To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Attention Repealed and outdated documents

UDI circulars

RS 2010-027
Document-ID : RS 2010-027
Case-ID : 09/4750
Last modified : 25.05.2011
Documentdate : 01.01.2010
Receiver :
Politimestrene
Utenriksstasjonene
Alle i Utlendingsdirektoratet

Vilkår og dokumentasjonskrav for EØS-borgere som skal oppholde seg i Norge på selvstendig oppholdsgrunnlag - utlendingsloven § 112, jf. utlendingsforskriften §§ 19-12 og 19-13

1. Innledning

1.1. Virkeområde

1.2. Avgrensning

1.3. Opphold i inntil tre måneder etter utlendingsloven § 111

1.3.1. Meldeplikten for arbeidssøkende EØS-borgere og deres familiemedlemmer

1.4. Urimelig byrde

2. Registreringsplikten

2.1. Brudd på registreringsplikten

3. Oppholdsgrunnlagene

3.1. Arbeidstakere, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a første alternativ

3.1.1. Dokumentasjonskrav

3.2. Selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a annet alternativ

3.2.1. Dokumentasjonskrav

3.2.2. Tjenesteytere, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav b

3.2.3. Dokumentasjonskrav

3.3. Personer med tilstrekkelige midler, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c

3.3.1. Dagpenger som tilstrekkelige midler

3.3.2. Tiggere og tilstrekkelige midler

3.3.3. Dokumentasjonskrav

3.4. Studenter, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d

3.4.1. Dokumentasjonskrav

3.5. Videre oppholdsrett ved opphør av arbeidsforholdet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsloven § 112 andre og tredje ledd

4. Bortfall av oppholdsretten

5. Tilbakekall

1. Innledning

Dette rundskrivet omhandler retten til opphold i Norge for borgere fra et EU-/EØS-/EFTA-land (heretter omtalt som EØS-borgere).

Utlendingsloven av 15. mai 2008 nr. 35 implementerer i norsk rett direktiv 2004/38/EF om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium (unionsdirektivet). En av de viktigste endringene dette medfører er at kravet om oppholdstillatelse er erstattet med administrative ordninger for borgerne omfattet av EØS-regelverket. EØS-borgere som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder plikter å registrere seg uansett oppholdsgrunnlag, mens familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere plikter å anskaffe oppholdskort, senest tre måneder etter innreise i Norge.

En annen viktig endring som følge av implementeringen av unionsdirektivet i norsk rett er innføringen av en varig oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har hatt lovlig opphold i Norge i fem sammenhengende år. Se retningslinjer for varig oppholdsrett i UDI rundskriv 2011-016.

Arbeidstakere fra Romania og Bulgaria som ikke har hatt en oppholdstillatelse de 12 forutgående månedene er omfattet av overgangsreglene og må fortsatt søke om oppholdstillatelse. Se UDI rundskriv 2010-026 for nærmere retningslinjer om overgangsreglene.

EØS-borgere står fortsatt fritt til å søke om en oppholdstillatelse etter reglene i det alminnelige regelverket.

1.1. Virkeområde

Dette rundskrivet gjelder for EØS-borgere som skal oppholde seg i Norge som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller person med tilstrekkelige midler. For oppholdsrett som familiemedlem av EØS-borger, se UDI rundskriv 2010-025.

EØS-borgere kan ta arbeid og oppholde seg i Norge inntil tre måneder uten å registrere seg. Retten til opphold er betinget av at vedkommende har et gyldig identitetskort eller pass, og ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger, jf. utlendingsloven § 111 første ledd. Se punkt 2.1 nedenfor for nærmere retningslinjer.

EØS-borgere som oppholder seg mer enn tre måneder i Norge plikter å registrere seg. For å bli registrert må vedkommende ha et oppholdsgrunnlag som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student, eller ha tilstrekkelige midler.

EØS-borgere som ikke oppfyller vilkårene for et oppholdsgrunnlag har ikke oppholdsrett i Norge utover tre måneder, og må forlate Norge.

1.2. Avgrensning

Dette rundskrivet kommer ikke til anvendelse for;

  • Familieinnvandring med EØS-borgere - se egne retningslinjer i UDI rundskriv 2010-025.
  • Arbeidstakere fra Romania og Bulgaria som ikke har hatt oppholdstillatelse de 12 forutgående månedene - se egne retningslinjer i UDI rundskriv 2010-026.
  • Tjenesteytere og etablerere som selv ikke er EØS-borgere, men som har rettigheter etter EØS-regelverket, se egne retningslinjer i UDI rundskriv 2010-071.

1.3. Opphold i inntil tre måneder etter utlendingsloven § 111

EØS-borgere har oppholdsrett i Norge i tre måneder etter innreise, uansett oppholdsgrunnlag, forutsatt at de har gyldige identitetskort eller pass og at de ikke utgjør en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger, jf. utlendingsloven § 111 første ledd.

1.3.1. Meldeplikten for arbeidssøkende EØS-borgere og deres familiemedlemmer

Arbeidssøkende EØS-borgere og deres familiemedlemmer har oppholdsrett i inntil seks måneder etter innreise i Norge, under samme forutsetninger som beskrevet i avsnittet ovenfor. Dersom det foreligger særlige tilfeller kan arbeidssøkende oppholde seg lengre enn seks måneder. Dette kan for eksempel være når den arbeidssøkende er i ferd med å få arbeid. Det er arbeidssøker som må dokumentere at det foreligger snarlige utsikter til jobbtilbud. Et eksempel på dette kan være en person som har fått muntlig løfte om en jobb, men som venter på skriftlig tilbud fra arbeidsgiveren eller kan dokumentere at han/hun har utsikter til etablering av næringsvirksomhet i nær fremtid.

I følge EF-domstolen bør det føres en liberal praksis med hensyn til dokumentasjonen som kan godtas. I slike tilfeller må utlendingsmyndighetene foreta en konkret vurdering på hvor lenge den arbeidssøkendes oppholdsrett består.

Senest tre måneder etter innreise må den arbeidssøkende EØS-borgeren og dennes familiemedlemmer melde seg til politiet eller ved et senter for utenlandske arbeidstakere for å legitimere seg og for å informere at de er arbeidssøkere, se UDI rundskriv 2010-028 om rutiner og regler. Meldeplikten skal registreres i DUF, og arbeidssøkeren skal få en utskrift som bekreftelse på at meldeplikten er overholdt. EØS-borgere som ved opphold utover tre måneder unnlater å melde til politiet at de er arbeidssøkere straffes med bot, jf. utlendingsforskriften § 18-13 første ledd.

Den arbeidssøkende EØS-borgeren plikter videre å anskaffe seg et registreringsbevis så snart han eller hun er kommet i arbeid. Tilsvarende gjelder for familiemedlemmene, som enten må registrere seg eller søke om oppholdskort som familiemedlem av arbeidstaker.

1.4. Urimelig byrde

Begrepet urimelig byrde vil ikke omfatte en vanlig bruk av de offentlige velferdsordningene, men en uvanlig, systematisk og hyppig bruk av ordninger som økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Det må foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen må utlendingsmyndighetene se hen til om det dreier seg om midlertidige vanskeligheter og ta hensyn til oppholdets varighet, de personlige omstendighetene og størrelsen på bidragene som er blitt gitt.

Offentlige myndigheter skal uten hinder av taushetsplikten gi utlendingsmyndighetene som ber om det opplysninger om referansepersonen har mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene gis, jf. utlendingsloven § 84 annet ledd første punktum. Sosialtjenesten skal ikke gi opplysninger utover det som er nødvendig for å ta stilling til om underhold er sikret. Utlendingsmyndighetene skal ikke kreve slike opplysninger rutinemessig, anmodningen må knyttes opp mot konkrete forhold i den enkelte saken. I praksis vil det lokale NAV-kontoret være rette sted å henvende seg for informasjon om stønad etter sosialtjenesteloven.

Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som har en oppholdsrett i Norge og som søker sosialhjelp, kan ikke bli bortvist på dette grunnlaget. Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende beholder sin status i en periode dersom de har blitt midlertidig arbeidsufør eller ufrivillig arbeidsledig, jf. utlendingsloven § 112 annet ledd.

EØS-borgere som er arbeidssøkende kan heller ikke bli bortvist på dette grunnlaget, så lenge de kan dokumentere at de fortsatt søker arbeid og har mulighet til å bli ansatt. Studenter og personer med tilstrekkelige midler som søker sosialhjelp kan derimot bli bortvist dersom de utgjør en urimelig byrde for norske velferdsordninger.

2. Registreringsplikten

EØS-borgere som har til hensikt å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder plikter å registrere seg. Fristen for å registrere seg er tre måneder fra innreisedatoen, jf. utlendingsloven § 117 første ledd.

Politiet skal utstede et registreringsbevis hvor det fremkommer navn, adresse, statsborgerskap og dato for registrering. Beviset skal utstedes straks, vederlagsfritt og skal ikke fornyes. jf. utlendingsforskriften § 19-22. Registreringsbeviset gis fra utstedelsesdatoen og kan ikke tilbakedateres i tid.

Registreringsbeviset er en bekreftelse på at EØS- borgeren har oppholdsrett i Norge. For å ha gyldig oppholdsrett må vilkårene for et oppholdsgrunnlag være oppfylt. Oppholdsretten gjelder så lenge EØS- borgeren oppfyller de materielle vilkårene for et oppholdsgrunnlag. Det vil si når hun/han kan dokumentere å være en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, student, tjenesteyter eller ha tilstrekkelige midler.

Det er politiet i EØS-borgerens oppholdsdistrikt eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere som verifiserer den fremlagte dokumentasjonen og avgjør om registreringsbevis skal utstedes, jf. utlendingsforskriften § 19-22. Registreringsbevis utstedes vederlagsfritt.

I forbindelse med registreringen kan politiet, om nødvendig, undersøke om EØS-borgeren som vil registrere seg utgjør en risiko for den offentlige orden eller sikkerhet. Slike undersøkelser skal ikke foretas rutinemessig, men kun i de tilfellene det anses absolutt nødvendig, jf. forskriftens § 19-27.

Politiets avgjørelse er en beslutning, ikke et vedtak, og kan følgelig ikke påklages, jf. forskriftens § 19-22 tredje ledd.

EØS-borgere står fritt til å endre oppholdsgrunnlag etter å ha registrert seg, og det stilles ikke krav om at vedkommende må melde fra om endringen til utlendingsmyndighetene. For eksempel kan en EØS-borger som har registrert seg som arbeidstaker fritt begynne å studere uten å registrere seg på nytt, så lenge vilkårene for oppholdsgrunnlaget er oppfylt.

Statsborgere fra Romania og Bulgaria som ikke er omfattet av overgangsreglene kan registrere seg, jf. utledningsforskriften § 20-17. Hvis de bytter oppholdsgrunnlag til arbeidstaker må de imidlertid søke om oppholdstillatelse etter overgangsreglene (såfremt de ikke har hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker de siste tolv månedene før oppholdet etter EØS-regelverket). Se UDI rundskriv 2010-026 for nærmere retningslinjer om overgangsreglene.

2.1. Brudd på registreringsplikten

Brudd på registreringsplikten som omtalt i utlendingsloven § 117 og brudd på kravet om å søke om oppholdskort etter loven § 118 straffes med bot, jf. lovens § 108 første ledd. Oppholdsretten vil imidlertid bestå så lenge de materielle vilkårene er oppfylt, selv om den ikke er materialisert i form av registreringsbevis eller oppholdskort.

3. Oppholdsgrunnlagene

3.1. Arbeidstakere, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a første alternativ

Arbeidstakernes oppholdsrett er regulert i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a.

For at en EØS-borger skal ha oppholdsrett som arbeidstaker må følgende kriterier være oppfylt:

  • Vedkommende må produsere ytelser for en annen, mot vederlag.
  • Det må foreligge et overordnings- eller underordningsforhold mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren.
  • Det må være et ansettelsesforhold hos en arbeidsgiver med faktisk drift i Norge. Hvis arbeidsgiveren er et bemanningsforetak må arbeidstakeren være gitt et tilbud om et konkret oppdrag. Det er ikke tilstrekkelig å bare være tilknyttet virksomheten.

Arbeidstakeren kan skifte arbeidsgiver og ha flere arbeidsgivere samtidig.

Arbeidstilbudet skal være gyldig og reelt, men EØS-regelverket stiller ikke krav til type arbeid eller til søkerens kompetanse.

Arbeidstilbudets omfang kan ikke være av marginal karakter. Det skal ikke settes en konkret nedre grense for hvilke tilbud som anses å være av marginal karakter. EF-domstolen har fastslått i dommen i saken Ninni-Orasche (C- 413/01) at arbeidsforhold ned til 10 timer arbeid per uke skal godtas. Hvis EØS-borgeren skal jobbe mindre enn 10 timer per uke må utlendingsmyndighetene foreta en konkret helhetsvurdering, med hovedvekt på arbeidsforholdets karakter og hva som er vanlig innenfor vedkommende yrke (bransje). Det kan heller ikke fastsettes en konkret nedre grense for arbeidskontraktens varighet, det avgjørende er om arbeidsforholdet er reelt.

Ved arbeidsforhold av svært begrenset omfang vil det være aktuelt å vurdere om EØS-borgeren vil utgjøre en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Dette må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det skal legges vekt på blant annet vedkommendes inntekt, oppsparte midler, familiemedlemmenes inntekt, fri kost og losji. Se ellers punkt 1.4. ovenfor om begrepet urimelig byrde.

3.1.1. Dokumentasjonskrav

  • Gyldig reisedokument (identitetskort eller pass), jf. utlendingsloven § 8.
    Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
  • Originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk fra et godkjent oversetterbyrå
  • Dokumentasjon på ansettelsesforholdet
    Ansettelsesforholdet kan dokumenteres ved å fremlegge et ansettelsesbevis (GP-7116, se www.udi.no) eller en gyldig arbeidsavtale. Minstekrav til opplysninger i en arbeidsavtale som fremgår av arbeidsmiljøloven er partenes identitet, arbeidsplassen, stillingstittel, tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, forventet varighet av arbeidsforholdet, lønn, daglige og ukentlige arbeidstid.

3.2. Selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a annet alternativ

Det sentrale vurderingsgrunnlaget vil være om personen kan sannsynliggjøre en faktisk og reell erververvirksomhet i Norge. All dokumentasjon som viser at personen driver eller har intensjon om å drive faktisk og reell selvstendig næringsvirksomhet kan legges til grunn.

Alle typer næringsvirksomhet omfattes av dette oppholdsgrunnlaget, uavhengig av selskapsform. Det skal ikke være et arbeidstaker - arbeidsgiverforhold.

3.2.1. Dokumentasjonskrav

  • Gyldig reisedokument (identitetskort eller pass), jf. utlendingsloven § 8
    Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
  • Originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk fra et godkjent oversetterbyrå
  • Dokumentasjon på selvstendig næringsvirksomhet, for eksempel utskrift fra Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene
    Denne utskriften gir opplysninger blant annet om kontaktopplysninger om firmaet, eierforhold, oppstartstidspunkt og næringskode. Registreringen kan dermed gi opplysninger om ervervsvirksomheten skal drives i Norge.

Dersom EØS-borgere ikke har utskrift fra Enhetsregisteret kan selvstendig næringsvirksomhet blant annet dokumenteres ved:

  • kontrakter med kunder
  • budsjett/regnskap
  • dokumentasjon på innrapportering av merverdiavgift
  • kontrakter eller kvitteringer på kjøp/leie av lokaler, bil, utstyr/redskaper eller lignende
  • fakturaer på vederlag for allerede utførte oppdrag

Personer som skal drive norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) skal dokumentere reell drift av virksomheten i Norge. Det vises til overnevnte eksempler på dokumentasjon for å vise faktisk og reell drift.

3.2.2. Tjenesteytere, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav b

For at en EØS-borger skal ha oppholdsrett som tjenesteyter må følgende kriterier være oppfylt:

  • EØS-borgeren må være utsendt arbeidstaker fra et selskap som er etablert i et annet EØS-land eller innleid fra et bemanningsforetak som er etablert i et annet EØS-land
    Vedkommende kan også være utsendt fra eget firma dersom han eller hun er selvstendig næringsdrivende i et EØS-land (selvstendig oppdragstaker).
  • Oppdraget må være av begrenset varighet
  • Oppdragsgiveren må ha foretningssted i Norge. Oppdragsgiveren kan også være en bemanningsbedrift eller en privatperson.

3.2.3. Dokumentasjonskrav

  • Gyldig reisedokument (identitetskort eller pass), jf. utlendingsloven § 8
    Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
  • Originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk fra et godkjent oversetterbyrå
  • Ansettelseskontrakten mellom tjenesteyteren og den utenlandske arbeidsgiveren
    Dersom tjenesteyteren er selvstendig næringsdrivende, må det fremlegges dokumentasjon på at firmaet er registrert i et EØS-land.
  • Oppdragskontrakten mellom det utenlandske selskapet som tjenesteyteren er ansatt i (eller driver) og oppdragsgiveren i Norge
    Oppdragskontrakten må som inneholde opplysninger om oppdraget og dets varighet. Det vil i enkelte tilfeller være tilstrekkelig med en skriftlig bekreftelse fra oppdragsgiveren i Norge om oppdraget og oppdragets varighet.

3.3. Personer med tilstrekkelige midler, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c

EØS-borgere som ikke er omfattet av de oppholdsgrunnlagene nevnt i punkt 2.4, 2.5 og 2.6 har likevel rett til å oppholde seg i Norge utover tre måneder dersom de har tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer.

Tidligere ble tjenestemottakere ansett som en egen persongruppe som hadde oppholdsrett. I likhet med tjenesteytere, er tjenestemottakere ikke nevnt eksplisitt i direktiv 2004/38/EF. Til forskjell fra tjenesteytere, ble det konkludert (i et tolkningsmøte mellom Kommisjonen, medlemslandene og EFTA-sekretariatet) at tjenestemottakere som skal oppholde seg i et annet medlemsland i over tre måneder faller inn under kategorien ”EØS-borger med tilstrekkelige midler”.

Tjenestemottakere er ofte turister eller personer som tar imot medisinsk behandling. Disse gruppene vil som regel ikke være i landet lenger enn tre måneder. Dersom oppholdet varer mer enn tre måneder må vilkårene i lovens § 112 første ledd bokstav c være oppfylt.

Personer som har tilstrekkelige midler har oppholdsrett i Norge så lenge de ikke utgjør en urimelig byrde for den norske velferdsordningen. Se punkt 3.3.3 for dokumentasjonskrav.

3.3.1. Dagpenger som tilstrekkelige midler

Dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 Dagpenger under arbeidsløshet vil i praksis ikke anses som tilstrekkelige midler i henhold til utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c. EØS-borgere som bare kan vise til denne typen ytelse vil ikke oppfylle vilkårene for oppholdsrett etter denne bestemmelsen. Det vises til at oppholdsrett på grunnlag av tilstrekkelige midler forutsetter at EØS-borgeren kan forsørge seg selv med egne midler. Personer som mottar dagpenger vil imidlertid ofte ha oppholdsrett etter utlendingsloven § 112 annet ledd. Se nærmere om dette i punkt 3.5 om spesielle grupper.

3.3.2. Tiggere og tilstrekkelige midler

Tiggere vil i praksis ikke kunne oppfylle vilkårene om tilstrekkelige midler. Personer som utelukkende livnærer seg av tigging vil ikke kunne dokumentere garanterte fremtidige midler og omfanget vil vanligvis være meget lavt og av høyst usikker karakter. Dette innbærer at personer som livnærer seg ved tigging har en oppholdsrett inntil tre måneder, men vil ikke kunne oppfylle vilkårene for oppholdsrett utover tre måneder.

3.3.3. Dokumentasjonskrav

  • Gyldig reisedokument (identitetskort eller pass), jf. utlendingsloven § 8
    Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
  • Originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk fra et godkjent oversetterbyrå
  • Sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning
    Sykeforsikringen kan være enten en privat sykeforsikring eller et europeisk helsetrygdkort utstedt i hjemlandet. Sykeforsikringen må dekke alle utgifter i forbindelse med sykdom, inkludert behandling hos lege og eventuell innleggelse på sykehus.
  • Tilstrekkelige midler til underhold

Det er ikke fastsatt noen nedre grense for hva som anses som tilstrekkelige midler. Det er tilstrekkelig at EØS-borgeren har årlige midler som svarer til folketrygdens minstepensjon for enslige. Beløp under dette vil kunne godtas etter en konkret helhetsvurdering. Politiet må i denne vurderingen se hen til den personlige situasjonen til EØS-borgeren.

Den personlige situasjonen kan være helsetilstanden, om vedkommende har et sted å bo i Norge, om han eller hun må forsørge familiemedlemmer eller er forsørget av andre personer under oppholdet i Norge. Det avgjørende i helhetsvurderingen vil være om vedkommende kan utgjøre en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Dersom personen har familie må beløpet være høyere enn statens minstepensjon for enslige.

Midlene kan dokumenteres ved kontoutskrift, forsikringsbevis og/eller bevis for mottak av faste periodiske ytelser som EØS-borgeren mottar fra hjemlandet eller Norge. Med faste periodiske ytelser menes det blant annet uførepensjon, førtidspensjon, alderspensjon eller pensjon på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom.

3.4. Studenter, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d

Formålet med oppholdet skal hovedsakelig være utdanning. Det er nok at vedkommende følger deler av et studium så lenge studiene er hovedformålet. Statsborgere fra Romania og Bulgaria som både skal være arbeidstakere og studenter kan registrere seg hvis omfanget av studiene er større enn arbeidet.

Det er et vilkår at EØS-borgeren følger et studium på høyere nivå eller yrkesrettet utdanning på videregående nivå. Utdanningsinstitusjonen må være godkjent av norske myndigheter (Kunnskapsdepartementet).

3.4.1. Dokumentasjonskrav

  • Gyldig reisedokument (identitetskort eller pass), jf. utlendingsloven § 8
    Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
  • Originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk fra et godkjent oversetterbyrå
  • Bekreftelse på opptak hos en godkjent studieinstitusjon.
  • Sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning
    Sykeforsikringen kan være enten en privat sykeforsikring eller et europeisk helsetrygdkort utstedt i hjemlandet. Sykeforsikringen må dekke alle utgifter i forbindelse med sykdom, inkludert behandling hos lege og eventuell innleggelse på sykehus.
  • Egenerklæring fra studenten om at vedkommende disponerer nok midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer.

3.5. Videre oppholdsrett ved opphør av arbeidsforholdet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsloven § 112 andre og tredje ledd

Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende bevarer sin status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende:

  • Er midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke
    I slike tilfeller må EØS- borgeren legge frem legeattest.
  • Dokumenterer å være ufrivillig arbeidsledig etter å ha hatt lønnet arbeid i mer enn ett år, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
    I slike tilfeller må EØS-borgeren legge frem bekreftelse fra NAV om ufrivillig arbeidsledighet.
  • Dokumenterer å være ufrivillig arbeidsledig etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt av mindre enn ett års varighet eller ufrivillig ha mistet arbeidet i løpet av de tolv siste månedene og har meldt seg som arbeidssøkende hos NAV
    I slike tilfeller vil status som arbeidstaker/selvstendig næringsdrivende vare i seks måneder. EØS-borgeren skal legge frem dokumentasjon på ufrivillig arbeidsledighet og innmelding i NAV som arbeidssøker.
  • Påbegynner yrkesrettet utdanning som har faglig sammenheng med vedkommendes tidligere arbeid.

4. Bortfall av oppholdsretten

Ved opphold utenfor Norge i mer enn seks måneder i løpet av en 12-måneders periode faller oppholdsgrunnlaget bort. Konsekvensen av dette blir at ved et nytt opphold i Norge vil EØS-borgeren måtte registrere seg på nytt.

Oppholdsretten i Norge vil likevel bestå hvis oppholdet utover seks måneder i utlandet skyldes gyldig fravær som nevnt i utlendingsforskriften § 19-17. Ved graviditet og fødsel, alvorlig sykdom, studier eller yrkesrettet opplæring, utsending til et annet land godtas ett fravær på maksimum 12 sammenhengende måneder. Avtjening av militær eller sivil verneplikt anses heller ikke for å bryte av det sammenhengende oppholdet.

Fravær utover seks måneder må begrunnes. Se UDI rundskriv 2010-028 om rutiner og regler for nærmere retningslinjer.

5. Tilbakekall

Utlendingsmyndighetene har anledning til å trekke tilbake registreringsbeviset i følgende situasjoner:

  • det foreligger bort- eller utvisningsgrunn,
  • vedkommende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning eller
  • når dokumentet anses som ugyldig av andre grunner.

Andre grunner vil blant annet omfatte situasjonen der registreringen skyldes en feil fra utlendingsmyndighetenes side, og personen selv ikke har fremlagt uriktige opplysninger.

Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om å trekke tilbake oppholdsdokumenter, jf. utlendingsloven § 120 åttende ledd, men ikke før utlendingen hvis oppholdsdokument er tilbakekalt har fått anledning til å uttale seg. Personer omfattet av EØS-regelverket har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om tilbakekall av oppholdsdokumenter, jf. lovens § 92 første ledd første punktum.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, Området for visum, arbeid og studiesaker

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo