To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Attention Repealed and outdated documents

UDI memos on practices and procedures

PN 2010-024
Document-ID : PN 2010-024
Case-ID : 10/620-5
Last modified : 31.05.2011
Documentdate : 10.06.2010
Receiver :

Alle i Asylavdelingen

Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering

1. Innledning

2. Barneperspektivet i asylsaker

2.1. Troverdighetsvurderinger

2.2. Beskyttelse (asyl)

2.3. Sterke menneskelige hensyn

3. Aldersvurdering

3.1. Alder på vedtakstidspunktet

3.2. Alderen fastsettes på bakgrunn av en helhetsvurdering

3.3. Generelt om medisinske aldersundersøkelser

3.4. Utgangspunkter for bruken av alderskonklusjonen fra den medisinske aldersundersøkelsen

3.4.1. Kategori A og B

3.4.2. Kategori C

3.4.3. Kategori D og E

3.4.4. Kategori F og G

3.4.5. Kategori H, I og J

3.5. Fastsetting av alder

3.6. Vedtakstekst og DUF-registrering

3.7. Klage på aldersvurderingen

4. Identitetsvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere

4.1. Alder og tvil om identitet

4.2. Pålegg om å legge frem identitetsdokumenter

4.3. Dokumentasjonskrav og begrensninger

5. Tillatelse til å ta arbeid mens asylsaken er til behandling

6. Reisedokumenter

6.1. Reisebevis

6.2. Utlendingspass

7. Utvisning av enslige mindreårige asylsøkere

8. Oppsporing


1. Innledning

Formålet med dette praksisnotatet er å gi en generell redegjørelse for praksis i saker som omhandler enslige mindreårige asylsøkere når det gjelder de spørsmål som ikke er landspesifikke. Dette gjelder særlig vurdering av alder.

Dokumentet omhandler bare enslige mindreårige asylsøkere, og ikke medfølgende barn. Det avgrenses mot de emner hvor det allerede foreligger rundskriv, internmelding eller praksisnotater. Rutiner for Koordineringsenheten, Dublin-behandling eller detaljerte rutiner for asylintervjuet omtales heller ikke i dette notatet. For mer informasjon om Dublin- behandling i saker som omhandler enslige mindreårige asylsøkere, se RS 2010-086 punkt 3.2

En enslig mindreårig asylsøker er en asylsøker som oppgir å være under 18 på det tidspunktet vedkommende søker om beskyttelse, og som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, jf utlendingsforskriften 17-4 tredje ledd.

Søknader fra enslige mindreårige asylsøkere skal prioriteres. Det følger av Tildelingsbrevet for 2010 fra Justis- og politidepartementet at søknader fra enslige mindreårige der det ikke er tvil om at søkeren er under 18 år, skal vedtak være fattet innen seks måneder.

Hvis søknader fra et bestemt land legges i bero, skal det undersøkes om søknader fra enslige mindreårige kan holdes utenfor berostillelsen.

2. Barneperspektivet i asylsaker

Som i andre asylsaker, skal beskyttelsesspørsmålet alltid vurderes først også når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, jf utlendingsloven § 28 og utlendingsforskriften § 7-1 og § 7-2. Deretter skal saksbehandler vurdere opphold på humanitært grunnlag grunnet sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket jf utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften kapittel 8.

I utlendingsloven § 28 tredje ledd står det at det ved vurderingen av om søkeren fyller vilkårene for å være flyktning etter første ledd skal tas hen­syn til om søkeren er barn. Asylvurderingen skal altså foretas på en barnesensitiv måte. Videre presiseres det i utlendingsloven § 29 andre ledd bokstav f) står det at forfølgelse kan ta form av handlinger som er rettet særskilt mot barn.

I utlendingsloven § 38, som regulerer opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn, står det i andre ledd at barn kan gis oppholdstilla­telse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. I utlendingsforskriften § 8-5 står det at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38.

FNs konvensjon om barns rettigheter er gjeldende norsk rett. Viktige bestemmelser i utlendingssaker er barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste, artikkel 10 om å gjenforene familie, artikkel 12 om å si sin mening og artikkel 22 om flyktningbarn.

Etter barnekonvensjonens artikkel 3 skal ”barnets beste være et grunnleggende hensyn” i alle beslutninger som offentlige myndigheter foretar som berører barn. I fortolkningen av barnets beste må det ses hen til de øvrige artiklene i barnekonvensjonen. Det må foretas en helhetsvurdering av barnets situasjon.

Det anses som et utgangspunkt å være til barnets beste å være med sine foreldre og sin familie i sitt hjemland. Det er altså ikke nødvendigvis barnets beste å vokse opp i Norge. Barnekonvensjonens artikler 20 pkt. 3 og 9 handler om barns rett til å bevare sin identitet (språk, kultur, religion, etnisk tilhørighet) og rett til familieliv, og er sentrale i denne sammenheng.

I de enkelte sakene kan det være forhold som tilsier at det samlet sett er barnets beste å bli i Norge selv om de har sterkest tilknytning til hjemlandet. Det vil ikke være til barnets beste å returnere til sin familie dersom det er rimelig grunn til å anta at en tilbakeføring vil krenke barnets grunnleggende menneskerettigheter. En retur skal alltid være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

Hensynet til barnets beste behøver ikke å være det eneste relevante hensynet. Det vises til Høyesteretts behandling av dette temaet i HR-2009-01932-A, (sak nr. 2009/459), Puvaneswaran Jegatheeswaran mot staten v/Utlendingsnemnda. Her la flertallet blant annet til grunn at innvandringsregulerende hensyn også kan tillegges vekt i saker som gjelder barn. Flertallet påpekte også at hensynet til at ikke flere barn skal skilles fra sin familie er relevant i slike saker.

I vurderingen av asylsaker som omhandler barn skal det også ses hen til FNs anbefalinger, særlig UNHCR Guidelines on Determining the Best Interest of the Child og UNHCR Guidelines on International Protection: Child Asylum Claims under Articles 1(A)2 and 1(F) of the 1951 Convention and/or 1967 Protocol relating to the Status of Refugees. UDI ser også hen til uttalelser fra FNs barnekomité.

2.1. Troverdighetsvurderinger

Barn kan ha vanskeligere for å sannsynliggjøre sine asylanførsler enn voksne. UDI tar derfor hensyn til alder og modenhet når troverdigheten av opplysningene som legges frem vurderes.

Dersom søkeren har gitt uriktige opplysninger om alder kan dette få betydning for den generelle troverdighetsvurderingen. Det er særlig i saker der grunnlaget for anførslene knytter seg til søkerens unge alder og oppgitt alder ikke legges til grunn, at uriktig alder kan få betydning for troverdigheten av asylanførslene som en helhet. Generelt manglende troverdighet i saken vil også i en samlet vurdering kunne svekke søkerens opplysninger om sin alder.

2.2. Beskyttelse (asyl)

Barneperspektivet skal være sentralt i beskyttelsesvurderingen i saker som omhandler barn. I saker som omhandler enslige mindreårige asylsøkere må det alltid ses hen til søkerens alder og modenhet når man foretar beskyttelsesvurderingen. Terskelen for hva som kan defineres som forfølgelse eller tortur eller an­nen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff vil være lavere for barn enn for voksne, da barn tåler mindre enn voksne. Visse typer situasjoner og overgrep vil ramme barn særlig hardt eller kun ramme barn. Dette perspektivet er viktig når saksbehandler vurderer art og omfang av menneskerettighetsbrudd som søkeren frykter å bli utsatt for, både under § 28 første ledd bokstav a) og b). Hvordan den enkelte sak skal avgjøres, må vurderes i lys av landkunnskap og myndighetenes evne og vilje til å beskytte barn i slike situasjoner.

UDI vil også foreta en mer forsiktig risikovurdering, ved at det skal en lavere risiko til for å innvilge beskyttelse til barn sammenlignet med voksne.

Barns beskyttelsesbehov skal vurderes ut fra situasjonen på hjemstedet. Internflukt er kun aktuelt dersom barnet har forsvarlig omsorg i trygge områder ved retur.

UDI vurderer alltid om søkeren har et beskyttelsesbehov. Å være foreldreløs eller uten omsorgspersoner kan i seg selv indikere at søkeren vil ha et beskyttelsesbehov ved retur. Barn uten forsvarlig omsorg vil kunne være særskilt sårbare for overgrep. Det kan for eksempel være tilfellet der det er snakk om risiko for tvangsrekruttering til militær virksomhet eller til prostitusjon.

2.3. Sterke menneskelige hensyn

Det foretas en helhetsvurdering av søkerens situasjon etter § 38, der barnets beste også vurderes. Relevante hensyn etter denne bestemmelsen er om søkeren har særskilte behov for stabilitet og kontinuitet, alvorlige helselidelser eller særlig vanskelige sosiale og humanitære levekår i hjemlandet. Det at livsvilkårene i Norge generelt er bedre enn i hjemlandet i forhold til økonomiske, sosiale, helsemessige og utdanningsmessige forhold tilsier ikke alene at den mindreårige innvilges tillatelse i Norge. Det vises til at dette vil gjelde det store flertallet av barn i verden.

Det å være mindreårig uten forsvarlig omsorg på kjent, trygt sted i hjemlandet, eller annet sted der gjenforening kan finne sted, anses som hovedregel i seg selv å være et sterkt menneskelig hensyn. Dersom en enslig mindreårig asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse, og ikke har et forsvarlig omsorgstilbud på kjent trygt sted, vil søkeren normalt innvilges tillatelse etter utlendingsloven § 38. Det vises til § 38 annet ledd bokstav a der det fremgår at manglende forsvarlig omsorg er et moment i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn.

Dersom søkeren på vedtakstidspunktet er over 16 år og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan tillatelse begrenses ved at den gis en varighet frem til barnet fyller 18 år, jf utlendingsforskriften § 8-8. Denne type tillatelse kan ikke fornyes og gir ikke grunnlag for familiegjenforening eller permanent tillatelse.

Bestemmelsen i § 8-8 åpner for en skjønnsvurdering av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse eller ikke. Det foretas en konkret vurdering av om tillatelsen skal begrenses i hver sak. Søkerens alder kan tillegges vekt. Det skal mindre til for å falle ned på at en midlertidig tillatelse ikke bør gis der søkeren nettopp er fylt 16 år, enn for en søker som er 17 ½. Helsemessige problemer som ikke er av tilstrekkelig alvorlig karakter til i seg selv å gi grunnlag for opphold, vil også kunne være et moment i skjønnsvurderingen. Videre kan søkerens tilknytning til hjemlandet vektlegges, herunder om vedkommende har vært lenge borte fra sitt hjemland før ankomst til Norge. I utgangspunktet vil UDI i disse sakene gi en begrenset tillatelse med mindre det foreligger særlige sårbarhetsmomenter hos den enkelte søkeren. Det må imidlertid være forsvarlig å begrense tillatelsen ut fra hensynet til barnets beste.

En begrenset tillatelse kan gis til enslige mindreårige som ikke har omsorgspersoner og enslige mindreårige vi er i tvil om har forsvarlig omsorg fordi det er tvil om deres identitet og nettverk. Denne tillatelsen vil det også være aktuelt å gi til enslige mindreårige som har omsorgspersoner i et område som de ikke praktisk kan returnere til, for eksempel fordi reiseveien regnes som utrygg for mindreårige.  

3. Aldersvurdering

3.1. Alder på vedtakstidspunktet

Det er alderen på vedtakstidspunktet som er avgjørende for om en asylsøker får sin sak behandlet som enslig mindreårig eller ikke. Dersom søkeren er fylt 18 år på vedtakstidspunktet behandles søkeren som voksen.

3.2. Alderen fastsettes på bakgrunn av en helhetsvurdering

UDI kan fastsette en ny alder ut fra en helhetsvurdering av saken. Momenter som kan vektlegges ved aldersvurdering (ikke uttømmende):

  • Medisinsk aldersundersøkelse
  • Opplysninger fra asylintervju som kaster lys over alder
  • Hvor sikker søkeren er på at oppgitt alder er rett alder
  • Søkerens utseende og framtoning (både UDI-ansattes observasjoner og observasjoner fra for eksempel politi, mottaksansatte, helsepersonell m.fl. kan være relevante)
  • Hvilken alder søkeren har oppgitt i andre land
  • Om søkeren har gitt verifiserbare opplysninger og dermed bidratt til å oppklare sin identitet
  • Troverdigheten i saken generelt 
  • Hvorvidt søkeren har fremlagt dokumenter med tilstrekkelig notoritet som kan bekrefte identiteten. Eventuelt hvorvidt søkeren har muligheter til å fremskaffe dokumenter fra hjemlandet og har gjort et reelt forsøk på å skaffe dette. Søkeren skal alltid oppfordres til å fremskaffe identitetspapirer.

Den medisinske aldersundersøkelsen kan ikke konstatere søkerens presise alder, og konklusjonene skal følgelig benyttes som ett av flere momenter i aldersvurderingen. I utlendingsloven § 88 første ledd, andre punktum fremgår det at: ”Resultatet av undersøkelsen skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken”.

UDI vil vurdere å endre alderen også i saker der det ikke foreligger en aldersundersøkelse. Dette kan være saker der UDI anser det som åpenbart at personen ikke er mindreårig og derfor ikke tilbyr en medisinsk aldersundersøkelse. Det kan være når søkeren fremstår som overårig og ikke har møtt eller ikke ønsker å møte til en medisinsk undersøkelse. Det kan også være i saker der identiteten er verifisert i hjemlandet og alderen oppgitt i Norge ikke stemmer med opplysningene fra hjemlandets myndigheter.

Dersom UDI vil tillegge opplysninger som ikke er kjent for søkeren stor vekt i vurderingen, må søkeren informeres og gis anledning å uttale seg.

3.3. Generelt om medisinske aldersundersøkelser

UDI tilbyr i dag en medisinsk aldersundersøkelse som består av to komponenter; en tannundersøkelse og en røntgenundersøkelse av hånd og håndrot. Resultatene av disse to undersøkelseskomponentene sammenstilles til en endelig aldersvurdering av en barnelege ved Barneklinikken på Ullevål Universitetssykehus.

Mer informasjon om aldersundersøkelser finnes i RS 2010-183 og IM 2010-044.

Utlendingsloven § 88 gir hjemmel for å tilby aldersundersøkelser for enslige mindreårige asylsøkere. Her fremgår i første ledd, første punktum: ”Dersom det i en sak om asyl eller om oppholdstillatelse for et familiemedlem ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under 18 år, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre alderen.”

I utlendingsloven § 88 andre ledd fremgår det at: ”Avslår utlendingen å la seg undersøke, skal utlendingen gjøres oppmerksom på at dette kan få betydning for vurderingen av saken.” Når det er tvil om søkeren faktisk er under 18 år vil manglende samtykke til aldersundersøkelse kunne få betydning for vurderingen av søkerens troverdighet og alder.

Da fastsetting av alder er et viktig ledd i identitetsavklaring, tilbyr UDI også aldersundersøkelser i saker hvor det ikke er tvil om at asylsøkeren er mindreårig, men der det likevel er tvil om oppgitt alder er riktig. I slike saker vil ikke manglende samtykke få betydning for vurderingen av søkerens troverdighet og alder.

De medisinske aldersundersøkelsene er basert på metoder med feilmarginer og i de medisinske konklusjonene tas det hensyn til den usikkerhet som hefter ved undersøkelsene. De vil derfor kun gi et anslagsvis bilde av hvor gammel søkeren er og angir mest sannsynlig alder ut fra de medisinske funnene. UDI skal bruke konklusjonene fra de medisinske aldersundersøkelsene med varsomhet. Dess klarere det er at oppgitt alder er uriktig ut fra resultatet av den medisinske aldersundersøkelsen, dess mer vekt vil aldersundersøkelsen tillegges. Mindre avvik mellom oppgitt alder og hovedkonklusjonen vil tillegges mindre vekt. Rimelig tvil skal komme søkeren til gode.

3.4. Utgangspunkter for bruken av alderskonklusjonen fra den medisinske aldersundersøkelsen

Den medisinske aldersvurderingen rapporteres til UDI i et skjema. Legene angir hvilken alder de tror søkeren har og vurderer sannsynligheten for at oppgitt alder kan stemme. Legene tar også stilling til hvor sannsynlig det er at søkeren er over eller under 18 eller 16 år. I tillegg krysser legen av for én av de følgende kategoriene:

A Over 18 (100/0 %)
B Svært lite sannsynlig at søkeren er under 18 (90/10 %)
C Lite sannsynlig at søkeren er under 18 (70/30 %)
D Tvil (50/50 %)
E Under 18 (mer enn 50 % sannsynlig)

Dersom det vurderes at søkeren kan være under 18 år, vil barnelegen også foreta en 16-års vurdering. Dette vil altså kun være tilfellet dersom man har krysset av for punktene C, D eller E i aldersvurderingen over. Barnelegen vil da også krysse av for én av de følgende kategoriene:

F Over 16 (100/0 %)
G Svært lite sannsynlig at søkeren er under 16 (90/10 %)
H Lite sannsynlig at søkeren er under 16 (70/30 %)
I Tvil om under 16 (50/50 %)
J Under 16 (mer enn 50 % sannsynlig)

3.4.1. Kategori A og B

Der resultatene fra den medisinske aldersundersøkelsen utelukker at søkeren er under 18 år, eller det vurderes som svært lite sannsynlig at søkeren er under 18 år (kategoriene A og B), vil søkeren normalt vurderes som voksen med mindre andre tungtveiende argumenter trekker i motsatt retning. Resultatene A og B indikerer at det er høy sannsynlighet for at søkeren er over 18 år. Saksbehandler må imidlertid alltid foreta en helhetsvurdering av alle de opplysninger som foreligger om søkerens alder på vanlig måte. Det forhold at søkeren fra UDI sin side er sendt til aldersundersøkelse indikerer at det på bakgrunn av søkerens generelle fremtoning under asylintervjuet har vært tvil om oppgitt alder.

3.4.2. Kategori C

Der resultatene fra den medisinske aldersundersøkelsen konkluderer med at det er lite sannsynlig at søkeren er under 18 år, vil andre momenter i saken ha svært stor betydning. Dersom det er øvrige momenter i saken som underbygger konklusjonen fra aldersundersøkelsen skal søkerens alder justeres opp. Dersom det er få andre momenter i saken, eller momenter som trekker i retning av at søkeren er mindreårig, skal søkerens oppgitte alder normalt bli stående. Det må vurderes i den enkelte sak om saksbehandler i UDI skal be om vurderinger av søkerens alder fra for eksempel mottaksansatte eller andre som har vært i kontakt med søkeren.

3.4.3. Kategori D og E

Dersom resultatene fra den medisinske aldersundersøkelsen faller i kategoriene D og E vurderer UDI at det kun er stipulert hvorvidt søkeren er over eller under 18 år med en moderat grad av sannsynlighet. I disse sakene gir ikke aldersundersøkelsen en klar indikasjon på om søkeren er over eller under 18 år. Annen relevant informasjon og andre momenter i saken vil være svært viktige her.

3.4.4. Kategori F og G

Der resultatene fra den medisinske aldersundersøkelsen utelukker at søkeren er under 16 år eller det er svært lite sannsynlig at søkeren er under 16 år (kategoriene F og G), vil søkeren normalt vurderes som over 16 år med mindre andre tungtveiende argumenter trekker i motsatt retning. Resultatene F og G indikerer at det er høy sannsynlighet for at søkeren er over 16 år. Saksbehandler må imidlertid alltid foreta en helhetsvurdering av alle de opplysninger som foreligger om søkerens alder på vanlig måte.

3.4.5. Kategori H, I og J

Dersom resultatene fra den medisinske aldersundersøkelsen faller i kategoriene H, I og J vurderer UDI at det kun er stipulert hvorvidt søkeren er over eller under 16 år med en moderat grad av sannsynlighet. I disse sakene gir ikke aldersundersøkelsen en klar indikasjon på om søkeren er over eller under 16 år. Annen relevant informasjon og andre momenter i saken vil være spesielt viktige her. Særlig i H-kategorien, vil det kunne være øvrige momenter i saken som bidrar til at søkeren samlet sett vurderes som eldre enn 16 år.

3.5. Fastsetting av alder

Utgangspunktet er at UDI skal fastsette den alderen som fremstår som mest sannsynlig.

Det må imidlertid være klar sannsynlighetsovervekt for at en søker som oppgir å være mindreårig er over 18 år før vi vurderer søkeren som overårig. Også etter aldersfastsettelsen vil det ofte være tvil om søkerens rette alder, men alderen som er fastsatt vil være mer sannsynlig ut fra foreliggende opplysninger.

Dersom aldersundersøkelsen utelukker at søkeren er under 18 år (kategori A) settes alderen normalt til hovedkonklusjonen i aldersundersøkelsen.

Når aldersundersøkelsen konkluderer med at det er svært lite sannsynlig at søkeren er under 18 år (kategori B) settes alderen normalt til 18 år på tidspunktet for aldersundersøkelsen.

I saker der søkeren ikke har gjennomført en medisinsk aldersundersøkelse, men hvor UDI likevel finner grunn til å anse søkeren som voksen uten at det er fastsatt en bestemt alder, skal saksbehandler som utgangspunkt sette alderen til 18 år på søknadstidspunktet.

Dersom oppgitt alder utelukkes vil alderen normalt justeres med ett eller flere år avhengig av hvor stort sprik det er mellom oppgitt alder og hovedkonklusjonen i aldersundersøkelsen.

Aldersendringen praktiseres slik at den oppgitte alderen justeres med ett eller flere år. Med mindre vi har nye opplysninger om fødselsdatoen skal kun fødselsåret endres, mens fødselsdatoen, dag og måned, forblir likelydende. Søkere som ikke kjenner sin eksakte fødselsdato blir registrert med fødselsdato lik søknadsdato.

3.6. Vedtakstekst og DUF-registrering

I saker der det er gjennomført en aldersundersøkelse skal undersøkelsen dokumentføres i dok. 0.

I vedtaket skal det fremgå om det er gjennomført en aldersundersøkelse. Resultatet av en eventuell aldersundersøkelse, samt hvilken alder som legges til grunn skal også fremgå. En eventuell aldersendring skal begrunnes og alle avgjørende momenter i aldersvurderingen skal komme tydelig frem.

I avslagssaker der søkeren fastsettes til å være overårig vil UDI ikke nødvendigvis ta endelig stilling til søkerens identitet, derunder alder, utover at søkeren er myndig.

Dersom alderen endres skal den ”nye” fødselsdatoen registreres i DUF før vedtaket registreres. Dette skal gjøres etter at saken er annenhåndsbehandlet. Bruk arbeidsprosessen ”endre personopplysninger”. Saksbehandler skal også markere i DUF at søkerens fødselsdato er endret etter en aldersundersøkelse. Dette gjøres ved at man i samme bilde som endring av fødselsdato velger ny riktighetsgrad, ”endret etter aldersundersøkelse”.

Hvis søkeren etter UDIs vurdering var under 18 år på søknadstidspunktet, skal bamseikonet og EM-prosedyrekoden stå, selv om søkeren har blitt 18 år eller eldre på vedtakstidspunktet.

Dersom søkerens alder endres slik at søkeren vurderes til å ha vært 18 år eller eldre ved søknadstidspunktet skal bamseikonet fjernes og prosedyrekoden endres til normal sak

Endringene gjøres via ”endre saksopplysninger”. Bamseikonet og prosedyrekoden skal kun endres etter at det i vedtaket er blitt slått fast at søkeren ikke var under 18 år på søknadstidspunktet. Årsaken til at bamseikonet fjernes skal registreres. Her er det alternativet ”endring etter aldersundersøkelse” som skal benyttes. Dette gjelder også i saker der det er fastsatt en alder på bakgrunn av en helhetsvurdering uten at det er foretatt en aldersundersøkelse. Årsaken til at prosedyrekoden endres skal også registreres. Her er det alternativet ”annet” som skal brukes.

Ved feilregistreringer kan prosedyrekoden og bamsetegnet endres før det fattes vedtak. Koden ”REG: feilregistret i utgangspunktet” skal kun benyttes der søkeren ble feilregistrert som mindreårig eller overårig hos PU. Denne koden skal altså ikke benyttes i saker der søkeren oppga å være mindreårig, men hvor UDI i vedtaket vurderer at personen var voksen på søknadstidspunktet.

3.7. Klage på aldersvurderingen

Søkeren kan klage på aldersfastsettelsen i forbindelse med en klage på utfallet i utlendingssaken.

Dersom søkeren innvilges en tillatelse og ikke klager på UDIs vurdering av utlendingssaken, men kun på aldersvurderingen, tar ikke UDI klagen til behandling.

Beslutningen om å endre alder er ikke i seg selv et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. I disse tilfellene må søkeren kontakte Folkeregisteret som rette instans og søke om aldersendring der. Se RS 2010-146 for mer informasjon om dette.

4. Identitetsvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere

4.1. Alder og tvil om identitet

Alder er en del av søkerens identitet. Om uriktig alder er å anse som tvil om identitet må bero på en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Saksbehandler må se hen til om opplysningene om andre identitetselementer anses som sannsynliggjort. Det må også vektlegges om søkeren har opplyst å ikke være sikker på sin fødselsdato. Betydningen av alder må videre vurderes i lys av landkunnskap og hva som kan forventes av en borger fra det aktuelle landet.

Som utgangspunkt vil ikke mindre justeringer av alder alene indikere at det er tvil om søkerens identitet som en helhet. Dette kan likevel være tilfelle for en søker som kommer fra et land der det må forventes at søkere kjenner sin rette alder og derfor mest sannsynlig bevisst har gitt uriktige opplysninger om sin alder til norske myndigheter.

4.2. Pålegg om å legge frem identitetsdokumenter

I saker innkommet etter 1. mai 2010 der det etter en helhetsvurdering fortsatt hersker stor usikkerhet om identiteten, herunder tvil om søkerens alder, kan søkeren pålegges å innhente identitetsdokument, jf utlendingsforskriften § 17-7 første ledd, bokstav b.

I saker der søkere havner i kategoriene C, D, H og I kan det være særlig aktuelt å pålegge og fremskaffe identitetspapirer. En søker kan ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter, eller på andre måter å avklare sin identitet, dersom dette kan komme i konflikt med et behov for beskyttelse, jf. utlendingsforskriften § 17-7 andre ledd. Et pålegg om å innhente identitetsdokument skal ikke gis søkere fra land der det erfaringsvis er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å innhente slike dokumenter.

Dersom søkeren pålegges å innhente identitetsdokument skal saksbehandler i vedtaksenheten informere søkerens advokat om dette per brev, se vedlegg 1. Frist for tilbakemelding fra søkeren skal settes til tre uker.

4.3. Dokumentasjonskrav og begrensninger

Søknader om beskyttelse fra enslige mindreårige søkere avslås ikke kun på bakgrunn av at identiteten ikke er dokumentert etter forskriften § 8-12. Bestemmelsen åpner for at det kan gis en tillatelse selv om identiteten ikke er dokumentert. Det anses ikke forsvarlig ut fra barnets beste å avslå søknader fra mindreårige som har oppholdsgrunnlag etter loven § 38 på dette grunnlaget.

UDI vil i disse sakene vurdere hvorvidt det er rimelig å begrense tillatelsen. I vurderingen vil det ses hen til søkerens alder. Det vil også ses hen til hvilke reelle praktiske muligheter søkeren har for å fremskaffe dokumenter fra hjemlandet.

Det er særlig aktuelt å begrense tillatelser som gis til søkere som fyller 18 år innen ett år fra tillatelsen er gitt. Etter fylte 18 år vi de kunne skaffe seg dokumenter på linje med voksne søkere.

5. Tillatelse til å ta arbeid mens asylsaken er til behandling

Asylsøkere kan gis tillatelse til å ta arbeid mens saken deres er til behandling, jf. utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-24. Det er et vilkår at det er fremlagt identitetsdokumenter og at det ikke er tvil om søkerens identitet. Videre må søkeren være intervjuet og det må ikke være aktuelt å bortvise søkeren eller behandle saken etter Dublin-forordningen. For vurderinger av identitetstvil i disse sakene henvises det til retningslinjer i Justis- og politidepartementets instruks GI 2010-012 og UDIs praksisnotat PN 2009-012.

Arbeidsmiljøloven kapittel 11 regulerer arbeidsforholdene for mindreårige.

Det er viktig å merke seg at det ikke er nødvendig med samtykke fra hjelpeverge for at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år skal kunne innvilges midlertidig arbeidstillatelse.

6. Reisedokumenter

Ved innvilgelse etter søknad om beskyttelse skal det vurderes om søkeren skal gis reisedokumenter, jf utlendingsloven § 64. Dersom det er tvil om utlendingens identitet, skal reisebevis eller utlendingspass som hovedregel avslås, jf utlendingsforskriften § 12-1 første ledd bokstav b og utlendingsforskriften § 12-5 femte ledd. Med ”tvil om identitet” menes at identiteten ikke er sannsynliggjort. For mer detaljer om dette, se RS 2010-146 .

6.1. Reisebevis

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 gis det normalt reisebevis for flyktninger med mindre noen av unntakene i utlendingsloven § 64 første ledd eller i utlendingsforskriften § 12-1 kommer til anvendelse. Reisebeviset skal unntas for reise til hjemlandet.

6.2. Utlendingspass

Ved innvilgelse av tillatelse etter utlendingsloven § 38 innvilges normalt ikke utlendingspass med mindre hjemlandets myndigheter ikke utsteder pass (f. eks. Somalia) eller det foreligger andre særlige grunner. Søkeren henvises til selv å søke om reisedokument fra hjemlandets myndigheter.

Det er imidlertid en del land som ikke har ambassade i Norge. De enslige mindreårige må derfor til et annet europeisk land for å få utstedt hjemlandets pass. I disse sakene vurderer UDI normalt at det foreligger særlige grunner, og at det kan det innvilges utlendingspass med hjemmel i utlendingsforskriften § 12-5. Dersom søkeren fyller 18 år innen få måneder, vil UDI kunne vurdere at det ikke foreligger særlige grunner for å innvilge utlendingspass.

Utlendingspass gitt på dette grunnlaget skal ikke fornyes etter at søkeren har fylt 18 år. Denne begrensning må tydelig fremgå av førstegangsvedtaket. Dersom søkeren har behov for å reise til et annet land for å skaffe seg hjemlandets pass etter at reisedokumentet er utløpt, må vedkommende søke om reisedokument for enkeltreise.

Utlendingspass gitt på dette grunnlaget får som utgangspunkt varighet frem til fylte 18 år, men minst for fire måneder. Dersom søkeren fremdeles er mindreårige når tillatelsen utløper, får utlendingspasset varighet lik tillatelsen.

Søkere som får en begrenset tillatelse etter forskriftens § 8-12, får utlendingspass med varighet lik tillatelsens lengde for at de skal kunne legge frem et pass i fornyelsessaken.

Søkere som innvilges en begrenset tillatelse frem til fylte 18 år etter forskriftens § 8-8 innvilges som hovedregel ikke utlendingspass. Det vises til at utlendingspass kan nektes utstedt dersom tillatelsen ikke kan fornyes og ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Utlendingspass skal som hovedregel unntas for reise til hjemlandet.

7. Utvisning av enslige mindreårige asylsøkere

Selv om UDI har en varsom praksis når det gjelder utvisning av mindreårige, er det ikke noe absolutt vern mot utvisning for enslige mindreårige asylsøkere.

Det er flere forhold som kan utløse en vurdering av om det skal opprettes en sak om utvisning mot en enslig mindreårig asylsøker. Det skilles mellom de tilfellene der det foreligger brudd på utlendingsloven og de tilfellene der en person er straffet.

Brudd på utlendingsloven (listen er ikke uttømmende):

  • Dersom en søker bevisst har oppgitt feil alder til norske myndigheter
  • Dersom en søker bevisst har oppgitt uriktige opplysninger om identitet til norske myndigheter
  • Dersom en søker bevisst har oppgitt andre uriktige opplysninger, eller holdt tilbake opplysninger, som kan ha betydning for søknaden om beskyttelse
  • Dersom en søker har fremlagt identitetsdokumenter som blir vurdert til å være falske

Straffet:

  • Dersom en søker er straffet i Norge
  • Dersom en søker er straffet i utlandet

Det foretas en konkret vurdering av om vilkårene for å utvise er oppfylt. I denne vurderingen vil hensynet til barnets beste alltid være et tungtveiende moment. Andre relevante momenter hva gjelder mindreårige er (listen er ikke uttømmende):

  • Alder: (det kreves høyere aktsomhet og ansvar for egne handlinger av en 17-åring enn en 14-åring).
  • Forholdets karakter: Det er stor forskjell på hva man kan kreve av bevissthet på hva som er rett og galt når det gjelder brudd på utlendingsloven versus alvorlige straffbare handlinger.
  • Har den mindreårige vært under press fra andre?
  • Dersom uriktige opplysninger om identitet; er opplysningene opprettholdt etter at søkeren har fylt 18 år?

Utfyllende informasjon om hvilke momenter som inngår i en utvisningsvurdering finnes i RS 2010-024.

Det kan opprettes sak om utvisning etter at en enslig mindreårig asylsøker har fått innvilget en tillatelse. En person som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, kan utvises. En person som har fått beskyttelse etter utlendingsloven § 28, kan utvises dersom det er grunnlag for å tilbakekalle tillatelsen.

En person som har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, kan kun vurderes utvist dersom han eller hun er straffet i Norge eller i utlandet.

Dersom en person som har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse skal kunne vurderes utvist for brudd på utlendingsloven, må det først vurderes om oppholdstillatelse kan tilbakekalles.

8. Oppsporing

Så tidlig som mulig i saken må det vurderes om det kan settes i verk tiltak for å oppspore omsorgspersoner. Her kan UDI få bistand fra utlendingsattachéer, norske utenriksstasjoner eller andre organisasjoner. Dette vil avhenge av hvor søkeren kommer fra.

Arbeid med oppsporing, og eventuell kontakt med hjemlandets myndighet i denne sammenheng, skal ikke komme i konflikt søkerens behov for beskyttelse eller med gjeldende taushetspliktsbestemmelser.

Oppsporingsarbeid skal ikke forsinke vedtaksfatting.

Det er særlig viktig å anmerke i vedtaket at en innvilgelse kan tilbakekalles dersom vi etter et positivt vedtak finner søkerens omsorgspersoner. Følgende passus kan brukes med individuelle justeringer: ”Direktoratet vil spesielt gjøre oppmerksom på at tillatelsen kan trekkes tilbake, jf utlendingsloven § 63, dersom det viser seg at søkeren ikke var mindreårig på vedtakstidspunktet eller at søkeren har forsvarlig omsorg i trygge områder og kan gjenforenes med dem der.”

Søknad fra en person som vi legger til grunn er mindreårig kan bare avslås dersom vedkommende har forsvarlig omsorg tilgjengelig på et trygt sted ved retur. Søkeren må returneres til forsvarlig omsorg gitt av konkrete personer eller av konkrete myndighetsorganer, som for eksempel et barnehjem.

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Dag Bærvahr
fagsjef

Kontakt: Asylavdelingen Fagstab/ Barnefaglig enhet

Latest changes
  • Archived: PN 2010-024 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering (11/15/2012)

    The memo is replaced by PN 2012-011.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo