To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2008-158459
Documentdate : 20.01.2009

Ulovlig innreise. Utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b

Borgarting lagmannsrett - Dom. Tiltalte ble i tingretten dømt til 120 dagers fengsel for bistand til en irakisk statsborger med en ulovlig innreise til Norge. Anke over tingrettens dom ble forkastet av lagmannsretten.

Red. anm.: se Rt-2009-888 for senere saksgang.

Oslo tingrett avsa 10. juni 2008 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*.1965, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager.
         Varetekt kommer til fradrag med 3 dager.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 2 000 - totusen - kroner.

       A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 5. november 2008 er den henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder straffutmålingen, jf. straffeprosessloven § 325 jf. § 321 annet ledd.

       Ankeforhandling er holdt 16. januar 2009 i Borgarting lagmannsretts hus. A forklarte seg. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

       Lagmannsretten viser til tingrettens beskrivelse av hendelsesforløpet.

       Domfellelsen gjelder bistand til en irakisk statsborger med en ulovlig innreise til Norge 27-28. august 2008. Tingretten har lagt til grunn at domfelte ble ringt opp av en tidligere nabo fra Iran, med forespørsel om å hjelpe naboens sønn, som måtte forlate Iran fordi han var truet på livet. Sønnen hadde ved hjelp av menneskesmuglere tatt seg til Lille i Frankrike, hvor han var blitt overlatt til seg selv i den tro at han var i Norge. Domfelte, som uansett hadde tenkt seg til Paris på ferie i det aktuelle tidsrommet, dro dit ned for å hjelpe ham. Om det som skjedde deretter heter det i tingrettens dom:

         Tiltalte forklarte i retten at han møtte B i Lille, Frankrike, og at han reiste sammen med B mot Norge. I tog på strekningen Hamburg - København ble de stoppet av tysk politi. Da B ikke kunne fremvise identifikasjon ble begge tatt inn til avhør. Tiltalte slapp ut kort tid etter mot en kausjon på kr 3 500. B ble løslatt mot at han skulle melde seg for tyske asylmyndigheter. Tiltalte møtte imidlertid igjen B i Rødby i Danmark, og de fortsatte reisen mot Norge. Da de ankom Oslo bussterminal med Säfflebussen fra Gøteborg ble de begge pågrepet i forbindelse med tollvesenets rutinekontroll, idet B ikke kunne legitimere seg.
         Det er på det rene at tiltalte og B under politiavhør samme dag avviste enhver kjennskap til hverandre. Etter å ha blitt konfrontert med opplysninger og fotografier politiet mottok fra Tyskland erkjente tiltalte imidlertid at han hadde reist sammen med B inn i Norge. I samme avhør forklarte han at han også hadde betalt for Bs billetter og samlet hadde hatt utlegg på turen på 10 000 - 12 000 kroner. I sin forklaring for retten fremholdt han imidlertid at han kun hadde betalt for egne billetter.
         ---
         Det er på det rene at B ikke hadde gyldig pass eller visum ved ankomst til Norge. Dette har han selv forklart i rettslig avhør 11. september 2007, og det ble også konstatert straks han ankom landet. Det er også på det rene og erkjent av tiltalte at tiltalte reiste sammen med B hele strekningen fra Frankrike til Norge med unntak for strekningen før Rødby. Retten legger også til grunn at han i en viss utrekning betalte for billetter i den forbindelse. I den forbindelse vises til at B har forklart dette i rettslig avhør og at dette tidligere også er erkjent av tiltalte i politiavhør. Tiltalte har videre erkjent at han visste at B ikke hadde gyldig innreisedokumentasjon. Objektivt sett har tiltalte overtrådt utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b. Dette har han heller ikke bestridt.
         Tiltalte har imidlertid ikke erkjent straffeskyld for forsettlig overtredelse av bestemmelsen. Retten er imidlertid ikke i tvil om at tiltalte har handlet forsettlig. Det vises blant annet til tiltaltes adferd i første avhør etter pågripelsen, hvor han nektet for enhver kjennskap til B. Det faktum at han hjalp en iraner fra Lille til Norge, sett i lys av at han selv er kurder og kom til Norge som flyktning, at han i retten har bekreftet å være kjent med at innreise i Norge krever visum og pass, og at han hadde kunnskap om at B ikke hadde slike reisedokumenter, innebærer at retten er overbevist over at tiltalte har handlet med forsett. Han må derfor domfelles for overtredelse av utlendingsloven § 47 tredje ledd b.

       Ved straffutmålingen viser lagmannsretten til at utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b rammer bistand til ulovlig innreise der det ikke foreligger vinnings hensikt, og der menneskesmuglingen ikke er organisert. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 3 år. Det er i dette tilfellet snakk om en enkelt overtredelse av bestemmelsen. Tiltalte er ikke tidligere straffet eller bøtlagt.

       Forsvarer har gjort gjeldende at tingretten har vektlagt allmennpreventive hensyn i for stor grad. Det er vist til at Høyesterett i avgjørelsen inntatt i Rt-2002-476 har påpekt at bøter kan anvendes, og at det er fullt mulig å ta hensyn til ulike grader av skyld hos de som dømmes. Forsvarer har også fremholdt at ubetinget fengsel ikke er nødvendig fordi individualpreventive ikke gjør seg gjeldende i saken. Domfelte er godt integrert i det norske samfunnet. Han kom hit i år 2000, og er gift. Både han og ektefellen har jobb. De har to barn, på henholdsvis 7 og 13 år. Det bes derfor om samfunnsstraff, noe domfelte samtykket til under ankeforhandlingen. Subsidiært ba forsvarer om at deler av straffen gjøres betinget.

       Forsvarer har også pekt på at domfellelsen vil ramme spesielt hardt fordi domfelte risikerer å bli utvist fra Norge. Det er opplyst at søknaden hans om statsborgerskap er stanset i påvente av straffesaksbehandlingen.

       Borgarting lagmannsrett har tidligere behandlet en sak som gjaldt bistand til ulovlig innreise i ett enkelt tilfelle, jf. LB-1998-3363 . Avgjørelsen er fra tiden før den lovendringen som fant sted i 2005, som bl.a. innebærer at det må ha foreligget vinnings hensikt. Dette kravet ble fjernet i 2005. Det fremgår av avgjørelsen at det er etablert et forholdsvis høyt straffenivå i denne typen saker. Straffen ble fastsatt til fengsel i 5 måneder.

       I forarbeidene til endringen av utlendingsloven § 47 i 2005, bl.a. Ot.prp.nr.4 (2004-2005), er det ikke uttalt noe om straffenivået, eller betydningen av kravet til vinnings hensikt i en slik sammenheng.

       I en sak inntatt i LB-2006-144265 vurderte lagmannsretten spørsmålet om å anvende samfunnsstraff ved overtredelse av utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b. Det forelå en uforbeholden tilståelse i den saken, noe som ikke er tilfellet her. Det forelå også andre formildende omstendigheter, derunder at den domfelte hadde bistått politiet med opplysninger om personen som hadde fremskaffet falske pass. På den annen side var det snakk om bistand til å få to personer til landet. Vedkommende hadde medvirket til å skaffe, og delvis finansiert, falske pass. Straffen ble fastsatt til fengsel i 90 dager, hvorav 60 dager ble gjort betinget.

       Lagmannsretten er enig med tingretten i at allmennpreventive hensyn har betydelig vekt i denne typen saker. Illegal innvandring er et stort samfunnsproblem. Bistand til slik innvandring undergraver de hensynene som utlendingslovgivningen tar sikte på å beskytte. De som bringes hit på ulovlig måte stilles i en utsatt og usikker posisjon, og de vil kunne få falske forhåpninger. De blir også et lett bytte for kriminelle nettverk. Samtidig er myndighetenes mulighet til å oppdage ulovlig innvandring, begrenset.

       Når det gjelder graden av tiltaltes skyld, vises det til at det dreier seg om en forsettlig overtredelse. Videre vises det til at handlingen var planlagt, og at den ble gjennomført til tross for at domfelte og B ble stoppet og tatt med inn til avhør i Tyskland.

       Det foreligger ikke formildende momenter av betydning. Det at domfelte bisto sønnen til en bekjent, og at han ikke skal ha tatt initiativet til handlingen, er av underordnet betydning. Videre må det legges til grunn at B var trygg i Frankrike, slik at de farene han eventuelt har vært utsatt for, ikke ga domfelte grunn til å bistå med innreisen i Norge.

       Lagmannsretten kan ikke se at ubetinget fengsel vil ramme domfelte spesielt hardt i dette tilfellet. Det vil regelmessig være slik at domfelte har familie og barn. Spørsmålet om innvilgelse av norsk statsborgerskap, samt eventuell utvisning, er det ikke opp til lagmannsretten å vurdere.

       Lagmannsretten viser også til at det foreligger flere avgjørelser fra Oslo tingrett, der straffen i liknende saker er fastsatt til fengsel i 120 dager.

       Det foreligger etter lagmannsrettens vurdering ikke noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen, jf. straffeprosessloven § 344. Anken forkastes derfor.

       Det følger av hovedregelen i straffeprosessloven § 346 annet ledd jf. første ledd at domfelte skal pålegges å erstatte staten nødvendige omkostninger ved anken. Erstatningsbeløpet fastsettes til 2 000 kroner. Domfelte har økonomisk evne til å betale dette, idet han har opplyst å tjene ca. 300 000 kroner brutto per år.

       Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Anken forkastes.

 

2. A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 2.000 - totusen - kroner.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo