To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2014-196991
Documentdate : 02.02.2015

Utlendingsrett. Uaktsom overtredelse av innreiseforbud. Utlendingsloven § 108.

Straffen for uaktsom overtredelse av innreiseforbudet til Norge, jf. utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e) ble fastsatt til fengsel i ett år. Domfelte hadde brutt innreiseforbudet to ganger tidligere. Lagmannsretten kom til at straffen for den uaktsomme overtredelsen av innreiseforbudet etter omstendighetene måtte være mildere enn normalstraffenivået for tredje gangs overtredelse.

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 26. juni 2014 satt A, født 0.0.1989, under tiltale for overtredelse av:

Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf § 71 annet ledd

for tross vedtak om utvisning mot seg, å ha reist inn i riket

Grunnlag:

Tirsdag 24. juni 2014 kl. 09.00 i Fv.118 i Halden, ankom han riket til tross for at han var varig utvist i medhold av Utlendingsdirektoratets vedtak av 30.12.10 Han er tidligere dømt for brudd på innreiseforbudet, jf. Heggen og Frøland tingretts dom av 25.01.12 og Follo tingrett dom av 08.01.13.

Halden tingrett avsa 15. oktober 2014 dom med slik domsslutning:

A, født 0.0.1989, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e) jf. § 71 annet ledd til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder, jf. straffeloven § 61. Utholdt varetekt kommer til fradrag med 117 - etthundreogsytten - dager pr. 14.10.2014.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt opprinnelig bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Den ble henvist til ankeforhandling for så vidt gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Før ankeforhandlingene startet trakk A anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Anken over straffeutmålingen ble opprettholdt.

Ankeforhandling er holdt 29. januar 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. A og ett vitne har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Aktor la ned slik påstand:

I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i ett år og seks måneder. Utholdt varetekt kommer til fradrag med 224 dager.

Det ble ikke lagt ned påstand om at A idømmes sakskostnader.

Forsvarer la ned påstand om at A anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten skal utmåle straff for én uaktsom overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e, jf. § 71 annet ledd.

A ble ved UDIs vedtak 30. desember 2010 utvist fra Norge med varig innreiseforbud, jf. utlendingsloven § 66 bokstav a og § 71 annet ledd. Samtidig innmeldte UDI A i Schengen Information System (SIS). Innmeldingen i SIS innebar at andre land innenfor Schengenområdet ikke kunne gi A oppholdstillatelse før innmeldingen var slettet.

UDI`s vedtak om varig utvisning ble forkynt for A 4. januar 2011. Lagmannsretten legger ut fra bevisførselen til grunn at vedtaket da ble tolket.

I vedtaket står det blant annet følgende om konsekvensene av vedtaket:

«Vedtaket om utvisning og innmelding i SIS betyr at utledningen må forlate Norge og Schengen-området og ikke kan reise tilbake så lenge innreiseforbudet gjelder. Innmeldingen i SIS vil vare så lenge innreiseforbudet gjelder, jf. SIS-loven § 20, jf. SIS forskriften § 6-2.

[ ... ]

Selv om utlendingens SIS-innmelding opphører fordi vedkommende får tillatelse i et annet Schengenland gjelder fortsatt innreiseforbudet til Norge.»

A ble etter UDI`s vedtak uttransportert fra Norge.

Tiltalte har to ganger tidligere, før returen 24. juni 2014 som denne saken gjelder, returnert til Norge uten tillatelse. Begge disse gangene er han dømt for forsettlig brudd på innreiseforbudet; første gang ved Heggen og Frøland tingretts dom 25. januar 2012 og andre gang ved Follo tingretts dom 8. januar 2013.

I dommen fra Heggen og Frøland tingrett ble A i tillegg funnet skyldig i grov overtredelse av våpenloven, jf. lovens § 33 første ledd annet punktum, jf. annet ledd, jf. tredje ledd, jf § 27 b annet ledd og for rettsstridig å ha benyttet et forfalsket dokument, jf. straffeloven § 182 første ledd annet straffalternativ. A ble av Heggen og Frøland tingrett dømt til fengsel i syv måneder.

I dommen fra Follo tingrett ble A - i tillegg til bruddet på innreiseforbudet - funnet skyldig i å ha benyttet fask dokument, jf. straffeloven § 182 første ledd annet straffalternativ. A ble av Follo tingrett dømt til fengsel i 35 dager.

A søkte i 2013 om oppholdstillatelse i Sverige. Under behandlingen av søknaden ble svenske myndigheter klar over at A var innmeldt i SIS. Svenske myndigheter kontaktet UDI og henstilte om at innmeldingen ble slettet da A skulle innvilges midlertidig oppholdstillatelse i Sverige. UDI slettet innmeldingen i SIS 21. august 2013.

A fikk etter dette, den 8. oktober 2013, midlertidig oppholdstillatelse i Sverige på to år grunnet familiegjenforeningen.

At As fikk midlertidig oppholdstillatelse i Sverige og at innmeldingen i SIS ble slettet har ingen betydning for det norske innreiseforbudet. A hadde også etter dette et gyldig innreiseforbud til Norge.

I forbindelse med at A søkte om oppholdstillatelse i Sverige, hadde As svenske kone direkte kontakt med saksbehandler, Erik Johansson, i Migrationsverket.

På bakgrunn av de opplysninger som ble gitt av Migrationsverket kom tingretten til at det ikke i tilstrekkelig grad var bevist at A forsto at han fortsatt hadde et innreiseforbud da han reiste inn i Norge 24. juni 2014. Tingretten kom derimot til at A handlet uaktsomt, og han ble således dømt for uaktsom overtredelse av innreiseforbudet. Lagmannsretten legger dette til grunn ved straffeutmålingen.

Utlendingsloven § 108 tredje ledd sondrer ikke mellom forsettlig og uaktsom overtredelse. Om det foreligger uaktsomhet og graden av uaktsomhet vil imidlertid etter omstendighetene være av betydning for straffeutmålingen. Aktor har påstått at A handlet grovt uaktsomt, tett opp mot forsett. Dette er ikke lagmannsretten enig i.

A har for lagmannsretten forklart at han fra svenske innvandringsmyndigheter fikk opplyst at det var en «sperr» som måtte fjernes før han kunne få oppholdstillatelse i Sverige og at denne sperren var innreiseforbudet til Norge. Da han etter om lag tre måneder fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i Sverige, forsto han dette som at sperren, altså innreiseforbudet til Norge, nå var fjernet.

Johansson fra Migrationsverket har for lagmannsretten bekreftet at han hadde kontakt med As kone flere ganger i forbindelse med As søknad om oppholdstillatelse i Sverige. Han bekreftet at han overfor As kone hadde opplyst at det var en «sperr» som blokkerte for at A fikk oppholdstillatelse i Sverige. I følge Johansson er «sperr» et begrep som brukes om noe som hindrer at det innvilges oppholdstillatelse og at dette kan være et innreiseforbud eller en innmelding i SIS. Johansson uttrykte forståelse for at A kunne oppfatte informasjonen slik at innreiseforbudet til Norge var opphevet i og med at han fikk innvilget midlertidige oppholdstillatelse i Sverige. Johansson forklarte at rutinene ved kontoret er endret som følge av As sak. Når det i dag treffes vedtak om oppholdstillatelse står det uttrykkelig i vedtaket at tillatelsen ikke gjør endringer i eventuelle innreiseforbud i andre land. I As vedtak sto det ingen ting om innreiseforbudet til Norge.

På bakgrunn av As og Johanssons forklaring mener lagmannsretten det ikke kan legges til grunn at A opptrådte grovt uaktsomt ved innreisen til Norge. Lagmannsretten mener opplysningene som ble gitt om sperren som måtte fjernes før oppholdstillatelse i Sverige kunne gis, var til å misforstå. At A la til grunn at innreiseforbudet til Norge var opphevet, og ikke sørget for å få opplysningene verifisert før han reiste inn i Norge, kan etter lagmannsrettens vurdering ikke anses som grovt uaktsomt. At A ga en noe annen forklaring på hvorfor han trodde han hadde tilgang til riket da han ble pågrepet av politiet, tillegger ikke lagmannsretten avgjørende betydning.

På bakgrunn av de opplysninger A fikk av svenske myndigheter i forbindelse med søknaden om oppholdstillatelse, kan lagmannsretten heller ikke se at opplysningene om SIS innmeldingen som er gitt i utvisningsvedtaket fra UDI medfører at As uaktsomhet er grov. Vedtaket er langt, og selv om det ble oversatt for tiltalte da han mottok det, er det ikke grovt uaktsomt at han i stedet stolte på det han mente å få opplyst av svenske innvandringsmyndigheter. Heller ikke det forhold at A tidligere er domfelt for brudd på innreiseforbudet tilsier at han har handlet grovt uaktsomt ved denne tredje overtredelsen. De to tidligere overtredelsene skjedde før A hadde fått midlertidig oppholdstillatelse i Sverige, og han har ved disse tidligere anledningene ikke påstått at han ikke var kjent med forbudet om å reise inn i landet.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at overtredelsen er begått ved simpel uaktsomhet. Betydningen av dette kommer retten tilbake til nedenfor.

Straffenivået ved brudd på innreiseforbudet i utlendingsloven § 55 annet ledd ble vesentlig skjerpet ved lovendring i januar 2014. I forarbeidene er det gitt anvisning på et vesentlig høyere «normalstraffenivå» enn tidligere, jf. Prop.181 L (2012-2013). Departementet uttaler på side 17 at «normalstraffenivået» ved første gangs overtredelse heretter ikke bør være under fengsel i ett år. Ved andre gangs overtredelse legges det på side 18 til grunn at «normalstraffenivået» ikke bør være under ett år og seks måneders fengsel. Videre legges det på side 10 i proposisjonen til grunn at det i praksis gis et ytterligere straffepåslag for hver nye overtredelse på rundt 30 dager fengsel.

I Høyesteretts dom 19. januar 2014 i sak HR-2015-104-A uttaler Høyesterett følgende om betydning av disse uttalelsene for domstolene (avsnitt 16 og 17):

Jeg må etter dette konstatere at lovgiveren på dette rettsområdet har valgt å gi uvanlig detaljerte anvisninger for straffutmålingen. Det heter riktignok på side 5 i proposisjonen at forslaget ikke er «ment å rokke ved domstolenes frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig» og på side 19 tilføyes at det ikke er meningen «å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk». Men begge steder tilføyes umiddelbart at et tungtveiende straffutmålingsmoment nettopp vil være «lovgivers klart uttrykte og begrunnede uttalelser om hvor normalstraffenivået bør ligge». Etter mitt syn må forarbeidene forstås slik at rommet for dommerskjønn skal være markert mindre enn det som ellers har vært vanlig.

Lovendringen trådte i kraft 15. januar 2014, og det er ikke fastsatt overgangsregler. De nye reglene skal således anvendes fullt ut for alle brudd på innreiseforbudet begått etter ikrafttredelsen. Det forhøyede straffenivået lovgiveren gir anvisning på må legges til grunn av domstolene. Det er her ikke rom for noen opptrappingsperiode, jf. også Rt-2014-709. Tidligere praksis, se særlig Rt-2013-995, gir ikke veiledning for straffenivået etter lovendringen.

Det forhøyede straffenivået som lovgiver har gitt anvisning på utgjør dermed utgangspunktet for fastsettelsen av straffen.

Lagmannsretten leser forarbeidene slik at dette angitte normalnivået også skal gjelde der overtredelsen skjer ved uaktsomhet, men at uaktsomhet etter omstendighetene vil være formildende. Det vises til proposisjonen side 19 hvor det står:

«Dersom utlendingen har handlet uaktsomt, vil dette etter forholdene være en formildende omstendighet.»

Domfellelsen av A gjelder tredje gangs overtredelse av innreiseforbudet. Utgangspunktet er da at straffen ikke skal være under fengsel i ett år og syv måneder.

Ut fra omstendighetene finner lagmannsretten det formildende at overtredelsen er begått ved uaktsomhet. Som det fremgår ovenfor er det ikke tale om en grov uaktsomhet. Som følge av den informasjonen A fikk fra svenske innvandringsmyndigheter anses uaktsomheten som simpel. Graden av skyld er i vår sak klart mindre enn det som var tilfelle i Borgarting lagmannsretts dom 26. januar 2015 hvor lagmannsretten kom til at uaktsomheten lå tett opp mot forsett. Handlingen i vår sak tilsier derfor en vesentlig lavere straff.

Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger øvrige skjerpende eller formildende omstendigheter i saken.

Lagmannsretten mener etter dette at straffen passende skal settes til fengsel i ett år. Straffeloven § 61 er gitt anvendelse.

Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for å gjøre straffen betinget, jf HR-2015-104-A, avsnitt 26. Det er ikke grunnlag for å konkludere med at straffen kan anses utholdt ved varetekt slik som anført av forsvarer.

Varetekt komme til fradrag med 228 dager på domstidspunktet.

Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger og dette blir ikke å idømme, jf. straffeprosessloven § 436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år.

Varetekt kommer til fradrag med 228 - tohundreogtjueåtte - dager.

Latest changes
  • Ny: LB-2014-196991 Utlendingsrett. Uaktsom overtredelse av innreiseforbud. Utlendingsloven § 108. (3/3/2015)

    Borgarting lagmannsrett mente at det ikke kunne legges til grunn at utlendingen opptrådte grovt uaktsomt ved innreisen til Norge, men uaktsomheten var simpel. I forbindelse med hans søknad om oppholdstillatelse i Sverige hadde Migrationsverket gitt opplysninger om en "sperre" som kunne misforstås. Utlendingen trodde på grunn av opplysningene at innreiseforbudet til Norge var opphevet. Når Migrationsverket fatter vedtak om oppholdstillatelse nå, står det uttrykkelig i vedtaket at tillatelsen ikke gjør endringer i eventuelle innreiseforbud i andre land.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo