To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2015-156827
Documentdate : 06.05.2016

Asyl (beskyttelse). Politisk aktivitet. Sur-place. Troverdighet. Begrenset tillatelse. Etiopia.

Etiopisk statsborger søkte asyl på grunnlag av anført politisk aktivitet i Etiopia og i Norge. Lagmannsretten fant, som UNE, at forklaringen om politisk aktivitet i Etiopia ikke kunne legges til grunn fordi forklaringen ikke var forenlig med kjent landkunnskap om OLFs rolle og virksomhet i Etiopia. Asylsøkeren var innvilget begrenset oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven § 74, fordi hans politiske aktivitet i Norge kunne føre til reaksjoner ved retur til Etiopia. Lagmannsretten fant imidlertid, som UNE, at hans hovedsakelige formål med den politiske aktiviteten var å oppnå oppholdstillatelse i Norge. Unntaksregelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd kom da til anvendelse, og vedtaket om avslag på asyl var gyldig.

Saken gjelder gyldigheten av vedtak av Utlendingsnemnda om avslag på asyl.

A er født 0.0.1990. Han er etnisk oromo og kommer fra Øst-Wallaga i Etiopia.

A kom til Norge 10. mars 2010 og meldte seg for politiet samme dag. Det anførte asylgrunnlaget var i hovedsak at han var medlem og støttespiller av Oromo Liberation Front (OLF), og at han var forfulgt og etterlyst av etiopiske myndigheter. Oromoene er den største etniske gruppen i Etiopia

Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet 19. juli 2010 vedtak om avslag på søknaden om asyl. Utlendingsnemnda (UNE) tok i vedtak 3. oktober 2011 ikke A klage til følge. Vedtaket er senere begjært omgjort flere ganger. I forbindelse med omgjøringsbegjæringene er det etter hvert blitt gjort gjeldende at også A politiske aktivitet i Norge (sur place-aktivitet) gir grunnlag for asyl.

Begjæringene er ikke tatt til følge når det gjelder rett til asyl. Ved UNEs vedtak 11. juni 2014 ble imidlertid A innvilget vern mot retur til Etiopia i medhold av utlendingsloven § 73 og gitt begrenset oppholdstillatelse etter lovens § 74. UNE fant under tvil at A ut fra sin politiske aktivitet i Norge kan bli utsatt for reaksjoner fra etiopiske myndigheters side ved retur til Etiopia. UNE fant samtidig at A aktivitet var et forsøk på å oppnå oppholdstillatelse, og at vilkårene for ikke å innvilge asyl etter unntaksregelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd var til stede.

A prosessfullmektig sendte 3. oktober 2014 prosessvarsel til UNE, jf. tvisteloven § 5-2. UNE fattet 18. oktober 2014 beslutning om ikke å omgjøre vedtaket.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens merknader nedenfor.

Stevning i saken ble tatt ut 19. desember 2014. Oslo tingrett avsa 24. juni 2015 dom med slik domsslutning:

  1. Utlendingsnemndas vedtak av 11. juni 2014 med etterfølgende beslutning av 18. oktober 2014 er ugyldig.

  2. Staten v/Utlendingsnemnda dømmes til å betale kr 224.967,- inkl. mva. i erstatning for sakskostnader til A innen to uker fra dommens forkynnelse.

Staten v/Utlendingsnemnda har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 14. og 15. april 2016 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte og avga forklaring. Det ble avhørt seks vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.     

Den ankende part, staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

Det foreligger ingen ugyldighetsgrunner ved UNEs vedtak 11. juni 2014 med etterfølgende beslutning 18. oktober 2014. Det er mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med A politiske handlinger i Norge har vært å oppnå oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd andre punktum. A har da ikke rett til asyl etter utlendingsloven § 28.

A forklaring om politisk aktivitet i Etiopia er ikke troverdig når den vurderes opp mot kildebasert landkunnskap. Dette er således ikke et såkalt «bro-tilfelle», der politisk aktivitet i Norge er en videreføring av slik aktivitet i hjemlandet.

Det var først etter at A i flere omganger ikke ble trodd på sin asylhistorie at han engasjerte seg i aktiviteter som kunne utsette ham for risiko ved retur. Etter avslag som var begrunnet med lite synlighet, eskalerte han sin aktivitet og synlighet ytterligere på slutten av 2013 og i begynnelsen av 2014. I juni 2014 konstaterte utlendingsmyndighetene at han var nådd over terskelen hvor det må gis beskyttelse, likevel slik at unntaksregelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd kommer til anvendelse

En sammenligning med andre saker kan ikke gi grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig. Det skal gjøres en selvstendig vurdering i hver enkelt sak, jf. også Rt-1998-1795 (på side 1808).

Staten v/utlendingsnemnda har lagt ned slik påstand:

  1. Staten v/Utlendingsnemnda frifinnes.

  2. Staten v/Utlendingsnemnda tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.     

Ankemotparten, A, har i hovedtrekk anført:

Utgangspunktet for saken er at A har benyttet sin ytringsfrihet. Det er lagt til grunn i juridisk teori at anvendelse av unntaksregelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd må begrenses til de klare tilfellene. Staten har bevisbyrden for at det foreligger misbruk. Det foreligger i dette tilfelle ingen ytre objektive kjennetegn som tilsier at det foreligger misbruk.

A startet sin politiske aktivitet allerede i 2011, dvs. kort tid etter at han kom til Norge. At det er skjedd en gradvis opptrapping av aktiviteten, er helt naturlig. Det vil alltid ta noe tid før man har opparbeidet den tilliten som kreves før man kan bli tildelt verv. Det er ikke riktig at A virksomhet var brått eskalerende i 2013-2014. Det har vært en naturlig utvikling med en gradvis mer omfattende, intensiv og synlig aktivitet.

Det kan ikke tale i A disfavør at han først på et sent tidspunkt påberopte seg sur place-aktivitet. Tvert imot viser det at han lenge viste til sitt opprinnelige asylgrunnlag i forbindelse med begjæringer om omgjøring, at det ikke foreligger misbruk av sur place-aktivitet.

Det er ikke noe vilkår for asyl at søkeren har drevet politisk aktivitet i hjemlandet.

Hovedregelen som følger av utlendingsloven § 28 fjerde ledd første punktum, er at også politisk aktivitet i Norge gir grunnlag for asyl dersom det som følge av denne aktiviteten er oppstått et beskyttelsesbehov.

I dette tilfellet kan lagmannsretten legge til grunn at A i det minste i en viss utstrekning har utvist politisk aktivitet i Etiopia. Ved vurderingen av A forklaring må det tas hensyn til ny landinformasjon, herunder forklaringen fra det sakkyndige vitnet Günter Schröder. Ved tingrettens behandling måtte forklaringen fra Landinfo forstås slik at det ikke var noen uenighet mellom Landinfo og Schröder. Det er uklart hvilken utvikling som eventuelt kan ha skjedd som har endret Landinfos syn på Schröders vurderinger.

A har lagt ned slik påstand:

  1. Anken forkastes.

  2. Staten v/Utlendingsnemnda erstatter A sakas kostnader for lagmannsretten.     

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn tingretten og bemerker:

Rettslige utgangspunkter

Utlendingsnemndas vedtak 11. juni 2014 innebærer at A i utgangspunktet anerkjennes som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Spørsmålet i saken er om A likevel skal unntas fra flyktningstatus etter regelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd. Denne bestemmelsen lyder slik:

Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning etter første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal det særlig legges vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse.

Bestemmelsen var ny ved utlendingsloven av 2008. Utgangspunktet er at også handlinger fra søkeren selv etter at han eller hun forlot hjemlandet (subjektiv sur place), kan gi grunnlag for asyl. Det følger likevel av bestemmelsen at dette gjelder med visse unntak. Om unntakene uttaler departementet i Ot.prp.nr.75 (2006-2007) punkt 5.5.6 blant annet følgende:

På den annen siden mener departementet at det må være rom for å nekte flyktningstatus dersom beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare i Norge eller dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. Flyktninginstituttet skal gi beskyttelse til personer med genuint beskyttelsesbehov, og ikke gi fordeler til personer som kun har vært motivert av et ønske om å oppnå opphold i Norge. Eksempelvis vil det siste måtte vurderes om søkeren aldri har vært politisk engasjert i hjemlandet, men først under oppholdet som asylsøker har meldt seg inn i et opposisjonsparti og opptrådt overfor hjemlandets representasjon i Norge på en måte som skaper fare for forfølgelse ved retur.

Det skal legges vekt på hva som er «det hovedsakelige formålet» med søkerens handlinger.

Det «hovedsakelige» formålet trenger ikke være det eneste formålet, men må fremstå som det mest sentrale blant andre motiver. Ved vurderingen av søkerens motiver må det tas utgangspunkt i objektive ytre holdepunkter.

Staten har bevisbyrden for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse, og beviskravet er sannsynlighetsovervekt. Det er motivet på tidspunktet for handlingene som har ledet til beskyttelsesbehovet, som skal vurderes, jf. ordlyden «har vært» i bestemmelsen.

Utlendingsnemndas skjønnsutøvelse er et rettsanvendelsesskjønn som kan prøves fullt ut av domstolene. Det innebærer at retten kan prøve både den generelle tolkningen av utlendingsloven § 28 og subsumsjonen.

Det er uomtvistet at det er de faktiske forholdene på vedtakstidspunktet som er avgjørende, jf. senest plenumsdommen fra Høyesterett 18. desember 2015, Rt-2015-1388, avsnitt 69-70. Det betyr i denne saken at det er forholdene på tidspunktet for UNEs siste avslag på omgjøringsbegjæringene, 18. oktober 2014, som er skjæringstidspunktet.

Politisk aktivitet i Etiopia

A har i det opprinnelige asylintervjuet og senere forklart at han utøvde en omfattende politisk aktivitet i Etiopia før han reiste til Norge. Som følge av dette var han en periode fengslet, og han ble mishandlet der. A virksomhet var for det forbudte partiet OLF. Han har forklart at han var medlem i en celle på fem personer som fikk opplæring i OLFs struktur og politikk. Han skal blant annet ha spredt flyveblader om natten på skolen der han gikk, og oppfordret folk til å slutte seg til den militære delen av OLF. Før A forlot Etiopia skal en tidligere sekretær i cellen han deltok i, ha blitt stoppet av myndighetene mens han var i besittelse av papirer tilhørende cellen. A har forklart at han som følge av dette ble etterlyst av myndighetene.

I UDIs vedtak 19. juli 2010 uttalte direktoratet følgende om A forklaring som grunnlag for asyl:

UDI har merket seg at søkeren mener seg utsatt for fremtidig forfølgelse fordi faren var aktiv i OLF og dernest fordi OLF-cellen han selv jobbet i ble avslørt av myndighetene. Vi mener at anførselen ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort. Det vises til temanotatet «Oromo i Etiopia: politiske grupper og menneskerettigheter 2005-2010» fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) av 5. mars 2010. I notatet fremkommer det at det er svært lite sannsynlig at OLF i dag er aktive i Etiopia. UDI mener at søkerens forklaring om cellevirksomhet, og et klart hierarkisk system i regi av OLF strider mot UDIs kilder på dette punktet. UDI mener derfor det er svært lite sannsynlig at søkeren faktisk er medlem i OLF eller har hatt aktiviteter for OLF, og at vi derfor ikke kan legge anførselen til grunn. Vi kan dermed heller ikke legge til grunn at søkerens anførte celle har blitt avslørt og at søkeren på det grunnlag er ettersøkt eller forsøkt arrestert.

I sitt vedtak 19. juli 2010 vurderte UNE A forklaring om tilknytning til OLF i Etiopia på samme måte som UDI, og heller ikke UNE la forklaringen til grunn. Dette er fastholdt i UNEs senere vedtak etter A omgjøringsbegjæringer. I vedtaket 11. juni 2014 uttaler UNE følgende:

UNE mener klagerens troverdighet er svak. Det vises først og fremst til UNEs vedtak, der klagerens opprinnelige asylgrunnlag ble vurdert som lite troverdig, noe som medførte at UNE ikke la til grunn forklaringen om tilknytning til Oromo Liberation Front (OLF) i Etiopia. Det har ikke fremkommet opplysninger i omgjøringsanmodningen som tilsier en endret vurdering av dette.

Ved den rettslige behandlingen av saken har begge parter fremhevet at bedømmelsen av A forklaring om sin politiske aktivitet i Etiopia har sentral betydning for vurderingen av om unntaksregelen i § 28 fjerde ledd kommer til anvendelse. I prosedyren fra A prosessfullmektig i lagmannsretten fremsto likevel betydningen som noe nedtonet sammenlignet med det som tidligere har vært gjort gjeldende.

Temanotatet fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, Landinfo, fra 2010 som det blant annet er vist til UDIs vedtak, er fremlagt for lagmannsretten. I rapporten gir Landinfo uttrykk for at Oromo Liberation Front (OLF) har mistet sin slagkraft og oppslutning etter grensekrigen mot Eritrea i årene 1998-2000 og en langvarig eksiltilværelse. I sammendraget uttales det:

Det er etter Landinfos vurdering svært lite sannsynlig at OLF lenger er ansvarlig for organisert politisk aktivitet inne i Etiopia.

Landinfo avga 18. desember 2012 en skriftlig uttalelse, betegnet respons, om hvorvidt OLF har et politisk nettverk og gjennomfører militære aksjoner i Etiopia. Det fremgår at responsen er foranlediget av at den tyske Etiopia-eksperten Günter Schröder har gitt uttrykk for at OLF både har et politisk og militært nærvær i Etiopia. I dokumentet er det også vist til en rapport fra Jane's World Insurgency and Terrorism. Landinfo uttaler avslutningsvis i dokumentet følgende:

Schröder vurderes i brede kretser, også av norske Etiopia-kjennere, som en seriøs og velinformert kilde og en analytiker av etiopiske forhold det er vel verdt å lytte til. På denne bakgrunnen og med henvisning til Jane's, mener Landinfo derfor det er grunn til å nyansere konklusjonen i temanotatet om tilstedeværelse av OLF i Etiopia. Det innebærer at Landinfos oppfatning er at man ikke kan utelukke at OLF opererer i Etiopia, både gjennom hemmelige nettverk og gjennom militære aksjoner. Men omfanget av virksomheten er det vanskelig å ha en klar formening om.

Betydningen av Landinfos respons er uttrykkelig vurdert av UNE i en beslutning 20. februar 2014 etter begjæring om omgjøring fra A. UNE uttaler at responsen til en viss grad modererer utgangspunktene i temanotatet fra 2010, men at dette ikke endrer tidligere vurderinger av troverdigheten av A forklaring.

Günter Schröder har avgitt muntlig forklaring både for tingretten og lagmannsretten i denne saken. Han har forklart at OLF er aktivt tilstedeværende i Etiopia i dag og var det i perioden før A kom til Norge. I følge Schröder er OLF ofte organisert i celler som består av fem til syv personer. Disse cellene prøver å spre OLFs holdninger og å verve medlemmer. Flyveblader har i alle fall tidligere vært benyttet for å spre informasjon.

Schröder opplyser at hans kilder er en lang rekke enkeltpersoner som han har kontakt med. Han kan ikke gi Landinfo eller andre opplysninger om sine kilder. Kildene er personer som har snakket med ham i fortrolighet på grunnlag av mangeårig personlig kontakt og i tillit til at opplysninger om dem ikke blir brakt videre.

Også landrådgiver Dag Petterson fra Landinfo har avgitt forklaring for tingretten og lagmannsretten. Han har forklart at OLF var én av flere militsgrupper som var med å danne en overgangsregjering i 1991. OLF trakk seg imidlertid fra videre samarbeid etter få år. Man forsøkte da å bruke militære midler mot regjeringen, men dette ble slått hardt ned, og mange ble drept og fengslet. Som følge av dette forsvant OLFs politiske lederskap i eksil.

Landinfos oppfatning, basert på ulike kilder, er at OLF etter dette ikke har vært til stede som organisasjon i Etiopia, verken politisk eller militært. Det betyr ikke at OLF er ute av oromoenes sinn. Mange oromoer i Etiopia identifiserer seg fortsatt sterkt med OLF. Utenfor Etiopia er OLF aktiv som organisasjon.

Landinfo er kjent med opplysninger om at OLF har hatt visse styrker etablert i naboland til Etiopia, og at disse kan ha gjennomført enkelte aksjoner inne i Etiopia. Som det er kommet til uttrykk i responsen fra 2012, kan Landinfo ikke helt utelukke at OLF i noen grad kan operere i Etiopia. Det er imidlertid ingen holdepunkter for at det er tale om noen organisert virksomhet.

Landinfo er blitt mer skeptisk til opplysningene fra Günter Schröder i tiden som er gått siden 2012. Dette skyldes både at Schröder ikke er villig til å oppgi hvem som er hans kilder, og at det Schröder gir uttrykk for, ikke støttes av andre kilder som Landinfo er i kontakt med.

Petterson har i sin forklaring for lagmannsretten gitt uttrykk at det ikke er riktig slik tingretten har oppfattet det, at Landinfo og Schröder vurderer OLFs rolle i Etiopia på samme måte. Når tingretten refererer at Petterson i tingretten ga uttrykk for at han ikke hadde grunn til å betvile informasjonen fra Schröder, må dette etter Pettersons vurdering være en misforståelse bygget på at han kan ha sagt at det er deler av Schröders utsagn han er enig i.

Etter lagmannsrettens syn må det legges stor vekt på Landinfos vurderinger. Landinfo bygger disse på lang erfaring og et bredt kildegrunnlag. Selv om Günther Schröder utvilsomt har lang erfaring og mye kunnskap om etiopiske forhold, bygger hans vurderinger på et grunnlag som er usikkert og som ikke kan etterprøves av andre. Lagmannsretten kan da ikke se at hans vurderinger kan legges til grunn.

Etter dette kan lagmannsretten ikke se at UNE har bygget på feil faktum når man ikke har lagt til grunn A forklaring om at han var medlem av OLF i Etiopia og utøvde politisk aktivitet gjennom en organisert celle som inngikk i et hierarkisk system. A forklaring er ikke forenlig med den kunnskapen som må legges til grunn om OLFs rolle og virksomhet i Etiopia i det aktuelle tidsrommet.

Politisk aktivitet i Norge

A har forklart at han vært politisk aktiv i Norge siden 2010. Han ble medlem i OLF i Norge i april 2011. I 2011 og 2012 deltok han i enkelte politiske demonstrasjoner. Fra 2013 har han vært mer aktiv, med deltakelse i en rekke demonstrasjoner og arrangementer. I forskjellige sammenhenger er han blitt intervjuet og fotografert av ulike medier. Han har også formidlet kritikk mot det etiopiske regimentet gjennom kanaler på internett. Fra 2012 har han vært [stilling] for OLFs [organisasjon] i Norge, et verv han fortsatt har.

Det må legges til grunn at A politiske aktivitet i Norge har hatt et relativt stort omfang. Som påpekt har UNE i sitt vedtak 11. juni 2014 lagt til grunn at aktiviteten innebærer at A kan risikere å bli utsatt for reaksjoner fra etiopiske myndigheter ved retur til hjemlandet.

Etter lagmannsrettens syn må det samtidig legges vesentlig vekt på at A politiske aktivitet i Norge, ut fra det som er lagt til grunn ovenfor, ikke innebærer noen videreføring av slik aktivitet utøvd i hjemlandet, men først har startet etter at han var kommet til Norge og hadde mottatt UDIs avslag på sin opprinnelige asylsøknad. Det foreligger dermed ikke såkalt brotilfelle, som i mange tilfeller vil gi grunnlag for asyl, jf. sitatet fra Ot.prp.nr.75 (2006-2007) ovenfor.

Etter lagmannsrettens syn er det påfallende at A aktivitet økte betydelig i 2013 og 2014, etter at han gjentatte ganger hadde fått avslag på asyl bygget på det opprinnelige asylgrunnlaget. Det må legges til grunn at det i praksis vil være vanskeligere å utøve politisk aktivitet den første tiden etter at man er kommet til et nytt land. Lagmannsretten ser det likevel slik at dersom A, slik han har forklart, allerede fra ankomsten til Norge hadde et stort politisk engasjement, ville dette kommet til uttrykk gjennom større grad av aktivitet de første årene i Norge.

A handlemåte er i samsvar med det man ofte ser i asylsaker. Det er vel kjent blant asylsøkere fra Etiopia at politisk aktivitet i Norge kan gi grunnlag for asyl. Antallet omgjøringsbegjæringer fra etiopiske asylsøkere har økt sterkt etter at det i 2012 ble inngått en returavtale med Etiopia. Tidligere hadde det i praksis ikke vært mulig å returnere etiopiske asylsøkere uten pass. Rådgiver Kristian Fiskeodde i UNE har i sin forklaring for lagmannsretten opplyst at UNE fra inngåelsen av returavtalen med Etiopia ble inngått har behandlet ca. 1700 omgjøringsanmodninger fra etiopiere som har begrunnet begjæringen med politisk aktivitet i Norge. Samme person inngir ofte flere omgjøringsanmodninger. UNE anslår at det er 400-500 personer som har fremsatt slik begjæring.

Lagmannsretten bemerker at A i sin forklaring for lagmannsretten ikke fremsto som en person med et sterkt politisk engasjement. Hans forklaring ga inntrykk av å være en gjentakelse av de samme faktiske opplysningene som han tidligere har gitt til utlendingsmyndighetene, og forklaringen fremsto i mange sammenhenger som vag og lite detaljert. Det kan likevel ikke legges stor vekt på A opptreden i lagmannsretten. Forklaringen i retten er avgitt ved bruk av tolk og under omstendigheter som for A utvilsomt har fremstått som uvante.

Lagmannsrettens samlede vurdering er likevel at det ikke er sannsynlig at A ville ha gjennomført den omfattende politiske aktiviteten i Norge hvis ikke dette hadde gitt ham utsikt til å få opphold her. Det er dermed sannsynlig at det hovedsakelige formålet med hans handlemåte er å oppnå opphold i Norge.

Etter lagmannsrettens syn kan det ikke legges vekt på at UNE i en konkret sak som A har vist til, og som kan synes å ha vesentlige likhetstrekk med A sak, har innvilget asyl. Det A har krav på, er å bli behandlet i samsvar med det som er alminnelig praksis i Norge, jf. Rt-1998-1795 (på side 1808). Ut fra det som er påpekt ovenfor, er lagmannsretten ikke i tvil om at UNEs vedtak i denne saken er i samsvar med alminnelig praksis. Det er da ikke av betydning om den konkrete saken som A har vist til, eventuelt skulle innebære et avvik fra alminnelig praksis.

Etter dette er lagmannsretten kommet til at UNEs vedtak er gyldig. Det innebærer at staten må frifinnes i søksmålet fra A.

Sakskostnader

Ved det resultatet lagmannsrett er kommet til, har staten vunnet saken for begge instanser og har krav på dekning av sine sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Selv om det er en sak mot staten som er av stor velferdsmessig betydning for A, foreligger det etter lagmannsrettens syn ikke tungtveiende grunner som gir grunn til å frita for erstatningsansvar etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det er etter rettspraksis ikke noe generelt utgangspunkt at en asylsøker fritas for ansvar for sakskostnader i sak mot staten om gyldigheten av asylvedtaket, se for eksempel Borgarting lagmannsretts dom LB-2012-147989, med videre henvisning til Rt-2012-209 avsnitt 17.

Statens prosessfullmektig har lagt frem kostnadsoppgaver for tingretten og lagmannsretten som begge er på kr 98.750 inkludert merverdiavgift. Oppgavene gjelder i sin helhet salær. Det er opplyst at kravet er begrenset som følge av gjeldende stykkprisavtale med Regjeringsadvokaten, og at salær beregnet på grunnlag av faktisk timeforbruk ville utgjøre et høyere beløp. Lagmannsretten finner at de angitte kostnadene har vært nødvendige og legger oppgavene til grunn. For lagmannsretten kommer i tillegg rettsgebyret på kr 23.220. Samlede sakskostnader for tingretten og lagmannsretten blir da kr 220.720.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

  1. Staten v/Utlendingsnemnda frifinnes.

  2. I sakskostnader for tingretten og lagmannsretten betaler A 220 720 - tohundreogtjueetusensjuhundreogtjue - kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen to uker fra forkynnelsen av dommen. 
Latest changes
  • Ny: LB-2015-156827 Asyl (beskyttelse). Politisk aktivitet. Sur-place. Troverdighet. Begrenset tillatelse. Etiopia. (1/9/2017)

    Etiopisk statsborger søkte asyl på grunnlag av anført politisk aktivitet i Etiopia og i Norge. Lagmannsretten fant, som UNE, at forklaringen om politisk aktivitet i Etiopia ikke kunne legges til grunn fordi forklaringen ikke var forenlig med kjent landkunnskap om OLFs rolle og virksomhet i Etiopia. Asylsøkeren var innvilget begrenset oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven § 74, fordi hans politiske aktivitet i Norge kunne føre til reaksjoner ved retur til Etiopia. Lagmannsretten fant imidlertid, som UNE, at hans hovedsakelige formål med den politiske aktiviteten var å oppnå oppholdstillatelse i Norge. Unntaksregelen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd kom da til anvendelse, og vedtaket om avslag på asyl var gyldig.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep
N-0032 Oslo
Phone: + 47 23 35 15 00

Editor in Chief: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen