To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2015-52793
Documentdate : 12.06.2015

Overtredelse av innreiseforbud. Utlendingsloven § 108 tredje ledd

Første gangs overtredelse av innreiseforbud på to år etter utlendingsloven § 108 tredje ledd. Utlendingen hadde etter endelig avslag på asyl i Norge fått flyktningsestatus i Italia. Han søkte om innreise for et kortvarig opphold for å besøke gamle og syke foreldre. Etter å ha fått opplyst at saksbehandlingstiden var på 18 måneder dro han likevel. Han hadde returbillett. Lagmannsretten fant at tingrettens dom på 10 månder kunne gjøres delvis betinget, og at den ubetingede del ble ansett sonet ved utholdt varetekt. Lagt avgjørende vekt på at søknad om gjenforening med barn måtte fremmes for lokale italienske myndigheter og soningen av straffen var til hinder for dette.

 A, født 0.0.1982, er afghansk statsborger. Han søkte om asyl i Norge 15. november 2009. Han fikk endelig avslag på asylsøknaden ved UNEs vedtak av 8. november 2013, og utreisefrist ble satt til 11. desember 2013.

Ved Oslo politidistrikts siktelse av 25. februar 2015 ble A siktet for overtredelse av:

Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf § 71 annet ledd

for tross vedtak om utvisning mot seg, å ha reist inn i riket

Grunnlag:

Forut for 4. januar 2015 reiste han til Norge til tross for at han ved Utlendingsdirektoratets vedtak av 12.06.14 ble utvist fra riket med innreiseforbud for 2 år.

Oslo tingrett avsa 2. mars 2015 tilståelsesdom med slik domsslutning:

A, født 0.0.1982, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf. § 71 annet ledd til fengsel i 10 - ti - måneder.

Varetekt kommer til fradrag med 36 - trettiseks - dager.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen og ble ved lagmannsrettens beslutning av 15. april 2015 henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling er holdt 11. juni 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. A har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten ser slik på saken:

På bakgrunn av As rettslige forklaring som ligger til grunn for tilståelsesdommen i tingretten og hans forklaring for lagmannsretten, legges følgende faktum til grunn:

A hadde fått endelig avslag på søknad om asyl med utreisedato 11. desember 2013. UDI fattet 12. juni 2014 vedtak om utvisning med den begrunnelse at A hadde oppholdt seg ulovlig i riket i sju måneder og ikke overholdt plikten til å forlate riket. A hadde imidlertid i februar 2014 reist til Italia for å søke asyl der. Han kom tilbake til Norge i juni 2014 for å besøke sin syke far. Utvisningsvedtaket var da ikke forkynt for ham. Han ble pågrepet av politiet etter tre dager og deportert tilbake til Italia etter ca. tre uker.

Utvisningsvedtaket ble påklaget og ble ved UNEs vedtak av 20. oktober 2014 opprettholdt, men det ble lagt til grunn ulovlig opphold på kun halvannen måned. Vedtaket innebar to års innreiseforbud etter utlendingsloven § 71 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 14-2 regnet fra UDIs vedtak, dvs. 12. juni 2014. I vedtaket er opplyst at innreiseforbudet etter søknad kan oppheves dersom nye omstendigheter tilsier det, og at det kan gis adgang til et kortvarig besøk dersom det foreligger særskilte omstendigheter.

A ble 23. september 2014 innvilget flyktningstatus i Italia. Gjennom den norske ambassaden i Italia søkte han om innreisetillatelse for kortvarig besøk med henvisning til at han ønsket å treffe sin far på 85 år som i følge legeerklæring var alvorlig syk, og at det muligens kunne «være begynnelsen til slutten for ham». A fikk opplyst at det var 18 måneders saksbehandlingstid for søknaden. Han reiste da til Norge 4. januar 2015 og hadde returbillett den 1. februar 2015.

Ved lovendring som trådte i kraft 15. januar 2014 ble strafferammen for overtredelse av innreiseforbud hevet fra bot eller fengsel i inntil seks måneder til bot eller fengsel i inntil to år. Høyesterett har i Rt-2015-51 gjort rede for lovendringen og blant annet uttalt følgende:

(11) I forarbeidene - Prop.181 L (2012-2013) - er det gitt anvisning på et vesentlig høyere «normalstraffenivå» enn tidligere. Om bakgrunnen heter det på side 6 i proposisjonen at en skjerping av straffenivået «må kunne forventes å ha en allmennpreventiv og individualpreventiv effekt». Videre fremheves betydningen av «å styrke respekten for utvisningsinstituttet og ilagt innreiseforbud», og at det er et viktig mål «å sikre at kriminelle utlendinger ikke returnerer til Norge for å begå ny kriminalitet».

(12) Departementet tar på side 17 utgangspunkt i at straffenivået ved en «ordinær førstegangsovertredelse i dag ligger på rundt 35 dager fengsel», og at «normalstraffenivået» heretter ikke bør være under fengsel i ett år. Ved andre gangs forgåelse legges det på side 18 til grunn at straffenivået i dag er «rundt 120 dager», og at «normalstraffenivået ved en ordinær andregangsovertredelse av innreiseforbudet ikke bør være under ett år og seks måneders fengsel».


Straffen skal i dette tilfellet fastsettes for en første gangs overtredelse av innreiseforbud. A oppholdt seg ulovlig i Norge også i juni 2014, men utvisningsvedtaket var da ikke forkynt for ham før innreisen. Dette oppholdet skal ved straffutmålingen ses som en skjerpende omstendighet, jf. HR-2015-01205-A avsnitt 14. Ingen av de straffskjerpende omstendigheter som er nevnt i lovforarbeidene som at formålet med bruddet på innreiseforbudet er å begå kriminalitet, eller begått lovbrudd i forbindelse med innreisen, så som uriktig identitet, falske reisedokumenter eller lignende, er aktuelle i saken.

Av Rt-2015-51 går det fram at det ved straffutmålingen er et snevert rom for å ta hensyn til formildende omstendigheter, jf. avsnitt 14. Grunnlaget for utvisningen skal ikke ha betydning for straffutmålingen. Aktverdige formål med innreisen skal normalt ikke ses som en formildende omstendighet. Høyesterett peker i avsnitt 16 på lovgivers detaljerte anvisninger for straffutmålingen og konkluderer med at rommet for dommerskjønn skal være markert mindre enn det som ellers har vært vanlig.

I Prop.181 L (2012-2013) side 18 under avsnittet om skjerpende og formildende omstendigheter uttalt at det ikke kan utelukkes tilfeller hvor formildende omstendigheter bør tillegges betydelig vekt.

Lagmannsretten er kommet til at det i denne saken foreligger slike særlige omstendigheter. Lagmannsretten legger særlig vekt på at soningen av den straff tingretten har fastsatt, vil kunne ha store konsekvenser for As barn på 7 og 9 år som oppholder seg hos sin mor i Kabul, og som A har hatt til hensikt å søke om familiegjenforening for på grunnlag av de særlige regler som gjelder for personer som er innvilget asyl. Den italienske ambassaden i Oslo, konsulatavdelingen, har opplyst at slik søknad ikke kan fremmes gjennom ambassaden i Norge, men må fremmes for lokale italienske myndigheter innen ett år etter at A selv fikk innvilget asyl i Italia, dvs. innen 23. september 2015. Innen dette tidspunkt må han etter det opplyste ha skaffet seg bolig og arbeid. Lagmannsretten legger til grunn at dette vil være vanskelig, og at A - om han skal lykkes - bør få vende tilbake til Italia. Dersom søknad ikke fremme innen ett år, gjelder de vanlige regler som innebærer blant annet krav om opphold i fire år og betaling av skatt i to år. Barna har ikke møtt sin far etter at han kom til Norge i 2009.

I tillegg legger retten en viss vekt på at A hadde returbillett og ikke hadde oppholdshensikt i Norge. Etter rettens syn er han noe i periferien av den kjernegruppe som lovendringen tar sikte på.

Lagmannsretten er på denne bakgrunn kommet til at det bør avsies en deldom. En rent ubetinget straff vil av hensynet til As barn og muligheten for å fremme en gjenforeningssøknad i Italia innen fristen i andre halvdel av september, være urimelig i forhold til det straffbare forholds karakter. En mulig prøveløslatelse i august måned vil høyst sannsynlig ikke gi tilstrekkelig tid til å fremme søknad om familiegjenforening innen ett-årsfristen. Høyesterett har riktig nok i Rt-2015-51 avsnitt 26 gitt uttrykk for at forarbeidene til utlendingsloven må forstås slik at de generelt gir anvisning på rent ubetingede dommer, jf. også HR-2015-01205 avsnitt 23 og 24. Dommene - som begge gjelder gjentatte overtredelser av innreiseforbud - kan neppe forstås slik at det ikke etter en konkret vurdering kan gis deldom ved overtredelse av innreiseforbud.

Lagmannsretten er i utgangspunkt enig i lengden av den straff som er fastsatt av tingretten, fengsel i 10 måneder, men finner at 5 måneder at straffen bør gjøres betinget, jf. straffeloven § 52 flg. A har sittet i varetekt i 138 dager, og den ubetingede del av straffen anses sonet ved utholdt varetekt.

Dommen er enstemmig.

 Domsslutning:

I tingrettens dom gjøres den endring at 5 - fem - måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven § 52 flg. Den ubetingede del av straffen anses sonet ved utholdt varetekt.

Latest changes
  • Ny: LB-2015-52793 Overtredelse av innreiseforbud. Utlendingsloven § 108 tredje ledd (6/29/2015)

    Avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett om straffutmålingen ved brudd på innreiseforbud. Lagmannsretten viser til forarbeidene (Prop. 181 L (2012-2013)) til lovendringen hvor strafferammen ble hevet og Høyesteretts avgjørelser i Rt-2015-51 og HR-2015-01205-A.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo