To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2016-17113
Documentdate : 18.03.2016

Beskyttelse (Asyl). Velbegrunnet frykt for forfølgelse. Utlendingsloven § 28.


En etiopisk statsborger fikk i tingretten ikke medhold i at utlendingsnemndas vedtak om avslag på asyl var ugyldig, og hans begjæring om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge. Hans anke i forføyningssaken førte ikke fram. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at han ikke hadde sannsynliggjort hovedkravet. Det var ikke reell risiko for at han ville bli forfulgt etter retur til hjemlandet på grunn av politisk aktivitet etter at han kom til Norge.

Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning med krav om at en asylsøker gis rett til å oppholde seg i Norge inntil det foreligger rettskraftig dom.

A er etiopisk statsborger. Han kom til Norge og søkte om asyl i mars 2003. Som asylgrunnlag oppga han at han risikerte å bli fengslet eller drept ved retur til Etiopia på grunn av medlemskap i Oromo Liberation Front (OLF).

Utlendingsdirektoratet avslo søknaden 7. oktober 2003. A klaget avslaget inn for Utlendingsnemnda, som ved vedtak 25. januar 2006 ikke tok klagen til følge. Utlendingsnemnda fant det ikke sannsynliggjort at A hadde vært medlem av OLF, og dermed heller ikke at han var i myndighetenes søkelys som følge av medlemskap i organisasjonen.

A har etter dette fremmet flere omgjøringsbegjæringer som ikke er tatt til følge. Utlendingsnemndas beslutninger i omgjøringssakene er truffet 14. september 2007, 28. januar 2009, 23. juli 2009. 13. mars 2012, 21. oktober 2013, 6. august 2014 og 21. oktober 2014.

I tillegg til det opprinnelige asylgrunnlaget har A i forbindelse med omgjøringsbegjæringen anført at han har rett til asyl fordi han risikerer forfølgelse i hjemlandet på grunn av politisk aktivitet etter at han kom til Norge. Han har vist til at han er medlem av Ginbot 7, som er et etiopisk opposisjonsparti, og DCESON, en organisasjon som er etablert i Norge for å støtte etiopisk politisk opposisjon. Utlendingsnemnda har funnet det sannsynliggjort at han er medlem i Ginbot 7 og DCESON, men mener at han ikke har en slik profil i disse organisasjonene at han risikerer forfølgelse om han returneres til hjemlandet.

A tok ut søksmål for Oslo tingrett ved stevning og begjæring om midlertidig forføyning den 22. desember 2014.

Oslo tingrett avsa dom og kjennelse 26. november 2015. Staten ved Utlendingsnemnda ble frifunnet og tilkjent sakskostnader i hovedsaken. Kjennelsen hadde slik slutning:

  1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

A har anket dommen og kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Staten ved Utlendingsnemnda har inngitt tilsvar. Det har vært avholdt planmøte i saken mellom forberedende dommer og prosessfullmektigene, hvor det ble avklart at partene ønsket at begjæringen ble behandlet før ankeforhandlingen. Ingen av partene har krevd muntlig forhandling.

A har i hovedtrekk anført:

A har sannsynliggjort at han har et krav og sikringsgrunn. Han har et reelt beskyttelsesbehov på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet og etter at han kom til Norge. Utlendingsnemndas vedtak er ugyldig.

Utlendingsnemndas og flertallet i tingretten har lagt feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse til grunn når det ikke er funnet tilstrekkelig sannsynliggjort at A var medlem av OLF. Han ble fengslet og torturert på grunn av sin tilknytning til partiet. Han har gitt en plausibel asylforklaring.

A er en av de øverste lederne i organisasjonen DESCON som åpent støtter Ginbot 7. Dette er kjent for etiopiske myndigheter, og han er en person som de vil oppfatte som en trussel dersom han returneres til Etiopia. Det foreligger da en reell risiko for forfølgelse.

Tingrettens dom er avsagt under dissens. Det er da slik tvil om hovedkravet at tingrettens avgjørelse ikke bør gis foregrepet virkning.

Det er nedlagt slik påstand i forføyningssaken:

  1. A gis rett til å oppholde seg i Norge inntil det foreligger rettskraftig dom.
  2. A tilkjennes saksomkostninger for tingretten og for lagmannsretten.

Staten ved Utlendingsnemnda har i hovedtrekk anført:

Tingrettens flertall har korrekt lagt til grunn at vilkårene for midlertidig forføyning ikke er oppfylt. A har verken sannsynliggjort hovedkravet eller sikringsgrunn. As opprinnelige asylforklaring kan ikke legges til grunn som noenlunde sannsynliggjort. Hans politiske aktivitet i Norge medfører ikke en reell risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Staten er enig i flertallets begrunnelse for dette, og viser for øvrig til vedtaket og de påfølgende beslutningene.

Det er nedlagt slik påstand:

  1. Anken forkastes.
  2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes.

Etter tvisteloven § 29-15 første ledd behandles normalt anker over kjennelser skriftlig. Lagmannsretten mener at det er en forsvarlig behandlingsform i denne saken.

As krav er at Utlendingsnemndas vedtak og senere beslutning om å nekte omgjøring er ugyldig. Den aktuelle sikringsgrunnen er tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b - at det er «nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe». For å kunne ta en begjæring om midlertidig forføyning til følge må - som det klare utgangspunkt - både kravet og sikringsgrunnen sannsynliggjøres, jf. tvisteloven § 34-2. I denne saken er det sentrale spørsmålet om kravet er sannsynliggjort. Hvis kravet er sannsynliggjort, vil vilkåret om sikringsgrunn være oppfylt. Dette ble ikke bestridt av staten for tingretten.

A har i anken vist til Rt-2001-295, og anført at tingrettens dissens viser at det er slik tvil om hovedkravet at dommen ikke bør gis foregrepet virkning. Lagmannsretten viser til drøftelsen av denne avgjørelsen hos Schei m.fl., Tvisteloven, kommentarutgave, 2. utgave, 2013, side 1241 med videre henvisninger og legger til grunn at midlertidig forføyning krever at hovedkravet er sannsynliggjort også i asylsaker. Lagmannsretten viser videre til at bevistvil kommer asylsøkeren til gode ved vurderingen av om vilkårene for asyl er oppfylt. Det gjelder i utgangspunktet ikke krav om sannsynlighetsovervekt for at det foreligger asylgrunnlag. Søkerens asylforklaring skal legges til grunn dersom den framstår som noenlunde sannsynlig, jf. Ot.prp.nr.75 (2006-2007) side 414 og Rt-2011-1481 avsnitt 45 og 46. Ved risikovurderingen er terskelen betydelig lavere enn et krav til sannsynlighetsovervekt, jf. proposisjonen side 86. Det er tilstrekkelig at det er reell risiko for forfølgelse ved retur.

Lagmannsretten slutter seg for øvrig til tingrettens redegjørelse for de rettslige utgangspunktene for asylvurderingen, og tilføyer at Høyesterett i plenum i desember 2015 avsa en dom i en asylsak, Rt-2015-1388. Dommen inneholder uttalelser om domstolenes prøvingskompetanse i asylsaker. Dommer Bergsjø med tilslutning fra et flertall av dommerne uttalte at domstolene har full prøvingsrett, men at det er grunn til å utvise tilbakeholdenhet ved prøvingen på grunn av Utlendingsnemndas spesielle sakkunnskap og brede erfaringsgrunnlag, ikke minst når det gjelder landfaglige spørsmål. I avsnitt 247 uttales det:

Det er imidlertid grunn til å vise tilbakeholdenhet ved prøvingen av om internflukt vil være urimelig. I swingballdommen begrunnet Høyesterett en slik tilbakeholdenhet med Patentstyrets spesielle sakkunnskap og brede erfaringsgrunnlag. På samme måte har UNE gjennom behandlingen av et stort antall saker opparbeidet betydelig erfaring og kompetanse, ikke minst når det gjelder landfaglige spørsmål. Dette gir mulighet for å se sakene i sammenheng, slik at likebehandling sikres. Domstolene vurderer til sammenligning bare enkeltsaker og har dermed ikke de samme forutsetningene for å se det store bildet. Etter mitt syn tilsier dette - og hensynet til en rasjonell utlendingsforvaltning - forsiktighet med å overprøve UNEs vurderinger. Fra et rettssikkerhetsperspektiv er det viktigste å sikre en forsvarlig saksbehandling. Det vil derfor ofte være naturlig å utøve kontrollen med utgangspunkt i det vedtak som er truffet og den begrunnelse som er gitt.

Direkte gjelder uttalelsene urimelighetsvurderingen etter internfluktalternativet i utlendingsloven § 28 femte ledd. Når uttalelsene om prøvingsretten leses i sin sammenheng, forstår imidlertid lagmannsretten dem slik at de samme grunnene for forsiktighet fra domstolenes side vil gjøre seg gjeldende også ved vurderingen av om vilkårene i § 28 første ledd er oppfylt.

I sin asylsøknad oppga A at han var blitt kontaktet av en OLF-sympatisør og rekruttert til OLF etter brorens død i 2002. I 1997 var han blitt fengslet i 12 dager i forbindelse med en arbeidskonflikt. I august 2002 ble han arrestert og beskyldt for å være spion for OLF. Han ble løslatt mot kausjon i september 2002 fordi han var veldig syk etter å ha blitt mishandlet. Etter dette holdt han seg i skjul noen måneder før han rømte fra landet.

Utlendingsnemnda fant det ikke noenlunde sannsynlig at A hadde vært medlem av OLF:

Nemnda vil i tillegg bemerke at OLF brøt samarbeidet med Ethiopian Peoples Revolutionary Democratic Front (EPRDF) i 1992 for å føre en militær kamp for et selvstendig Oromia. På grunn av organisasjonens militære linje ble partiet erklært ulovlig. Som følge av organisasjonens væpnede opposisjon, og fordi OLF potensielt har støtte fra over en tredjedel av befolkningen i Etiopia, har myndighetene vært meget overvåkende i forhold til OLFs aktiviteter. I henhold til nemndas kjennskap er det derfor meget vanskelig å bli medlem av OLF. Den forklaringen klageren har gitt om hvordan han ble medlem er ikke sannsynlig. Videre er det en forutsetning at medlemmene har god kjennskap til oromiffa, da kommunikasjon i organisasjonen foregår på oromiffa. Nemnda finner på bakgrunn av det anførte ikke at det er sannsynliggjort at klageren har vært et aktivt medlem av OLF, og dermed heller ikke at han er i myndighetenes søkelys som følge av medlemskap i OLF.

Nemnda uttalte videre at ut fra nemndas informasjon ville ikke en ren sympati for OLF i seg selv føre til at enkeltpersoner ble utsatt for grove overgrep eller forfølgelse fra myndighetenes side.

Tingretten har sluttet seg til Utlendingsnemndas vurdering. Det framgår av tingrettens dom at landrådgiver Dag Pettersons forklaring i tingretten har understøttet nemdas vurdering. Tingretten har videre lagt vekt på at As forklaring om aktiviteten i OLF er lite konkret, og at det ikke finnes noen dokumentasjon som understøtter den. Tingretten har også funnet det usannsynlig at A er blitt fengslet og mistenkt for å være OLF-spion, fordi han i så fall neppe ville blitt løslatt. Også på dette punktet støtter tingretten seg på utlendingsmyndighetenes og landrådgivers vurderinger. I tillegg har tingretten lagt vekt på at As troverdighet er svekket fordi han sannsynligvis har framlagt forfalskede dokumenter for å underbygge sin sak i forbindelse med omgjøringsbegjæringene.

Lagmannsretten finner at tingrettens vurdering er grundig og konklusjonen godt underbygget i tilgjengelig landinformasjon. As forklaring framstår i seg selv om usannsynlig, og hans troverdighet er vesentlig svekket på grunn av de forfalskede dokumentene. Det er ikke framkommet noen nye bevis eller anførsler i anken som gir grunn for at lagmannsretten skal ha en annen vurdering av As opprinnelige asylforklaring. Det er ikke noenlunde sannsynlig at han har vært medlem av OLF, og en ren sympati for OLF vil ikke innebære en risiko for forfølgelse.

Spørsmålet er etter dette om A har sannsynliggjort at han har krav på asyl som følge av politisk aktivitet i Norge.

Tingretten skriver følgende om As tilknytning til Ginbot 7 og DCESON:

Retten finner det sannsynlig at saksøker nå er medlem av Ginbot7, et etiopisk opposisjonsparti som kjemper for et demokratisk styre uten etnisk oppdeling. Partiet åpner for bruk av militære virkemidler i kampen mot det sittende regimet og er ansett som en terroristorganisasjon av etiopiske myndigheter. Partiet operer fra utlandet og har medlemmer og støttespillere i flere land, herunder i Norge. Retten viser her til saksøkeres egen forklaring og til forklaringen til andre medlemmer som retten kommer tilbake til. Retten finner det videre sannsynlig at saksøker er medlem i DCESON, en organisasjon etablert i Norge for å støtte etiopisk politisk opposisjon, herunder Ginbot7. Saksøker er leder for organisasjonens PR-avdeling og er en av de øverste ansvarlige for arrangementer til støtte- og til inntekt for Ginbot7. Retten viser framlagte bilder og dokumentasjon Face book og blogg. Denne dokumentasjonen understøttes av flere forklaringer.

Lagmannsretten legger dette til grunn. Det tilføyes at A har vært medlem i Ginbot 7 og DESCON fra cirka 2011.

Hovedspørsmålet for lagmannsretten gjelder derfor en vurdering av risikoen for at en slik politisk virksomhet i Norge kan føre til at A blir forfulgt etter en retur til Etiopia.

Med hensyn til landkunnskap tok tingretten i sin risikovurdering utgangspunkt i Landinfos rapport «Etiopia: Reaksjoner ved retur og politisk aktivitet i eksil (Sur Place)» av 28. april 2015 og forklaringen til landrådgiver Petterson. Tingretten viste også til beskrivelsen av forholdene i Etiopia i Borgarting lagmannsretts dom av 18. mars 2015, LB-2014-201773. Lagmannsretten viser til redegjørelsen i tingrettens dom for disse kildene, som legges til grunn også for lagmannsrettens avgjørelse.

Når det gjelder As aktivitet i Norge, bygget tingretten på forklaringene til flere vitner i tillegg til As egen forklaring og noe dokumentbevis.

De samme bevisene er tilbudt for lagmannsretten.

Slik lagmannsretten oppfatter partene, gjelder ikke uenigheten mellom partene først og fremst synet på den generelle risikosituasjonen i Etiopia. Det er enighet om, og tingretten har lagt til grunn, at politisk virksomhet til støtte for Ginbot 7 i eksil kan medføre risiko for forfølgelse ved retur. Det er også enighet om at personer som regimet oppfatter som en trussel, risikerer forfølgelse. Forvaltningspraksis viser at det er gitt asyl på grunn av politisk virksomhet i Norge i en rekke saker også i 2014. Flere av sakene gjelder virksomhet til støtte for Ginbot 7.

Fra landrådgiver Petersons forklaring har tingretten gjengitt følgende:

I sin vitneforklaring opplyste også landrådgiver Petterson at det først og fremst vil være personer som etiopiske myndigheter oppfatter som en trussel, som vil risikere forfølgelse ved retur. Det vil være personer som kan mobilisere militært eller som vil kunne mobilisere andre. Han opplyste at det er vel kjent for etiopiske myndigheter at mange ønsker å etablere seg i Europa eller i USA, og at det de sier i eksil for å få opphold ikke nødvendigvis betyr så mye. Det var imidlertid hans egen vurdering og ikke noe som myndighetene har gitt uttrykk for. Og praksis i asylsaker synes å legge seg på en mer forsiktig risikovurdering.

Lagmannsretten har merket seg at verken den norske ambassaden eller Landinfo har informasjon som tyder på at asylsøkere som returneres fra Norge etter avslag, er blitt utsatt for forfølgelse til tross for at de som returneres og familiene deres er blitt oppfordret til å ta kontakt dersom det oppstår problemer. Det er ikke framkommet nye opplysninger for lagmannsretten som tilsier at situasjonen er en annen enn den tingretten har lagt til grunn på dette punktet.

Det sentrale spørsmålet blir etter dette om A har hatt en slik synlighet og posisjon i det opposisjonelle eksilmiljøet at han er blant dem som risikerer forfølgelse ved retur.

Flertallet i tingretten vurderte risikoen slik:

Rettens flertall, meddommer Aaserud og rettens leder legger til grunn at ikke enhver politisk aktivitet medfører risiko for forfølgelse ved retur til Etiopia. Selv om det er uomstridt at noen personer som oppfattes som en trussel av regimet vil bli forfulgt, er det fra statens side opplyst at det ikke foreligger opplysninger om at asylsøkere fra Norge som har fått avslag, har vært utsatt for forfølgelse ved retur til Etiopia. Verken ambassaden eller Landinfo har informasjon som tyder på slik forfølgelse til tross for at det har oppfordret til å ta kontakt. Det sannsynliggjør at UNE har foretatt en forsvarlig risikovurdering. Det er sannsynlig at etiopiske myndigheter følger med på hva som skjer i diasporaen, og dermed er kjent med saksøkerens identitet som politisk aktivist og hans rolle i DCESON. Men etiopiske myndigheter vet godt at politisk aktivitet i diasporaen er «billetten til asyl». Rettens flertall peker videre på at saksøker kom til Norge i 2003. Saksøker har ikke framlagt anførsler eller dokumentasjon på støtteaktivitet for OLF etter at han kom til Norge. Det er dermed ikke noe i den etterfølgende aktiviteten i Norge som understøtter opplysningene i det opprinnelige asylgrunnlaget. Saksøkers aktivitet i Dceseon og Ginbot7 oppstod først i 2010 / 2011. Landrådgiver Pettersen forklarte at «Det er nesten naturstridig at et medlem av OLF skal melde overgang til Ginbot 7. Det er stikk i strid med hva Oramaene ønsker.» Samlet framstår dermed den påståtte politiske aktiviteten hovedsakelig knyttet til ønske om å få asyl i Norge. A framstår dermed ikke som en slik politisk lederskikkelse som risikerer forfølgelse ved retur. Hans nåværende angivelige politiske overbevisning virket ikke overbevisende for UNE etter nemndsmøte 22.10.2013, og flertallet slutter seg til den vurderingen.

I anken fastholder A at han har en slik framtredende rolle og synlighet at han vil bli oppfattet som en trussel av etiopiske myndigheter. Det er anført at A ikke er politisk aktiv for å få oppholdstillatelse. Han er valgt til en lederrolle av DCESONs medlemmer, noe som tilsier at han oppfattes som en genuin aktivist med lederegenskaper. Det er ingen holdepunkter for at etiopiske myndigheter vil oppfatte ham slik at han bare er politisk aktiv for å få asyl. Den ankende part, anføres det, har også gitt en tydelig og plausibel forklaring på sin overgang fra OLF til Ginbot 7.

Lagmannsretten er i likhet med tingrettens flertall kommet til at det ikke kan legges til grunn at det foreligger en reell risiko for at A vil bli forfulgt etter en retur. Lagmannsretten har tatt i betraktning at politisk aktivitet i eksil kan føre til forfølgelse, og at det er usikkerhet knyttet til informasjonsgrunnlaget for utlendingsmyndighetenes vurdering av forholdene i Etiopia. Dette gir grunn til forsiktighet i risikovurderingene. Usikkerheten må komme asylsøkeren til gode. Det er norske myndigheter som må sannsynliggjøre at det er trygt å returnere. Lagmannsretten er imidlertid enig i at As politiske engasjement framstår som lite overbevisende. Både hans opprinnelige asylforklaring, som lagmannsretten ikke finner troverdig, og tidspunktet for hans oppslutning om Ginbot 7 og DCESON taler med styrke for at hans politiske virksomhet i Norge er motivert av et ønske om å få asyl. Lagmannsretten mener også at As deltakelse i ledelsen i DCESON Norge primært er knyttet til praktiske gjøremål i forbindelse med organisering og gjennomføring av møter, demonstrasjoner og pengeinnsamlinger til støtte for Ginbot 7. Selv om det legges til grunn at denne virksomheten er kjent for etiopiske myndigheter, finner lagmannsretten at det er svært lite sannsynlig at etiopiske myndigheter av den grunn vil oppfatte ham som en lederskikkelse som utgjør en trussel for regimet. Lagmannsretten er enig med tingretten i at etiopiske myndigheter vil vurdere hans politiske virksomhet som strategisk motivert av ønsket om å oppnå asyl. Lagmannsretten har som tingretten også lagt vekt på at det ikke er kjent at personer som har returnert til Etiopia etter at de har fått avslag på asylsøknaden er blitt forfulgt. Dette taler for at utlendingsmyndighetene har foretatt en forsvarlig risikovurdering.

Etter dette er lagmannsrettens konklusjon at A ikke har sannsynliggjort hovedkravet.

Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

Staten har vunnet forføyningssaken, og har krav på erstatning for sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd, jf. § 20-8 andre ledd. Lagmannsretten har vurdert om det foreligger tungtveiende grunner som tilsier at A fritas for kostnadsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd, men finner at det ikke er grunnlag for dette.

Staten har krevd sakskostnader for lagmannsretten, men ikke levert omkostningsoppgave. Lagmannsretten fastsetter skjønnsmessig kostnadene i forføyningssaken til 2500 kroner, inkludert merverdiavgift.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning

  1. Anken forkastes.
  2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 2 500 - totusenfemhundre - kroner til Staten ved Utlendingsnemnda innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Latest changes
  • Ny: LB-2016-17113 Beskyttelse (Asyl). Velbegrunnet frykt for forfølgelse. Utlendingsloven § 28. (4/8/2016)

    En etiopisk statsborger fikk i tingretten ikke medhold i at utlendingsnemndas vedtak om avslag på asyl var ugyldig, og hans begjæring om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge. Hans anke i forføyningssaken førte ikke fram. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at han ikke hadde sannsynliggjort hovedkravet. Det var ikke reell risiko for at han ville bli forfulgt etter retur til hjemlandet på grunn av politisk aktivitet etter at han kom til Norge.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo