To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2017-59565
Documentdate : 28.04.2017

Fengsling. Forholdsmessighet. Isolasjon

Saken gjaldt begjæring om forlengelse av fengsling i henhold til utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b jf. tredje ledd jf. § 106a jf. § 99. Lagmannsretten fant det ikke forholdsmessig med slik fengslingsfrist som tingretten hadde fastsatt. Det ble bl.a. vist til informasjon om at fremstilte har tilbragt «store deler av både denne og forrige fengslingsperiode på isolasjonscelle og at han har forsøkt å ta sitt eget liv på isolasjonscellen gjentatte ganger.» Denne informasjonen var ikke imøtegått av Politiets utlendingsenhet. Som del av begrunnelsen viste lagmannsretten til besøksrapport fra Politiets utlendingsinternat på Trandum 9. desember 2015, utarbeidet av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse.

A ble av politiet den 17. februar 2017 framstilt for Oslo tingrett med begjæring om fengsling i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b jf tredje ledd jf § 106a jf § 99. Tingretten tok begjæringen til følge ved kjennelse av samme dag, og fastsatte fengslingsfristen til 17. mars 2017. Fengslingsfristen er senere forlenget, sist til 12. mai 2017, ved tingrettens kjennelse av 6. april 2017.

Framstilte har anket kjennelsen. Politiet er kjent med anken. Sakens dokumenter innkom lagmannsretten 24. april 2017. Prosessfullmektigen har inngitt støtteskriv av 25. april 2017, innkommet lagmannsretten 27. april 2017. Kopi av støtteskriv med vedlegg er oversendt politiet fra lagmannsretten. Politiet viser til tingrettens kjennelse.

Lagmannsretten bemerker:

Det fremgår av støtteskriv til anken at det er forholdsmessigheten ved fortsatt fengsling som angripes, ikke øvrige vilkår. Lagmannsretten vil likevel bemerke, fordi det har betydning for forholdsmessighetsvurderingen, at faren for unndragelse synes svært klar i saken. Det vises til gjennomgangen i dok 01,03 av forløpet med to Dublin-returer til Norge forut for pågripelsen, og den etterfølgende avbrutte frivillige retur hvor han forsøkte å flykte. Forholdsmessigheten må vurderes i lys av dette.

Det fremgår av journalnotatene vedlagt støtteskrivet at A har betydelige problemer, men også at han i hvert fall frem til 5. april 2017 har fått tett helsemessig oppfølging. Eksempelvis er det i mars 2017 skrevet 11 journalnotater etter oppfølginger fra lege eller sykepleier. I det siste notatet som er fremlagt, 5. april 2017, benekter han suicidalitet, og vurderes som ikke å ha særlige plager i øyeblikket, men være preget av situasjonen.

I støtteskrivet 25. april 2017 skrev imidlertid fremstiltes prosessfullmektig bl.a.:

Fremstiltes helsetilstand har vært ganske dårlig etter at han ble plassert på Trandum, særlig den siste tid, hvor dette resulterte i at fremstilte har forsøkt å ta sitt eget liv på isolasjonscellen på Trandum gjentatte ganger, dette etter at han hadde vært i isolasjonscellen over flere dager sammenhengende ved flere anledninger. Ifølge klienten [om] vedtakene om utelukkelse fra fellesskapet så estimeres det at han skal ha vært på isolasjonscellen anslagsvis over store deler av både denne og forrige fengslingsperiode.

Totalt har klienten forsøkt å skade seg selv / selvmordsforsøk ved minst 5 anledning[er] i løpet av oppholdet på Trandum. Legen på Trandum sier at klienten er svært traumatisert. Han har også mange arr på kroppen, og et stort arr i beina etter en hendelse i hjemlandet.

UDI har gitt klienten utsatt iverksettelse på vedtaket datert 05.04.17.

I denne sammenhengen bemerker lagmannsretten at det siste journalnotatet som er fremlagt for lagmannsretten av prosessfullmektigen, er datert 5. april 2017, det vil si for over tre uker siden. Det fremgår ikke av tingrettens kjennelse 6. april 2017 at disse journalene ble fremlagt for tingretten. Tingretten har i stedet vist til «skriv fremlagt under forrige fengslingsmøte» fra lege B fra Trandum. Henvisningen antas å være til et skriv 17. mars 2017, der B bl.a. skrev at fremstiltes psykiske problemer ikke er av nyere dato, og at det «[u]tfra kjennskap til ham ikke synes å være medisinske betenkeligheter knyttet til et videre opphold på Trandum».

Vurderingen som her fremgår, ble imidlertid gjort før forrige fengslingsforlengelse og er nå seks uker gammel.

I støtteskrivet er det vist til den kritikken sivilombudsmann Aage Thor Falkanger kom med mot Trandum i rapport 9. desember 2015, herunder for «[i]kke uavhengige helsetjenester» og av sikkerhetsavdelingen. Sivilombudsmannen pekte på at det er anerkjent at isolasjon kan ha alvorlige konsekvenser for frihetsberøvedes psykiske helse og utgjør en økt risiko for selvmord, se bl.a. side 14 i rapporten:

Kunnskapen som foreligger om isolasjon og risiko for selvmord, selvskading og utvikling av alvorlige psykiske lidelser tilsier at isolasjon og særlig sikkerhetscelle bare brukes som siste utvei, og at varigheten er så kort som mulig. Det er forebyggingsenhetens erfaring at risiko for alvorlig selvskading og selvmord er en av de mest brukte begrunnelsene for sikkerhetscellevedtak. Ut i fra hva vi vet om effektene av isolasjon, kan det ikke utelukkes at bruk av sikkerhetscelle som et selvmordsforebyggende tiltak kan ha den motsatte effekt, ved at risikoen for selvmord faktisk øker. Dette understreker viktigheten av å være spesielt tilbakeholden med bruk av sikkerhetscelle ved selvmordsfare og selvskadeproblematikk.

Det fremgår videre at sivilombudsmannen ut fra vedtakene ikke kunne lese om mindre inngripende tiltak for å opprettholde ro, orden og sikkerhet var vurdert.

Av journalnotat for fremstilte 13. mars 2017 fremgår bl.a.:

Der er fra AMK etterlyst henvisning til psykiatrien. Ved gjentatte henvendelser i tilsvarende situasjoner, har vi fått henvisninger i retur med påskrift at de som er på Trandum ikke har krav på behandling av spesialisthelsetjenesten. Ser det derfor som nytteløst å henvise.

Av journalen følger for øvrig at fremstilte har gamle skuddskader i henholdsvis buk og ben, som skal være operert fem ganger.

I e-brev 27. april 2017 har Politiets utlendingsenhet (PU) skrevet at det ikke fremkommer noe i støtteskrivet som fordrer ytterligere kommentarer fra politiet. PU har således ikke imøtegått informasjonen om at fremstilte har tilbragt «store deler av både denne og forrige fengslingsperiode» på isolasjonscelle og at han har forsøkt å ta sitt eget liv på isolasjonscellen på Trandum «gjentatte ganger». I påtegningen 4. april 2017 bekreftet for øvrig PU at fremstilte har hatt «gjentatte episoder med selvskading under oppholdet på Trandum» og at han «[o]gså i innebærende fengslingsperiode har ... blitt overført til sikkerhetsavdelingen grunnet selvskading».

Forholdene knyttet til både helsetjenester og sikkerhetscelle på Trandum kan ha endret seg etter sivilombudsmannens rapport, og det er mulig at beskrivelsene ikke slår til i saken her, men PU har ikke fremmet slike anførsler. Sett i lys av de alvorlige konsekvensene isolasjon kan ha for innsattes psykiske helse og den ikke imøtegåtte informasjonen fra prosessfullmektigen om bruken av sikkerhetscelle og konsekvensene av dette for fremstilte, kan lagmannsretten ikke se at fengsling frem til 12. mai 2017 er forholdsmessig.

Det er videre ikke opplyst når Utlendingsnemnda (UNE) mest sannsynlig vil ha avgjort klagen på vedtaket fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Av støtteskrivet fremgår at klagen er gitt oppsettende virkning, og denne informasjonen er heller ikke imøtegått av PU. Lagmannsretten har derfor ikke forutsetninger for å vurdere hvor lang fengslingsperioden samlet sett mest sannsynlig vil være.

Fengslingsfristen settes etter dette til 5. mai 2017. Ut fra den sterke unndragelsesfaren og forholdene for øvrig, anses slik fengsling ikke uforholdsmessig og fengslingssurrogater foreløpig ikke som egnet.

Dersom det begjæres ytterligere forlengelse av fengslingen, forutsetter lagmannsretten at det angis hvor mange dager fremstilte samlet har tilbrakt i sikkerhetscelle, hvilke dager dette har skjedd, hva som har vært begrunnelsen for slik plassering, når UNE mest sannsynlig vil ha avgjort klagen på vedtaket fra UDI, samt på hvilken måte muligheter for fengslingssurrogater, der fremstiltes psykiske problemer kan bli bedre ivaretatt, er blitt vurdert.

Avslutningsvis vil lagmannsretten understreke at det er svært uheldig at anken først kommer til behandling i lagmannsretten så lang tid etter at tingretten har avsagt fengslingskjennelse.

Etter dette er fremstilte gitt delvis medhold i anken.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

I tingrettens kjennelse gjøres den endring at A ikke kan holdes fengslet ut over 5. mai 2017.

Latest changes
  • Ny: LB-2017-59565 Fengsling. Forholdsmessighet. Isolasjon (5/30/2017)

    Saken gjaldt begjæring om forlengelse av fengsling i henhold til utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b jf. tredje ledd jf. § 106a jf. § 99. Lagmannsretten fant det ikke forholdsmessig med slik fengslingsfrist som tingretten hadde fastsatt. Det ble bl.a. vist til informasjon om at fremstilte har tilbragt «store deler av både denne og forrige fengslingsperiode på isolasjonscelle og at han har forsøkt å ta sitt eget liv på isolasjonscellen gjentatte ganger.» Denne informasjonen var ikke imøtegått av Politiets utlendingsenhet. Som del av begrunnelsen viste lagmannsretten til besøksrapport fra Politiets utlendingsinternat på Trandum 9. desember 2015, utarbeidet av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo