To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Red. anm.: Avgjørelsen er rettskraftig (anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet).

Court decisions

Document-ID : LG-2016-87784
Documentdate : 02.12.2016

Strafferett. Menneskehandel til prostitusjon. Nigeria

Norsk statsborger, opprinnelig fra Nigeria, ble dømt til 4 år og 6 måneder fengsel for menneskehandel/prostitusjon, trusler, tvang og grovt heleri av kroner 166 000. Fornærmede, som også kom fra Nigeria, ble trafikkert til Norge, og utnyttet til tvangsprostitusjon i Bergen. Tiltalte var kontaktperson da fornærmde kom til landet og den som senere lånte henne kr 10.500 til husleie/depositum. Fornærmedes "madam", som også tidligere hadde blitt trafikkert fra Nigeria og bodde sammen med fornærmede, ble idømt solidarisk erstatningsansvar sammen med hovedtiltalte fordi hun hadde medvirket til utnyttelsen av fornærmede.


Saka gjeld menneskehandel/prostitusjon m.m.

Bergen tingrett sa 30.06.2014 dom med slik domsslutning:

1. A, født 0.0.1977, frifinnes for tiltalebeslutningen post III a) og V.

2. A, født 0.0.1977, dømmes for overtredelse av

- straffeloven § 224 annet ledd bokstav a) og b), jf. første ledd bokstav a), jf. § 60 a)

- straffeloven § 202 første ledd bokstav a), jf.§ 49

- straffeloven § 227 første straffalternativ

- straffeloven § 222 første ledd første straffalternativ, jf. § 49

alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire - år.

Til fradrag i straffen kommer 165 - etthundreogsekstifem - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.

3. B, født 0.0.1988, dømmes for overtredelse av

- straffeloven § 224 annet ledd bokstav a) og b), jf. første ledd bokstav a), jf. § 60 a)

- straffeloven § 391 første og annet ledd, jf. 257

alt sammenholdt med straffeloven § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år, hvorav 2 - to - år gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. reglene i straffeloven §§ 52 flg..

Til fradrag i straffen kommer 187 - etthundreogåttisyv - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.

4. A, født 0.0.1977, og B, født 0.0.1988, dømmes in solidum til å betale erstatning til C innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse med kroner 200.000,- - tohundretusen -.

Hordaland statsadvokatembeter og A fremja anke mot domen frå tingretten til Gulating lagmannsrett.

Anken frå påtalemakta galdt provvurderinga under skuldspørsmålet for post V.

Anken frå tiltalte galdt provvurderinga under skuldspørsmålet for postane I, II, III b) og IV.

Gulating lagmannsrett traff avgjerd 08.08.2014 om at anken over postane I og V samt det sivile kravet skulle fremjast til ankeførehaving. Anken frå tiltalte over postane II, III b) og IV vart nekta fremja. For post I var det ankerett etter straffeprosesslova § 321 tredje lekk.

Tiltalte anka avgjerda frå lagmannsretten til Høgsterett, og gjorde gjeldande at avgjerda måtte opphevast avdi lagdomar Meyer hadde vore inhabil til å delta ved ankesilinga.

Høgsteretts ankeutval forkasta anken ved forenkla orskurd 24.09.2014 [HR-2014-1896-U].

Lagdomar Meyer var saksførebuande domar ved den vidare førehavinga av anken i lagmannsretten. Under saksførebuinga traff han avgjerd om å avslå eit krav frå forsvararen om provopptak av to vitne i Nigeria. Meyer avslo seinare førespurnad frå forsvarar om å få dekka reisekostnadene ved å reisa til Nigeria for å koma i kontakt med desse vitna.

Under ankeforhandlinga i lagmannsretten fann lagretten den tiltalte skuldig på båe dei tiltalepunkta som var fremja til ankeførehaving. Gulating lagmannsrett sa 16.09.2015 dom [LG-2014-116579] med slik domsslutning:

1. A, født 0.0.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven § 224 annet ledd bokstav a og bokstav b, jf. første ledd bokstav a, jf. straffeloven § 60 a, straffeloven § 317 fjerde ledd, jf. første og annet ledd, samt de forhold hvor skylddspørsmålet ble rettskraftig avgjort ved Bergen tingretts dom av 30.06.2014, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. A tilkommer et fradrag på 165 - etthundreogsekstifem - dager for utholdt varetektsarrest.

2. A dømmes, som solidarisk ansvarlig med B, til å betale oppreisning med kr 200.000 - kronertohundretusen - til C, innen 2 - to - uker, fra forkynnelse av dommen.

Tiltalte anka lagmannsretten si sakshandsaming og straffutmåling til Høgsterett. Grunnlaget for anken over sakshandsaminga var at lagdomar Meyer var inhabil ved ankesilingsavgjerda og dei avgjerder han traff som saksførebuande domar.

Høgsterett sa dom og orskurd [HR-2016-681-A] med slik slutning 04.04.2016:

1. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.

2. Lagmannsrettens beslutning oppheves.

Saka gjekk etter dette tilbake til lagmannsretten for vidare førehaving av anken frå tiltalte over provvurderinga under skuldspørsmålet vedrørande post I, II, III b) og IV i domen frå Bergen tingrett av 30.06.2014 samt anken frå påtalemakta over provvurderinga under skuldspørsmålet vedrørande post V knytt til same dom.

Gulating lagmannsrett sa avgjerd med slik slutning 31.05.2016:

Ankene henvises til ankeforhandling.

Ved tiltalevedtak utferda av Hordaland statsadvokatembeter 02.04.2014 er A sett under tiltale ved Gulating lagmannsrett for brot på:

I Straffeloven § 224 annet ledd bokstav a og b jf første ledd bokstav a , jf. strl §60a
(slik bestemmelsen lød på gjerningstidspunktet, forut for lovendringen 21. juni 2013

for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe ulovlig å ha lagt forholdene til rette for å utnytte eller forlede en person til prostitusjon ved å anskaffe, transportere eller motta personen, eller på annen måte medvirket til slik utnyttelse eller forledelse.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a)

Gjelder nr 1. A

I tiden fra lørdag 3. desember 2011 - ca april 2012, i Bergen, etter forutgående avtale eller forståelse med en eller flere personer i Nigeria og/ eller Norge, la A til rette for utnyttelse til prostitusjon av C, ved at han inngikk avtale med personer i Nigeria og/eller Norge om å bistå ved C sin innreise til riket og være hennes kontaktperson, hvoretter han den 03.12.2011, kort etter at C var kommet med fly fra Alicante i Spania til Rygge Lufthavn i Norge, sendte sms til C sin mobiltelefon og opplyste at hun skulle kontakte et nærmere angitt mobiltelefonnummer når hun hadde landet. Senere - etter at C var kommet til Bergen - overleverte han C til sammen kr 10.500.-, som skulle gå til dekning av husleie for deler av den tiden som hun oppholdt seg i Bergen og prostituerte seg der. Pengene ble gitt til C på vilkår av at hun måtte betale kr 4000 i renter, og ble tilbakebetalt til ham delvis i kontanter, og delvis ved overføring av pengebeløp via bank/ pengeoverføringsbyrå til en navngitt person i Nigeria. C var i en sårbar situasjon. Hun kom fra fattige kår i Nigeria, var uten arbeid og ble høsten 2011 forledet av andre til å reise til Europa for å få arbeid. Forut for reisen til Norge ble hun voldtatt, holdt innesperret på et hotellrom og utsatt for trusler om represalier mot nære familiemedlemmer i Nigeria om hun ikke gjorde som hun ble bedt om. Ved ankomst Norge var hun uten returbillett og penger til livsopphold. Da hun først nektet å prostituere seg ble hennes mor i Nigeria kidnappet og holdt fanget inntil hun gikk med på å arbeide som prostituert i Bergen og betale 65 000 euro.

Gjelder nr. 2 B.

I tiden fra 3. desember 2011 til ca 27. april 2012 i Bergen, etter forutgående avtale eller forståelse med en eller flere personer i Nigeria og/eller Norge, la B til rette for utnyttelse til prostitusjon av C ved at hun blant annet gjennom telefonsamtaler presset C til å forlate Refstad transittmottak der hun hadde tatt opphold, sendte togbillett til henne og gav henne instrukser om hvordan hun skulle komme seg fra mottaket og til Bergen der hun skulle jobbe som prostituert. Da C ankom Bergen besørget hun transport fra togstasjonen til en leilighet i [adresse] hvor C fikk bo, telefon og opplæring i hvorledes hun skulle kle seg og arbeide som prostituert. Senere mottok hun penger fra C sin prostitusjonsvirksomhet og sendte disse til ulike personer i Nigeria. C var i en sårbar situasjon fordi hun kom fra fattige kår i Nigeria, var uten arbeid og hadde høsten 2011 blitt forledet av andre til å reise til Europa for å få arbeid. Forut for reisen ble hun voldtatt, holdt innesperret på et hotellrom og utsatt for trusler om represalier mot nære familiemedlemmer om hun ikke gjorde som hun ble bedt om. Ved ankomst Norge var hun uten returbillett og penger til livsopphold. Da hun først nektet å prostituere seg ble hennes mor kidnappet og holdt fanget inntil hun gikk med på å arbeide som prostituert i Bergen og betale 65 000 euro.

II Straffeloven § 202 første ledd bokstav a, jf. strl § 49

for å ha forsøkt å fremme andres prostitusjon

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Gjelder nr. 1 A.

I perioden ca onsdag 22. august 2012 - 07. september 2012, i Bergen, sammen med D, forsøkte han å fremme flere nigerianske kvinners prostitusjon, ved å kreve at kvinnene skulle betale kr 3000 pr. måned for deres beskyttelse for å oppholde seg på gaten i Bergen og tilby seksuelle tjenester. For å oppnå sitt forehavende samlet de flere kvinner til møter og opplyste bl.a. at de var fra en hjelpeorganisasjon og/ eller at de hadde tillatelse fra politiet e.l. og/ eller utøvde de vold og/ eller fremsatte de trusler om legemskrenkelser, blant annet ved at han

a) sammen med D oppsøkte E, hvoretter D slo E gjentatte ganger i hodet med flasker, samt paraply i hodet/ eller kroppen og derved forsøkte å påføre E skade, og

b) sammen med D oppsøkte F og fremsatte trusler som under post III, grunnlag b, er nærmere beskrevet, og

c) sammen med D oppsøkte G, og medvirket til fremsettelse av trusler som under post III, grunnlag a er nærmere beskrevet.

De lykkes ikke i sitt forehavende fordi pengene ikke ble overlevert fra kvinnene, og fordi politiet ble varslet, kom til stedet og pågrep dem.

III Straffeloven § 227 første straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning tidette:

a)

Gjelder nr. 1 A.

Natten søndag 02. september 2012, i Strandgaten i Bergen, sammemed D, oppsøkte han G og uttalte bl.a. til G at hun måtte betale penger til dem for å stå på gaten, viss ikke måtte hun dra. G nektet for dette, hvorpå D uttalte at hvis han så henne igjen, ville det være det samme som at hun var død e.l. Uttalelsene var etter omstendighetene egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

b)

Gjelder nr. 1 A.

I tiden ca ultimo august 2012 - 07. september 2012, i Bergen, sammen med D, uttalte han overfor flere nigerianske kvinner, blant annet F, at 'dersom de ikke fikk penger ville de slå jentene og bruke kniv. Det ville bli blod på gaten, og ambulanse ville komme'. Uttalelsene var etter omstendighetene egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

IV Straffeloven § 222 første ledd første straffalternativ, jf. strl §49

for ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik å ha forsøkt å tvinge noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Gjelder nr. 1 A.

I perioden ca onsdag 22. august 2012 - fredag 07. september 2012, i Bergen, sammen med D, ved å forholde seg som beskrevet under post II og post III, forsøkte de å tvinge flere nigerianske kvinner, bl.a. E, F og G, til å betale for beskyttelse av deres prostitusjonsvirksomhet. De lykkes ikke i sitt forehavende fordi de ble pågrepet av politiet den 07.09.2012.

V Straffeloven § 317 fjerde ledd jf første og annet ledd

for å ha motatt eller skaffet seg eller andre utbytte av en straffbar handling (heleri) eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking) og/eller konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser eller rettigheter knyttet til det. Overtredelsen anses som grov særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbytte stammer fra og verdien av det utbytte heleren har hatt befatning med.

Grunnlag:

Gjelder nr. 1 A.

I tidsrommet fra januar 2009 til desember 2013, fikk han ved en rekke anledninger hånd om kontantbeløp som i sin helhet var utbytte fra straffbare handlinger, til sammen minst kr 430.000,-. Han vekslet NOK 33 407 til euro i Western Union Bank og overførte gjennom 113 transaksjoner via nevnte bank til sammen ca 380 000,- til ulike mottakere i blant annet Spania, Nigeria, Tyskland og USA.

VI Straffeloven § 391a første og annet ledd jf 257

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som naskeri, særlig på grunn av den tilvendte gjenstands lave verdi og forholdene for øvrig.

Grunnlag:

Gjelder nr. 2 B.

Lørdag 25. januar 2014 ca. kl. 16.40 i Torgallmenningen 14 i Bergen borttok hun, alene eller sammen med en annen kvinne, flere klesplagg, herunder skjørt og belte, til en samlet verdi av kr 2.346,- fra butikken Cubus uten å betale.

Gjelder nr. 1 A

Straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse for post I til IV. Det tas forbehold om å legge ned påstand om inndragning av ca. kr 430.000,-, jf. straffeloven § 34.

Gjelder nr. 2 B

Straffeloven § 63 annet ledd kommer til anvendelse for post VI, og fornærmede har begjært påtale som også er påkrevd av allmenne hensyn for post VI og eventuelle sivile krav fremsettes av bistandsadvokaten.

Ved Bergen tingretts dom av 30.06.2014 vart skuldspørsmålet for A rettskraftig avgjort for post III a), som han vart frifunnen for.

Domen frå tingretten er rettskraftig for B sin del. Ho har sona den idømde fengselsstraffa og er uttransportert frå Noreg.

Nærverande sak gjeld såleis spørsmålet om A er skuldig i dei forhold som er omhandla i tiltalevedtaket post I, II, III b), IV og V. Vidare gjeld saka spørsmålet om A skal betala oppreising til fornærma.

A er fødd 0.0.1977. Han kom til Noreg som asylsøkjar i 2002, og er no norsk statsborgar. Han har adresse [adresse] Zürich, Sveits. Han er ugift, har forsytarbør for to born og oppgjev å vera [yrke]. Han har inga inntekt, inga formue og om lag kroner 500 000 i gjeld.

Ankeførehaving vart halde i Gulating lagmannsretts lokaler i Bergen den 21.- 30.11.2016. Lagmannsretten mottok forklaring frå tiltalte, fornærma og ytterlegare 21 vitne. Det vart elles føreteke slik dokumentasjon som framgår av rettsboka.

Lagretten vart innanfor ramma av tiltalevedtaket førelagt sju spørsmål:

Spørsmål 1 - hovedspørsmål:
 (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha lagt forholdene til rette for å utnytte eller forlede en person til prostitusjon ved å anskaffe, transportere eller motta personen eller på annen måte medvirke til slik utnyttelse eller forledelse ved å ha forholdt seg slik:

I tiden fra lørdag 3. desember 2011 til ca. april 2012 i Bergen, etter forutgående avtale eller forståelse med en eller flere personer i Nigeria og/eller Norge, og/ eller Spania om, som et ledd i å utnytte C til prostitusjon å bistå ved hennes innreise til Norge ved å være hennes kontaktperson i den forbindelse og/eller sendte han, den 3. desember 2011, kort etter at C var kommet med fly fra Alicante i Spania til Rygge lufthavn i Norge, en SMS til C sin mobiltelefon og opplyste at hun skulle kontakte et nærmere angitt mobilnummer når hun hadde landet, og/eller overleverte han til C til sammen kr 10.500,- eller vesentlige deler av dette, som skulle gå til dekning av husleie/depositum for deler av den tiden som hun oppholdt seg i Bergen og prostituerte seg der. Han la ved dette til rette for at C, som var i en sårbar situasjon, ble utnyttet til prostitusjon?

Spørsmål 2 - tilleggsspørsmål:
 (Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)

Er den i hovedspørsmål 1 beskrevne handling utført som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe?

Spørsmål 3 - hovedspørsmål:
 (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha forsøkt å fremme andres prostitusjon eller medvirke til dette, ved å ha forholdt seg slik:

I perioden 22. august 2012 - 7. september 2012, sammen med D, krevde han at flere nigerianske kvinner skulle betale kr 3000 pr måned for deres beskyttelse for å oppholde seg på gaten og tilby seksuelle tjenester ved å hevde at de var fra en hjelpeorganisasjon og/eller at de hadde tillatelse fra politiet og/eller utøvde de vold og/eller fremsatte de trusler om legemskrenkelser hvis det ikke ble betalt overfor E og/eller F og eller G, forsøket mislyktes da ingen betalte ?

Spørsmål 4 - hovedspørsmål:
 (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt ved å ha forholdt seg slik eller medvirke til dette:

I tiden ca ultimo august 2012 - 7. september 2012, i Bergen, sammen med D, uttalte han overfor flere nigerianske kvinner, blant annet F, at «dersom de ikke fikk penger, ville de slå jentene og bruke kniv. Det ville bli blod på gaten, og ambulanse ville komme.»?

Spørsmål 5 - hovedspørsmål:
 (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i ved rettsstridig adferd eller ved å true med slik å ha forsøkt å tvinge noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe ved å ha forholdt seg slik eller medvirke til dette:

I perioden ca onsdag 22. august 2012 - fredag 7. september 2012, i Bergen, sammen med D, ved å forholde seg som beskrevet under hovedspørsmål 3 og 4, forsøkte de å tvinge flere nigerianske kvinner, blant annet E og7eller F og/eller G, til å betale for beskyttelse av deres prostitusjonsvirksomhet?

Spørsmål 6 - hovedspørsmål:
 (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha mottatt eller skaffet seg eller andre utbytte av en straffbar handling (heleri) eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking) og/eller konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser eller rettigheter knyttet til det, ved å ha forholdt seg slik:

I tidsrommet fra januar 2009 til desember 2013, fikk han ved en rekke anledninger hånd om til sammen ca. kr 430.000,- eller en del av dette, som var utbytte fra straffbare handlinger. Han vekslet NOK 33.407,- til Euro i Western Union Bank og/eller overførte gjennom flere transaksjoner til sammen ca. kr 380.000,- eller en del av dette, til ulike mottakere i utlandet?

Spørsmål 7 - tilleggsspørsmål:
 (Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 6. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)

Er den i hovedspørsmål 6 nevnte overtredelsen å anse som grov, særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbytte stammer fra og verdien av det utbytte heleren har hatt befatning med? 

Lagretten svarte ja på alle spørsmåla. Lagmannsretten la orskurden til grunn for den vidare førehavinga av saka.

Aktor la ned påstand om at tiltalte vert dømd til ei straff av fengsel i fire år og seks månader. Tiltalte har krav på eit frådrag for uthalde varetekt med 165 dagar. Det vart i tillegg lagt ned påstand om at tiltalte vert dømd til å betala sakskostnader. Bistandsadvokaten la på vegner av fornærma ned påstand om at tiltalte vert dømd til å betala oppreisingserstatning fastsett etter retten sitt skjønn. Forsvarar la ned påstand om at tiltalte vert å vurdera på mildaste måte.

Lagmannsretten har slik vurdering:

Lagmannsretten skal fastsetja straff for brot på straffelova (1902) § 224 andre lekk bokstav a) og b), jf første lekk bokstav a), jf straffelova (1902) § 60 a, straffelova (1902) § 202 første lekk bokstav a), jf straffelova (1902) § 49, brot på straffelova (1902) § 227 første straffalternativ, brot på straffelova (1902) § 222 første lekk første straffalternativ, jf straffelova (1902) § 49, brot på straffelova (1902) § 317 fjerde lekk, jf første og andre lekk. Forholda tiltalte er funnen skuldig i, har skjedd før ikrafttreding av ny straffelov, men bruk av denne lova vil ikkje føra til eit gunstigare resultat for tiltalte og kjem difor ikkje til nytte i saka.

Lagmannsretten legg vidare til grunn følgjande faktum ved straffutmålinga som prova utover ei kvar rimeleg tvil:

Når det gjeld tiltalevedtaket post I er partane samde om ei rekkje forhold, og følgjande avsnitt på sidene 6-12 i domen frå tingretten (med unntak av dei to siste setningane i første avsnitt på side 9 i domen frå tingretten som er omstridd) gjer greia for det nærare hendingsforløpet:

Tiltalte, A, er norsk statsborger, men kommer opprinnelig fra Nigeria. Han kom til Norge i 2001. I 2003 traff han en norsk kvinne som han var gift med i en periode. De har et barn sammen. I 2004 traff han en annen norsk kvinne som han var samboer med frem til våren 2012. Han har et barn sammen med denne kvinnen.

I den perioden A har bodd i Norge, har han hatt ulike jobber innen renhold, salg av biler m.v. til Nigeria og musikk. Han har hele tiden hatt god kontakt med det afrikanske, og etter hvert det nigerianske miljøet her i Bergen.

Tiltalte, B, er nigeriansk statsborger, og kom til Bergen i mai 2011. Hun kommer fra en fattig familie og i Nigeria gikk hun i lære som klesdesigner. Etter læretiden trengte hun penger til å åpne egen butikk. Hun fikk kontakt med en kvinne som fortalte at hun hadde søsken i Europa. Hun sa hun var glad for å kunne hjelpe B.

Denne kvinnen tok kontakt med B noen måneder senere. Dette førte til at B fikk kontakt med en mann ved navn Ken. Han fortalte at hun måtte betale 50.000 Euro for å komme til Europa. Dette i tillegg til at han selv skulle ha 5.000 Euro. Ken opplyste videre at den personen som skulle hjelpe til med alt dette, het H og hun oppholdt seg i Italia.

En tid senere ble B kontaktet på nytt og hun måtte reise til en by i Nigeria for å ordne med pass og visum. I desember 2010 reiste hun til Benin City hvor hun ble vist passet sitt med visum til Spania. Men før hun reiste til Europa måtte hun være med på et ritual. B sa seg villig til det. Dette var en form for voodoo-ritual hvor hun ble med til et alter hvor hun blant annet fikk barbert bort vanlig hår og kjønnshår. Hun fikk også kuttet merker i huden under brystene. Disse merkene skulle representere moren hennes og søstrene hennes. De slaktet en hane og smurte blod fra den i merkene under brystene hennes. De blandet også blodet fra hanen med håret de hadde barbert av henne og pakket det inn.. Hun måtte love å holde avtalen med dem, ellers ville de bruke disse tingene mot henne slik at hun og familien ville bli gal over tid.

Etter dette reiste B til Lagos hvor hun ble en uke. Hun fikk pass og flybillett. Hun ble fortalt hva hun skulle si hvis hun ble stoppet av politiet. Deretter reiste hun med fly til Madrid hvor hun ringte Ken og fikk ytterligere instrukser. Hun ble derfra sendt videre til Italia hvor hun møtte H. Det var da B fikk vite at hun skulle reise til Norge med H og drive med prostitusjon. De fløy til Bergen via Sverige. I Bergen ble hun vist av H hvorledes hun skulle drive som prostituert. B følte hun ikke hadde noe valg, og startet som prostituert her i Bergen.

De første fjorten dagene bodde H i en leilighet med B og flere andre prostituerte. H fikk alle pengene B tjente i den perioden og hun viste B hvordan hun skulle overføre penger via pengeoverføringsselskap som Western Union Bank.

Fornærmede, C, er nigeriansk statsborger og kommer fra en fattig familie i Øst-Nigeria. Faren døde da hun var liten, og hun og familien levde deretter under slavelignende forhold. Hun hadde ulike jobber for å forsørge familien, men drev aldri med prostitusjon. I en periode bodde hun i Benin City hvor hun jobbet på en fabrikk. Hun mistet denne jobben, og hadde ikke penger til å betale husleie. Hun kontaktet noen mennesker som drev en butikk, og sa at hun var ute etter jobb. Disse folkene satte henne i kontakt med andre personer som sa de skulle hjelpe henne. Hun ble introdusert til tre innfødte leger, og måtte delta på et voodoolignende ritual. Det ble drept dyr, og badet i dyreblod sverget hun på at hun skulle adlyde det de sa til henne.

Deretter ble hun tatt med til Lagos av en mann. På et hotell i Lagos ble hun voldtatt av denne mannen. Hun følte da at hun hadde vært gjennom så mye at hun ikke kunne rømme og avslutte forholdet på den måten. Hun fikk pass, visum og et SIM-kort av denne mannen. Hun betalte ikke noe for dette, men kom i gjeld til disse personene med et beløp tilsvarende 65.000 Euro. Hun ble fulgt til flyplassen i Lagos av denne mannen som fortalte henne at hun skulle kontakte en person med navn A når hun kom frem til bestemmelsesstedet. Dersom hun ble stoppet av politiet, skulle hun fortelle at A var broren hennes og at hun skulle besøke ham. Hun fikk beskjed om at A bodde i Bergen.

Fra Lagos fløy hun via Casablanca til Valencia i Spania. Hun ble hentet på flyplassen av en mann, og ble tatt med hjem til hans hus. Hjemme hos han traff hun en annen ung kvinne. Av denne kvinnen fikk fornærmede vite at hun skulle drive prostitusjon i Norge. Hun fikk også et telefonnummer hun skulle kontakte i Norge. Dette telefonnummeret tilhørte en person som het A. Neste dag ble hun tatt med til en buss som bragte henne til flyplassen. Før hun tok bussen fikk hun flybillett til Norge Hun tok fly fra Spania til Rygge flyplass i Norge.

Retten finner bevist utover enhver rimelig tvil at C landet på Rygge flyplass da hun ankom Norge med fly fra Spania. På flyplassen ble hun stilt en del spørsmål om hva hun skulle her i Norge. Hun svarte da at hun skulle besøke sin bror som bor i Bergen. Hun fikk flere spørsmål, og etter hvert fortalte hun at hun var kommet til Norge for å drive med prostitusjon. Hun sa da at hun ikke ville jobbe som prostituert, og ba om hjelp. Hun ble fortalt at hun kunne søke om asyl, og ble plassert på et asylmottak. Hun fikk en melding på telefonen sin fra et nigeriansk nummer om å ta kontakt. Hun gjorde ikke det. Dagen etterpå og den påfølgende dag, fikk hun flere meldinger og telefonhenvendelser med spørsmål om hvor hun var. Hun gjenkjente noen av disse stemmene som folk fra Nigeria. Hun ble truet og ble bedt om å fortelle hva som skjedde.

B ringte flere ganger til fornærmede mens hun var på dette mottaket. B forklarte henne hvordan hun skulle komme fra mottaket til jernbanestasjonen i Oslo. B hadde selv bodd på dette mottaket. B fortalte hvilken buss hun skulle ta fra mottaket og deretter en ny buss videre. B sendte henne også elektronisk en togbillett fra Oslo til Bergen. B sa til henne at det var flere andre som hadde reist fra mottaket og hvorfor var det så vanskelig for C å gjøre det samme. B sa til henne at hun skulle jobbe som prostituert.

C ble også fortalt at familien hennes var involvert. Folk fra Nigeria hadde vært hjemme hos dem, og de hadde kidnappet moren hennes. Hun sa at de ikke måtte skade moren. De sa da til henne at hun måtte lystre det de sa til henne.

C forlot mottaket, og reiste med buss til Oslo. Hun har forklart til retten at hun ikke reiste frivillig fra mottaket. Fra Oslo tok hun toget til Bergen. Retten legger til grunn at dette var 12. desember 2011. Da hun ankom jernbanestasjonen i Bergen, ble hun oppringt av en person som spurte: «Er du her nå?» Hun svarte ja til det, og like etter ringte B og fortalte henne at hun skulle gå utenfor jernbanestasjonen og bort til en drosje, og at B skulle snakke med drosjesjåføren. B snakket med drosjesjåføren og sa hvor han skulle kjøre C. Hun mener at den personen som ringte henne før hun snakket med B, var A. Hun mener bestemt at hun kjente igjen stemmen hans da han traff henne i Bergen en tid senere.

Denne drosjen kjørte C til [adresse] i Bergen. Hun ble mottatt av B som først betalte for drosjen og deretter installerte C i en leilighet. I denne leiligheten bodde det før C kom dit, 5 nigerianske prostituerte hvorav en av disse var B. C ble installert på et rom sammen med en annen prostituert. Etter dette ble hun instruert av B om norske penger og hva hun skulle ta betalt for ulike seksuelle tjenester. Og videre hvor hun skulle stå på gaten, hvorledes hun skulle gå kledd og hvorledes hun skulle sminke seg. B hjalp til med å skaffe noen nye klær, og hun fortalte hvorledes C skulle overføre penger til utlandet via pengeoverføringsselskap som Western Union Bank.

Retten er ikke i noen som helst tvil om at B var klar over at C var utsatt for menneskehandel, og retten legger til grunn at B også hadde vært utsatt for menneskehandel.

Etter at C kom til Bergen drev hun prostitusjon. Hun hadde ofte 2-3 kunder per dag. Hun kunne tjene opp til kr 18.000,- per uke, og vanligvis tjente hun kr 10.000,- per uke. Hun ble fortalt av B at hun skulle sørge for at hennes mannlige kunder brukte kondom når hun hadde samleie med dem. Noen av kundene fortalte at de var villig til å betale mer dersom de slapp å bruke kondom. Dette lot C skje for å tjene mer penger, og på den måten kunne betale ned gjelden til sine bakmenn på kortere tid.

Ved en anledning kom det flere menn i en bil. Hun ble med i denne bilen for å selge dem seksuelle tjenester. Hun fikk bind for øynene og ble tatt med til et hus hvor hun måtte oppholde seg en dag eller to. Mens hun oppholdt seg i dette huset var det tre menn som voldtok henne etter tur. Hun ble deretter løslatt. Hun hadde bind for øynene da hun ble kjørt fra boligen til et sted i sentrum.

Det fremgår av forarbeidene til straffeloven § 224 som omhandler menneskehandel, at et viktig trekk ved gjerningsbeskrivelsen er at fokus rettes mot alle ledd som deltar i handel med mennesker. Bakmennene må rammes uavhengig av om de er organisert eller ikke, og av om de rekrutterer personer til handelen, står for transport over landegrenser eller sørger for mottaks- og distribusjonsapparatet.

Bestemmelsen i straffeloven § 224 rammer den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd utnytter en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Det fremgår videre av annet ledd at på samme måte straffes den som legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd, ved å anskaffe, transportere eller motta personen eller på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen.

Retten er ikke i tvil om at fornærmede var i en sårbar situasjon. Etter at hun ble fortalt at hun skulle drive med prostitusjon da hun var i Spania, hadde hun ikke noe reelt valg. Hun var i et fremmed land uten penger og hun har på ingen måte gitt noe selvstendig samtykke til å drive med prostitusjon. Da hun kom til Norge, var hun helt uten resurser og menneskehandlerne hadde kidnappet hennes mor. Hun var selv blitt voldtatt i Nigeria før hun forlot landet og visste hva disse folkene var i stand til å gjøre. I forhold til hver av de to tiltalte er det ikke nødvendig at de er skyldig i dette. Det er tilstrekkelig at de har utnyttet denne sårbare situasjonen.

Retten finner bevist utover enhver rimelig tvil at B sitt bidrag i denne saken i form av å ha medvirket til transport av fornærmede fra asylmottaket på Østlandet til Bergen, mottak av henne her i Bergen og videre å ha tilrettelagt forholdene for fornærmede her i Bergen slik at hun kunne bli utnyttet til prostitusjon, har vært et nødvendig bidrag for at C kom seg fra asylmottaket og videre til Bergen og ble installert som prostituert her.

Alt dette, og spesielt når det ses i sammenheng, rammes av straffeloven § 224 annet ledd bokstav a) og b) jf. første ledd bokstav a). Dette styrkes ytterligere av at da C ble bortført og voldtatt av flere menn her i Bergen, var det B som kontaktet henne. B tok kontakt med H og fortalte at fornærmede var forsvunnet. B visste da ikke hvorfor hun var forsvunnet. Dette viser etter rettens mening at B holdt øye med fornærmede for H.

Forsvareren har påberopt at B var i en nødrettssituasjon, og det derfor vil være urimelig å straffe henne. Det B har gjort er ikke straffverdig. Denne bestemmelsen er ikke myntet på den situasjon hun var i. Hun var selv utsatt for menneskehandel. Det hun har vært utsatt for gjør at hennes handlinger ikke er rettsstridige.

Som beskrevet ovenfor i dommen, legger retten til grunn at også B har vært et offer for menneskehandel. Men det faktum at man selv er offer for menneskehandel er i seg selv ingen straffrihetsgrunn. For at B skulle ha vært i en nødrettssituasjon, måtte hun ha vært utsatt for en uavvendelig fare, jf. Rt-1947-742. Dette er ikke tilfelle i vår sak. B har hatt alternativer. Hun hadde hele tiden full frihet til å komme og gå som hun ønsket. Hun har stått helt fritt til å kontakte norsk politi som ville ha bistått henne. Retten har fått opplyst fra B at hun har vært redd for sin familie i Nigeria. Men retten har ingen opplysninger om at de ville være et mål for bakmannsapparatet i Nigeria. Retten har heller ingen opplysninger om at B rent faktisk har blitt truet til å gjøre det hun er tiltalt for.

Etter rettens mening er det heller intet i denne saken som tilsier at det er urimelig å straffe B i dette tilfelle, at det hun har gjort ikke er straffverdig eller rettsstridig. Tvert imot er det etter rettens mening viktig å ramme alle ledd i denne virksomheten. Det B har gjort er i aller høyeste grad straffverdig og rettsstridig. At hun selv har vært utsatt for menneskehandel endrer ikke på det.

Etter rettens mening har hennes bidrag til menneskehandel vært et nødvendig bidrag for at menneskehandlerne skulle kunne utnytte C til prostitusjon.

Når retten skal vurdere om straffeloven § 60 a) som retter seg mot organisert kriminalitet, kommer til anvendelse, skal det legges vekt på ulike elementer. Det forutsettes at det er etablert en viss organisatorisk eller hierarkisk struktur, om gruppen har internasjonale forgreininger, om det er avtalt en bestemt arbeidsdeling mellom medlemmene, om gruppen har tilknytning til bestemte lokaler og om deltagerne møtes jevnlig med videre. Det er ikke noe vilkår at vedkommende tiltalt har inngått i gruppen. Det er tilstrekkelig at den tiltalte har vært klar over at den lovovertredelsen han er funnet skyldig i, var ledd i gruppens virksomhet. Retten viser i denne sammenheng til dom fra Borgarting lagmannsrett publisert som LB-2012-17669-2. Det er dog et vilkår at gruppen er et samarbeid mellom tre eller flere personer som har et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst tre år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består av slike handlinger. Retten er ikke i noen som helst tvil at dette er tilfelle i denne saken. Det er bygget opp et helt nettverk av personer i Nigeria, Syd Europa og her i Norge med det formål å drive menneskehandel.

Retten er ikke i tvil om at straffeloven § 60 a) kommer til anvendelse i denne saken. I denne saken er det et nettverk som består av langt flere enn tre personer og som er etablert i Nigeria, Spania, Italia og Norge. Formålet i vår sak er å legge forholdene til rette for å utnytte og/eller forlede C til prostitusjon. For B sin del har hun bidratt til transport av C og å motta henne i Bergen da hun ankom hit den 12.12.2011. Videre har B også på annen måte medvirket til slik utnyttelse eller forledelse, ved at hun var med på å skaffe C bolig, hjelpe henne med sin oppstart av prostitusjon og instruerte henne hvorledes hun skulle oppføre seg på gaten og videre hvordan hun skulle overføre penger til bakmennene som befant seg i utlandet. B har også vært klar over alt dette. Hun var derfor utvilsomt et ledd i denne gruppens virksomhet.

Retten har etter dette funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at B forsettlig har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen post I, og hun dømmes for overtredelse av straffeloven § 224 annet ledd bokstav a) og b) jf. første ledd bokstav a) jf. straffeloven § 60 a).

Lagmannsretten legg til grunn, ut frå den provføringa som har vore i lagmannsretten, det hendingsforløpet som følgjer av sitata frå domen i tingretten. Lagmannsretten kjem tilbake til spørsmålet om kven fornærma snakka med per telefon då ho kom til Bergen - før ho snakka med B - nedanfor.

Samanfatningvis følgjer det av dette at fornærma, som er nigeriansk statsborgar, vart fødd og vaks opp under slaveliknande og fattige kår i Nigeria, at ho var utan arbeid hausten 2011, at ho vart tvungen til å delta i eit voodoo-liknande rituale, at ho vart bada i dyreblod og måtte sverja på at ho måtte lyda dei som hadde hand om ho, at ho vart transportert til Lagos og valdteken der, at ho vart utstyrt med pass, visum og eit sim-kort og fortald at ho var komen i gjeld til ei organisert gruppe på eit beløp på om lag 65 000 euro. Fornærma vart transportert via Casablanca i Marokko og Alicante i Spania til Rygge flyplass i Noreg. I Spania vart ho henta på flyplassen av ein mann og teke med til eit hus, og ho vart orientert av ei av kvinnene på plassen om at ho skulle transporterast til Noreg for å driva med prostitusjon for å tilbakebetala gjelda. Av personane som tok hand om ho, fekk ho eit telefonnummer til den ho skulle kontakta i Noreg. Seinare viste det seg at dette var nummeret til A. Ho fekk òg beskjed om dersom ho fekk spørsmål ved innreisa til Noreg skulle ho oppgje at ho skulle vitja bror sin, A.

Lagmannsretten legg til grunn at fornærma var i ein sårbar situasjon til tid og stad som nemnt over, og at ho av ei organisert kriminell gruppe vart trafikkert til Noreg som tvangsprostituert. Det vert lagt til grunn at det i gruppa var ei rekkje medlemmer - langt fleire enn tre - og at dei hadde ulike funksjonar. Nokon hadde ansvar for å få tak i fornærma og utsetja ho for trugsmål og tvang/vald, nokon tok seg av å få tak i naudsynte reisedokument og andre igjen hadde ansvar for transporten og opphaldet via Marokko og Spania og til slutt for innreisa og opphaldet i Noreg.

Lagmannsretten legg til grunn at A forsettleg medverka til den organiserte kriminelle gruppa si trafikkering av fornærma til tvangsmessig prostitusjon i Bergen. Det vert lagt til grunn at A la forholda til rette slik at fornærma kunne utnyttast til prostitusjon, og at han gjorde dette i samsvar med ein avtale eller forståing med ein eller fleire representantar for den nemnde organiserte kriminelle gruppa. Dette skjedde ved at A i samband med at fornærma kom til Noreg, sende ein sms til ho med beskjed om å kontakta eit nærare oppgjeve mobiltelefonnummer. Vidare skjedde det ved at A sytte for å sikra fornærma bustad i Bergen - slik at ho kunne prostituera seg der - ved å låna ho kroner 10 500. Då lånet vart ytt hadde ikkje fornærma pengar til depositum og husleige. Det var A som tok kontakt med fornærma og tilbydde lånet. A la såleis på ulike måtar til rette for å utnytta fornærma, som var i ein sårbar situasjon, til tvangsmessig prostitusjon i Bergen. I samsvar med avtale eller forståing med representantar for den organiserte kriminelle gruppa var det ved dei aktuelle høva tilsikta av A å tilretteleggja for utnytting av fornærma til tvangsprostitusjon. Forsettet hans dekkjer òg det omstende at fornærma var i ein sårbar situasjon.

Som nemnt er det ulike oppfatningar om A tok kontakt med fornærma per telefon då ho kom til Bergen for å få stadfesta kor ho var. Då provføringa er forbunde med ein viss tvil på dette punktet, finn ikkje lagmannsretten å leggja til grunn at A tok slik kontakt, utan at dette har noko å bety for dei vurderingar lagmannsretten elles har gjort.

Ved provvurderinga vedrørande dei objektive og subjektive vilkåra for straff, har lagmannsretten vektlagt fornærma si forklaring, som ho har fasthalde over tid. Ho har elles plukka ut tiltalte ved ein fotokonfrontasjon. Det er vidare vektlagt at arrestforvarar Wilhelm Due registrerte ein sms frå tiltalte til fornærma, då ho etter å ha landa på Rygge flyplass sat i arresten i påvente av transport til transittmottak, med spørsmål om ho var framme og med ein nærare instruksjon. Vidare vert det synt til at A tidlegare var kjæraste, og seinare ven, av H. Lagmannsretten legg til grunn at H er medlem eller har avtale eller forståing med den organiserte kriminelle gruppa, og at ho samla sett har motteke monalege pengebeløp frå ei rekkje personar, mellom desse tiltalte. Ho har vidare fungert som «madam» for nigerianske prostituerte i Bergen, ei nemning som vert nytta på den leiande mellom dei prostituerte. Tiltalte hadde vidare fornærma sine mobiltelefonnummer i telefonboka si med nemningar knytt til H. Tiltalte hadde allereide då han kom til Noreg kjennskap til korleis menneskehandel med nigerianske kvinner til tvangsprostitusjon vart organisert og gjennomført. Tiltalte påropte seg å vera menneskerettsaktivist og engasjert i spørsmål om menneskehandel, som grunnlag for sin asylsøknad.

Når det gjeld post II, III b) og IV i tiltalevedtaket, legg lagmannsretten til grunn at tiltalte heldt seg saman med ein person ved namn D i august og byrjinga av september 2012. Tiltalte har forklart i lagmannsretten at D var ein ven av han som han ikkje visste så mykje om.

I perioden 22.08.2012 og fram til 07.09.2012 samla tiltalte og D dei nigerianske prostituerte i Bergen fleire gonger. Første gong dette skjedde var i Strandgaten i Bergen, like ved [hotell]. Dei to brukte som samlingsgrunn at dei var frå ein hjelpeorganisasjon og hadde løyve frå politiet til å opptre i forhold til dei prostituerte. Då møtet hadde byrja fortalde tiltalte og D dei prostituerte at kvar og ein av dei måtte betala kroner 3 000 per månad til tiltalte og D for deira vern og at dette var eit vilkår for at dei skulle få lov å stå på gata for å prostituera seg. Overfor ein av dei prostituerte, F, vart det sagt at «dersom de ikke fikk penger ville de slå jentene og bruke kniv. Det ville bli blod på gaten, og ambulanse ville komme». Det same innhaldet vart formidla til fleire av dei prostituerte.

Ein kveld i slutten av den aktuelle tidsperioden var tiltalte og D i Strandgaten, og D gjekk då bort til ei av dei nigerianske prostituerte ved namn E. Tiltalte vart ståande litt på avstand. D tok fram ei flaske og slo E i hovudet slik at flaska knuste. Han tok vidare fram ei ny flaske som han på same måte knuste i hovudet på ho. Deretter slo han E med paraply. Tiltalte sto på andre sida av Strandgaten.

Lagmannsretten finn det prova at tiltalte forsettleg har forhalde seg slik det er skildra i tiltalevedtaket mot han, post II, III b) og IV. Underpunktet i post II, rubrisert som c), er det ikkje ført prov for. Lagmannsretten legg til grunn at tiltalte og D var saman om alle dei aktuelle handlingar. Dei framsette kravet om betaling og dei aktuelle trugsmåla mot dei prostituerte saman og dei var saman om den valden D utførte overfor E. Dei framsette trugsmåla var eigna til å framkalla alvorleg frykt. I forhold til post II samt post IV vert det lagt til grunn at tiltalte ikkje lukkast i det han forsettleg forsøkte å oppnå, då han og D vart pågripne av politiet 07.09.2012, slik at straffelova (1902) § 49 kjem til nytte for desse postane.

Ved provvurderinga har lagmannsretten lagt vekt på bevisopptak av F, og forklaringane frå N02, N03, N04, N01, N05, N06, N07, N08, N09.

Når det gjeld post V i tiltalevedtaket legg lagmannsretten til grunn at A i tida frå januar 2009 til desember 2013 ved ei rekkje høve fekk hand om pengar som var utbytte frå ulike straffbare handlingar. Lagmannsretten legg til grunn at dette gjeld beløp på minst kroner 166 000. Tiltalte handla forsettleg. Deler av nemnde beløp vart veksla frå norske kroner til euro i Western Union Bank, medan andre deler ved ei rekkje transaksjonar vart overført frå Noreg til ulike mottakarar i utlandet, mellom anna Spania og Nigeria. Tiltalte har til dømes overført om lag kroner 30 000 til H, som lagmannsretten i det førenemnde har lagt til grunn var medlem av den organiserte kriminelle gruppa som stod bak utnyttinga av fornærma eller opptredde etter avtale eller forståing med denne gruppa. Ifølgje valutaregisteret har tiltalte sendt tilsaman kroner 393 392 til ulike mottakarar i utlandet. Tiltalte har dei fleste åra i tidsperioden nesten ikkje hatt inntekter. Ifølgje likninga var inntekta hans i 2009 kroner 7 045, i 2010 kroner 1, i 2011 kroner 12 769 og i 2012 kroner 1 553. Han har - ifølgje ein analyse gjort av spesialetterforskar/politirevisor Frode Midtkandal - ei monaleg underdekning om ein samanheld inntektene hans med vekslingar og overføringar. For perioden 2009 til 2012 var underdekninga på tilsaman kroner 191 150. Sjølv om ein korrigerer dette beløpet for omsetning av ein bil (ein Hummer) og postar knytt til veksling, slik aktor har tatt høgde for, så er framleis underdekninga på om lag kroner 166 000. Tiltalevedtaket gjeld beløp for minst kroner 430 000. Med tilvising til at all rimeleg tvil skal koma tiltalte til gode, kan det ikkje leggjast til grunn som prova at det grove heleriet var så omfattande som tiltalevedtaket tek høgde for. For det første framstår det klart nok at tiltalte kan ha fått ein del av beløpet av dåverande sambuar som tvillaust har hatt lovlege inntekter. For det andre kan ein del av beløpet knyta seg til bruktbilhandel og video/musikkproduksjon. Lagmannsretten legg likevel til grunn at denne verksemda hadde eit svært avgrensa omfang og inntektene må ha vore små. At ein del av dei samla beløpa tiltalte har rådd over har kome søsken i Nigeria til gode, og at dei kan ha nytta pengane til gode føremål, har ikkje noko å bety for lagmannsretten si vurdering, då dette ikkje utelukkar at pengane er omfatta av forsettleg grovt heleri. Lagmannsretten finn å leggja til grunn at den korrigerte underdekninga på kroner 166 000 tek høgde for dei ovannemnde forhold, og finn det prova at det grove heleri gjeld eit beløp på minst kroner 166 000.

Straffutmåling

Ved straffutmålinga vil A sin medverknad til den organiserte kriminelle gruppa si verksemd med menneskehandel knytt til C vera klart dominerande ved fastsetjinga av straffa. Saka gjeld menneskehandel med ei rekkje medverkande i ulike roller i utlandet og i Noreg. Den enkelte si rolle og ansvar er vanskeleg å avdekka. For dei fornærma i slike saker gjeld dette svært krenkande og fornedrande verksemd med stort fårepotensiale. Den aktuelle fornærma har fått psykiske plager, har vore innlagt på DPS og har hatt sjølvmordsforsøk. Som tvangsprostituert selde ho seksuelle tenester utan å verna seg sjølv, ho opplevde å vera fridomskrenka av fleire menn og vart ved same høve utsett for gruppevaldtekt. Ho måtte halda fram med prostitusjonen etter å ha opplevd dette. Ho opplevde òg at mora vart kidnappa i Nigeria, noko som sette fornærma under eit sterkt press. Sjølv om det ikkje er finst konkrete haldepunkt for at A har vore noko hovudmann bak den aktuelle menneskehandelen, har han vore ein sentral tilretteleggjar for at utnyttinga av fornærma kunne skje.

Lagmannsretten syner elles til at straffenivået ved seksual - og valdsbrotsverk har vorte vesentlege auka dei seinare år, og at dei aktuelle forholda i denne saka skjedde etter ikrafttredinga av lovendringane om dette i 2010. Sjølv om straffelova (1902) § 224 gjeld brotsverk mot den personlege fridomen, og ikkje er rekna som seksual- eller valdsbrotsverk, har brotsverka nær tilknyting til kvarandre, og det er tvillaust at Høgsterett har meint at straffenivået for menneskehandel er i utvikling, og då i skjerpande retning, jf Rt-2010-733. Lagmannsretten finn at tiltalevedtaket post I for brot på straffelova (1902) § 224, jf § 60 a, isolert sett i utgangspunktet ville gjeve ei straff av fengsel på mellom 3 år og 3 år og 6 månader. For dei forholda som er omhandla i tiltalevedtaket post II, III b) og IV meiner lagmannsretten at straffa isolert sett ville vore ei straff på i overkant av 1 års fengsel, medan det grove heleriet omhandla i tiltalevedtaket post V tilseier ei straff av fengsel i 8-10 månader. Lagmannsretten nemner for ordens skuld at den medtiltalte for forholda omhandla i tiltalevedtaket post II - IV fekk ei straff av fengsel i 1 år og 1 månad.

Aktor har lagt ned påstand om fengsel i 4 år og 6 månader. Han har vist til at straffepåstanden frå påtalemakta tidlegare i saka har vore på 5 års fengsel, men at den samla tidsbruken i saka tilseier ein noko lågare straffepåstand no. Den totale sakshandsamingstida er på 4 år og 2 månader, då rekna frå tiltalte vart pågripen i 2012 og fram til dags dato. Aktor har framhalde at det ikkje har vore periodar med liggetid, og at framdrifta har vore forsvarleg, men at ulike omstende har gjort at sakshandsamingstida likevel har vorte lang. Forsvarar har ikkje gjort gjeldande at sakshandsamingstida inneber noko konvensjonsbrot i forhold til EMK, men meiner tiltalte har krav på ein monaleg reduksjon i straffa.

Lagmannsretten legg til grunn at tiltalte skal ha noko redusert straff som følgje av sakshandsamingstida og finn at straffa passande kan setjast til fengsel i 4 år og 6 månader.

Det er teke omsyn til straffelova (1902) § 62 første lekk ved straffutmålinga.

Det skal gjerast varetektsfrådrag i straffa med 165 dagar.

Oppreisingserstatning

Lagmannsretten - fagdomarane - finn at det er grunnlag for å døma A til betala oppreisingserstatning til fornærma, jf skadeserstatningslova § 3-5, jf § 3-3. Det vert synt til orskurden frå lagretten og svara på spørsmål 1 og 2. Når det gjeld den nærare skildring av det forhold A er funnen skuldig i, vert det synt til domsgrunnane over. Med tilvising til førenemnde og domsgrunnane i domen frå tingretten, særleg om norma for oppreisingserstatning ved valdtekt, finn lagmannsretten å tilkjenna oppreisingserstatning med kroner 200 000. Det er ikkje fremja motsegn mot ei oppreisingserstatning på dette nivået. B er dømd til å betala same beløp i oppreisingserstatning til fornærma og det er opplyst at fornærma har fått utbetalt beløpet frå den offentlege erstatningsordninga. A er solidarisk ansvarleg med B for heile beløpet.

Sakskostnader

Aktor har lagt ned påstand om at tiltalte vert dømd til å betala sakskostnader. Det følgjer av straffeprosesslova § 437 at sakskostnader berre skal ileggjast dersom det kan reknast som mogleg å oppnå betaling, og lagmannsretten finn ikkje dette vilkåret oppfylt, slik at sakskostnader vert ikkje idømd.

Domen er samrøystes.

Domsslutning

  1. A, fødd 0.0.1977, vert dømd for brot på straffelova (1902) § 224 andre lekk bokstav a) og b), jf første lekk bokstav a), jf straffelova (1902) § 60 a, straffelova (1902) § 202 første lekk bokstav a) jf straffelova (1902) § 49, straffelova (1902) § 227 første straffalternativ, straffelova (1902) § 222 første lekk første straffalternativ jf straffelova (1902) § 49, straffelova (1902) § 317 fjerde lekk, jf første og andre lekk, alt samanhalde med straffelova (1902) § 62 første lekk, til ei straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - månader. Til frådrag i straffa kjem 165 - eithundreogsekstifem - dagar for uthalde varetekt, jf straffelova (1902) § 60.

  2. A, fødd 0.0.1977, vert dømd, som solidarisk ansvarleg med B, til å betala oppreisingserstatning til C med 200 000 - tohundretusen - kroner innan 2 - to - veker frå forkynning av denne domen.

  3. Sakskostnader vert ikkje idømd. 
Latest changes
  • Ny: LG-2016-87784 Strafferett. Menneskehandel til prostitusjon. Nigeria (10/28/2017)

    Norsk statsborger, opprinnelig fra Nigeria, ble dømt til 4 år og 6 måneder fengsel for menneskehandel til prostitusjon, trusler, tvang og grovt heleri av kroner 166 000. Fornærmede, som også kom fra Nigeria, ble trafikkert til Norge, og utnyttet til tvangsprostitusjon i Bergen. Tiltalte var kontaktperson da fornærmde kom til landet og den som senere lånte henne kr 10.500 til husleie/depositum. Fornærmedes "madam", tidligere trafikkert fra Nigeria og fornærmedes romkamerat, ble idømt solidarisk erstatningsansvar sammen med hovedtiltalte fordi hun hadde medvirket til utnyttelsen av fornærmede. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo