S.F. and others v. Sweden Asyl. Risiko. Iran (art. 3)

1. Saken gjelder

• Sveriges utsendelse av iranske statsborgere som anførte forfølgelse på grunn av politisk aktivitet. Relevante bestemmelser: EMK artikkel 3 (forbud mot tortur).
• Konklusjon: Krenkelse av EMK artikkel 3, enstemmig kammeravgjørelse.
• Dommen er særlig relevant for asylsaker og utvisningssaker med anførsler om forfølgelse på grunn av opposisjonelle aktiviteter i Iran. Avgjørelsen inneholder relevant og nyere informasjon om sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen i Iran.
• Les EMD avgjørelsen i sin helhet på HUDOC (European Court of Human Rights) sine nettsider.

2. Hovedpunkter i dommen

• I risikovurderingen viser domstolen til nyere landinformasjon, som bekreftet at iranske myndigheter effektivt overvåket kommunikasjonen over internett og regimets kritikere både i Iran og utlandet. Iranske myndigheter har en spesiell etterretningsenhet ”Cyber Unit” som etterforsker/overvåker regimets kritikere på internett.
• Domstolen la til grunn på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, at iranere som returneres til hjemlandet ”are screened” ved ankomst.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1. Faktum i saken

Klagerne er en familie på tre (mor, far og et barn). Klagerne er iranske statsborgere som søkte asyl i Sverige 2007. Faren anførte at han risikerte forfølgelse i Iran på grunn av hans tilknytning til et kurdisk politisk parti. Søknadene ble avslått. Parets barn ble født i 2009 i Sverige. Klagerne anførte at utsendelse av familien til Iran ville krenke EMK artikkel 3.

3.2 Klagernes anførsler for domstolen

Klagerne viste hovedsakelig til politiske aktiviteter i Iran, og sur place aktiviteter i Sverige. De anførte at de hadde deltatt i politiske aktiviteter i Sverige. Faren viste til hans tilknytning og utførte aktiviteter for KDPI (Democratic Party of Iranian Kurdistan). Hans ektefelle viste til at hun, etter ankomst til Sverige, begynte å jobbe for Newroz TV, en kurdisk TV-stasjon som var forbudt i Iran, og ansett for å være kritisk til det iranske regimet. Hun hadde blant annet rapportert om massedrap på iranske innsatte. Begge klagerne var medlemmer i den europeiske støttekomiteen for kurdiske fanger i iranske fengsler (”European support committee for Kurdish prisoners on hunger strike in Iran”) i 2008. Migrationsverket avslo asylsøknadene under henvisning til at klagerne ikke var av interesse for iranske myndigheter.

3.3 Statens argumenter

Uten å vektlegge at deler av klagernes asylforklaring manglet troverdighet, fremhevet svenske myndigheter at klagernes involvering i KDPI var på et svært lavt nivå. Klagerne hadde ikke vært meget aktive etter ankomst til Sverige, og kun deltatt på generelle møter. Klagernes anke over vedtakene ble avvist av både Migrationsdomstolen og Migrationsøverdomstolen.

3.4 Vurderinger av EMK artikkel 3

Statens ansvar i utvisningssaker (bestemmelsens ekstraterritorielle virkning): Utvisning kan føre til ansvar for den aktuelle stat dersom det foreligger vektige grunner for å anta at en utlending som utvises vil bli utsatt for en reell risiko for behandling i strid med artikkel 3. I slike tilfeller er staten forpliktet til ikke å utvise vedkommende til dette landet, jf. Saadi-saken, se punkt 62 i dommen.

Klagerne ville returneres til et land hvor menneskerettighetssituasjonen ga grunn til alvorlig bekymring (”grave concern”). Landinformasjonen har endret seg, og aktuell landinformasjon (”country information”) viste at menneskerettighetssituasjonen hadde forverret seg siden svenske myndigheters behandling av saken. Det fremgikk tydelig av gjeldende informasjon om Iran at iranske myndigheter ofte fengslet og mishandlet personer som deltok i fredelige opposisjonelle demonstrasjoner eller demonstrasjoner for menneskerettigheter. Domstolen fremhevet at det ikke var kun ledere av politiske organisasjoner eller høy-profilerte personer som utsettes for fengsling. Enhver som demonstrerte eller på noen måte motsatte seg dagens regime kunne risikere å bli utsatt for fengsling, mishandling eller tortur. Se punkt 63 i dommen:

“In regard to the present case, the Court observes from the outset that the applicants are to be returned to a country where on all accounts the human rights situation gives rise to grave concern. It is noted that the country information has changed and that the situation appears to have deteriorated in Iran since the domestic authorities determined the case. It is evident from the current information available on Iran (as set out above) that the Iranian authorities frequently detain and ill-treat persons who peacefully participate in oppositional or human rights activities in the country. The Court notes that it is not only the leaders of political organisations or other high-profile persons who are detained but that anyone who demonstrates or in any way opposes the current regime may be at risk of being detained and ill-treated or tortured.”

3.4.1. Menneskerettighetssituasjonen i Iran

Domstolen var kjent med rapporter som viste alvorlige menneskerettighetskrenkelser i Iran. Rapportene anses ikke å være av en slik art at de i seg selv kunne tilsi at det ville foreligge brudd på EMK dersom en klager ville utsendes til Iran, se punkt 64. Domstolen gikk derfor videre og vurderte om klagernes personlige situasjon var slik at den tilsa at hans utsendelse til Iran ville krenke EMK artikkel 3.

Domstolen merket seg klagernes sur place aktiviteter og hendelser som fant sted etter deres ankomst til Sverige. Domstolen fant at klagerne kontinuerlig deltok i politiske aktiviteter av økt betydning. Klagernes navn og bilde ble publisert og vist på flere internettsider og TV-sendinger der klagerne utrykte deres meninger vedrørende menneskerettighetssituasjonen i Iran, og kritiserte det iranske regimet. Klagerne har tatt lederroller. Det ble vist til at klagerens kone var internasjonal talsperson for den europeiske komiteen for kurdiske fanger og menneskerettigheter i Iran. Klagerne hadde uttrykt sine personlige meninger i mange artikler som ble publisert på fremtredende kurdiske internettsider. Domstolen konkluderte med at klagerne har vært involvert i omfattende og troverdige (”genuine”) politiske og menneskerettighetsaktiviteter av relevans for vurderingen av risiko ved utsendelse av klagerne til Iran, se punkt 68.

For å avgjøre om klagernes aktiviteter ville utsette dem for forfølgelse eller alvorlig fare ved retur, tok domstolen hensyn til relevant landinformasjon om Iran. Landinformasjonen bekreftet at iranske myndigheter effektivt overvåket kommunikasjonen over internett og regimets kritikere både i Iran og utlandet. Det fremheves at iranske myndigheter har en spesiell etterretningsenhet ”Cyber Unit” hvis etterforsking retter seg spesifikt mot regimets kritikere på internett. I tillegg uttalte domstolen på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, at iranere som returneres til hjemlandet ”are screened” ved ankomst.

Flere faktorer indikerte at regimets tilgjengelige resurser kunne brukes til å identifisere klagerne. I denne forbindelse uttalte domstolen at klagerens aktiviteter og opplevde hendelser i hjemlandet også var av betydning. Fengslingen av klageren i 2003, hans bakgrunn som musiker og fremstående idrettsutøver økte risikoen for å bli identifisert av myndighetene. I tillegg hadde klagerne forlatt Iran ulovlig, og uten gyldig utreisevisum, se punkt 69.

Etter å ha påpekt klagernes sur place -aktiviteter og risikoen for å bli identifisert ved retur, uttalte domstolen at det forelå ytterligere faktorer (”additional factors”) som kunne utløse en undersøkelse av klagerne ved retur til Iran, særlig tatt i betraktning at klagerne tilhørte flere risikokategorier: De var kurdere av persisk opprinnelse, kulturelt aktive og velutdannet, se punkt 70.

På denne bakgrunn konkluderte domstolen med at det forelå vektige grunner til å tro at klagerne ved retur ville være i en reell risiko for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3. Domstolen fant at effektuering av utsendelsen ville krenke EMK artikkel 3, se punkt 71.