Adil Hassan v Préfet du Pas-de-Calais Dublin III-forordningen. Tidspunkt for når et medlemsland kan fatte vedtak om overføring og meddele søkeren om vedtaket.

1. Saken gjelder

Et medlemsland kan ikke fatte et vedtak om overføring, eller underrette en asylsøker om et vedtak om overføring, før den medlemstaten som har blitt anmodet om overtakelse eller tilbaketakelse implisitt eller eksplisitt har akseptert anmodningen.

Les avgjørelsen i sin helhet på CURIA (Court of Justice of the European Union) sine nettsider.

2. Bakgrunn

Adil Hassan ble arrestert 26. november 2016 av politiet i Calais. Ved søk i Eurodac fant politiet at søkeren hadde avgitt fingeravtrykk i Tyskland 7. november og 14. desember 2015, og at han hadde søkt om asyl i Tyskland. Hassan hadde imidlertid ikke søkt om asyl i Frankrike. Samme dag som arrestasjonen sendte franske myndigheter (Préfet du Pas-de-Calais) en anmodning om tilbaketakelse til tyske myndigheter, fattet vedtak om overføring, og satte Hassan i administrativ internering. Hassan ble underrettet om vedtaket samme dag.

Hassan påklagde interneringen og i vedtak av 29. november påla retten at interneringen av søkeren ble avsluttet.

Hassan påklaget også vedtaket om overføring til Administrative Court i Lille og bad om utsatt iverksettelse. Han argumenterte for at vedtaket var i strid med artikkel 26 i Dublin III-forordningen ettersom vedtaket ble fattet og meddelt han, før Tyskland hadde respondert på Frankrikes anmodning.

Préfet du Pas-de-Calais argumenterte for at verken artikkel 26 eller noen bestemmelse i fransk lov var til hinder for å fatte vedtak om overføring så raskt.

Administrative Court i Lille valgte da å be EU-domstolen om fortolkning av regelverket og viste til at franske domstoler hadde forskjellig praksis på dette området.

Spørsmålet de rettet til EU-domstolen var om artikkel 26(1) skal fortolkes slik at det hindrer en medlemstat (her Frankrike) å fatte et vedtak om overføring eller tilbaketakelse jf. artikkel 18(1), og meddele en person om dette, før medlemsstaten som har blitt anmodet om overtakelse/tilbaketakelse (her Tyskland) implisitt eller eksplisitt har akseptert anmodningen.

3. EU-domstolens fortolkning

EU-domstolen konkluderer først med at ordlyden i artikkel 26(1) medfører at en asylsøker først kan underrettes om et vedtak om overføring etter at medlemslandet som har mottatt anmodningen om overtakelse eller tilbaketakelse implisitt eller eksplisitt har akseptert den. Dublin III-forordningen ble endret for å klargjøre prosedyrene rundt hvordan en søker skal bli underrettet med det formål å styrke søkeren klagemuligheter. Det vil være viktig for en søker, som vurderer å klage på vedtaket, å ha tilgang til alle opplysninger fra både medlemsstaten som har anmodet og medlemsstaten som har blitt anmodet om overføring/tilbaketakelse.

I denne saken har gjennomføringen av overføringen blitt utsatt i påvente av svar fra medlemslandet som har mottatt anmodningen. EU-domstolen viser imidlertid til Dublin III-forordningen  ikke har regler for at et medlemsland i slike tilfeller må utsette gjennomføringen. Domstolen viser til at det kan være land som ikke har en tilsvarende ordning som Frankrike med utsatt iverksettelse inntil det foreligger svar fra anmodende stat. I slike tilfeller vil det foreligge en risiko for at en søker blir overført før det foreligger aksept fra mottakerlandet.

EU-domstolen presiserer også at et vedtak om overføring heller ikke kan fattes før det foreligger svar fra det medlemslandet som har blitt anmodet om overtakelse/ tilbaketakelse.