HR-2021-798-A Straffutmåling. Langvarig ulovlig opphold.

En mann ble dømt til fengsel i 120 dager for ulovlig opphold i landet i til sammen ni år og fire måneder og for enkelte andre forhold, jf. utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a, jf. § 55. Mannen kom til Norge i 2007 sammen med sin ektefelle. De søkte asyl, men søknaden ble avslått i 2009. Vedtaket ble brakt inn for retten, men søksmålet førte ikke frem. Mannen forlot likevel ikke landet, heller ikke da han i 2016 ble utvist som følge av bruddene på utlendingsloven. Paret fikk en datter i 2012. I mars 2020 innvilget utlendingsmyndighetene begrenset oppholdstillatelse til familien. Det ble lagt avgjørende vekt på datterens tilknytning til Norge. Etter dette har de hatt lovlig opphold. Høyesterett fremhevet at brudd på utlendingsloven er blitt et økende problem, og at allmennpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon. Det ble i denne sammenheng blant annet vist til lovforarbeider og lagmannsrettspraksis. At mannen nå hadde fått opphold i Norge, kunne ikke tillegges vesentlig vekt ved straffutmålingen. Det var ikke grunnlag for å gjøre noen del av fengselsstraffen betinget