HR-2024-2346-A Utlendingsrett. Beskyttelse. Konvertering.

En iransk statsborger søkte asyl i Norge i 2011. Den opprinnelige asylsøknaden var begrunnet med at han fryktet å bli forfulgt av iranske myndigheter etter å ha deltatt i en demonstrasjon i Teheran. Asylsøknaden ble avslått. Kort tid etter konverterte han til kristendommen. I årene etter ba han flere ganger om omgjøring av avslaget fordi han fryktet å bli forfulgt i Iran på grunn av troen. Omgjøringsbegjæringene ble ikke tatt til følge, og saken ble brakt inn for retten. Spørsmålet for Høyesterett var om det, der det er lagt til grunn, at en konvertitt vil utøve religionen sin diskret ved retur til hjemlandet, har betydning hva årsaken til dette er. Asylsøkeren mente at dersom årsaken var frykt for forfølgelse, hadde han rett til asyl, men aksepterte at det ikke var rett til asyl om årsaken var sosialt press. Denne såkalte årsaksmetoden har ikke vært brukt ved andre asylgrunnlag enn seksuell orientering. Høyesterett peker på at dersom metoden skal anvendes på flere beskyttelsesgrunnlag, vil det innebære en utvidelse av retten til asyl etter norsk rett. Om en slik utvidelse bør skje, må være opp til lovgiver. Saken gir veiledning om forståelsen av utlendingsloven § 28 og flyktningkonvensjonen artikkel 1 A.