To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

UDI circulars

RS 2015-007
Document-ID : RS 2015-007
Case-ID : 19/00654-11
Last modified : 14.10.2019
Documentdate : 06.05.2015
Receiver :

Asylmottak
Driftsoperatører
Region- og mottaksavdelingen

Identifisering og oppfølging av sårbare beboere i asylmottak


1. Innledning

1.1. Hva handler retningslinjene om?

1.2. Begrepsavklaringer

1.3. Når har du et identifiseringsansvar?

1.4. Hvordan skal du legge til rette for å identifisere?

1.5. Hvordan skal du legge til rette for oppfølging?

1.6 Avvergingsplikten

2. Regionkontorenes ansvar for oppfølging av mottakene

3. Botilbud til enslige mindreårige ektefeller i asylmottak

4. Regionkontorenes ansvar for registrering i DUF mv.

4.1 Registrering av mindreårig ektefelle

5. Hvordan arbeidet med utsatte beboere skal organiseres

5.1 Organisering i mottak

5.2 E-læringskurs om menneskehandel for ansatte i mottak

5.3 UDIs oppfølgingsansvar

1 Innledning

1.1. Hva handler retningslinjene om?

Rundskrivet gir retningslinjer for identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Vold i nære relasjoner omfatter også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Identifisering av utsatte er nødvendig for å kunne gi oppfølging i Norge. Formålet med oppfølgingen er tredelt:

  • tilrettelegge for et trygt botilbud
  • bidra til at ofre mottar nødvendig bistand fra andre instanser
  • gi informasjon til Asylavdelingen (ASA) for å bidra til tilrettelagt asylprosedyre, og til at utlendingssaken blir tilstrekkelig opplyst

Retningslinjene fastsetter

  • når du har et identifiseringsansvar
  • hvordan du skal legge til rette for å identifisere
  • hvordan du skal legge til rette for å gi oppfølging
  • ansvarfordeling og samarbeid mellom mottak og UDI.

Rundskrivet inneholder overordnede retningslinjer, mens vedleggene inneholder retningslinjer på et mer detaljert nivå. Vedleggene 1-4 er tiltakskort som gir praktisk veiledning for identifisering, oppfølging og utlevering av opplysninger. Vedlegg 5 inneholder rutiner for statistikkrapportering på menneskehandel.

1.2. Begrepsavklaringer

Å utsette noen for menneskehandel eller vold i nære relasjoner er straffbart i henhold til internasjonale konvensjoner og etter straffeloven. Barneekteskap kan innebære brudd på en rekke menneskerettigheter og norske straffelovsbestemmelser, herunder tvangsekteskap, menneskehandel, seksuallovbrudd og ekteskap med barn under 16 år. Ekteskap under 18 år kan også være brudd på ekteskapsloven. Negativ sosial kontroll kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.

Menneskehandel

Menneskehandel er at en person utnytter en annen, til for eksempel prostitusjon, arbeid, tigging eller kriminalitet. Personen som blir utnyttet kan være et barn, en voksen i en sårbar situasjon eller som blir lurt, utsatt for vold, trusler eller tvang. Alle fasene ved utnyttingen er straffbare, både rekruttering, transport, losjering og mottak av personen. Du finner nærmere informasjon om begrepene i definisjonen i RS 2011-007 Utlendingsforvaltningens ansvar for å legge til rette for å identifisere og gi oppfølging til mulige ofre for menneskehandel.

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er fysisk eller psykisk vold eller trusler fra familiemedlemmer eller tidligere familiemedlemmer. Begrepet omfatter også barn som opplever vold i familien. Vold i nære relasjoner omfatter også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Volden kan være

  • fysisk vold, for eksempel dytting, lugging, slag, spark,
  • psykisk vold, for eksempel å true (direkte eller indirekte), kontrollere, trakassere, ignorere, isolere, eller å begrense noens behov og meninger
  • seksuell vold, for eksempel å bli presset til seksuelle handlinger, voldtekt, eller andre seksuelle overgrep
  • materiell vold, for eksempel å ødelegge inventar eller gjenstander, eller utnytte økonomisk.

Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er et ekteskap som er inngått mot en eller begge ektefellenes vilje, ved press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold.

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er alle typer inngrep der ytre kvinnelige kjønnsorgan påføres varige forandringer eller skader, og der inngrepet foretas av andre årsaker enn medisinske.

Barneekteskap

Med barneekteskap menes i dette rundskrivet tilfeller der et barn under 18 år lever i ekteskap eller ekteskapsliknende forhold (religiøst inngåtte ekteskap, forlovelse).

Negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.

1.3. Når har du et identifiseringsansvar?

Identifiseringsansvaret som tilligger norske myndigheter er forankret i menneskerettslige forpliktelser og føringer gitt i nasjonale handlingsplaner til å motvirke utnytting og vold i nære relasjoner. UDI har ansvar for å identifisere mulige ofre med oppfølgingsbehov blant asylsøkere og beboere i mottak. Du som mottaksansatt skal derfor legge til rette for identifisering dersom det er grunn til å tro at en beboer er eller kan bli utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll eller barneekteskap. Du har et særlig identifiseringsansvar dersom beboeren er mindreårig eller særlig sårbar, og ikke selv i stand til å søke hjelp.

Du skal legge til rette for identifisering i tilfeller der:

  • Beboeren tilhører en risikogruppe. Det er indikatorer som samlet gir rimelig grunn til å tro at beboeren er utsatt. Du finner liste over indikatorer på menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap i tiltakskortene, se vedlegg 1, 2 og 3.

Eller

  • Du har konkrete opplysninger som tyder på at beboeren er utsatt. Opplysninger kan være gitt fra beboeren eller andre, for eksempel bekymring fra hjelpeapparat, politi, barneverntjenesten eller UDI. Asylavdelingen (ASA) har egne retningslinjer for varsling til mottaket ved opplysninger om at en søker kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap.

1.4. Hvordan skal du legge til rette for å identifisere?

Mottaket skal gjennomføre en samtale med beboeren. Samtalen skal gjennomføres straks mottaket får

  • mistanke eller opplysninger om at beboeren kan være utsatt
  • en anmodning fra UDIs regionkontor om å gjennomføre en samtale på mottaket for å følge opp identifiseringen.

Samtalen skal gjennomføres av mottakets medarbeider med hovedansvar for oppfølgingen av beboere som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap (se punkt 5.1).

Dersom en samtale ikke lar seg gjennomføre, for eksempel hvis beboeren ikke ønsker å ha en samtale, skal mottaket orientere regionkontoret om årsaken til at samtalen ikke er gjennomført, for vurdering av alternativ oppfølging. Dersom beboeren ikke har vært til asylintervju skal regionkontoret varsle ASA, slik at ASA kan tilrettelegge intervjuet.

Dersom mistanken gjelder medfølgende barn, skal du i utgangspunktet sende skriftlig bekymringsmelding til barneverntjenesten fremfor å gjennomføre samtale. Dersom situasjonen er akutt skal du i tillegg kontakte barneverntjenesten på telefon. Du skal også sende kopi av bekymringsmeldingen til regionkontoret. Regionkontoret skal registrere bekymringsmeldingen i DUF og informere Asylavdelingen. Asylavdelingen vil vurdere om forholdet har betydning for søknaden om beskyttelse.

Samtale med beboeren har to formål:

  • Legge til rette for at beboeren kan gi informasjon om sin situasjon. I samtalen skal du avklare om beboeren har behov for akutt oppfølging eller annen type oppfølging. Du finner veiledning om hvilke spørsmål som kan stilles i tiltakskortene, se vedlegg 1 og 2. Mottaket kan anmode UDI om å følge opp identifiseringen i forbindelse med utredningen av asylsaken. Det kan være i tilfeller der mottaket etter en samtale fortsatt har mistanke om at beboeren kan være utsatt, men ikke får konkrete opplysninger. Du finner veiledning om utlevering av opplysninger i tiltakskort, se vedlegg 4.
  • Gi informasjon om rettigheter og hjelpetilbud. Under samtalen skal du gi informasjon om rettigheter og hjelpetilbud, også i tilfeller der beboeren ikke selv opplyser om å være utsatt. Informasjon kan bidra til at beboeren på sikt kan ta et valg om å søke hjelp. Du finner veiledning om hvilken informasjon som kan gis beboere i tiltakskortene, se vedlegg 1, 2 og 3. Etter at du har gitt informasjon om rettigheter og hjelpetilbud, spør om beboeren ønsker mer informasjon eller bistand til å kontakte hjelpeinstanser.

1.5. Hvordan skal du legge til rette for oppfølging?

Dersom beboeren er identifisert som mulig offer for menneskehandel, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll eller barneekteskap, skal mottaket følge opp. Mottakene skal legge til rette for et godt samarbeid med lokale instanser som politi og barneverntjenesten. Representanten eller vergen skal så langt det er mulig involveres i oppfølgingen av enslige mindreårige.

Vurder om beboeren har behov for akutt bistand

Hvis det er informasjon om at beboeren er i akutt fare, skal mottaket følge opp og sikre at beboeren umiddelbart får nødvendig bistand. Dette vil særlig gjelde i situasjoner der beboeren har behov for legehjelp, eller ikke kan bo i asylmottaket av sikkerhetshensyn. Beboeren kan for eksempel ha behov for plass på krisesenter, botilbud i regi av barneverntjenesten, eller politibeskyttelse. I slike tilfeller skal politiet og eventuelt barnevernet kontaktes.

Mottaket bør så langt det er mulig involvere UDIs regionkontor. I saker som gjelder menneskehandel bør ROSA kontaktes for veiledning. I saker som gjelder vold i nære relasjoner og barneekteskap bør Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kontaktes for veiledning. UDI har en egen representant i teamet med kompetanse om håndtering av utlendingssaker. For kontaktinformasjon, se tiltakskortene i vedlegg 1, 2 og 3.

Vurder om beboeren har behov for tilrettelagt botilbud eller annen oppfølging

Mottaket skal avklare med regionkontoret om det er mulig å følge opp beboeren ved å tilrettelegge botilbudet eller dekke eventuelle kostnader ved annen oppfølging.

Eksempler på aktuelle tiltak:

  • Bistand til kontakt med lege eller spesialisthelsetjeneste
  • Tilrettelagt oppfølging i mottaket som forsterket bemanning eller vakthold, se RS 2010-187 Dekning av kostnader til ekstraordinære tiltak i mottak.
  • Flytting til annet mottak. Vurderingstemaer kan for eksempel være sikkerhetshensyn, behov for nærhet til en helsetjeneste eller behov for tilrettelagt mottaksplass innen det ordinære mottaksapparatet.
  • Annet botilbud enn ordinært mottak:
  • Bistand fra politiet. Aktuelle tiltak kan være trusselvurdering, trygghetsalarm, hemmelig adresse mv.
  • Bistand fra barneverntjenesten. Aktuelle tiltak kan være hjelpetiltak i mottaket eller omsorgsovertakelse.
  • Det er egne rutiner for tildeling av mottaksplass til mindreårige ektefeller. Mottaket skal informere regionkontoret når de får opplysninger om at en beboer er utsatt for barneekteskap.

Vurder å gi opplysninger om beboeren til politi og barneverntjenesten

Mottaket skal innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om beboeren kan ha behov for oppfølging fra politiet og/eller barneverntjenesten. Enhver ansatt i mottak har opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, eller blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Opplysningsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt og uten ugrunnet opphold, og følger av utlendingsforskriften § 17-6 bokstav a og d, jf. barnevernloven § 6-4 første ledd bokstav a og d. Se også RS 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet og RS 2014-015V Bekymringsmelding til barneverntjenesten. For veiledning om utlevering av opplysninger, se tiltakskort i vedlegg 4.

Ved melding til politi og barneverntjeneste, kan du gjøre oppmerksom på at ROSA kan kontaktes for veiledning i saker som gjelder menneskehandel (ekstern lenke). I saker som gjelder vold i nære relasjoner eller barneekteskap bør Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kontaktes for veiledning. For kontaktinformasjon, se tiltakskortene i vedlegg 1 og 2.

Hvis det foreligger en begrunnet bekymring eller mistanke om at barn er utsatt, er det avgjørende å handle raskt for å forhindre at barnet forsvinner eller blir utsatt for overgrep. Å handle raskt innebærer at du i tillegg til å sende en skriftlig bekymringsmelding til kommunal barneverntjeneste også skal varsle per telefon. Du skal også vurdere om du har avvergingsplikt, eller om du av andre grunner bør varsle politiet. Se vedlegg 4 – tiltakskort om utlevering av opplysninger.

Ved tvil om personen er under 18 år, skal personen behandles som mindreårig inntil alderen er fastsatt ved UDIs vedtak i saken, eller verifisert på annen måte. Barn utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap kan være instruert til å oppgi høyere alder enn den reelle. I tilfeller der mottaksansatte får mistanke til at beboeren kan ha en lavere alder enn den oppgitte, skal det sendes en skriftlig bekymringsmelding til barneverntjenesten. Videre må ASA varsles om denne bekymringen.

Vurder å gi opplysninger om beboeren til UDI og nytt mottak ved flytting

Du skal avklare om beboere som har gitt informasjon om utnytting, vold eller barneekteskap, har meldt dette til den instansen som behandler asylsaken (Asylavdelingen i UDI eller UNE). Hvis ikke, spør om beboeren eller representanten/vergen (når vedkommende er under 18 år) samtykker til at mottaket bistår med å gi informasjonen til de som har ansvar for asylsaken. Du finner veiledning om utlevering av opplysninger til UDI og samtykkeskjema i tiltakskort, se vedlegg 4. Dersom bekymringen knytter seg til observasjoner på mottaket, er det ikke nødvendig med samtykke for å gi opplysningene til UDI.

Mottaket skal ved oversendelsen av opplysningene orientere UDIs regionkontor nærmere om

  • de aktuelle forholdene,
  • hvilken informasjon personen har fått om rettigheter og hjelpetilbud,
  • hvilke instanser mottaket eventuelt har kontaktet for bistand, og
  • eventuelt iverksatte tiltak fra barneverntjenesten eller politiet.

Regionkontoret skal videreformidle opplysningene til Asylavdelingen i UDI.

Dersom mottaket identifiserer beboeren som mulig offer for menneskehandel, skal mottaket alltid rapportere saken til regionkontoret, se vedlegg 5 om rutiner for rapportering i menneskehandelsaker.

Ved flytting, skal mottaket gi opplysninger om eventuelle oppfølgingsbehov til nytt mottak og regionkontoret for tilrettelegging av videre botilbud.

1.6 Avvergingsplikten

Enhver person (privatpersoner, offentlig ansatte, helsepersonell og ansatte i organisasjoner) har en avvergingsplikt etter straffeloven (strl.) § 196. Det kan medføre straffeansvar å unnlate å varsle eller hindre andre i å melde fra, om lovbrudd etter straffebudene i str. § 196.

Avvergingsplikten inntrer når det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen er eller vil bli begått eller gjentatt. Avvergingsplikten opphever taushetsplikten, og innebærer at vi er forpliktet til gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig.

Som mottaksansatt bør du særlig kjenne til at følgende straffbare forhold utløser avvergingsplikt:

  • Grov kroppsskade (§ 274)
  • Mishandling i nære relasjoner (§ 282)
  • Voldtekt (§ 291)
  • Misbruk av overmaktsforhold og lignende (§ 295)
  • Incest (§ 312)
  • Seksuell omgang mellom andre nærstående (§ 314)

Avverging kan skje på ulike måter, men det mest aktuelle er å varsle politiet. Å avverge «på annen måte» kan for eksempel være å ta kontakt med barnevernet eller krisesenter. Som mottaksansatt skal du både sende skriftlig brev til lokalt politidistrikt (der søkeren bor på mottak) og kontakte politiet per telefon. Hvis du gir opplysninger til både politi og barneverntjenesten i en sak, skal du gjøre begge instansene kjent med dette, så de kan samarbeide om videre saksgang.

2. Regionkontorenes ansvar for oppfølging av mottakene

Dersom regionkontoret får opplysninger om at en beboer kan være offer for menneskehandel, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll eller barneekteskap, skal regionkontoret

3. Botilbud til enslige mindreårige ektefeller i asylmottak

Mottaket skal ringe og sende skriftlig bekymringsmelding til barneverntjenesten når den mindreårige ankommer mottaket, og legge til rette for samarbeid med barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal vurdere omsorgssituasjonen og behovet for tiltak før ektefellene eventuelt kan flyttes til samme mottak.

a. Botilbud til enslige mindreårige ektefeller under 16 år

  • Mindreårig ektefelle under 16 år skal bo på EMA-mottak og skal ikke bo på samme mottak som ektefellen.
  • Dersom den mindreårige og ektefellen har felles barn eller venter barn, må UDI tilby et botilbud som er til det beste for de medfølgende barna, sammen med mor eller far. Barneverntjenesten må foreta en konkret vurdering av familieforholdene, eventuelt i samråd med andre instanser.
  • UDI bør i disse tilfellene tilstrebe at ektefellen får botilbud på et mottak i nærheten av den mindreårige, dersom den mindreårige ønsker det og barnevernet og politiet anser det som trygt for den mindreårige ektefellen.

b. Botilbud til enslige mindreårige ektefeller over 16 år

  • Mindreårige ektefelle over 16 år skal alltid få tilbud om mottaksplass på EMA-mottak adskilt fra ektefellen. Det kan gjøres unntak, se bokstav c.
  • UDI bør tilstrebe at ektefellen får et botilbud på et mottak i nærheten av den mindreårige dersom den mindreårige ønsker det og det blir vurdert som trygt.

c. Botilbud under bestemte vilkår til enslige mindreårige ektefeller over 16 år

  • Mindreårig ektefelle kan likevel gis botilbud på samme mottak (samme rom) som voksen ektefelle hvis den mindreårige:
    • er over 16 år (seksuell lavalder),
    • ikke godtar å bo atskilt fra ektefellen
    • representanten samtykker til felles innkvartering, og barneverntjenesten har gjennomført en kartleggingssamtale og vurdert at det ikke er grunnlag for midlertidig plassering etter barnevernloven § 4-6 annet ledd (akuttvedtak).
  • Dersom barneverntjenesten ikke har gjennomført kartleggingssamtale før den mindreårige kom på mottaket, skal mottaket umiddelbart sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten (muntlig og skriftlig) og legge til rette for slik kartlegging så raskt som mulig. Mindreårige over 16 år kan få midlertidig botilbud på samme mottak (samme rom) hvis den mindreårige ønsker det, mens barnevernstjenesten undersøker barnets omsorgssituasjon.
  • Ved registrering i Sesam, skal den mindreårige ektefellen få eget registreringsnummer, slik at barnet får separat utbetaling av ytelser i mottak (de skal ikke anses som en familieenhet).
  • Mottaket (transitt eller ordinært) skal ha ansvaret for å ivareta den daglige omsorgen for den mindreårige. Det vil si:
    • Ektefellen skal ikke anses som omsorgsperson til sin mindreårige ektefelle.
    • Det skal opprettes en særkontakt for den mindreårige.
    • Når ektefellene bor sammen på ordinært mottak, skal det være et mottak som har EMA-avdeling. Denne avdelingen har ansvar for å ivareta den daglige omsorgen, selv om den mindreårige bor i voksenavdeling sammen med ektefellen.

d. Botilbud der begge ektefellene er enslige mindreårige

  • Der begge ektefellene er mindreårige og over 16 år, kan de tilbys botilbud på samme EMA-mottak, dersom begge ønsker det. De skal på adskilte rom, på mottak som har separate avdelinger for gutter og jenter.
  • Der en av ektefellene er under 16 år, skal de bo på ulike EMA-mottak.

e. Botilbud der den mindreårige ektefellen er medfølgende barn

  • Der den mindreårige er under 16 år, skal ektefellen få botilbud på et annet mottak enn den mindreårige og dennes foreldre.
  • Der den mindreårige er over 16 år, kan ektefellen få botilbud på samme mottak som den mindreårige og dennes foreldre, der den mindreårige
    • Motsetter seg å bo atskilt fra ektefellen,
    • Foreldrene samtykker til felles innkvartering, og
    • Barneverntjenesten har gjennomført en kartleggingssamtale, og vurdert at det ikke er grunnlag for midlertidig plassering etter barnevernloven § 4-6 annet ledd.

4. Regionkontorenes ansvar for registrering i DUF mv.

Regionkontoret skal registrere:

  • opplysninger i DUF om iverksatte oppfølgingstiltak.
  • kopi av bekymringsmelding fra mottak til barneverntjenesten eller politiet i DUF. I tillegg skal
    • meldingen registreres som korrespondanse i asylsaken (sensitivt dokument) med tittel «bekymringsmelding» i merknadsfeltet.
    • eventuelle nye opplysninger etter meldetidspunkt registreres i mottaksmerknadsfeltet under integreringsfanen i DUF. Hvis opplysninger er relevante for asylsaksbehandlingen, skal regionkontoret sende et notat i DUF til vedtaksenheten i UDI eller UNE eller til PU
  • ansvarlig barneverntjeneste som adresse i DUF, dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen samt gi beskjed til aktuell vedtaksenhet om omsorgsovertakelsen.
  • ny adresse i DUF, og gi beskjed til aktuell vedtaksenhet dersom omsorgsovertakelsen har opphørt og den mindreårige er tilbake i mottak eller har annen adresse.

I saker som gjelder menneskehandel skal regionkontoret registrere opplysninger i DUF i henhold til IM 2018-002V1 Rapporteringsrutiner i menneskehandelsaker.

4.1 Registrering av mindreårig ektefelle

  • Regionkontoret skal etter melding fra mottaket be Asylavdelingen ved barnefaglig enhet (BFE) om å endre registreringen i DUF til enslig mindreårig asylsøker (EM eller ED).

5. Hvordan arbeidet med utsatte beboere skal organiseres

5.1 Organisering i mottak

Mottakene skal ha en medarbeider med hovedansvar for oppfølgingen av beboere som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Avhengig av hvordan mottaket er organisert, kan medarbeideren enten ha direkte oppfølgingsansvar overfor beboere eller veilede de som har det.

Medarbeideren:

  • skal være mottakets kontaktperson overfor UDI
  • skal ha kunnskap om rutiner og regelverk på fagområdene
  • skal veilede i enkeltsaker og bidra til kompetanseheving blant de andre mottaksansatte for å identifisere og gi oppfølging til beboere
  • bør delta i lokale nettverk på fagområdene, og på relevante regionale eller nasjonale kompetansehevingstiltak i regi av fagdirektoratene mv.

5.2 E-læringskurs om menneskehandel for ansatte i mottak

UDI har laget et e-læringskurs om menneskehandel, som ligger tilgjengelig fra UDI sine nettsider (ekstern lenke).

Alle ansatte i mottak skal gjennomføre dette kurset, senest innen tre måneder etter ansettelse.

5.3 UDIs oppfølgingsansvar

Fagstaben I Region- og mottaksavdelingen skal ha en koordinatorfunksjon for arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og barneekteskap.

Avdelingskoordinatoren(e) skal

  • samordne avdelingens arbeid med problemstillinger knyttet til menneskehandel, vold i nære relasjoner og barneekteskap, herunder praksis, tiltak, kompetanseutvikling og rapportering.
  • bidra i hørings- og retningslinjearbeid som gjelder disse problemstillingene.
  • Veilede i enkeltsaker og bidra til kompetanseheving blant kontaktpersonene på regionkontorene for å identifisere og gi oppfølging til beboere.
  • kartlegge behov for kompetanseutvikling på fagfeltene i RMA.
  • delta inn i voldsnettverket.
  • rapportere til Analyse- og utviklingsavdelingen (AUA) ved forespørsel.

Ansvaret til de øvrige enhetene i RMA

Det skal være en person med hovedansvar for problemstillinger knyttet til menneskehandel, vold i nære relasjoner og barneekteskap både i Ankomst- og transittenheten, Returenheten og ved hvert av UDI sine regionkontorer.

Ved regionkontorene og Ankomst- og transittenheten bør denne saksbehandleren som hovedregel ha det direkte oppfølgingsansvaret for sakene i mottak knyttet til disse problemstillingene, selv om andre i enheten (mottaksoppfølgere) har ansvar for øvrig mottaksoppfølging. Det må sikres at mottaksoppfølger på regionkontoret er kjent med saken.

Personene skal:

  • gi mottakene et fast kontaktpunkt på enheten
  • gi Fagstab i Region- og mottaksavdelingen (RMA) et fast kontaktpunkt på enheten
  • ha kunnskap om rutiner og regelverk på fagområdene
  • veilede i enkeltsaker og bidra til kompetanseheving blant mottaksansatte og internt på enheten for å identifisere og gi oppfølging til beboere
  • kartlegge behov for kompetanseutvikling i mottakene og på enheten
  • delta i regionale nettverk på fagområdene
  • delta på relevante regionale eller nasjonale kompetansehevingstiltak, i regi av fagdirektoratene mv.
  • rapportere til RMAs fagstab ved forespørsel

I tillegg har Ankomst- og transittenheten et særskilt ansvar knyttet til å følge opp ROSA og krisesenterplasseringer.

Returenheten

Returenheten skal ha en saksbehandler med hovedansvar for problemstillinger knyttet til menneskehandel, vold i nære relasjoner og barneekteskap.
 
Saksbehandleren skal:

  • gi Fagstab i Region- og mottaksavdelingen (RMA), og andre enheter i UDI, et fast kontaktpunkt på enheten
  • ha kunnskap om rutiner og regelverk på fagområdene
  • veilede i enkeltsaker og bidra til kompetanseheving blant de ansatte på enheten
  • kartlegge behov for kompetanseutvikling i enheten og sikre at enheten har tilstrekkelig kompetanse
  • delta i regionale nettverk på fagområdene
  • delta på relevante regionale eller nasjonale kompetansehevingstiltak, i regi av fagdirektoratene mv.
  • rapportere til RMAs fagstab ved forespørsel

 

Kontakt: Region- og mottaksavdelingens fagstab

Latest changes
  • Endret: RS 2015-007 Identifisering og oppfølging av sårbare beboere i asylmottak (10/14/2019)

    Begrepet negativ sosial kontroll er innarbeidet i hele retningslinjen. Under punkt 1.6 er den enkeltes plikt til å avverge straffbare handlinger, avvergingsplikten etter straffeloven § 195, nærmere beskrevet. Nytt punkt 5.2 omhandler nytt e-læringskurs om menneskehandel for ansatte i mottak. Etterfølgende punkt er forskjøvet. Retningslinjen har også fått ny, kortere tittel.

  • Endret: RS 2015-007 Krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap (5/31/2019)

    Rundskrivet er oppdatert. Under punkt 1.2. Begrepsavklaringer, er det lagt inn nytt kulepunkt om negativ sosial kontroll. Punkt 1.6 Avvergingsplikten, er nytt. Endringen følger av bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet der Utlendingsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdom- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet er bedt om å utarbeide felles rutiner for informasjon og varsling mellom offentlige etater i saker om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

  • Endret: RS 2015-007 Krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap (7/3/2018)

    Rundskrivets punkt 1.5 og vedlegg 4 er endret i samsvar med endringen i utlendingsforskriften § 17-6. Varslingsplikt til barneverntjenesten som trådte i kraft 1. juli 2018.

  • Endret: RS 2015-007 Krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap (11/4/2016)

    Rundskrivet og tiltakskortene i vedlegg 3 og vedlegg 4 er oppdatert. Endringene er skjedd for å innlemme barneekteskap i rutinene, slik at vi har tydelige retningslinjer og verktøy for å følge opp beboere i mottak som er utsatt for barneekteskap. I tillegg er vedlegg 1 oppdatert, for å synliggjøre at ROSA også har tiltak for oppfølging av menn som er antatte ofre for menneskehandel.

  • Endret: RS 2015-007 Krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap (12/21/2015)

    Rundskrivet er oppdatert med et nytt tiltakskort for barneekteskap. Rundskrivet gir tydelige retningslinjer og verktøy for å identifisere og følge opp beboere i mottak som er utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Vold i nære relasjoner omfatter også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

  • Endret: RS 2015-007 Krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel eller vold i nære relasjoner (12/10/2015)

    Koordinering av kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har flyttet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Kontaktinformasjonen i rundskrivet er oppdatert.

  • Ny: RS 2015-007 Krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel eller vold i nære relasjoner (5/6/2015)

    Nytt UDI rundskriv til asylmottak, driftsoperatører og Region- og mottaksavdelingen. Rundskrivet gir retningslinjer og verktøy for å identifisere og følge opp beboere i mottak som er utsatt for menneskehandel eller vold i nære relasjoner.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo