UDI 2023-002 Asylpraksis for Afghanistan

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjen beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2) (ekstern lenke til lovdata). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke til landinfo).  

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Afghanistan

Menneskerettssituasjonen under Taliban er alvorlig, og søkere som kan oppfattes som motstandere av Taliban, eller som å bryte med Talibans tolkning av islam, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Barn som ikke fyller vilkårene for beskyttelse etter bokstav a, kan fylle vilkårene for en tillatelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b etter en individuell vurdering, på grunn av den alvorlige humanitære og menneskerettslige situasjonen, og fordi barn er mer sårbare enn voksne.

Internflukt vil i de fleste tilfeller ikke være trygt.

Den humanitære krisen tilsier at søkere som tilhører sårbare grupper som utgangspunkt kan fylle vilkårene for opphold etter utlendingsloven § 38.

Sikkerhetssituasjon er vesentlig forbedret siden Talibans maktovertakelse 15. august 2021, og vil ikke alene gi grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

3. Rettskilder

3.1. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Utlendingsloven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling, se utlendingsloven § 3. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 (ekstern lenke til lovdata) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

EMD dommer som gjelder retur til Afghanistan

EMD har ikke hatt avgjørelser etter Talibans maktovertakelse som gjelder brudd på EMK art 2 eller 3.

3.2. EUAA Country Guidance

EUAA Country Guidance (ekstern lenke til EUAA) er ikke bindende for norske myndigheter, men er en relevant rettskilde som gir uttrykk for internasjonal praksis når det gjelder anvendelsen av flyktningkonvensjonen artikkel 1 A og våre internasjonale forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Hvilken vekt de enkelte retningslinjene skal tillegges vil bero på en konkret vurdering av hvor oppdatert og godt begrunnet retningslinjen er, herunder om den bygger på relevant rettspraksis, kvaliteten på landinformasjonen, og i hvilken grad sammenlignbare land følger retningslinjen. UDI har i alle tilfeller plikt til å gjøre selvstendige vurderinger av individuelle søknader i lys av alle relevante rettskilder og tilgjengelig og oppdatert landinformasjon.  

EUAA Country Guidance Afghanistan (2023) (ekstern lenke til EUAA) 

UDIs praksis er i all hovedsak i tråd med EUAA Country Guidance Afghanistan 2023.

3.3. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75(2006-2007) punkt 5.1.7 (ekstern lenke til lovdata, krever innlogging). Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14 (ekstern lenke til utlendingsnemnda). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCRs anbefalinger som gjelder Afghanistan

UNHCR publiserte en oppdatert anbefaling i februar 2023:Guidance note on the international protection needs of people fleeing Afghanistan – update I (ekstern lenke til UNHCR).

UNHCR vurderer at afghanske kvinner og jenter sannsynligvis har behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, i lys av "the wide range of increasingly restrictive measures imposed […] on women and girls in Afghanistan in violation of their human rights".

Videre vurderer UNHCR at beskyttelsesbehovet til følgende profiler har økt siden 15.08.2021:

• Afghanere assosiert med den tidligere regjeringen eller det internasjonale samfunnet.

• Tidligere medlemmer av afghanske sikkerhetsstyrker og afghanere assosiert med internasjonale militære styrker.

• Journalister og menneskerettsaktivister.

• Medlemmer av religiøse og etniske minoriteter, inkludert hazaraer.

• Afghanere med ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.

UNHCR oppfordrer beslutningstakere til å legge tilstrekkelig vekt på manglende landinformasjon og usikkerheten om de facto myndighetenes fremtidige adferd. 

UNHCR vurderer at de facto myndighetene ikke har vilje eller evne til å beskytte mot forfølgelse, og at internfluktalternativet ikke bør anvendes i lys av den ustabile situasjonen og den alvorlige humanitære situasjonen.

UDIs vurdering

UDIs praksis er i all hovedsak i tråd med disse anbefalingene.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis

Asylsøkere som frykter forfølgelse fra private forfølgere, kan ikke henvises til beskyttelse av Taliban.

Taliban kontrollerer statsapparatet og hele Afghanistans territorium, men er ikke anerkjent som statlige myndigheter. Selv om Taliban har forsøkt å etablere en politistyrke og rettsvesen, kan det ikke sies å foreligge rimelige tiltak mot forfølgelse eller et virksomt system for å avdekke og rettsforfølge private forfølgere. Vi viser til Talibans mangel på respekt for menneskerettigheter, fravær av rettferdig rettergang og brutale straffemetoder.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481 (ekstern lenke til lovdata). Se mer i UDI 2020-006 Bevis- og troverdighetsvurderinger i søknader om beskyttelse.

5.1. Politisk oppfatning

Mange søkere anfører at de frykter reaksjoner fra Taliban som følge av at de oppfattes som kritiske til Taliban eller som å støtte tidligere myndigheter. Det kan være personer som har tilknytning til tidligere myndigheter i både sivile og militære stillinger, personer som gjennom sitt yrke har utøvd kritikk av Taliban eller andre yrkesgrupper som Taliban tidligere har reagert mot. Etter maktovertakelsen har mange forlatt landet, eller lever i skjul av frykt for å bli utsatt for represalier eller hevndrap.

5.1.1. Yrkesrelatert tilknytning til tidligere myndigheter og/eller internasjonale styrker og organisasjoner 

Landinformasjon

Kort etter maktovertakelsen annonserte Taliban et generelt amnesti for alle tidligere myndighetsansatte, og grupperingens krigere ble advart mot å bruke situasjonen til å hevne seg på sine fiender i myndighetsapparatet. Det var likevel flere rapporter om at tidligere myndighetsansatte, både sivile og personell tilknyttet Afghan National Security Forces (ANDSF/ANSF) eller lokalt politi og militser, ble drept eller forsvant. Det ble også rapportert at Taliban gikk fra hus til hus for å lete etter navngitte individer som var svartelistet. Flere av forsvinningene og drapene er dokumentert, men det antas også at det er mange tilfeller av udokumenterte forsvinninger og drap.

Etter en tid ved makten er det fremdeles uklart i hvilken grad drapene og forsvinningene er sanksjonert av den øverste ledelsen i Taliban og i hvilken grad det er fotsoldatene som handler på egenhånd. Regionale forskjeller kan også spille en rolle i denne sammenheng.

Talibans tidligere praksis med målrettede angrep mot individer, samt de dokumenterte tilfellene av drap, trusler og forsvinninger etter maktovertakelsen, gjør at følgende grupperinger peker seg ut som særlig utsatte:  

• Personer med tilknytning til utenlandske styrker, som tolker, sikkerhetsvakter, sivile kontraktører, administrativt ansatte og logistikkpersonale.

• Tidligere tjenestepersoner fra National Directorate of Security (NDS), myndighetsmilitser og politisjefer, samt kvinnelig sikkerhetspersonell

• Tidligere medlemmer av ANSF/sikkerhetsstyrkene

• Ansatte i departementer som var direkte involvert i kampen mot Taliban, for eksempel forsvarsdepartementet, innenriksdepartementet og justisdepartementet. Også ansatte i andre departementer har vært mål, men i mindre grad.

• Dommere, aktorer og andre juridisk ansatte

• Familiemedlemmer til ovennevnte profiler kan også være utsatt

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) (ekstern lenke til landinfo)

EUAA COI report:  Afghanistan - Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

UDIs praksis

Søkere som tilhører yrkesgruppene nevnt over kan risikere forfølgelse av Taliban. Tilhørighet til en av gruppene vil imidlertid ikke i seg selv tilsi at det foreligger tilstrekkelig risiko for alvorlige overgrep. Saksbehandleren skal foreta en individuell vurdering av om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for fremtidig forfølgelse.

5.1.2 Menneskerettighetsaktivister, journalister og andre som har utøvd kritikk mot Taliban

Landinformasjon

Journalister, mediepersonell og menneskerettsaktivister har over lengre tid vært utsatt, både fra Taliban, men også fra andre både statlige og ikke-statlige aktører. Særlig kvinnelige journalister har vært utsatt, samt journalister som hadde et kritisk blikk på menneskerettssituasjonen i landet eller avslørte korrupsjon.

Med Taliban ved makten har flere mediehus nå sluttet å operere, og hundrevis av journalister har forlatt landet, eller lever i skjul. Taliban har utstedt retningslinjer for journalister og ulike forbud knyttet til hva som kan kringkastes.

Flere sivilsamfunnsaktivister ble drept i tiden kort etter maktovertakelsen, og Taliban skal også ha gått fra dør til dør for å lete etter aktivister, hvis navn skal ha vært på en liste. Handlingsrommet for aktivister er stadig mindre, og frykten fører til mindre aktivitet og mer selvsensur.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) (ekstern lenke til landinfo)

EUAA COI report: Afghanistan - Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

UDIs praksis

Søkere som tilhører gruppene nevnt over kan risikere forfølgelse av Taliban. Tilhørighet til en av gruppene vil imidlertid ikke i seg selv tilsi at det foreligger tilstrekkelig risiko for alvorlige overgrep. Saksbehandleren skal foreta en individuell vurdering av om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for fremtidig forfølgelse.

Når det gjelder andre søkere som har uttrykt kritikk av Taliban i ulike sammenhenger, må saksbehandleren vurdere sannsynligheten for at dette er kjent i Afghanistan, og/ eller om det er tilstrekkelig sannsynlig at søkeren vil uttrykke seg på måter som medfører forfølgelse. Ved vurderingen vil det ha betydning hvor viktig den aktuelle oppfatningen er for søkeren.

5.1.3 Andre yrkesgrupper (lærere, helsepersonell. ansatte i humanitære organisasjoner o.l.)

Landinformasjon

Til tross for at Taliban som opprørsgruppe ikke hadde et uttalt mål om å stenge skoler, og ansatte i utdanningsinstitusjoner ikke vanligvis var angrepsmål for Taliban, så forekom det likevel skolestengninger, og det var også flere rapporter om at utdanningspersonell og studenter hadde blitt drept, skadet eller bortført av opprørsgrupper. Det samme gjaldt også for helsepersonell og humanitært ansatte.

I første halvdel av 2021 dokumenterte UNAMA flere angrep mot skoler, og hendelser der utdanningspersonell og bygninger ble utsatt for målrettede reaksjoner. Etter maktovertakelsen er det begrenset med informasjon om omfanget av målrettede angrep eller reaksjoner mot lærere. Det har imidlertid vært rapportert om lærere og studenter som har blitt utsatt for vold og trusler, og enkelte har også blitt arrestert. Mulighetene for skolegang for jenter har blitt drastisk begrenset som følge av Talibans nye retningslinjer, samt mangel på kvinnelige lærere.

For helsepersonell og ansatte i humanitære organisasjoner har situasjonen etter maktovertakelsen vært ulik i de forskjellige provinsene. Retningslinjer og regler har i varierende grad blitt håndhevet, og dette gjelder særlig kvinnelige arbeidstakere. I desember 2022 ga Taliban ordre til alle ikke-statlige organisasjoner om å ikke la kvinnelige ansatte komme på jobb.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) ekstern lenke til landinfo)

EUAA COI report: Afghanistan – Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

EUAA COI report: Afghanistan. Country focus. (januar 2022) (ekstern lenke til EUAA)

UDIs praksis

Søkere som tilhører gruppene nevnt over kan risikere forfølgelse av Taliban. Tilhørighet til en av gruppene vil imidlertid ikke i seg selv tilsi at det foreligger tilstrekkelig risiko for forfølgelse. Saksbehandleren skal foreta en individuell vurdering av om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for fremtidig forfølgelse.

5.1.4. Tilknytning til den væpnede opposisjonen

Landinformasjon

Bortsett fra ISKP er National Resistance Front of Afghanistan (NRF) og Afghanistan Freedom Front (AFF) de mest aktive og synlige opposisjonsgruppene, men grupperingene utfordrer ikke Talibans kontroll. Motstandsbevegelsen har liten kapasitet, den er fragmentert og geografisk spredt.

NRF presenterer seg selv som den mest organiserte motstandsbevegelsen mot Taliban. Grupperingen ledes av tadsjikere som støttet statsbyggingsprosjektet og republikken, og er uttalte motstandere og kritikere av Taliban. Basen i Afghanistan er Panjshirdalen, mens ledelsen holder til i Dusjanbe i Tadsjikistan. Opprørsgruppene skal ha gjennomført flere mindre angrep med håndvåpen rettet mot representanter for de facto myndighetene.

Det er blitt rapportert om drap på medlemmer av NRF i Panjshir. Det hevdes også at sivile med mistenkt tilknytning til motstandsbevegelsen er blitt drept av Taliban og at Taliban kan mistenke personer som blir oppfattet som etniske tadsjikere, særlig fra Panjshir, som mulige tilhengere av NRF.

Det foreligger også rapporter om andre tilfeller av utenomrettslige henrettelser og væpnede konfrontasjoner mellom motstandsbevegelsen og Taliban.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) ekstern lenke til landinfo)

EUAA COI report: Afghanistan - Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

UDIs praksis

Søkere som har tilknytning til den væpnede opposisjonen, kan risikere forfølgelse av Taliban. Saksbehandleren skal foreta en individuell vurdering av om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for fremtidig forfølgelse.

5.1.5 Tvangsrekruttering

Flere mindreårige gutter og unge menn anfører frykt for å bli tvangsrekruttert eller frykt for sanksjoner etter å ha blitt forsøkt tvangsrekruttert.

Landinformasjon

Taliban

Da Taliban opererte som opprørsgruppe i Afghanistan var det begrenset informasjon om deres rekrutteringsstrategier. Hovedinntrykket var likevel at Taliban primært syntes å rekruttere frivillig på bakgrunn av hva de hadde å tilby, både økonomisk og ideologisk, og at bruk av direkte tvang eller direkte trusler forekom i mindre grad.

Ved maktovertakelsen i august 2021 hadde Taliban mange fotsoldater, da flere tusen sluttet seg til bevegelsen i konfliktens siste fase. Som makthaver i landet har ikke Taliban behov for å rekruttere ordinære fotsoldater på samme måte som tidligere. Det har imidlertid vært aktiv rekruttering for å bygge opp sikkerhetsstyrker. Nesten ukentlig uteksamineres nye rekrutter. Det hevdes at 150 000 og 200 000 er rekruttert til henholdsvis hær og politi.

Taliban er i gang med å bygge opp og profesjonalisere egne væpnede styrker og har hovedsakelig behov for personer med teknisk og spesialisert kompetanse, som kan bruke og vedlikeholde utstyret Taliban overtok etter de internasjonale styrkene og republikkens sikkerhetsstyrker. Det rapporteres også om at personell av lavere rang fra forrige regime har sluttet seg til Taliban, først og fremst av økonomiske grunner.

Enkelte grupper er særlig attraktive, og det gjelder eksempelvis piloter. Taliban forsøker å bygge opp et fungerende luftforsvar, men trenger maskiner og personell. De forsøker derfor å motivere pilotene som forble i landet, til å jobbe for dem.

ISKP

Før maktovertakelsen i august 2021 ble det rapportert om at ISKP presset lokalbefolkningen i rurale områder til å støtte og bistå dem. Det er videre beskrevet at ISKP forsøkte å rekruttere ved hjelp av ideologiske oppfordringer, gjennom propaganda i madrassaer og på internett. og på universiteter. Rekrutteringsstrategiene rettet seg også mot ungdom.

Det er lite informasjon om ISKPs rekrutteringsstrategier etter maktovertakelsen, utover at både tvang eller press og ideologisk eller økonomisk motivasjon er en del av strategien.

Salafistene utgjør den viktigste basen for rekruttering til ISKP, særlig fra madrassaer som ledes av salafister. Salafistene holder først og fremst til i øst, særlig i Kunar, men det er lommer i sørøst, blant annet i Ghazni. Det finnes også en ISKP-celle i Spin Boldak, og det er stor bekymring for ISKP i Kandahar.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) (ekstern lenke til landinfo)

EUAA COI report: Afghanistan - Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

EUAA COI Report: Afghanistan: Anti-government Elements (august 2020) (ekstern lenke til EUAA)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Rekruttering til Taliban (juni 2017) (ekstern lenke til landinfo)

UDIs praksis

Søkere som har unndratt seg tvangsrekruttering vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur på grunn av (tillagt) politisk oppfatning.

Saksbehandleren må vurdere om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for tvangsrekruttering.

5.2. Religion 

5.2.1. Brudd på Talibans religiøse påbud eller moralske normer

Noen søkere anfører at de risikerer straffeforfølgelse fra Taliban fordi de har brutt eller blitt anklaget for å ha brutt Talibans religiøse bestemmelser og direktiver eller moralske normer. Etter Talibans maktovertakelse opplyser noen søkere at de frykter reaksjoner som følge av at de har spilt musikk, solgt og/eller brukt alkohol eller liknende. Det er både kvinnelige og mannlige søkere som anfører at de har blitt anklaget for utenomekteskapelige forhold.

Landinformasjon

Personer som handler i strid med moralske normer eller bryter Talibans direktiver kan risikere å bli utsatt for ulike former for straff, enten fra Taliban, fra familiemedlemmer eller andre privatpersoner.

Islamske verdier og praksiser påvirker mange sosiale og moralske normer i det afghanske samfunnet, og sedvanerett spiller en viktig rolle. Afghanere flest anser sedvanerett som i tråd med sharia. Talibans syn på sharia er basert på Sunni Hanafi-skolen, men er også påvirket av lokale tradisjoner. Etter maktovertakelsen annonserte Taliban at de kommer til å handle i tråd med egne prinsipp, religion og kultur, og at ikke noe skal være mot islamske verdier. De reetablerte også “moralministeriet”, Ministry for the Propagation of Virtue and Prevention of Vice (MVPV), som skulle øke etterlevelsen av de ulike direktivene som har kommet angående blant annet utenomekteskapelige forhold, kleskode, musikk og deltakelse i bønn.

På grunn av manglende formelt regelverk og lokale variasjoner av Talibans tolkning av sharia, er det i stor grad uklart hvilke regler som gjelder. Nye

retningslinjer og dekreter som kunngjøres gjelder for hele landet, men graden av implementering varierer. Det gjelder særlig dekreter som omhandler kvinner, eksempelvis bruk av mahram (mannlig ledsager) og grad av tildekking. Det synes å være et mønster at dekretene håndheves mildere i Kabul og såkalte «liberale» områder, enn i provinsene. Det kan avhenge av hvor nidkjære lokale grener av moralministeriet og etterretningstjenesten (GDI) er, og holdningene til religiøse ledere lokalt. Personer som anklages for overtredelser kan risikere vilkårlige arrestasjoner og mishandling. Det kan dreie seg om butikkeiere som tillater kvinner uten ledsager, kvinner uten mahram eller barberere som trimmer skjegget til menn.

Taliban har ikke gitt direktiver om eksempelvis kleskode for menn eller musikk. Det er samtidig rapportert om lokale variasjoner, og at menn har blitt stoppet og trakassert av Taliban fordi de har trimmet skjegget eller går med «vestlige klær». Taliban har uttalt at musikk ikke skal spilles i bryllup og andre offentlige arrangementer. Musikkskoler har blitt stengt og instrumenter ødelagt.

I tiden rett etter maktovertakelsen skal det ha vært en tendens til at Talibans dommere ikke idømte for «harde» straffer for overtredelser. Den 14. november 2022 beordret imidlertid emir Haibatullah dommere til å implementere sharia fullt ut. Dommere er pålagt å anvende hudud- og qisas-straffer når vilkårene under sharia er til stede. Det åpner for fysiske avstraffelser som offentlige henrettelser, amputasjoner, steining, slag og pisking. Etter november 2022 er det rapportert om offentlige piskinger i en rekke provinser, som straff for blant annet utroskap, tyveri og narkotikaforbrytelser. Den 7. desember 2022 kunngjorde Taliban den første offentlige henrettelsen av en mann som var dømt for drap. Kvinner dømmes hovedsakelig for moralske forbrytelser og for ikke å ha overholdt Talibans reguleringer om bruk av hijab og mahram. I tillegg til moralske forbrytelser, dømmes menn til pisking som følge av tyveri. Det har også blitt rapportert om at menn dømmes til pisking eller slag som følge av bruk og salg av narkotika og alkohol.

Etter maktovertakelsen har det vært flere rapporter om kvinner og menn som har blitt anklaget for zina (utenomekteskapelig seksuelt forhold), og som har blitt arrestert, og utsatt for slag, pisking, steining og drap. Kvinner kan også risikere å bli utsatt for æresrelaterte reaksjoner fra sin egen familie ved brudd på moralske normer.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo respons: Afghanistan: Utreise og retur etter Talibans maktovertakelse (sept. 2022) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Forhold for ateister, apostater og personer beskyldt for blasfemiske handlinger (nov. 2020) (ekstern lenke til landinfo)

EUAA COI report: Afghanistan - Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke) (ekstern lenke til EUAA)

EUAA COI report: Afghanistan – Country Focus (desember 2023) (ekstern lenke til EUAA)

UDIs praksis

Søkere som har brutt Talibans religiøse påbud eller moralske normer kan risikere forfølgelse av Taliban. Saksbehandleren må vurdere om de individuelle omstendighetene tilsier at søkeren risikerer forfølgelse. Talibans påbud og begrensninger som gjelder generelt for den mannlige befolkningen i Afghanistan er ikke så krenkende at det utgjør forfølgelse som sådan, jf. utlendingsloven § 29. 

5.2.2 Tillagt religiøs oppfatning som følge av langvarig opphold utenfor Afghanistan

Noen søkere som har oppholdt seg lenge utenfor Afghanistan anfører at de risikerer reaksjoner fra Taliban fordi de har tilegnet seg en levemåte, verdier og/eller tankesett som oppfattes som ikke-afghansk eller ikke-muslimsk.

Uavhengig av om det er eksplisitt anført, skal UDI vurdere om søkeren har evne til å tilpasse seg Talibans regler for adferd etter retur.

Landinformasjon

I etterkant av maktovertakelsen kom Taliban med ulike uttalelser om personer som reiser ut og en eventuell retur av disse. Svært mange har returnert fra nærområdene, og det er informasjon om at flere velger å dra til hjemlandet for å besøke familie, uten at dette får konsekvenser for dem. 

Med Talibans maktovertakelse kom også reguleringer og direktiver om hvordan kvinner skal kle seg, deres bevegelsesfrihet, og instruksjoner om blant annet bekledning og skjeggvekst for myndighetsansatte. Personer som trosser dette, eller utfordrer Talibans tolkning av islam, vil kunne risikere å få reaksjoner fra dem. 

Hvilke sosiale, kulturelle og religiøse normer og regler som dominerer, og hvordan Taliban reagerer på eventuelle brudd på disse, kan variere fra urbane til rurale strøk, og hvor i landet man bor. De som uttrykker meninger, eller har en adferd eller et utseende som kan oppfattes å bryte med disse normene, eller oppfattes som anti-islamsk eller blasfemisk, kan risikere å bli utsatt for alvorlige straffereaksjoner fra de lokale myndighetene.

Kilder:

EUAA COI report:  Afghanistan – Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

Landinfo respons: Afghanistan: Utreise og retur etter Talibans maktovertakelse (sept. 2022) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Forhold for ateister, apostater og personer beskyldt for blasfemiske handlinger (nov. 2020) (ekstern lenke til landinfo)

UDIs praksis

Handlinger i strid Talibans normer for tillatt adferd, kan medføre reaksjoner som er så alvorlige at det når opp til forfølgelse. Det å ha bodd utenfor Afghanistan vil imidlertid ikke i seg selv medføre en reell risiko for alvorlige overgrep.

Søkere som anfører at de ønsker å leve på en måte som strider mot Talibans normer, kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Hvis søkerens anførsler gjelder en politisk eller religiøs oppfatning skal saksbehandleren vurdere om det er tilstrekkelig sannsynlig at søkeren vil uttrykke seg på måter som medfører forfølgelse ved retur til Afghanistan. Ved vurderingen vil det ha betydning hvor viktig den aktuelle oppfatningen er for søkeren, og om søkeren risikerer alvorlige inngrep i religionsfriheten, se G-36/2020 (udiregelverk.no) punkt 6.1. Hvis søkeren anfører å være ateist eller konvertitt, se punkt 5.2.3 (Apostasi og blasfemi).

Hvis anførslene kun dreier seg om begrensninger i søkerens levemåte som ikke er diskriminerende eller særskilt krenkende, vil søkeren som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Vi viser til at Talibans påbud som gjelder generelt for den mannlige befolkningen i Afghanistan ikke er så krenkende at det i seg selv utgjør forfølgelse, jf. utlendingsloven § 29. UDI kan som utgangspunkt forvente at søkere innretter seg etter de påbudene som gjelder.

Uavhengig av om det er eksplisitt anført, skal UDI vurdere om søkeren har evne til å tilpasse seg Talibans regler for adferd etter retur. Søkere som av ulike grunner ikke vil være i stand til å tilpasse seg Talibans normer for tillatt adferd, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur på grunn av tillagt politisk oppfatning eller religion.

Ulike forhold kan påvirke søkerens evne til å tilpasse seg gjeldende normer i Afghanistan. Søkere som forlot Afghanistan som barn og som har lite nettverk i Afghanistan i dag, kan ha vanskeligere for å tilpasse seg ved retur.

5.2.3 Langvarig opphold i Iran, Pakistan eller Tyrkia

Mange afghanske søkere har hatt lengre opphold i Iran, Pakistan eller Tyrkia før de søkte beskyttelse i Norge.

Landinformasjon

Ifølge de facto myndighetene har omtrent 600 000 afghanere blitt deportert eller har returnert frivillig i perioden fra maktovertakelsen og frem til mai 2022, de fleste fra nabolandene. Antallet afghanere som ble deportert fra Iran og Tyrkia økte i 2022.  

Det oppholder seg omtrent 4 millioner afghanere i Iran. Rundt halvparten av disse har lovlig opphold, enten ved at de er amayesh-registrerte eller ved at de har afghansk pass og visum. Personer med amayesh-status kan som utgangspunkt ikke reise ut av Iran og risikerer å miste statusen dersom iranske myndigheter blir kjent med at de har forlatt landet.

I 2005 ble det gjennomført en folketelling som omfattet 3 millioner afghanere i Pakistan. Over 2 millioner afghanere ble registrert og fikk utstedt et Proof of Registration Card (PoR-kort). Afghanere som har reist inn i Pakistan etter registreringen i 2006-2007 blir ansett som ulovlige. Uregistrerte afghanere uten PoR-kort har fått mulighet til å registrere seg og få utstedt et Afghan Citizen Card (ACC). ACC gir ikke rett til varig, lovlig opphold i Pakistan, men et midlertidig tålt opphold på seks måneder frem til de fikk utstedt pass fra afghanske myndigheter. Både PoR-kort og ACC gir et midlertidig vern mot deportering til Afghanistan. Samtidig bestemmes gyldighetsperioden for det lovlige oppholdet av pakistanske myndigheter, og det har tidvis vært uklart om pakistanske myndigheter vil forlenge gyldighetsperioden. Afghanere med PoR-kort skal i utgangspunktet bli avregistrert og få kortet ugyldiggjort dersom de krysser grensen til Afghanistan.

Flere hundre tusen afghanere oppholder seg i Tyrkia, og flertallet har ikke lovlig opphold. I perioden fra januar til og med september 2022 ble mer enn 50 000 afghanere deportert fra Tyrkia, ifølge tall fra tyrkiske myndigheter. Retur av personer som oppholder seg ulovlig i Tyrkia er en prioritert oppgave for myndighetene

Kilder:

Landinfo Respons: Afghanistan: Utreise og retur etter Talibans maktovertakelse (29. september 2022) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo Respons: Pakistan: Afghanere uten lovlig opphold (26. juni 2023) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo Respons: Pakistan: Afghanere med Afghan Citizen Card (ACC) (31. mars 2023) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo Respons: Pakistan: Afghanere med Proof of Registration-kort (1. november 2022) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo temanotat: Iran/Afghanistan: Afghanere i Iran – kulturelle forhold (16. april 2018) (ekstern lenke landinfo)

EUAA COI report: Afghanistan – Country Focus report (desember 2023) (ekstern lenke EUAA)

UDIs praksis

Iran, Pakistan og Tyrkia vurderes ikke som trygge tredjeland for afghanere

En søknad om beskyttelse kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren har reist til Norge etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor søkeren ikke var forfulgt, se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Forutsetningen for å nekte realitetsbehandling etter denne bestemmelsen, er at søkeren kan returnere til et trygt tredjeland hvor han eller hun vil ha tilstrekkelig effektiv beskyttelse mot å bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige reaksjoner i strid med EMK. Dette omfatter også risikoen for å bli videresendt til et område hvor han eller hun vil bli utsatt for slike reaksjoner.

UDI vurdering er at Iran, Pakistan og Tyrkia ikke utgjør trygge tredjeland for afghanske søkere som har hatt lengre lovlig eller ulovlig opphold i disse landene. Vi viser til at afghanere som returnerer til disse landene risikerer å bli deportert til Afghanistan.

Beskyttelsesbehovet mot Afghanistan

Det å ha bodd hele eller store deler av livet i Iran eller Pakistan, vil ikke i seg selv gi grunnlag for beskyttelse. Vi viser til at det er muslimske land med stor afghansk befolkning. Som utgangspunkt kan det forutsettes at søkere med slik bakgrunn vil ha evne til å tilpasse seg Talibans regler for adferd. De som har bodd hele livet utenfor Afghanistan og mangler nettverk der vil imidlertid være sårbare ved retur og kan fylle vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, se punkt 11.3.

5.2.4 Apostasi og blasfemi

Landinformasjon

Apostasi kan medføre dødsstraff ifølge sharia, og både konvertering fra islam til en annen religion eller å uttrykke gudsfornektende holdninger blir ansett som apostasi. Under det tidligere regimet var det imidlertid ikke rapportert om tilfeller der slik straff ble iverksatt av afghanske myndigheter.

I det afghanske samfunnet er det lav toleranse for kritikk og religiøse meninger som strider mot islam, og dette kan bli ansett som blasfemi og straffeforfulgt. Personer som har livssyn som gjør at de kan oppfattes å ha falt fra islam, som konvertitter og ateister, kan ikke uttrykke sine synspunkter offentlig på grunn av fare for sanksjoner eller vold. De vil også være tvunget til en adferd som er konform med islam.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Forhold for ateister, apostater og personer beskyldt for blasfemiske handlinger (nov. 2020) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter (sept. 2013) (ekstern lenke til landinfo)

Rettslig utgangspunkt

G-36/2020 Retningslinjer for behandling av asylsaker hvor det anføres frykt for forfølgelse på grunn av religion

UDI 2020-001 Konvertering som grunnlag for beskyttelse

UDIs praksis

Søkere som har falt fra islam og/eller har konvertert til en annen religion, vil som utgangspunkt har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur. Vi viser til at ateister og konvertitter vil være utsatt for alvorlige krenkelser av religionsfriheten.

Dersom konverteringen ikke er reell

Dersom søkeren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at konverteringen er et reelt uttrykk for personlig overbevisning, men for eksempel foretatt for å oppnå en oppholdstillatelse i Norge, så må saksbehandler vurdere om det er andre momenter som likevel taler for at søkeren kan risikere forfølgelse ved eventuell retur til Afghanistan.

Konvertering for å oppnå oppholdstillatelse

Dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med konverteringen var å oppnå oppholdstillatelse i Norge, skal søkeren ikke anerkjennes som flyktning jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd.

Søkere som nektes flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd, kan ha rett til vern mot utsendelse etter utlendingsloven § 73. Saksbehandleren må vurdere om søkeren skal gis oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 eller utlendingsloven § 74. I tråd med praksis i UNE vil utgangspunktet være at det gis en ettårig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 74, se nærmere veiledning i UNEs praksisnotat: Sur place - unntak i misbrukstilfeller (ekstern lenke til UNE).

5.2.5 Shiamuslimer

Mange søkere anfører, ofte i kombinasjon med andre anførsler, frykt for å bli utsatt for forfølgelse eller alvorlige overgrep som følge av at de er shiamuslimer. Majoriteten av shiamuslimene i Afghanistan er etniske hazaraer. Se punkt 5.3.1 om hazara.

UDIs praksis

Søkere som er shiamuslimer kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin religiøse tilhørighet.

5.2.6 Sikher og hinduer

Landinformasjon

Antallet hinduer og sikher i Afghanistan har blitt jevnt redusert de siste årene, og i slutten av 2021 ble det anslått at det var totalt 150 sikher og hinduer igjen i landet, hvordan 50 av disse var sikher.  Majoriteten bor i Kabul, og de fleste holder til i sine religiøse samlingssteder; gurdwaraer og mandirer. Sikh- og hindusamfunnet er preget av bekymringer og en opplevelse av utrygghet, usikkerhet og diskriminering. Mange strever med å finne levebrød for å forsørge seg og familien sin, og manglende arbeid har også vært en av de største utfordringene og årsakene til at mange har valgt å forlate Afghanistan.

Etter maktovertakelse har Taliban lovet å beskytte rettighetene til disse to gruppene, men disse har uttrykt bekymring over sikkerheten. ISKP har gjennomført flere angrep mot sikher og hinduer i de senere årene, herunder angrep på deres gudshus.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Afghanske sikher og hinduer (januar 2020) (ekstern lenke til landinfo)

EUAA COI report: Afghanistan - Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

UDIs praksis

UDI legger til grunn at sikher og hinduer som utgangspunkt har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur på grunn av sin religiøse tilhørighet.

5.3. Etnisitet, avstamning, hudfarge 

5.3.1 Hazara

Landinformasjon

Hazaraene har tradisjonelt hatt en lav status i samfunnet, og har i flere perioder blitt utsatt for både diskriminering og overgrep. De aller fleste hazaraer i Afghanistan er shia-muslimer. Under forrige Taliban-regime ble de utsatt for massakrer og overgrep, og Taliban gikk aktivt inn for å undertrykke rettighetene og identiteten til hazaraminoriteten, som de anså som vantro. 

Etter at Taliban mistet makten i 2001 endret dette seg. Hazaraene ble blant annet inkludert i den politiske prosessen som fulgte i kjølvannet av Talibans fall, og var også representert i myndighetsapparatet og embetsverket. Utdanningsnivået økte, og skolegang var høyt prioritert, også for jenter. Hazaraene ble etter hvert overrepresentert innen høyere utdanning. Grunnloven fra 2004 anerkjente shia-islam, og forbød diskriminering eller privilegier på grunnlag av etnisk tilhørighet.

Diskriminering og trakassering av minoriteten forekom likevel og i de senere årene har det også vært rapportert om flere sikkerhetsrelaterte hendelser der hazaraer har blitt rammet. I 2015 og 2016 var det en rekke hendelser på veinettet der hazaraer var involvert, og det var også hendelser der hazaraer ble bortført. I all hovedsak ble disse hendelsene imidlertid vurdert å ha sin bakgrunn i andre forhold enn religiøse og etniske; det kunne være lokale konflikter knyttet til rettigheter til land, vannressurser og beite, eller opprørernes søk etter personer med tilknytning til myndighetene.

Det er ikke noe som tilsier at denne situasjonen har endret seg nå som Taliban på nytt har tatt makten i Afghanistan. Fra tiden rundt maktovertakelsen har det vært rapportert om at hazaraer blant annet ble kastet ut av hjemmene sine og at de enkelte steder ble arrestert og trakassert av Taliban, som feilaktig anklaget hazaraer for å ha jobbet for de tidligere myndighetene i landet. Selv om det har vært enkelthendelser som dette, er det ingenting som tyder på at Taliban ønsker å ramme hazaraer med sin politikk, og de har heller ikke noen uttalt sekterisk agenda. 

Inntil 2016 hadde det vært få angrep med en sekterisk agenda etter Talibans fall. I juli 2016 tok ISKP på seg ansvaret for et stort angrep mot en fredelig demonstrasjon som ble holdt av sivile hazaraer/shiaer. Grupperingen fikk fotfeste i det østlige Afghanistan, og har siden gjennomført angrep flere steder i landet, både mot Taliban og andre. Flere av angrepene har vært rettet mot hazaraer/shia og ISKP har også en sekterisk agenda. Omfanget av angrepene avtok noe i 2018, da grupperingen ble betydelig svekket etter å ha vært under angrep fra flere hold. De har likevel vist seg å være i stand til å fortsette å gjennomføre selvmordsangrep og målrettede angrep, og dette har også fortsatt etter maktovertakelsen.

Kilder:

EUAA COI report:  Afghanistan - Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Hazaraer og afghansk opprørsbevegelse (03.10.2016) (ekstern lenke til landinfo).

Landinfo temanotat: Afghanistan: Sikkerhetssituasjon og konfliktmønster i 2019 (jan. 2020) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Talibans regime-situasjonen etter maktovertakelsen (mars 2022) (ekstern lenke til landinfo)

UDIs praksis

Søkere som er hazaraer kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin etniske og/eller religiøse tilhørighet. Saksbehandleren må vurdere om individuelle omstendigheter i kombinasjon med situasjonen på hjemstedet, tilsier at søkeren har en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

5.4. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen "medlemskap i en spesiell sosial gruppe" er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.4.1 Kvinner og jenter

Landinformasjon 

Kvinner og jenter i Afghanistan har generelt en lavere sosial status enn menn, noe som ofte har ført til begrensninger i kvinners grunnleggende rettigheter og kjønnsrelatert vold. Etter Talibans maktovertakelse har kvinners deltakelse i samfunnet blitt vesentlig redusert, og en rekke reguleringer og instrukser har blitt innført. Disse påvirker kvinners frihet til bevegelse, ytringer og adferd, samt tilgang til utdanning, arbeid, helsetjenester og sosial beskyttelse. Det er videre rapportert om at volden mot kvinner har økt, og at Talibans styre har hatt en negativ virkning på kvinners muligheter til å få beskyttelse. Kilde: EUAA COI Report: Afghanistan – Targeting of Individuals august 2022 (ekstern lenke).

Det har vært en kontinuerlig forverring av situasjonen for kvinner og jenter etter Talibans maktovertakelse, og i løpet av 2022 har det vært stadig flere innskrenkinger av kvinners rettigheter og bevegelsesfrihet. Kravet om mannlig ledsager gjør det ekstra vanskelig for kvinner å søke hjelp og få tilgang til tjenester. Hvilke reaksjoner kvinner som anholdes fordi de ikke har mannlig ledsager, utsettes for, avhenger av hva etterretningstjenesten GDI og moralministeriet MVPV følger opp. Lovgivningen som kriminaliserte vold mot kvinner er opphevet og det synes å være tendens i retning av at jenter giftes bort i svært ung alder. Kilde: Landinfo temanotat: Afghanistan – Utviklingen av det islamske emiratet 23.01.2023 (ekstern lenke).

UDIs praksis 

Kvinner og jenter vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur. Vi viser til at begrensningene som kvinner er utsatt for under Talibans styre, etter en kumulativ vurdering er så alvorlige at de utgjør forfølgelse, jf. utlendingsloven § 29 første ledd bokstav b, jf. bokstav a. 

Saksbehandleren skal foreta en konkret og individuell vurdering. Det er grunn til å tro at søkeren vil ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i de aller fleste tilfellene, men det kan ikke utelukkes spesielle tilfeller hvor det ikke foreligger en slik velbegrunnet frykt.  

Kvinner og jenter fra Afghanistan kan defineres som en «spesiell sosial gruppe», jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Se GI-09/2023 Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, kvinner og jenter fra Afghanistan.

5.4.2 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Enkelte mannlige søkere anfører frykt for overgrep fordi de er homofile.

Landinformasjon       

I det afghanske samfunnet er seksualitet et tema det snakkes lite om, og homofili og personer som identifiserer seg som homofile er en sosial gruppe de fleste afghanere ikke opererer med. Informasjon om LHBTI-personer og reaksjoner de har blitt utsatt for er derfor vanskelig tilgjengelig. Talspersoner for Taliban har uttrykt at LHBTI er "i strid med sharia" og at rettigheter for personer som tilhører denne gruppen ikke er inkludert i de menneskerettighetene som respekteres innenfor sharias rammeverk.

Zina omfatter all seksuell omgang utenfor ekteskap, og seksuelle handlinger mellom personer av samme kjønn kan også være omfattet her. Flere kilder mener at sharia omfatter dødsstraff for menn som har seksuell omgang med menn.

I etterkant av maktovertakelsen har det vært det rapportert om at LHBTI-personer har blitt utsatt for angrep og direkte trusler fra Taliban, samt arrestasjoner, anholdelser, tortur og seksuelle overgrep. Det har også vært rapportert om drap, men Taliban har avvist dette.

Kilder:

EUAA COI report: Afghanistan – Targeting of Individuals (august 2022) (ekstern lenke til EUAA)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Forhold for homofile menn (juni 2020) (ekstern lenke til landinfo)

Rettslig utgangspunkt

GI-07/2012: Instruks om tolkning av Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a – forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

UDIs praksis

Søkere som er homofile, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn er "en spesiell sosial gruppe" som kan defineres som "homofil fra Afghanistan".

5.4.3 Barn utsatt for ulike former for utnyttelse

Enkelte barn opplyser at de er utsatt for ulike former for overgrep, eksempelvis at de har blitt utnyttet som "bacha bazi" eller utsatt for andre former for seksuelle overgrep eller tvangsarbeid. 

Landinformasjon

Bacha bazi betyr "guttelek", og dreier seg om praksisen der menn "eier" eller "holder" gutter som underholder mennene med dans. Guttene er som regel unge og ofte mindreårige, og de kan i tillegg til å bli brukt til dans og underholdning også oppleve å bli utnyttet seksuelt. Guttene som er involvert i praksisen omtales ofte som "dansende gutter". Denne praksisen kan også omfatte flere forhold utover dansefester. Guttene kan jobbe som livvakter, lærlinger eller tjenere innenfor husholdningen eller arbeidsgivers forretningsvirksomhet, samtidig som de utnyttes seksuelt av sine arbeidsgivere. 

Barn i Afghanistan kan også risikere å bli utsatt for andre former for utnyttelse og overgrep. Etter Talibans overtakelse har kriminaliteten i Afghanistan økt, og barn kan blant annet risikere å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og kidnappinger.  

Kilder:
Landinfo temanotat: Afghanistan: Forhold for barn og unge (mai 2018)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Bacha bazi (april 2021) (ekstern lenke til landinfo)

EUAA Country of Origin Report: Afghanistan - Individuals targeted under societal and legal norms (Desember 2017) (ekstern lenke til EUAA)

Landinfo temanotat: Afghanistan: Talibans regime-situasjonen etter maktovertakelsen (mars 2022) (ekstern lenke til landinfo)

UDIs praksis

Gutter som risikerer utnyttelse i bacha bazi, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur. Den sosiale gruppen kan defineres som "afghanske barn som har vært ofre for bacha bazi".

Dersom søkeren anfører å ha vært utnyttet som bacha bazi skal vi vurdere om søkeren er et mulig offer for menneskehandel. Dersom vi vurderer at søkeren er et offer for menneskehandel, skal saken rapporteres på eget skjema. Se UDI 2013-011V6 Tiltakskort – Menneskehandel.

Barn kan også fylle vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a av andre konvensjonsgrunner, etter en barnesensitiv vurdering av de konkrete anførslene (se punkt 5.1 til 5.4).

For barn uten konvensjonsrelaterte anførsler eller der anførsler ikke legges til grunn, se punkt 6.2. nedenfor.  

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

Etter Talibans maktovertakelse har det vært en vesentlig reduksjon i konfliktrelatert vold. UDI vurderer at det ikke er en generell sikkerhetssituasjon i noen områder i Afghanistan som er så alvorlig at enhver har krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen.

Vi legger til grunn konklusjonen i EUAAs Country Guidance Afghanistan (januar 2023) om sikkerhetssituasjonen, og vurderer at:

• voldsnivået i Panjshir provins er høyt og det skal lite til av individuelle forhold for at risikoen kan anses som reell, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

• voldsnivået i Badakhshan, Baghlan, Balkh, Kabul, Kandahar, Kapisa, Kunar, Kunduz, Nangarhar, Parwan, Takhar provinser er lavere og det skal det mer til av individuelle forhold for at risikoen kan anses som reell, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b

• voldsnivået i øvrige provinser i Afghanistan (Badghis, Bamyan, Daykundi, Farah, Faryab, Ghazni, Ghor, Helmand, Herat, Jawzjan, Khost, Laghman, Logar, Nimroz, Nuristan, Paktika, Paktya, Samangan, Sar-e Pul, Uruzgan, Wardak, Zabul) er så lavt at det som utgangpunkt ikke vil være grunnlag for beskyttelse på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen

I vurderingen av om retur vil være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, skal saksbehandleren vurdere søkerens individuelle forhold sett i sammenheng med den generelle sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted. Jo alvorligere situasjonen er, jo lavere vil kravene til individuelle forhold være.

6.2. Barn 

De fleste av barna som kommer til Norge, kommer som enslige mindreårige asylsøkere. Noen kommer også sammen med en eller begge foreldrene, eller andre følgepersoner. Anførslene kan knytte seg til konvensjonsgrunner (se punkt 5.1 - 5.4), eller den generelle situasjonen i Afghanistan.  

Landinformasjon

Barn i Afghanistan bor i et av verdens fattigste land som har over førti år med konflikt bak seg, og kan risikere å bli ofre for konfliktrelatert vold, tvangsrekruttering, økonomisk utnyttelse, kidnapping, overgrep og tvangsarbeid (se også punkt 5.1 og 5.4.3) 

Under Talibans styre vil barn være utsatt for en rekke krenkelser av rettigheter, herunder også av barns særrettigheter. Manglende muligheter for skolegang og helsehjelp, manglende beskyttelse fra myndigheter mot vold og overgrep og manglende administrativ infrastruktur, er eksempler som kan påvirke barns situasjon i Afghanistan. Barn kan i likhet med voksne være utsatt for inngripende krenkelser og begrensninger av flere sentrale friheter, og må også tilpasse seg Talibans normer og regler. Se også punkt 5.3.4 Barn i sårbare situasjoner.

Kilde:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (23. januar 2023) (ekstern lenke til landinfo)

UDIs praksis

Dersom barnet ikke fyller vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, skal det gjøres en individuell vurdering om søkeren fyller vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Den generelle sikkerhetssituasjonen er ikke alvorlig nok til at den alene tilsier en tillatelse.

UDI legger til grunn at enslige mindreårige under 16 år som utgangspunkt står i reell fare for umenneskelig behandling, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b ved en retur til Afghanistan. Vi viser til den alvorlige humanitære og menneskerettslige situasjonen, og at barn er mer sårbare enn voksne. Grunnet sin lave alder er de særlig sårbare og står i reell fare for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

I saker som gjelder enslige mindreårige som har fylt 16 år skal saksbehandler foreta en individuell vurdering av om søkeren risikerer umenneskelig behandling ved retur til Afghanistan.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf.  utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven – utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDIs praksis

Asylsøknader som gjelder retur til Afghanistan vurderes ikke som åpenbart grunnløse.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019.

UDIs praksis

Internflukt skal alltid vurderes konkret og individuelt, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd.

Der Taliban er forfølger vil internflukt ikke være trygt.

I lys av den alvorlige menneskerettssituasjonen og manglende mulighet til å få beskyttelse, vil internflukt i andre tilfeller som utgangspunkt ikke være trygt. Unntaksvis kan internflukt være trygt, for eksempel hvis forfølgeren er en privat aktør uten tilknytning til Taliban og ikke har kapasitet til å oppspore eller oppsøke søkeren i internfluktområdet.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b , kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse.

Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn ("sikkerhetssaker") skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i  GI-10/2022 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd , se UDI 2012-009 Identitet punkt 6.5.4.

Landinformasjon

Den afghanske ambassaden i Oslo utsteder per i dag ikke pass. Ambassaden i Oslo, i likhet med andre afghanske utenriksstasjoner, utsteder ikke nye pass. Heller ikke ambassader som er under Talibans kontroll utsteder nye pass. Det er flere grunner til dette, blant annet mangel på passhefter. En annen årsak kan være at ambassaden har begrenset kontakt med hjemlandets myndigheter. I tillegg kan de internasjonale sanksjonene mot Taliban-regimet også være en medvirkende årsak.

Kilde:

Landinfo respons: Afghanistan: Utstedelse av dokumenter ved den afghanske ambassaden i Oslo (august 2022) (ekstern lenke til landinfo) 

UDIs praksis 

Afghanske borgere som har mulighet, skal fortsatt legge frem godkjent dokumentasjon på identitet, se utlendingsforksriften § 17-7 bokstav b jf. utlendingsloven §§ 83 og 93 fjerde ledd. Som ledd i avklaring av identitet, kan UDI pålegge afghanere som er i besittelse av maskinlesbare pass å forlenge gyldighetsperioden i disse. En forutsetning er likevel at kontakten med hjemlandets myndigheter ikke utgjør en sikkerhetsrisiko for søkeren, se utlendingsloven § 83 annet ledd og utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav b.

Dersom søkerens identitet er sannsynliggjort, og søkerens eneste mulighet til å dokumentere sin identitet er ved å få utstedt nytt pass ved hjemlandets ambassade, er vilkårene for å unnta fra dokumentasjonskravet etter utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav a oppfylt. Stans i produksjon av afghanske pass og nasjonale ID-kort kan også tillegges vekt ved vurdering av unntak fra dokumentasjonskravet etter utlendingsforskriften § 8-12 annet ledd.  

11.2. Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

UDIs praksis

Det er kun unntaksvis at internflukt kan være trygt i Afghanistan. I et slikt tilfelle må det foretas en særlig grundig vurdering av situasjonen i internfluktområdet.

11.2. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

11.3. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Landinformasjon

Også før maktovertakelsen i august 2021 var det en vanskelig humanitær situasjon i Afghanistan. Svært mange afghanere hadde behov for humanitær hjelp som følge av tørke i store deler av landet, covid-19 pandemien og sikkerhetssituasjonen som var preget av kamphandlinger.

Etter maktovertakelsen har landets økonomi blitt hardt rammet, ettersom tre fjerdedeler av statsbudsjettet var donormidler, og disse nå holdes tilbake. Videre er reservene til den afghanske sentralbanken utilgjengelige. Dette rammer den afghanske befolkningen hardt.

Svært mange afghanere lever med usikker tilgang til mat. Flere mediekilder rapporterer om at fattigdom og sult tvinger folk til å selge barna sine, ofte jentebarn. Som følge av de økonomiske sanksjonene er også helsevesenet hardt rammet, og sykehus og klinikker har ikke midler til å kunne drifte ordentlig. Mange sykehus har måttet stenge, mens enkelte får hjelp av utenlandske givere på en ad hoc basis. Selv om det kommer humanitær hjelp inn til landet, er det ikke tilstrekkelig til å snu den humanitære krisen, eller forhindre en ytterligere forverring av den økonomiske situasjonen.

En stor andel av den afghanske befolkningen har fått humanitær assistanse etter maktovertakelsen og på den måten ble hungersnød avverget. Tilgangen for humanitære hjelpeorganisasjoner er bedre nå enn tidligere.

Kilder:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Utviklingen av det islamske emiratet (jan. 2023) (ekstern lenke til landinfo)

Landinfo respons: Afghanistan: En humanitær krise (oktober 2021) (ekstern lenke til landinfo)  

UDIs praksis

Den humanitære krisen i Afghanistan tilsier at retursituasjonen for barn og andre sårbare grupper vil være humanitært utilrådelig.

Følgende grupper kan som utgangspunkt omfattes av utlendingsloven § 38 som følge av den humanitære krisen; barnefamilier, enslige mindreårige, eldre, funksjonshemmede, personer med helseproblemer mm.

Når det gjelder enslige menn, må det vurderes i hver sak hvilke forutsetninger søkeren har for å klare seg ved retur.

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Identitet.

13.1. Identitetsdokumenter

Den vanligste formen for identitetsdokument i Afghanistan er tazkera (nasjonalt ID-kort). Det antas at cirka 60 % av befolkningen har tazkera. Andre dokumenter er pass og valgkort. Vielsesattester eller fødselsattester er ikke vanlig.

Det finnes ikke noen offisielle fødselsregistre i Afghanistan som kan gi afghanske myndigheter et objektivt og sikkert grunnlag for å utstede dokumentasjon på identitet til sine borgere. Etter den kjennskap UDI har til utstedelse av slik dokumentasjon, kreves det personlig oppmøte og fremleggelse av fødselsattest. Dersom personen ikke har dette stilles det krav om at tazkeraen til et mannlig familiemedlem på fars side legges frem. I tillegg kreves to vitnemål, eksempelvis fra offentlig tjenestemann og anerkjente lokale ledere, som bekrefter de opplysningene vedkommende gir til myndighetene.

UDI legger til grunn at identitetsdokumenter utstedt av tidligere afghanske myndigheter og nåværende de facto myndigheter har lav notoritet. Korrupsjon er svært utbredt.

13.2. Navn

Motstridende opplysninger om navn kan medføre at identiteten ikke er sannsynliggjort. Dette må vurderes konkret i hver sak.

Dersom en søker er registrert med ulike navneopplysninger må saksbehandleren først vurdere om det er gitt motstridende opplysninger om navn, eller om avvikene skyldes transkriberings- eller registreringsfeil.

Søkeren bør få anledning til å uttale seg om motstridende registreringer av navn. Søkeren bør også gjøres oppmerksom på eventuelle konsekvenser av uriktig bruk av navn.

I en del tilfeller er det klart at søkeren har oppgitt motstridende navneopplysninger. Når det ene navnet fremstår som like sannsynlig som det andre, er ikke søkerens identitet sannsynliggjort. Dersom søkeren har gitt en forklaring på hvorfor hen har gitt motstridende navneopplysninger må det vurderes konkret om forklaringen skal legges til grunn.

13.3. Alder

Få afghanere kjenner sin eksakte fødselsdato, og alder oppgis vanligvis i det antall år man tror man er. Motstridende opplysninger om fødselsdato tillegges normalt mindre vekt, men kan få betydning dersom det også er tvil knyttet til andre elementer ved søkerens identitet.

Saksbehandleren må imidlertid være oppmerksom på at søkere kan ha blitt tildelt en fiktiv fødselsdato.

Dersom en søker oppgir å være enslig mindreårig ved søknad om beskyttelse, og det ikke er mulig å fastslå med rimelig grad av sikkerhet om søkeren er over eller under 18 år, vil søkeren anmodes om å gjennomføre en aldersundersøkelse, jf. utlendingsloven § 88. Se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering

13.4. Bosted

Uriktige opplysninger om hvor søkeren kommer fra, kan få betydning for vurderingen av søkerens identitet og beskyttelsesgrunnlag. Det er viktig å kartlegge om søkeren kan sannsynliggjøre oppgitt bosted og nasjonalitet, særlig med tanke på om søkeren er pakistansk statsborger.

Dersom søkere opplyser at de er født eller har oppholdt seg i lang tid i Pakistan eller Iran, er det viktig at de i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at de afghanske borgere.

Kilde:

Landinfo temanotat: Afghanistan: Tazkera, pass og andre ID-dokumenter (april 2020) (ekstern lenke til landinfo)l

14. Reisebevis og utlendingspass

Red. anm. Punktet skal revideres som følge av at afghansk UD ikke lenger aksepterer dokumenter utstedt av den afghanske ambassaden i Oslo.

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum , jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

Praksis for afghanske borgere

Søkere som har håndskrevet afghansk pass, eller ikke har afghansk pass fra før, kan få utstedt utlendingspass etter utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd, dersom de øvrige vilkårene for utlendingspass er oppfylt. Vi viser til at det nå er svært vanskelig for afghanske borgere å få hjemlandets pass.

15. Utvisning

Se UDI 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall

Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

17. Fornyelse

Se UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse