UDI 2010-030 Bortvisning og utvisning ved tilbaketakelse til annen stat i Dublin- samarbeidet

1. Innledning

Disse retningslinjene beskriver særskilte retningslinjer for saksgangen i saker som gjelder bortvisning og utvisning av utlendinger som kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet.

Retningslinjene gjelder for tredjelandsborgere og statsløse som ikke har søkt beskyttelse i Norge eller som har trukket søknaden før Utlendingsdirektoratet (UDI) har fattet vedtak, men som tidligere har fremmet søknad om beskyttelse i et annet medlemsland, jf. Dublin III-forordningen (ekstern lenke til PDF) artikkel 24.

Disse særskilte retningslinjene supplerer retningslinjene i UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere og UDI 2010-020 Saksbehandlingsrutiner for hastesaker om bortvisning og utvisning.

2. Rettslig grunnlag

En tredjelandsborger som har søkt beskyttelse i et medlemsland, men ikke fått innvilget oppholdstillatelse, kan ikke reise fritt i Schengen. En tredjelandsborger som oppholder seg i Norge uten å søke beskyttelse kan derfor kreves mottatt av den medlemsstaten hvor vedkommende tidligere har søkt beskyttelse, se artikkel 24, jf. artikkel 20. Bestemmelsen kommer også til anvendelse i de tilfeller der utlendingen søker beskyttelse i Norge, men trekker søknaden før UDI har fattet vedtak i saken.

Anvendelsen av artikkel 24 innebærer at de særskilte saksbehandlingsreglene i Dublin III-forordningen må følges. Dette betyr at det må foreligge en aksept av ansvar fra en annen medlemsstat før bortvisnings- eller utvisningsvedtaket kan effektueres. Vedtak om overføring til et annet medlemsland må også kunne overprøves av en domstol eller domstollignende organ. I Norges tilfelle betyr dette at Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans, og UDI skal fatte vedtak i første instans, jf. utlendingsloven § 76 første ledd. Vedtak om bortvisning til et annet medlemsland etter artikkel 24 kan derfor ikke falle innenfor politiets vedtaksmyndighet, jf. utlendingsforskriften § 5-2 første ledd. Inntil det foreligger en endring av § 5-2 skal politiet oversende slike saker til Utlendingsdirektoratet på samme måte som i saker der det foreligger «tvil», jf. første ledd.

Dublin III-forordningen artikkel 24 kommer ikke til anvendelse når utlendingen har blitt innvilget beskyttelse eller har fått annen oppholdstillatelse i en annen medlemsstat. Slike saker skal behandles etter retningslinjene i UDI 2010-013 og UDI 2010-020.

3. Anmodning om tilbaketakelse til ansvarlig medlemsstat

Norske myndigheter kan anmode en medlemsstat om tilbaketakelse av en tredjelandsborger eller statsløs som befinner seg i Norge når vedkommende enten har

• søknad om beskyttelse til behandling i en annen medlemsstat
• trukket tilbake søknad om beskyttelse i en annen medlemsstat, eller
• fått avslag på søknad om beskyttelse i en annen medlemsstat.

Dersom det foreligger informasjon om at utlendingen har fått endelig avslag på søknad om internasjonal beskyttelse i en annen medlemsstat, kan politiet enten

• be UDI om å anmode ansvarlig medlemsstat om å ta tredjelandsborgeren tilbake i henhold til Dublin III-forordningen, eller
• returnere tredjelandsborgeren til hjemlandet i henhold til Returdirektivet.

Politiet kan returnere utlendingen til hjemlandet dersom søknaden om beskyttelse er endelig avslått i det andre medlemslandet, utlendingen ikke har blitt innvilget oppholdstillatelse i et medlemsland, og politiet anser det som hensiktsmessig å returnere utlendingen til hjemlandet. Saken skal da behandles etter retningslinjene i UDI 2010-013 og UDI 2010-020.

3.1. Politiets saksforberedelse

Politiet skal som den klare hovedregel ta fotografi og fingeravtrykk av utlendinger som oppholder seg ulovlig i riket, jf. utlendingsloven § 100 første ledd, jf. utlendingsforskriften § 18-1 annet ledd, og utlendingsloven § 101 første ledd bokstav c.

Dersom det fremkommer bevis eller indisier i saken som tilsier at et annet medlemsland er ansvarlig for utlendingen, skal politiet opprette bortvisnings- og/eller utvisningssak i DUF på vanlig måte. Saken skal registreres med prosedyrekode OD.

Politiet skal forberede saken på tilsvarende måte som saker om bortvisning etter innreise og utvisning i hastesaker som beskrevet i UDI 2010-020.

I tillegg til det som fremgår av UDI 2010-020 må en sak etter Dublin III-forordningen også inneholde:

• bilde
• rapport om positivt fingeravtrykkstreff i Eurodac
• rapport fra samtale med eller avhør av personen, herunder informasjon om personalia
• informasjon om hvorvidt personen ønsker å benytte sin rett til fullmektig og rettshjelp, jf. forvaltningsloven § 12 (ekstern lenke) jf. utlendingsloven § 92

Dersom følgende dokumenter også foreligger, skal politiet oversende kopi av:

• reisedokumenter
• asyldokumenter eller identifikasjonskort for asylsøkere
• tilsvar fra utlendingen eller vedkommendes advokat

Politiet skal ekspedere saken til UDI ved å sende tverretatlig melding i DUF med merknad «DUB BORT/UTVIS IKKE SØKT ASYL».

3.2. UDIs saksforberedelse

Dublinenheten er ansvarlig for å sende anmodning til aktuelt medlemsland.

Dersom det foreligger treff i Eurodac, skal Dublinenheten sende anmodningen så raskt som mulig og under alle omstendigheter senest to måneder etter at treffet i Eurodac ble registrert, jf. artikkel 24 (2). Dersom anmodningen baserer seg på andre beviser eller indisier enn treff i Eurodac, må anmodningen sendes senest tre måneder etter datoen da norske myndigheter ble oppmerksom på at en annen medlemsstat kan være ansvarlig for utlendingen. Dersom fristene ikke overholdes, skal utlendingen gis en mulighet til å fremsette en ny søknad om beskyttelse i Norge, jf. artikkel 24 (3).

Anmodning om tilbaketakelse skal sendes på vanlig måte i DubliNet.

Dublinenheten skal beholde saken til aksept foreligger. Når aksept er mottatt, eller fristen for å svare på anmodningen er oversittet av det andre medlemslandet, skal saken overføres til Område for Eøs- og utvisning (OFEU), for videre behandling. Saken overføres i DUF til oppgaveboksen «OFEU-DUB (udi)». Dublinenheten skal orientere OFEU om at saken er klar til behandling ved å sende e-post til hastevakten.

3.3. UDI fatter vedtak

Etter aksept fra ansvarlig medlemsland fatter UDI vedtak i saken og orienterer politiet om utfallet.

3.4. Klage og begjæring om utsatt iverksetting

Klage og begjæring om utsatt iverksetting skal fremsettes for UDI gjennom politiet. Politiet skal oversende klagen og begjæringen til UDI som forvaltningsintern korrespondanse i DUF. Politiet skal varsle UDI om oversendelsen på hastevakttelefonen tilhørende OFEU.

UDI vurderer om det er grunnlag for å samtykke til utsatt iverksettelse. Dersom det ikke er grunnlag for å samtykke til dette, skal UDI sende begjæringen til UNE for behandling. I slike tilfeller skal UDI sende tverretatlig melding om at det er mottatt begjæring om utsatt iverksetting til UNE. Velg «Dublin UIV oversendelse fra UDI til UNE».

UDI skal samtidig orientere UNE om anmodningen via e-post til dublinprio@une.no. E-posten skal kun inneholde DUF-nr og merkes med «DublinPrio/PRIO (+ aktuell priokode)» i emnefeltet.

UNE skal ta stilling til begjæringen om utsatt iverksettelse. UNE skal varsle Politiets utlendingsenhet (PU) om beslutningen på vanlig måte i DUF og ved å sende en separat e-post.

Dersom utlendingen ikke fremmer begjæring om utsatt iverksettelse, kan vedtaket iverksettes i henhold til utlendingsloven § 90.

UDI vurderer klagen og sender eventuelt klageoversendelsen til UNE.

4. Politiets rutiner ved uttransport

PU har ansvaret for å kvalitetssikre, koordinere og iverksette uttransporter på samme måte som omtalt i UDI 2014-001 punkt 3.2.1. Politidistriktene kan ha ansvar for utlendingen fram til uttransportering.