UDI 2010-048 Arbeidsgiver og oppdragsgiver

1. Innledning

Utenlandske arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i Norge, kan etter nærmere regler gis oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 23. Tilsvarende gjelder utlendinger som er utsendte arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere, og som skal yte tjenester for en oppdragsgiver i Norge, jf. utlendingsloven § 24.

Dette dokumentet gir retningslinjer om hvem som er arbeidsgiver etter utlendingsloven § 23, og om hvem som er oppdragsgiver etter utlendingsloven § 24. Det vises til utlendingsforskriften §§ 6-9 annet ledd og 6-16 fjerde ledd, hvor det fremgår at Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om dette.

2. Arbeidsgiver

Det er et grunnvilkår for å kunne anses som arbeidsgiver etter utlendingsloven § 23 at vedkommende har forretningssted i Norge, er registrert i Enhetsregisteret og faktisk har reell drift av en virksomhet i Norge.

Med arbeidsgiver menes enhver som har ansatt en arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Utlendingsdirektoratet legger her til grunn samme begrepsforståelse som fremkommer i Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern § 1-8 (ekstern lenke).

Med arbeidsgiver menes den som i realiteten har ansvaret for arbeidstakeren. For å avgjøre hvem som i realiteten er arbeidsgiver, vil det ofte være nyttig å se på hvem som utbetaler lønn til vedkommende og hvem som har den løpende ledelse og kontroll av vedkommende (styringsretten).

2.1. Arbeidsgiver for sjøfolk på utenlandsk registrert sjøfartøy (skip)

Når det gjelder oppholdstillatelse for sjøfolk på utenlandsk registrert sjøfartøy, jf utlendingsforskriften § 6-6, er det rederiet som eier sjøfartøyet utlendingen skal arbeide på, og ikke kapteinen, som er å anse som arbeidsgiver. I tillegg må vilkårene som nevnt under punkt 2 i utgangspunktet være oppfylt.

3. Oppdragsgiver

Det er som utgangspunkt et grunnvilkår for å kunne anses som oppdragsgiver etter utlendingsloven § 24 at vedkommende har forretningssted i Norge, er registrert i Enhetsregisteret og faktisk har reell drift av en virksomhet i Norge.

En utlending som skal yte tjenester i Norge i form av et begrenset oppdrag for sin utenlandske arbeidsgiver (utsendt arbeidstaker) eller som selvstendig oppdragstaker, vil ha en oppdragsgiver i Norge. Utlendingen har ikke noe ansettelsesforhold hos oppdragsgiveren i Norge.

Det forutsettes at utlendingen ikke har noen arbeidsgiver i Norge og heller ikke er varig etablert som selvstendig næringsdrivende i Norge.