UDI 2010-075V2 Informasjon til barn under intervju i saker om beskyttelse

1. Til intervjueren

Informasjonen under er tilrettelagt for barn som søker om beskyttelse sammen med en eller begge av foreldrene sine. Språket er spesielt tilrettelagt for yngre barn. For hjelp til tilrettelagt språk for eldre barn se Informasjon for enslige mindreårige under intervjuet i søknader om beskyttelse (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI).

Intervjuer skal under asylintervjuet med forelderen gi informasjon om samtalen som skal gjennomføres med barnet slik at foreldre er informert og kan informere og støtte barnet. Informasjonen barnet skal ha i forkant av og under asylintervjuet skal være tilpasset det enkelte barns utviklingsnivå, språk og behov for informasjon. Dette gjøres gjennom dialog med barnet om hva de allerede vet og med fokus på hva den enkelte mangler av informasjon. Husk at barnet allerede kan ha brukt tolk opptil flere ganger, og barnet kan også ha snakket med politiet. Bruk barnets erfaringer fra asylprosessen til å sikre deg at barnet er tilstrekkelig opplyst.

Avklar om barnet har fått informasjon fra Caritas (film/samtale). Har barnet fått lite informasjon i forkant av samtalen anbefales det å bruke informasjonsfilmen om intervju hos UDI som en del av premissleggingen. Se nettsiden asylbarn.no (eksten lenke).

Vær klar på at barnet selv bestemmer om det ønsker en samtale eller ikke, men intervjuer er ansvarlig for å legge til rette for at barnet får tatt et informert valg. Intervjuer skal derfor etablere kontakt med barnet og gi barnet informasjon om hvordan samtalen skal gjennomføres før barnet bestemmer seg.

Før intervjuet er det lurt å ha gjort seg noen tanker rundt hvor og hvordan det er best å gjennomføre samtalen. Samtaler med yngre barn krever mer tilstedeværelse. Det kan derfor være aktuelt å skrive notater underveis i samtalen eller å høre på lydopptak i etterkant for å skrive rapporten.  

I utgangspunktet er det en av foreldrene som blir med barnet på samtale. Dersom barnet ønsker det eller intervjuer ser at det er nødvendig for å ivareta barnets rett til å bli hørt, kan UDI beslutte at det skal gjennomføres en samtale med barnet uten at foreldrene tillates å være til stede. I disse tilfellene skal det anmodes om en setteverge til samtalen, se UDI 2015-018 for informasjon om anmodning om setteverge.

2. Informasjon til søkeren før intervjuet

Innledningsvis skal du hilse på barnet og moren/faren og få til en god relasjon med barnet. Du presenterer også tolken og sjekker at barnet forstår tolken. Bruk navnet på barnet når dere snakker.

2.1 Lydopptak

Eksempel: Mens vi snakker sammen så tar jeg lydopptak.

Vet du hva et lydopptak er?

Har du sett en slik diktafon før?

<Her må det gis en forklaring som er tilpasset barnet for å sikre at barnet vet hva det er og hva det innebærer at vi tar lydopptak av samtalen>

Jeg tar lydopptak i dag for at jeg skal være sikker på at jeg får med meg alt det du sier. Så lagrer jeg opptaket her sammen med rapporten jeg skriver.

Er det noe du lurer på om dette med lydopptaket?

2.2 Formålet med asylintervjuet

Eksempel: Du og mor/far har søkt om beskyttelse i Norge.

Men hva er beskyttelse? Vet du det?

Det betyr at dere har bedt om å få bo i Norge fordi dere ikke kan bo i <hjemlandet>.

Da er det norske myndigheter som bestemmer om dere kan få bo i Norge. UDI er en del av norske myndigheter og jeg jobber for UDI. Det betyr at jeg er med på å bestemme hvem som får være i Norge.

Alle barn som kommer til Norge og ber om beskyttelse, sånn som du har gjort, har mulighet til å ha en samtale. Og hvis det er greit for deg så ønsker jeg å snakke om hvordan du hadde det i [hjemlandet] og hvordan du har det nå her i Norge, og om hva du tenker om hvordan du skal ha det fremover.

Om det er noe du ikke vil snakke med meg om, eller noe du ikke vil svare på, så kan du bare si at "det vil jeg ikke snakke om". Og det er helt greit.

Mamma og/eller pappa har vært til intervju. Det er de som har ansvaret for å fortelle hvorfor dere trenger beskyttelse, ikke du. I dag er det vi to som skal snakke sammen og da er det om deg og det du har opplevd som vi skal snakke om.

2.3 Hvordan UDI bruker informasjon fra samtalen

Eksempel: Husker du at jeg fortalte deg at jeg er med på å bestemme hvem som får bli i Norge? Det er foreldrene dine som skal gi oss all den informasjonen som vi trenger for å bestemme om dere kan få bli. Så er det også sånn at om du skulle si noe feil, eller om du forteller noe annet enn det foreldrene dine har sagt så vet jeg at det er mange grunner til at folk forteller ulikt. Kanskje husker man forskjellig? Ikke sant?

Noen ganger må jeg sjekke om det er noe mer jeg må vite etter å ha hatt en samtale med et barn. Det du forteller vil allikevel aldri kunne være grunnen til at familien din ikke får bli i Norge, hvis det skulle skje.

Har du noen spørsmål?

2.4 Eventuell samtykke til samtale

Eksempel: Nå har vi snakket om hvordan det vil være å ha en samtale med meg. Jeg har lyst til å snakke med deg for å få vite hva du har opplevd, hvordan du har det og hva du tenker at er best for deg. Vi trenger ikke å snakke sammen like lenge som jeg snakket med moren/faren din. Og vi kan ta pauser når vi trenger det.

Hva synes du om å skulle ha en slik samtale med meg?

<Hvis barnet sier at det ikke ønsker samtale så anerkjenn barnets valg. Forklar at om det er noe de ønsker at UDI skal vite så kan de fortelle det til en av foreldrene sine hvis de skal til intervju eller skrive det ned. De kan få hjelp på mottaket til å sende brevet til UDI>.

2.5 Tolkens ansvar og oppgaver

Eksempel: Vi snakker ikke samme språk. Så da har vi en tolk i dag som snakker både ditt språk og mitt språk. Så tolken har ingenting med saken din å gjøre og derfor så kaller vi han/hun bare for "tolken". 

Forstår du det tolken sier?

Du må si i fra om det er noe du ikke forstår. Jeg vil også si i fra om det er noe jeg ikke forstår.

Høres det greit ut?

2.6 setteverge sitt ansvar og oppgave

Er det oppnevnt en setteverge for samtalen skal barnet og vergen ha hatt en samtale i forkant av samtalen. Viser det seg at dette ikke har blitt gjennomført skal det legges til rett for det før samtalen starter.

Informasjonen om settevergen og årsaken til at det er en setteverge med på samtalen må tilpasses den konkrete saken.

Eksempel: Du har en setteverge med deg <navn på settevergen> i dag.

Vet du hva som er grunnen til at <navn på settevergen> er her med deg?

<Tilpass samtalen barnets situasjon og sak>.

Alle barn som er til samtale hos oss skal ha med seg en voksen. Noen har med seg en av foreldrene sine, men andre har med seg en verge, slik som du har. Han/hun skal passe på at alt går riktig for seg i dag og at du har det bra.  

2.7 Taushetsplikt

Eksempel: Jeg og tolken <og settevergen> har det vi kaller taushetsplikt.

Men hva er taushetsplikt?

Hva har du hørt om det?

Det er faktisk ikke lov for tolken å fortelle til andre det du forteller. Og jeg, jeg kan bare fortelle til de andre som skal jobbe med saken til deg og familien din. (se forvaltningsloven § 13 (ekstern lenke)).

Men så er det noe som er viktig, og det er at om jeg får høre at et barn ikke har det bra, så må jeg som voksen noen ganger gi beskjed til de som kan hjelpe. Skulle det være sånn at jeg må be om at du får hjelp så vil vi snakke om det først.

Er det noe du lurer på rundt det jeg nå har sagt?

2.8 Om å snakke sant

Eksempel: Men det er noe som er viktig og som jeg må fortelle alle barn som jeg snakker med. Jobben min er å finne sannheten. Det betyr at når du og jeg snakker sammen så må alt det som jeg sier, det må være helt sant.

Og det er det samme for deg [……]. Det du forteller meg må også være sant, du må fortelle det som er på ordentlig.

Hva vil det si å ikke snakke sant?

Kan vi ha en avtale om det? At vi to snakker sant til hverandre i dag?

2.9 Rammene rundt samtalen

Eksempel: I dag så er det sånn at vi skal sitte her og prate sammen en liten stund (omtrent 30 min). Så tar vi en pause og så snakker vi mer sammen, og så en ny pause. Og sånn gjør vi det helt til vi ikke har noe mer vi skal snakke om. Og så får du mat når vi skal ha lunsj.

Høres det greit ut?

Så er det sånn at det er du som vet hva du har opplevd og som skal fortelle og så kommer jeg til å høre på det du har å si. Jeg kommer også til å spørre om det er noe jeg lurer på og jeg skriver ned noe av det du forteller.

Hvis det er noen spørsmål jeg stiller deg som du syns er vanskelige så kan du si fra til meg, eller du kan spørre mor/far om hva jeg mener med spørsmålet.

Hvordan synes du det høres ut?

I dag har jeg lyst til å bli kjent med deg og høre om hvordan du har det, og det du har opplevd. Skal vi bare begynne?

3. Informasjon til søkeren etter intervjuet

3.1 Behov for oppfølging etter samtalen?

Barnet kan være preget etter samtalen. Spør barnet hvordan det har vært å være på intervju og om hvordan det har vært å fortelle. Inkluder forelderen/settevergen i denne samtalen. Har det vært en vanskelig samtale, eller barnet viser tegn på å ha det tungt, så involver forelderen. Hvordan vil det være å komme tilbake på mottaket? Om det er nødvendig spør om det er greit å ringe mottaket og gi beskjed. Kanskje noen kan ta imot barnet når han/hun kommer og følge opp? Er det en som barnet kjenner spesielt godt?

3.2 Informasjon om saksgang, ventetid og underretting av vedtaket

Vær oppmerksom på at tid er vanskelig for yngre barn og det er derfor ikke nødvendig å gi et tidsestimat til denne gruppen. For de yngre barna så er det også foreldrene som er ansvarlig for å gi barnet informasjon om utfallet av saken. Tilpasset informasjonen til barnet om hvordan de eventuelt vil få informasjon fra UDI finner du på siden Informasjon etter vedtak på sharepoint (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI). 

Eksempel: Når vi kan oppgi forventet saksbehandlingstid: Det er noen regler for hvem som kan bli i Norge. Nå skal jeg og en kollega se på det du og familien din har fortalt og se om dere har rett til å bli i Norge. Du og familien din vil få svar på søknaden din så snart UDI har behandlet den. Dere kan regne med å høre fra oss innen cirka (*tidsrom). Noen ganger må man vente lenger. Men det betyr ikke at vi har glemt deg.

Eksempel: når vi ikke kan oppgi forventet saksbehandlingstid: Det er noen regler for hvem som kan bli i Norge. Nå skal jeg og en kollega se på det du og familien din har fortalt og se om dere har rett til å bli i Norge. Du og familien din vil få svar på søknaden din så snart UDI har behandlet den. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid det vil ta før dere hører fra oss. De fleste får svar innen (*tidsrom). Noen ganger må man vente lenger. Men det betyr ikke at vi har glemt deg.

Spørsmål?

3.3 Flytting til nytt mottak

Eksempel: Kort tid etter intervjuet vil du flytte videre til et annet mottak og du og familien skal bo i mottak frem til dere får svaret fra oss.

3.4 Rett til arbeid (hvis det er relevant)

Eksempel: For eldre barn: Du kan også søke om å få tillatelse til å arbeide mens du venter på svar. For å få innvilget en søknad om midlertidig arbeidstillatelse, må du ha gyldige ID-dokumenter (som hovedregel gyldig nasjonalpass) og foreldrene dine må godkjenne det.