UDI 2010-099 Oppholdstillatelse ved arbeid i ideell, humanitær eller religiøs organisasjon

1. Innledning

Denne retningslinjen gir retningslinjer for behandlingen av søknader om oppholdstillatelse til medarbeidere i ideelle, humanitære og religiøse organisasjoner, jf. utlendingsforskriften § 6-23.

2. Forholdet til andre bestemmelser

Utlendingsforskriften § 6-23 første og annet ledd forutsetter at søkeren skal utføre arbeid av ideell, humanitær eller religiøs art. Organisasjonene kan ha behov for forskjellige typer arbeidskraft, ikke bare medarbeidere som skal utføre arbeid av ideell, humanitær eller religiøs art. Organisasjonene kan derfor ha behov for medarbeidere som hører til under andre bestemmelser i regelverket. Søkere som skal arbeide for ideelle, humanitære eller religiøse organisasjoner, må vurderes i forhold til de bestemmelser som kan være aktuelle i det enkelte tilfellet.

Søkere som fyller vilkårene for oppholdstillatelse som faglært mv. etter utlendingsforskriften § 6-1, skal ha tillatelse på dette grunnlaget.

For søker som skal være medarbeider i en etablert organisasjon som har til formål å drive religiøs virksomhet, kan tillatelse nektes dersom søkeren skal utføre arbeid som innebærer at vedkommende ville blitt omfattet av et krav om fagutdanning på høyere nivå enn videregående skole etter bestemmelsen om faglært, jf. utlendingsforskriften § 6-1 annet ledd.

3. Vilkår for oppholdstillatelse som medarbeider i ideell, humanitær eller religiøs organisasjon

3.1. Etablert organisasjon

Det er et vilkår at utlendingen skal være medarbeider i en etablert organisasjon. Med begrepet organisasjon menes blant annet sammenslutninger, foreninger, lag, grupper, bevegelser og samfunn. Generelle kjennetegn for disse er:

• Gruppe individer eller sammenslutninger av individer som organiserer seg for å fremme visse formål/interesser
• Startet og drives privat (ikke-offentlig, men kan motta offentlig støtte)
• Har ikke fortjeneste som målsetting
• Tilknytning/medlemsskap er frivillig
• Viktige sider ved virksomheten baserer seg på ulønnet innsats fra medlemmene

For at en organisasjon skal kunne betraktes som etablert, må den være stiftet og være fungerende. Det kreves et visst minimum av formell struktur. Organisasjonen vil ofte ha registrerte medlemmer, formålsparagraf, vedtekter, årsmøte, styre e.l. Spontane aksjonsgrupper med relativt kort levetid vil som hovedregel ikke kunne anses for å være en etablert organisasjon.

Stiftelser (en formuesverdi som ved en rettslig disposisjon er stilt til rådighet for et bestemt formål, jf lov av 15.06.2001 nr. 59 om stiftelser m.m. (ekstern lenke)) skal også omfattes dersom formålet er av ideell, humanitær eller religiøs art, jf. punkt 3.2.

3.2. Ideelt, humanitært eller religiøst arbeid

Det er et vilkår at organisasjonen har til formål å drive ideell, humanitær eller religiøs virksomhet.

Virksomheten til ideelle og humanitære organisasjoner innebærer velgjørenhetsarbeid for mennesker, eller annen form for uegennyttig virksomhet, med ideelle motiver og ikke-økonomisk gevinst som grunnleggende drivkraft for arbeidet. Det skal legges til grunn en vid tolkning av begrepene. Foruten de typiske humanitære organisasjonene, kan også solidaritetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner og ulike former for sosiale organisasjoner som f. eks. opplysningsorganisasjoner og klientorganisasjoner, omfattes av bestemmelsen.

Videre er religiøse organisasjoner omfattet, dette inkluderer livssynsorganisasjoner.

At organisasjonen skal ha til formål å drive ideell, humanitær eller religiøs virksomhet, innebærer ikke et krav om at dette skal være organisasjonens eneste arbeids-/virksomhetsområde. Organisasjonen kan også ha kommersielle interesser og motta offentlig støtte.

Også innsamlingsvirksomhet på vegne av en organisasjon er ”arbeid” i utlendingsloven og -forskriftens forstand, jf. lovens § 55.

Når politiet mottar en søknad om oppholdstillatelse til å drive innsamlingsvirksomhet på vegne av en organisasjon, må det innhentes opplysninger om organisasjonens formål og virksomhet, og om hvilke vilkår som gjelder mellom organisasjonen og utlendingen for innsamlings­virksomheten han/hun skal drive.

3.3. Medarbeider i ideell, humanitær eller religiøs organisasjon

Det er et vilkår at søkeren skal være medarbeider i en etablert organisasjon som har til formål å drive ideell, humanitær eller religiøs virksomhet. Det kan enten være arbeid for organisasjonen eller for en virksomhet i Norge som tilhører organisasjonen. Også søkere som formidles av organisasjonen omfattes, forutsatt at øvrige vilkår om formål etc. er oppfylt.

Formålet med oppholdet i Norge må være å utføre ideelt, humanitært eller religiøst arbeid i regi av organisasjonen.

Organisasjoner som omfattes av bestemmelsen, kan ha behov for forskjellige typer arbeidskraft, jf. punkt 2. Det kreves at arbeidsoppgavene til søkeren ligger innenfor organisasjonens formål. Det må avgrenses mot arbeid som ikke er relatert til organisasjonens ideelle, humanitære eller religiøse virksomhet. Arbeidets tilknytning til ideell, humanitær eller religiøs virksomhet kan være av forskjellig art. Også arbeid som har preg av et ordinært ansettelsesforhold kan omfattes. For eksempel vil en regnskapsmedarbeider eller en sekretær som arbeider med prosjekter relatert til organisasjonens ideelle, humanitære eller religiøse virksomhet, omfattes av vilkåret. En rengjøringsbetjent eller vaktmester som er ansatt av organisasjonen anses ikke for å uføre arbeid av ideell, humanitær eller religiøs art, da arbeidet ikke har tilknytning til organisasjonens formål.

Momenter når det skal vurderes om kravet om tilknytning mellom utlendingen og organisasjonen er oppfylt, er om utlendingen arbeider for organisasjonen på eget initiativ eller har et oppdrag. Spørsmål om utlendingen får betalt for virksomheten, og om reise og/eller opphold blir dekket av organisasjonen er også av betydning for vurderingen av tilknytningen, selv om det ikke er avgjørende for vurderingen av arbeid.

Medarbeider i religiøs organisasjon omfatter religiøse forkynnere og personer som skal ha oppgaver som misjonær. Med oppgaver som misjonær menes at vedkommende må ha som oppgave å drive direkte utadrettet virksomhet for å utbre en religion. Tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-23 kan likevel nektes dersom søkeren skal utføre arbeid som innebærer at vedkommende ville blitt omfattet av et krav om fagutdanning på høyere nivå enn videregående skole etter bestemmelsen om faglært, jf. utlendingsforskriften § 6-1 annet ledd.

3.4. Internasjonalt utvekslingsprogram eller behov for utenlandsk arbeidskraft

Det presiseres at organisasjoner som omfattes av bestemmelsen, både kan drive utveksling og formidling av nødvendig arbeidskraft. Det er avgjørende for Utlendingsdirektoratets vurdering av søknaden om den aktuelle søkeren deltar i et internasjonalt utvekslingsprogram, eller ikke.

3.4.1. Internasjonalt utvekslingsprogram

Dersom virksomheten i Norge er en del av et internasjonalt utvekslingsprogram, må det vurderes om søkeren deltar i et av organisasjonens programmer. Både program som baserer seg på gjensidig utveksling mellom land, og programmer som kun innebærer at utlendinger har opphold i Norge, omfattes.

3.4.2. Behov for utenlandsk arbeidskraft

Dersom søkeren ikke omfattes av et internasjonalt utvekslingsprogram, er det et vilkår at utenlandsk arbeidskraft anses som nødvendig for virksomheten. Det er organisasjonens generelle behov for utenlandsk arbeidskraft innen den aktuelle typen arbeid som skal vurderes, ikke om organisasjonen har behov for at den konkrete søkeren er utlending.

I de tilfellene hvor organisasjonen i Norge er en del av en internasjonal organisasjon og hvor organisasjonen i Norge forutsettes, f. eks. ved styringsvedtak, å ha en viss internasjonal rekruttering, skal organisasjonen anses å ha behov for utenlandsk arbeidskraft.

Ved ansettelse av medarbeidere i ideelle, humanitære eller religiøse organisasjoner, vil ikke-faglige kvalifikasjoner kunne være avgjørende. Bakgrunnen for at organisasjonen ønsker å ansette søkeren, kan være kriterier som det er vanskelig å måle, og hvor personlige egenskaper og holdninger er avgjørende. Ofte vil også personlig bakgrunn være viktig. For eksempel vil personlig overbevisning kunne være avgjørende for ansettelse i en livssynsorganisasjon.

Personlig bakgrunn kan være avgjørende for ansettelse i sosiale organisasjoner, som f. eks. i en organisasjon som arbeider mot narkotika. I disse tilfellene skal arbeidsgivers (organisasjonens) vurdering av søkeren legges til grunn, forutsatt at det er gitt en saklig og relevant begrunnelse for behovet for vedkommende søker ut i fra organisasjonens formål, den aktuelle stillingen og søkers bakgrunn. Organisasjonen skal i så fall anses for å ha behov for utenlandsk arbeidskraft.

4. Øvrige vilkår

• Søkeren må være fylt 15 år. Når søkeren er mellom 15 og 18 år, må det foreligge samtykke fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar. Det vises til utlendingsforskriften § 6-32 første ledd.
• Det må foreligge en arbeidskontrakt mellom søkeren og vedkommende organisasjon, se vedlegg 2.
• Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariff eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Lav eller ingen lønn kan være i overensstemmelse med lønnskravet, dersom dette er normalt for vedkommende sted og yrke. Se ellers punkt 5 nedenfor vedrørende underholdskrav.
• Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid for én arbeidsgiver. Kravet til heltidsarbeid skal anses oppfylt selv om medarbeideren ikke oppfyller kravet til arbeidstimer, dersom dette er på grunn av deltakelse i andre aktiviteter som ligger innenfor organisasjonens formål.

5. Underhold og bolig

Uavhengig av lønnsvilkåret som nevnt i pkt. 4, må underhold og bolig være sikret, jf. utlendingsforskriften §§ 10-7 og 10-12. Underhold anses sikret dersom søker har midler tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, se vedlegg 1. Beløpet gjelder som underholdskrav fra 1. januar 2021 i henhold til instruks GI-17/2020. I de tilfeller hvor lønnen er lavere enn dette, kan kravet til underhold likevel anses oppfylt ved at organisasjonen garanterer for kost og losji samt reiseutgifter, jf. utlendingsforskriften § 10-7 fjerde ledd.

6. Returforutsetninger

Oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6-23 første og annet ledd er en tillatelse som er tidsbegrenset og som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I dette ligger det en klar forutsetning om at søkeren skal forlate Norge ved tillatelsens utløp. I vurderingen av om oppholdstillatelse kan gis, er det derfor et sentralt vurderingstema om det er sannsynlig at søkeren vil forlate Norge ved tillatelsens utløp, dersom vedkommende ikke har annet grunnlag for videre opphold i Norge. I denne vurderingen vil både individuelle forhold ved søkeren og generelle forhold i søkerens hjemland være av betydning.

7. Dokumentasjon

Den instans som mottar søknaden må sørge for at søkeren har fylt ut den aktuelle dokumentlisten og levert alle dokumentene i henhold til denne. Søkeren skal gis en stemplet kopi av dokumentlisten som en kvittering på at dokumentene er levert.

Du kan lese dokumentlistene UDIs nettsider:

• Working for a non-profit, humanitarian or religious organisation (external link) - You must submit these documents when you apply for a residence permit
• Medarbeider i ideelle, humanitære eller religiøse organisasjoner (ekstern lenke) – Disse dokumentene må du levere inn når du skal søke om oppholdstillatelse

Offisielle dokumenter (vitnemål, attester osv.) skal fremlegges i originalversjon for utenriksstasjon/politi, men disse skal ikke legges ved søknaden. Kun kopier, bekreftet av utenriksstasjon/politi, skal vedlegges søknaden. Det er viktig at det kommer tydelig frem at utenriksstasjon/politi har sett originaldokumentet. Sammen med søknaden skal det også legges ved en oversettelse av dokumentene til norsk eller engelsk av autorisert translatør.

8. Tillatelsens varighet og innhold

Oppholdstillatelse i medhold av utlendingsforskriften § 6-23 kan gis i til sammen fire år.

Førstegangs oppholdstillatelse gis i alminnelighet for to år, men likevel ikke ut over det tidsrom det er søkt om, og ikke utover arbeidsforholdets lengde. Dersom det gjør seg gjeldende hensyn som tilsier at varigheten bør begrenses ytterligere, gis tillatelsen for et kortere tidsrom. Dette kan eksempelvis være behovet for å kontrollere om vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt. Det vises til utlendingsforskriften § 10-16 fjerde og femte ledd.

Tillatelsen gjelder for arbeid som medarbeider for en bestemt arbeidsgiver (organisasjon) og et bestemt arbeidssted, jf. utlendingsforskriften § 6-33. Tillatelsens tilknytning til et bestemt arbeidssted er ikke til hinder for at arbeidet innebærer reisevirksomhet.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

9. Fornyelse

Oppholdstillatelse til medarbeidere i ideelle, humanitære eller religiøse organisasjoner kan fornyes innenfor tidsrammen på fire år, dersom vilkårene for førstegangs tillatelse fortsatt er tilstede, herunder at formålet med oppholdet tilsier behov for fornyelse, jf. utlendingsforskriften § 10-21 første ledd og utlendingsloven § 61.

Fornyet tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom formålet med oppholdet tilsier det, gis fornyet tillatelse for et kortere tidsrom, jf. utlendingsforskriften § 10-24 første ledd. Se også pkt. 8.

10. Vedtaksmyndighet

Utlendingsdirektoratet fatter vedtak om oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6-23, jf. utlendingsloven § 65.

Ved søknad om fornyet oppholdstillatelse har politiet myndighet til å innvilge søknaden hvor det ikke er tvil om at vilkårene for fornyelse er oppfylt, jf. utlendingsforskriften § 13-2.