Topic

  • EU/EEA

Source of law

  • Guideline
  • Case number in UDISAK (archive system)

    09/4460-26

UDI 2011-016 Varig oppholdsrett

Informasjon om retten til varig oppholdsrett for borgere av EØS-land og deres familiemedlemmer.

1. Innledning

Denne retningslinjen omhandler retten til varig oppholdsrett for borgere av et EU-/EØS-/EFTA-land (heretter omtalt som EØS-borgere), og deres familiemedlemmer.

Utlendingsloven 2008 kapittel 13 implementerer i norsk rett direktiv 2004/38/EF (ekstern lenke til PDF) om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium.

2. Hvilke personer gjelder retningslinjen for?

Denne retningslinjen gjelder for EØS-borgere og deres familiemedlemmer som selv er EØS-borgere. Videre gjelder det for familiemedlemmer til EØS-borger som ikke selv er fra et EØS-land.

Denne retningslinjen gjelder ikke for tjenesteytere og etablerere som er statsborgere fra et land utenfor EØS-området som omfattes av EØS-avtalen. Se UDI 2011-038 Tenesteytar (utsendt arbeidstakar) og etablerar som ikkje er EØS-borgar for nærmere retningslinjer.

For en nærmere presisering av vilkårene for oppholdsrett for EØS- borgere vises det til følgende retningslinjer:

UDI 2011-035: Rutiner for EØS-regelverket

UDI 2010-025: Familieinnvandring med EØS-borger

UDI 2011-037: Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere

UDI 2010-022: Bortvisning og utvisning av EØS-borgere

3. Når inntreffer varig oppholdsrett?

For å få varig oppholdsrett må EØS-borgere og deres familiemedlemmer ha hatt lovlig opphold sammenhengende i fem år i Norge. Lovlig opphold i denne sammenhengen betyr opphold med oppholdsrett etter utl §§ 112-114, unntatt 114 annet ledd. Lovlig opphold på annet grunnlag enn oppholdsrett etter EØS-regelverket regnes ikke med.

Det fremgår av ordlyden i utlendingsloven §§ 115 første ledd og 116 første ledd at EØS-borger og familiemedlemmer som har hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge i fem år, får varig oppholdsrett. Den varige oppholdsretten inntreffer dermed uavhengig av om søknad er fremsatt, så fremt vilkårene er oppfylt. Forhold som oppstår etter at retten har inntruffet får derfor ikke betydning for utfallet av saken.

4. Kravet om lovlig og sammenhengende opphold

4.1 Tidspunkt for beregning av oppholdstiden

Oppholdstiden beregnes fra det tidspunktet søkeren har oppholdt seg lovlig i Norge. Dette kan være den datoen EØS-borgeren dokumenterer som dato for innreise, eventuelt registreringsdato eller søknadsdato for første oppholdstillatelse i Norge. Eventuelle tidligere opphold i andre land i EØS-området har ikke betydning for beregningen. Det samme gjelder familiemedlemmer som kommer fra land utenfor EØS-området.

EØS-borgeren kan dokumentere sammenhengende lovlig opphold i fem år på flere måter. Dette vil bli beskrevet nærmere i de følgende punktene.

4.2 Kravet om lovlig opphold

Oppholdet er lovlig når EØS-borgeren og deres familiemedlemmer:

En person som har hatt oppholdstillatelse eller registrering etter tidligere eller nåværende EØS-regelverk, må ha fylt de materielle vilkårene for at vedkommende skal ha hatt oppholdsrett. Likeledes må en person som har hatt oppholdstillatelse etter det alminnelige regelverket ha fylt vilkårene for oppholdsrett etter loven kapittel 13, se utlendingsforskriften § 19-4 fjerde ledd.

Perioder uten tillatelse etter kapittel 8 i tidligere utlendingslov av 24. juni 1988, (”glipper” i tillatelsen), og/eller perioder hvor søkeren ikke har vært registrert etter ny ordning har ikke betydning for søknaden om varig oppholdsrett, så fremt søkeren også i disse periodene fylt vilkårene i kapittel 8 i tidligere utlendingslov av 24. juni 1988 eller utlendingsloven §§ 112–114. Søkeren har da fortsatt hatt oppholdsrett i medhold av direktiv 2004/38/EF (ekstern lenke til PDF). Dette gjelder imidlertid ikke dersom de materielle vilkårene for oppholdsretten ikke var oppfylt.

Retten til varig opphold gjelder uavhengig av om EØS-borgeren har hatt opphold på selvstendig grunnlag eller som familiemedlem. Dette gjelder ikke for familiemedlemmer som ikke er fra EØS-området. De må ha bodd sammen med EØS-borgeren sammenhengende i fem år.

Oppholdsgrunnlaget for oppholdsretten kan ha variert innenfor fem års perioden for EØS- borgeren. Et eksempel vil være en EØS-borger som først har oppholdsgrunnlag som student i to år og deretter har oppholdsgrunnlag som arbeidstaker i tre år. Utlendingen har da oppholdt seg sammenhengende i fem år i Norge på to forskjellige grunnlag, men har likevel oppfylt vilkårene for varig oppholdsrett, ettersom begge grunnlagene faller inn under bestemmelsene kapittel 13 i loven.

4.3 Kravet om sammenhengende opphold

Et av vilkårene for varig oppholdsrett er at EØS-borgeren eller familiemedlemmet skal ha oppholdt seg lovlig i Norge sammenhengende over en periode på fem år.

Dokumentasjonskrav

Det fremgår av direktivet at ethvert bevis kan godtgjøre EØS-borgerens opphold i Norge. Søkeren må dokumentere at vilkårene for varig oppholdsrett har vært oppfylt i alle fem årene utlendingen har oppholdt seg i Norge. Dette innebærer at dokumentasjonen (beviset) faktisk godtgjør at vedkommende har hatt oppholdsrett i femårsperioden. Dokumentasjonen vil være avhengig av hvilke oppholdsgrunnlag EØS-borgeren har hatt i løpet av femårs perioden.

Utlendingen kan eksempelvis legge frem et av disse dokumentene for å bekrefte at han eller hun har oppholdt seg i sammenhengende fem år i Norge:

  • utskrift fra folkeregisteret

  • selvangivelser fra de siste fem årene

  • lønns- og trekkoppgaver fra de siste fem årene

  • reisedokument med stempel for innreise (kun aktuelt for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere)

  • alle arbeidskontrakter søkeren har hatt i de fem årene

  • semesterkort fra de siste fem årene, opptak til godkjent utdanningsinstitusjon

  • forsikringsutbetalinger

  • trygdeytelser fra hjemlandet

  • bankutskrifter

  • leiekontrakter til bolig, der varigheten av leiekontrakten klart kommer frem

Det må gå klart frem av dokumentene som blir fremlagt at personen har oppholdt seg sammenhengende i fem år i Norge. Dokumentasjonen må videre vise at søkeren har hatt oppholdsrett i femårsperioden. Det er derfor viktig at det vedlegges dokumentasjon som viser søkerens oppholdsgrunnlag for hele femårsperioden.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer har ikke hatt oppholdsrett dersom de har vært en urimelig byrde for samfunnet, jf. forskriften § 19-10. Vilkåret gjelder kun for EØS-borgere som har vært her på tilstrekkelig midler og deres familiemedlemmer, og studenter og deres familiemedlemmer. Det er dermed ikke av betydning at arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familie har mottatt sosiale stønader. Dette er hjemlet i direktivets (ekstern lenke til PDF) artikkel 7.

At noen har vært en urimelig byrde for samfunnet innebærer for eksempel at økonomisk sosialhjelp har vært benyttet i uvanlig stor utstrekning. Det må vurderes om det dreier seg om midlertidige vanskeligheter, personlige omstendigheter og størrelsen på bidragene som er gitt. Det kreves mer enn en enkelt forespørsel, og heller ikke all bruk av sosialhjelp innebærer uvanlig bruk. Det skal også tas hensyn til hvor lenge vedkommende har oppholdt seg i Norge, jf. RS 2009-063-A, vedlegg 19.

4.3.1 Nærmere om sammenhengende opphold og opphold utenfor riket

Opphold utenfor riket i inntil seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode avbryter ikke det sammenhengende oppholdet, jf. utlendingsforskriften § 19-17. Søkeren kan ha flere perioder med utenlandsopphold på til sammen mindre enn seks måneder i løpet av femårsperioden. Utenlandsopphold på til sammen mer enn seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode avbryter det sammenhengende oppholdet, med mindre det eksisterer gyldig fraværsgrunn nevnt i utlendingsforskriften § 19-17. Fravær utover seks måneder skal begrunnes.

Gyldig fraværsgrunn etter forskriften er:

  • graviditet, barnefødsel

  • alvorlig sykdom: akutt, diagnostisert sykdom som krever vedvarende medisinsk oppfølging og behandling

  • forskningsopphold, studier eller yrkesrettet opplæring

  • utstasjonering: på grunn av arbeid i et annet medlemsland eller tredjeland inntil tolv måneder. Det er vertslandet som må sørge for utstasjoneringen. Privatutveksling anses ikke som utstasjonering.

  • militær eller sivil verneplikt

Gyldig fravær utenfor Norge må ikke være av lenger varighet enn tolv sammenhengende måneder. Unntak er verneplikt der lenger varighet godtas. Er oppholdet i utlandet annet fravær enn hva som regnes som gyldig fraværsgrunn, vil konsekvensen for utlendingen være at beregningen av oppholdstiden starter på nytt.

5. Oppholdsgrunnlagene

Retten til å søke om varig oppholdsrett gjelder for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, tjenesteytere, studenter, personer som har tilstrekkelig egne midler og familiemedlemmer til de nevnte gruppene. For en nærmere presisering av vilkårene for oppholdsrett for EØS-borgere som har oppholdsrett etter utlendingsloven § 112 første ledd som arbeidstaker selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, på grunnlag av tilstrekkelige midler eller som student, se punkt 3 i UDI 2011-037: Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere.

For en presisering av vilkårene for oppholdsrett for familiemedlemmer av EØS-borgere etter utlendingsloven §§ 117 og 118, jf. utlendingsforskriften §§ 19-22 og 19-23, se punkt 5.1 nedenfor og UDI 2010-025 Familieinnvandring med EØS-borger

5.1 Nærmere om oppholdsrett til familiemedlemmer som selv ikke er EØS-borgere jf. utlendingsloven § 118, jf. utlendingsforskriften § 19-23

For familiemedlemmer som ikke er fra EØS-området er det et tilleggsvilkår at de skal ha bodd sammen med EØS-borgeren sammenhengende i fem år for å kunne få varig oppholdsrett, jf. loven § 116.

Det følger av utlendingsforskriften § 19-20 at samlivet må ha vært av et visst omfang. Dette vilkåret er oppfylt dersom partene bor sammen i en felles bolig. I henhold til gjeldende praksis skal begrepet om å ”bo sammen” tolkes vidt på grunn av fleksibilitet i forhold til fri bevegelse av arbeidstakere.

Utlendingsmyndighetene må foreta en konkret helhetsvurdering av hver enkelt situasjon. Momenter i helhetsvurderingen kan være forhold som gjelder felles bopel, felles husholdning, hensynet til jobb eller studiesituasjonen.

I forarbeidene til utlendingsloven (Ot.prp. nr. 72 (2007-2008) s.39) (ekstern lenke) oppstilles det et par konkrete eksempler på tilfeller hvor vilkåret om å ”bo sammen” må anses oppfylt:

  • Ektefeller som har to forskjellige arbeidssteder i Norge, og hvor den ene ukependler mellom hjemsted og arbeidsplass, anses å bo sammen.

  • Eldre barn som flytter ut fra huset til foreldrene for å ta høyere utdanning oppfyller vilkåret om å ”bo sammen”. Det er vanlig å være folkeregistrert et sted og ha studiested et annet sted.

Dokumentasjon på at partene har bodd sammen

  • boligkontrakter

  • leiekontrakter

  • post til felles adresse

  • felles innbo/boligforsikring

Når vedkommende ikke fyller vilkårene for varig oppholdsrett på grunn av skilsmisse eller opphør av samboerskap, bør det vurderes om vedkommende kan ha rett til opphold på selvstendig grunnlag, se utl. § 114. Vedkommende må fylle vilkårene i utl. § 112 første ledd bokstav a, b eller c, eller være familiemedlem til en person som oppfyller disse vilkårene, for å kunne ha rett til videre opphold. I tillegg må ett av følgende vilkår være oppfylt:

  • ekteskapet/partnerskapet har vart i tre år på separasjonstidspunktet, og partene har bodd i Norge minst ett av disse årene

  • foreldreansvar etter avtale eller dom

  • vedkommende eller barn av vedkommende har vært utsatt for vold eller andre alvorlige overgrep i ekteskapet

  • samvær med barn i Norge etter avtale eller dom

Se UDI 2010-025 Familieinnvandring med EØS-borger for nærmere retningslinjer.

6. Særlige regler for arbeidstakere, selvstendige næringsdrivende og deres familiemedlemmer

I spesielle situasjoner har arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer rett til varig opphold, selv om de ikke har oppholdt seg i Norge i fem år sammenhengende, jf. utf. § 19-19. Etter direktivet skal perioder med ufrivillig arbeidsløshet, ufrivillig arbeidsavbrudd eller fravær på grunn av alvorlig sykdom eller ulykke tas med i vurdering av ansettelsestiden og dermed beregningen av oppholdstiden i Norge.

Unntaket fra kravet om fem års opphold gjelder dersom:

  • arbeidstakeren /den selvstendig næringsdrivende har hatt sammenhengende opphold i Norge i mer enn tre år. Det er videre et krav at utlendingen har arbeidet i Norge i minst tolv forutgående måneder og deretter blitt førtidspensjonert eller alderspensjonert etter gjeldende regler på dette området.

  • arbeidstakeren/den selvstendig næringsdrivende har oppholdt seg sammenhengende i Norge i mer enn to år og blir varig arbeidsufør. Utlendingen trenger ikke å dokumentere to års arbeidstid dersom arbeidsuførheten skyldes arbeidsulykke eller sykdom som gir han eller hun helt eller delvis rett til offentlige ytelser.

  • arbeidstakeren / den selvstendig næringsdrivende har oppholdt seg i Norge i tre sammenhengende år. Men etter de tre årene arbeider utlendingen i et annet EØS- eller EFTA-land, men oppholder seg fortsatt i Norge og vender tilbake til sitt bosted daglig eller minst en gang i uken.

Hvis et av de nevnte forholdene ovenfor foreligger, vil familiemedlemmene som bor sammen med arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende ha rett til varig opphold når den særskilte situasjonen inntrer. Dette gjelder også for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, se utlendingsloven § 116 annet ledd, jf. § 115 fjerde ledd.

6.1 Dokumentasjon når det foreligger unntak fra femårs kravet

Dersom forholdene i punkt 8 er tilstede, må EØS-borgeren legge frem dokumentasjon på:

  • alderspensjon eller førtidspensjon; brev fra NAV på at utlendingen mottar alderspensjon eller førtidspensjon

  • arbeidsufør; legeattest, brev fra NAV om at utlendingen mottar inntekt som arbeidsufør.

  • dersom EØS-borgeren jobber i et annet EØS-land; arbeidskontrakt eller bekreftelse fra det firma som han eller hun jobber for; dokumentasjon på at utlendingen er bosatt i Norge (for eksempel utskrift fra folkeregisteret, leiekontrakt eller kjøpskontrakt)

Dersom de nevnte forholdene i punkt 8 er tilstede, må familiemedlemmet legge frem:

  • dokumentasjon på familieforholdet

  • dokumentasjon på at et av de nevnte forholdene i punkt 9 har inntruffet (se overfor)

  • bekreftelse på at de bor sammen; utskrift fra folkeregisteret, leiekontrakt, kjøpskontrakt og lignende

6.2 Ved EØS-borgerens død

Hvis en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende dør og ikke har oppholdt seg i Norge sammenhengende i fem år, vil det gjenværende familiemedlemmet likevel ha rett til varig oppholdsrett dersom:

  • avdøde har hatt opphold og var arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i to sammenhengende år før dødsfallet

  • dødsfallet var forårsaket av en arbeidsulykke eller yrkessykdom; det er da ikke krav til oppholdstid

Dokumentasjon for videre opphold ved EØS-borgerens død forårsaket av en arbeidsulykke eller sykdom

  • dødsattest på referansepersonen

  • arbeidskontrakt som viser at utlendingen har vært i arbeide i de to foregående årene før dødsfallet inntraff

  • ved arbeidsulykke; en bekreftelse fra EØS-borgerens arbeidsgiver på at dødsfallet var forårsaket av en arbeidsulykke/yrkessykdom

6.3 Ufrivillig arbeidsledighet, arbeidsavbrudd eller fravær grunnet sykdom eller ulykke

Ufrivillig arbeidsledighet, ufrivillig arbeidsavbrudd eller fravær grunnet sykdom eller ulykke skal være med i beregningen av ansettelsestiden og dermed i beregningen av det lovlige oppholdet. Dette gjelder bare for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. EØS-borgere må dokumentere at et av de overnevnte forholdene er tilstede for at dette skal være med i beregning av det lovlige oppholdet i Norge. Arbeidsledighet utover det som er nevnt vil ikke bli tatt med i beregningen av det lovlige oppholdet i Norge.

Dokumentasjon på ufrivillig arbeidsavbrudd kan være:

  • ved sykdom eller ulykke; legeattest eller egenmelding fra arbeidsgiveren til EØS- borgeren, eller eventuelle ytelser fra folketrygden

  • ved ufrivillig arbeidsledighet; bekreftelse fra NAV på at utlendingen er ufrivillig arbeidsledig og har rett til dagpenger

  • ved permittering; bekreftelse på lovlig permittering fra NAV eller personens arbeidsgiver

7. Varig oppholdsbevis og varig oppholdskort

EØS-borgere og deres familiemedlemmer som selv er EØS-borgere får varig oppholdsbevis når de etter søknad oppfyller vilkårene for en slik rett, jf. utlendingsloven § 119 første ledd.

Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere får varig oppholdskort når de etter søknad oppfyller vilkårene for en slik rett, jf. utlendingsloven § 119 annet ledd.

7.1 Varig oppholdsbevis

EØS-borgeren kan registrere søknad om varig oppholdsbevis elektronisk. Søkeren må deretter møte opp hos politiet eller på Servicekontoret for utenlandske arbeidstakere for å levere dokumentasjon på at han eller hun har hatt sammenhengende lovlig opphold i fem år, se utlendingsforskriften § 19-25.

Ettersom registreringsbeviset som søkeren fikk ved registrering gjelder på ubestemt tid, er det ingen frist for å søke om varig oppholdsbevis.

Politiet skal utstede varig oppholdsbevis så snart som mulig. Utstedelsen bør finne sted innen seks måneder. Se UDI 2011-035 Rutiner for EØS-regelverket for nærmere retningslinjer.

7.1.1 Innhold og varighet av varig oppholdsbevis

Varig oppholdsbevis er en bekreftelse på at EØS-borgeren har fått permanent rett til å bo og arbeide i Norge. Når EØS-borgeren har fått varig oppholdsrett trenger ikke utlendingen å oppfylle vilkårene for oppholdsretten videre. Varig oppholdsbevis gjelder på ubestemt tid.

7.1.2 Vedtaksmyndighet

Før utlevering av varig oppholdsbevis skal utlendingsmyndighetene kontrollere EØS-borgerens oppholdsgrunnlag i Norge. Politiet har vedtaksmyndighet til å innvilge søknad om varig oppholdsbevis. Politiet skal som førsteinstans innhente all dokumentasjon slik at søknaden er fullstendig. Søknader som byr på tvil, sender politiet til Utlendingsdirektoratet, som avgjør saken. Avslag på søknad om varig oppholdsbevis er et enkeltvedtak. Søkeren kan klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28 (ekstern lenke).

7.2 Varig oppholdskort

Familiemedlem som ikke er fra EØS-området kan registrere søknad om varig oppholdskort elektronisk. Søkeren må deretter møte opp hos politiet eller på Servicekontoret for utenlandske arbeidstakere for å levere dokumentasjon på varig oppholdsrett, se utlendingsforskriften § 19-26. Det tidsbegrensede oppholdskortet som familiemedlemmet har fått tidligere blir erstattet med et varig oppholdskort når utlendingen oppfyller vilkårene for varig opphold.

Varig oppholdskort skal utstedes innen seks måneder fra søknaden ble fremsatt. Nevnte frist forutsetter at søkeren har levert en fullstendig søknad, som vil si at all nødvendig dokumentasjon er lagt ved i søknaden.

7.2.1 Innhold, varighet og fornyelse av varig oppholdskort

Varig oppholdskort er en bekreftelse på at familiemedlemmet har fått permanent rett til å bo og arbeide i Norge. Når familiemedlemmet har fått varig oppholdsrett er det ikke nødvendig å vise at vedkommende oppfyller vilkårene for oppholdsretten videre.

Varig oppholdskort gis med en gyldighet på 10 år av gangen. Utlendingsmyndighetene skal ikke ta en vurdering av om de materielle vilkårene for oppholdsretten er oppfylt ved fornyelse av det varige oppholdskortet. Personer som har varig oppholdskort må bestille nytt oppholdskort i Søknadsportalen, og skal deretter møte opp hos politiet og avgi biometri. Nytt varig oppholdskort vil bli sendt til den folkeregistrerte adressen.

Personer som har varig oppholdskort er fritatt fra visumplikten ved innreiser til Norge. Varig oppholdskort vil inneholde en utløpsdato som vil gjøre det enklere for søkeren og grensekontrollørene å vite om gyldigheten av oppholdskortet.

Avslag på varig oppholdskort innebærer at søkeren må søke om et nytt tidsbegrenset oppholdskort med en femårs varighet dersom vilkårene for det er oppfylt. Se UDI 2010-025 Familieinnvandring med EØS-borger og UDI 2011-035 Rutiner for EØS-regelverket. Dersom søkeren ikke oppfyller vilkårene for et nytt tidsbegrenset oppholdskort, må utlendingen forlate Norge.

7.2.2 Gebyr

Forskriften § 17-11 a om gebyr ved utstedelse av oppholdskort gjelder tilsvarende for varig oppholdskort. Varig oppholdskort er i utgangspunktet gebyrfritt. Se punkt 7 i UDI 2012-011 Schengen-standardisert oppholdskort med elektronisk lagret biometri for nærmere retningslinjer.

7.2.3 Vedtaksmyndighet

Før utlevering av varig oppholdskort skal utlendingsmyndighetene kontrollere familiemedlemmets oppholdsgrunnlag i Norge. I tillegg vil det være en obligatorisk gjennomgang av visum og inn- og utreisedatoer i reisedokumentet for borgere som ikke er visumfrie.

Politiet har vedtaksmyndighet til å innvilge søknad om varig oppholdskort. Politiet skal som førsteinstans innhente all dokumentasjon slik at søknaden er fullstendig. Foreligger det tvil om varig oppholdskort kan utstedes, sender politiet søknaden til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.

Avslag på søknad om varig oppholdskort er et enkeltvedtak. Søkeren kan klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.

8. Tap/bortfall av varig oppholdsrett

Den varige oppholdsretten for EØS-borgere og deres familiemedlemmer bortfaller ved sammenhengende opphold utenfor Norge i mer enn to år, jf. utlendingsforskriften § 19-21. Årsaken er at tilknytningen til Norge da anses å være for liten. Konsekvensen av tap av varig oppholdsrett, er at utlendingen må opparbeide seg oppholdsgrunnlag i fem år i Norge for igjen å ha rett til varig opphold.

Gyldig fravær nevnt i punkt 6 medfører ikke tap av den varige oppholdsretten. Det betyr at slike fravær ikke vil telle med i to års perioden.

9. Tilbakekall av varige oppholdsdokumenter

Det gis adgang til å tilbakekalle varig oppholdsbevis og oppholdskort ved tilfeller hvor det foreligger bort- eller utvisningsgrunner, og hvor personer har gitt uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene eller fortiet forhold av vesentlig betydning, se utlendingsloven § 120.

Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om å trekke tilbake tillatelsen.

10. Bortvisning og utvisning

En person som har varig oppholdsrett har et sterkere vern mot utvisning. Se UDI 2010-022 Bortvisning og utvisning av EØS-borgere for regler om bortvisning og utvisning av EØS-borgere og deres familiemedlemmer.