Topic

  • Protection (asylum)

Source of law

  • Guideline
Part of the document is exempt from public disclosure, cf. Freedom of Information Act section 24 first paragraph

  • Recipient

    • The Norwegian Directorate of Immigration (UDI)

    Owner

    • The Asylum Department

    Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2012-002 Asylpraksis Pakistan

Retningslinjen skal veilede saksbehandler og inneholder etablert praksis og praktisk informasjon for behandling av søknad om beskyttelse fra pakistanske søkere.
Published: 21.02.12
Changed: 23.06.23

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2) (ekstern lenke). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).  

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Pakistan

Asylsøkere fra Pakistan kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Pakistan jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Søkere som kan ha behov for beskyttelse er kvinner uten mannlig nettverk i Pakistan, personer som risikerer forfølgelse på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller på grunn av religiøs eller etnisk tilhørighet. Søkere fra sikkerhetsmessig urolige områder i Khyber Pakhtunkhwa (inkludert tidligere FATA) kan være vernet mot retur dit. Dersom søkeren risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep på hjemstedet, skal UDI vurdere om søkeren kan henvises til andre områder i Pakistan. Mange søkere vil ha tilgang til et trygt internfluktområde, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd.

En del asylsøkere fra Pakistan har hatt lengre opphold i Norge, lovlig eller ulovlig, før asylsøknaden ble fremmet. Som utgangspunkt mener UDI at det svekker asylsøknaden at den fremmes først i forbindelse med at en oppholdstillatelse utløper eller blir tilbakekalt. Saksbehandlere må imidlertid vurdere konkret om det er en rimelig grunn til at søknaden er fremmet på et sent tidspunkt, og om søkeren har sannsynliggjort et beskyttelsesbehov.

3. Rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Utlendingsloven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling, se utlendingsloven § 3. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (ekstern lenke) er gjennom menneskerettsloven § 2 (ekstern lenke) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

  • EMD sine dommer som gjelder om EMK artikkel 2 eller 3 er til hinder for retur til Pakistan

    N.K. mot Frankrike (19.12.2013) (ekstern lenke):
    Dommen gjaldt retur av en mann fra Pakistan som kom fra en sunni-muslimsk familie og hadde konvertert til Ahmadiyya før han forlot hjemlandet. Klageren anførte at han var blitt anholdt og torturert for at han hadde drevet med forkynning, og at han hadde klart å rømme. Han la frem en arrestordre og et dokument om den innledende etterforskingen i saken. Anførslene ble avvist av myndighetene i Frankrike fordi de mente at de ikke var troverdige. EMD mente derimot at klageren hadde lagt frem dokumentasjon som viste at han var havnet i myndighetens søkelys i hjemlandet på grunn av hvordan han utøvet troen sin, og EMD vurderte at anførslene hadde støtte i internasjonale rapporter om forholdene for ahmadiyyaer som praktiserer troen sin åpent i Pakistan, herunder at det er dødsstraff for blasfemi. Myndighetene kunne ikke underbygge hvorfor de mente at klageren ikke var troverdig, og EMD mente at han ved retur ville havne i myndighetenes søkelys. EMD konkluderte enstemmig med at retur ville være i strid med EMK artikkel 3. 

3.2. UNHCR’s anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75(2006-2007) punkt 5.1.7 (ekstern lenke). Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCRs anbefalinger som gjelder Pakistan

UNHCR ga oppdaterte retningslinjer i januar 2017 for vurdering av internasjonalt beskyttelsesbehov for medlemmer av religiøse minoriteter fra Pakistan: UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Members of Religious Minorities from Pakistan (ekstern lenke).

UNHCR gir blant annet følgende anbefalinger:

  • Det bør gjøres særlig grundige undersøkelser av mulig risiko knyttet til medlemmer av religiøse minoriteter i Pakistan.
  • Medlemmer av følgende minoriteter kan, avhengig av de individuelle omstendighetene i saken, ha behov for internasjonal beskyttelse: baha’i, kristne, hindu, sjia, sikher, sufi/barelvi og zikris.
  • Det er sannsynlig at medlemmer av ahmadiyya-minoriteten har behov for internasjonal beskyttelse.
  • Internflukt er generelt sett ikke relevant for søkere som risikerer straffeforfølgelse etter blasfemi eller anti-ahmadiya lovene
  • For ahmadiyya som på grunn av sin religion, har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på hjemstedet, er det ikke noe mulig internfluktalternativ.
  • Det må gjøres individuelle vurderinger i den enkelte sak om internflukt er rimelig, hvor det må tas hensyn til sikkerhets-, menneskeretts- og den humanitære situasjonen, herunder tilgang til helsetjenester og utdanning, matsikkerhet og tilgang til tradisjonelle støttemekanismer/nettverk, omfanget av internt fordrevne i området og muligheter til å ha et livsopphold der.

UDIs vurdering
UDIs praksis er hovedsakelig i tråd med anbefalingene som nevnt over. Etter lovendring av 01.10.2016 vurderes imidlertid ikke lenger rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingene.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis
Myndighetsbeskyttelse kan være relevant vurderingstema i noen asylsaker fra Pakistan, der forfølgeren er ikke-statlig. Utfordringer knyttet til korrupsjon, rettssystemets uavhengighet og menneskerettsbrudd begått av politiet, er forhold som gjør at UDI er forsiktige med å henvise søkere til å søke beskyttelse fra pakistanske myndigheter. Når det gjelder kvinner, konvertitter og medlemmer av religiøse minoriteter vurderer UDI som utgangspunkt at de ikke vil få tilstrekkelig beskyttelse fra pakistanske myndigheter. I øvrige saker må saksbehandleren gjøre konkrete vurderinger.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481. Se mer om bevis- og troverdighetsvurdering i søknader om beskyttelse i UDI 2020-006.

5.1. Etnisitet, avstamning, hudfarge

5.1.1. Hazara

Landinformasjon
Hazaraer er som regel shiamuslimer, og hazarabefolkningen i Pakistan har de siste 20 årene blitt rammet av sekterisk vold. Majoriteten av hazaraene i landet bor i Quetta, Baluchistan. Det bor også en betydelig andel i Karachi, Sindh, og en del har også tatt opphold i andre store byer. Det er hovedsakelig etniske hazaraer i Baluchistan, særlig i Quetta, som blir rammet av den sekteriske volden. Det er først og fremst sunnimuslimske grupperinger, blant annet Lashkar-i-Jhangvi (LIJ), Lashkar-e-Tayeba, Jaish-ul-Islam, Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) og Den islamske staten (IS) som er ansvarlig for volden mot hazaraer. Den sekteriske voldsutøvelsen i Pakistan har imidlertid blitt merkbart redusert de siste årene, og selv om det fremdeles forekommer angrep så fremstår sikkerhetssituasjonen for hazaraer i Baluchistan som forbedret.    

Kilder:

UDIs praksis
Søkere som er hazaraer kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren må vurdere om individuelle omstendigheter i kombinasjon med situasjonen på hjemstedet, tilsier at søkeren er spesielt utsatt.

Dersom søkeren er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde i det øvrige Pakistan, se punkt 8.

5.2. Religion

5.2.1. Frafall fra islam - særlig om konvertering og ateister

Noen søkere opplyser at de risikerer å bli utsatt for overgrep fra pakistanske myndigheter, fra lokalbefolkning eller familie fordi de har frafalt islam. Ofte gjelder dette søkere som konverterer til en annen religion, som regel kristendommen. Det forekommer også søkere som anfører at de er eller har blitt ateister.

Rettslige utgangspunkt

Landinformasjon
Omfanget av konverteringer i Pakistan er sannsynligvis svært begrenset, og i den grad konvertering forekommer vil det normalt skje meget diskré eller i det skjulte.

Dødsstraff for apostasi er ikke inntatt i det nasjonale lovverket i Pakistan, og landinformasjon indikerer at det er lite sannsynlig at pakistanske myndigheter tar initiativ for å trakassere og systematisk rettsforfølge konvertitter. Primært vil det være konservative muslimske miljøer som utgjør den største trusselen mot konvertitter, dernest eventuelle familiemedlemmer/sosialt nærmiljø. Lite taler for at pakistanske myndighetene vil ha vilje til å beskytte en konvertitt mot denne type trusler.

Kilder:

UDIs praksis
Søkere som har frafalt islam eller konvertert fra sunni-Islam til en annen trosretning, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur.

5.2.2. Religiøse minoriteter

Enkelte søkere anfører frykt for forfølgelse på grunn av tilhørighet til en religiøs minoritet.

Rettslige utgangspunkt

UNHCR vurderer det som sannsynlig at medlemmer av ahmadiyya-minoriteten har behov for internasjonal beskyttelse, se punkt 3.2. om UNHCRs anbefalinger.

Landinformasjon
De religiøse minoritetsgruppene i Pakistan omfatter blant annet baha’i, kristne, hindu, sjia, ahmadiyya, sikher, sufi/barelvi og zikris. Ulike grupperinger med en sekterisk agenda utsetter jevnlig representanter for minoritetene for trakassering og vold, og den sekteriske volden skjer i alle landets provinser. Inntil de senere år har denne volden i liten grad blitt slått ned på av pakistanske myndigheter. De har imidlertid iverksatt en rekke tiltak og har skjerpet sin holdning til terror, hvilket kan ha bidratt til reduksjon i den sekteriske volden. Blasfemibestemmelsene i den pakistanske straffeloven legitimerer rettighetsbrudd mot religiøse minoriteter, og disse kan oppleve å bli urettmessig straffeforfulgt som følge av falske og ubegrunnede anmeldelser i medhold av disse bestemmelsene.

Kilder:

UDIs praksis
Søkere som er medlemmer av de ovennevnte religiøse minoritetene kan ha velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren må gjøre en vurdering av de individuelle omstendighetene i hver enkelt sak. For søkere som risikerer straffeforfølgelse etter blasfemi- eller anti-ahmadiyyalovene er internflukt generelt sett ikke trygt. Internflukt er heller ikke trygt for ahmadiyya som på grunn av sin religion har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på hjemstedet.

5.3. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen «medlemskap i en spesiell sosial gruppe» er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

«En spesiell sosial gruppe» er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se for øvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.3.1. Tvangsekteskap

En vanlig anførsel blant kvinner er at de har rømt fra et planlagt tvangsekteskap eller har blitt tvangsgiftet. Enkelte opplyser også å ha innledet et forhold til en annen mann som de har flyktet sammen med. Som en konsekvens av dette frykter de å bli utsatt for æresdrap ved retur, og de har heller ikke et mannlig nettverk som kan forsørge eller beskytte dem.

Rettslige utgangspunkt

Landinformasjon
Kjønnsrelatert forfølgelse har ulike former i Pakistan for eksempel i form av tvangsekteskap, barneekteskap, æresdrap og mishandling i hjemmet. Det pakistanske samfunnet er patriarkalsk oppbygget, og lovgivningen bygger i stor grad på sharia. Etter det UDI kjenner til er det svært vanskelig for en kvinne å bo alene, og det å bevege seg over større avstander uten mannlig følge er ikke risikofritt.

UDIs praksis
Kvinnelige søkere som har rømt fra tvangsekteskap, motsatt seg tvangsekteskap, eller innledet et utenomekteskapelig forhold, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.  

Aktuell forfølgelsesgrunn kan være «en spesiell sosial gruppe», der gruppen kan defineres som enten «pakistansk kvinne eller jente i gifteklar alder» eller «pakistansk kvinne som har brutt tradisjonell ekteskapstradisjon».

For enslige kvinner vil internflukt kun være trygt dersom de har et nært mannlig nettverk i internfluktområdet.

5.3.2. Enslige kvinner

Landinformasjon
Pakistan er et svært patriarkalsk samfunn, i tillegg til at lovgivningen i stor grad bygger på Shariah. Vold mot kvinner, æresdrap og tvangsekteskap er utstrakte fenomener.

UDIs praksis
Kvinnelige søkere som ikke kan henvises til sin ektemann eller ektemannens familie, og der det legges til grunn at søkeren ikke har far, brødre eller andre nære mannlige slektninger i Pakistan, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se UDI 2015-007.

DUF registreringer
For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se UDI 2015-007 punkt 8.

5.3.3. Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Rettslige utgangspunkt

Landinformasjon
Seksuell omgang mellom menn er regulert i pakistansk straffelov, og kan straffes med fengsel fra to år til livstid. Implementeringen av lovverket synes å være rettet mot overgrepshandlinger, der det foreligger maktmisbruk, tvang og vold mot mindreårige, og ikke mot frivillig seksuelt samkvem mellom voksne av samme kjønn.

Sex mellom menn er utbredt og akseptert i Pakistan under forutsetning av at det skjer med diskresjon og i skjul. Samtidig er det pakistanske samfunnet preget av fiendtlighet mot seksuelle minoriteter, og det å stå frem som homofil innebærer risiko for sanksjoner fra familie, sosial isolasjon, rettslige problemer og vold. Verken myndigheter eller andre forholder seg til sosiale kategorier basert på seksuell orientering, med unntak av hijraer, som er kategorisert som en tredje kjønnskategori.

Kilde: Landinfos temanotat Pakistan: Homofili og homoseksualitet (3. mai 2013) (ekstern lenke til PDF).

UDIs praksis
Homofile eller lesbiske som ønsker å leve åpent i Pakistan, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse fra privatpersoner og samfunnsgrupper, og kan ikke henvises til å søke myndighetsbeskyttelse. Aktuell forfølgelsesgrunn er «spesiell sosial gruppe» som kan defineres som «homofil fra Pakistan». Homofile eller lesbiske søkere som ønsker å leve åpent, vil som utgangspunkt ikke være trygge i noen deler av Pakistan.

Søkere som ikke har en homofil orientering eller identitet, men som har hatt seksuell omgang med andre menn, vil normalt ikke ha en velbegrunnet frykt forfølgelse. Søkere som ikke er homofile, men som risikerer forfølgelse på grunn av seksuell omgang med andre menn, vil som utgangspunkt kunne henvises til internflukt, se punkt 8.

5.3.4. Sårbare barn

Barn kan være mer sårbare enn voksne og terskelen for hva som er forfølgelse vil kunne være lavere for barn enn for voksne. Visse typer situasjoner og overgrep vil ramme barn særlig hardt eller kun ramme barn.

UDI legger som utgangspunkt til grunn at enkelte barn i sårbare situasjoner vil kunne risikere overgrep av slik art og omfang at det kan karakteriseres som forfølgelse som beskrevet i utlendingsloven § 29 første ledd. UDI mener at barn kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, dersom barnet

  • risikerer å måtte inngå ekteskap mens de fremdeles er barn
  • risikerer å bli misbrukt som arbeidskraft eller utsatt for menneskehandel
  • risikerer å bli rekruttert til bevegelser, organisasjoner eller væpnede grupperinger med tvang
  • risikerer å bli utsatt for vold (inkludert vold i hjemmet og seksuelt misbruk)
  • ikke har omsorgspersoner    

5.4. Politisk oppfatning

5.4.1. Tilknytning til politiske partier

Enkelte søkere anfører frykt for forfølgelse på grunn av tilknytning til ulike politiske partier. Anførselen relaterer seg ofte til frykt for tilhengere av utbrytergrupper som er kommet i konflikt, eksempelvis Pakistan Muslim League (Q) og Pakistan Muslim League (M) eller MQM-partiene Muttahida Qaumi Movement og Muhajir Quami Movement.

UDIs praksis
Det kan være et høyt konfliktnivå mellom tilhengere av ulike politiske partier i Pakistan, både ved voldelige sammenstøt eller at rivaler drar hverandre inn i lange rettsprosesser. Med unntak av søkere med tilknytning til Taliban, legger UDI likevel ikke til grunn at politisk tilhørighet alene utløser risiko for forfølgelse i Pakistan.

5.4.2. Tehrik-i-Taliban Pakistan

Søkere med anførsler basert på tilknytning til Tehrik-i-Taliban Pakistan (TTP) kommer som regel fra Khyber-Pakhtunkhwa inkludert tidligere Federally Administered Tribal Areas.

Landinformasjon
Personer med tilknytning til grupperinger som hører inn under nettverket omtalt som Tehrik-i-Taliban Pakistan, kan risikere overgrep fra pakistanske myndigheter. De kan også risikere overgrep fra Taliban på grunn av desertering.

Kilder:

UDIs praksis
Søkere med tilknytning til Tehrik-i-Taliban Pakistan, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være «politisk oppfatning» eller «tillagt politisk oppfatning». UDI anser som utgangpunkt ikke at internflukt er trygt for personer med slik bakgrunn.

5.4.3. Baluchistan-konflikten

Enkelte søkere anfører å ha hatt tilknytning til Baluchistan National Movement (BNM), Baluchistan Liberation Front (BLF) eller Baluchistan Student Organisation (BSO).

Kilder:

UDIs praksis
Søkere med en perifer rolle i den baluchiske bevegelsen vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering blant annet av hvilken gruppe søkeren har vært tilknyttet, søkerens posisjon i gruppen, utførte handlinger og om søkeren har vært utsatt for noe i den forbindelse.

Søkere med sentrale verv i bevegelsen og som har stått i fare for å bli arrestert av pakistanske sikkerhetsstyrker eller etterretning (ISI), kan imidlertid ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være politisk oppfatning.

5.4.4. Kashmir-konflikten

Pakistansk etterretning (ISI) har i stor grad har bygget opp nettverket av militante grupper i regionen. Det er indiske myndigheter i den indiske delen av Kashmir som ansees som fienden i konflikten.

Kilder:

UDIs praksis
Søkere som har vært aktive i militante grupper i Kashmir vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse fra pakistanske myndigheter.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

Landinformasjon
Sikkerhetssituasjonen i Pakistan har de senere årene vært preget av myndighetenes militæroffensiver mot blant andre Tehrik-i- Taliban Pakistan (TTP), hovedsakelig i de nordvestre delene av landet. Myndighetenes innsats har ført til at TTP har blitt fordrevet fra sine kjerneområder og har gjort at de ikke lenger har den samme kapasiteten til å gjennomføre angrep. Nivået på terrorrelatert vold i landet er nå betraktelig lavere enn hva det tidligere har vært, og sikkerhetssituasjonen fremstår som forbedret. Ulike separatistgrupper setter imidlertid fremdeles sitt preg på sikkerhetssituasjonen i flere deler av landet. Selv om det gjennomføres angrep både mot institusjoner og mennesker, er risikoen for å bli rammet av vilkårlig vold relativt lav.

Kilde:

UDIs praksis
Den generelle sikkerhetssituasjonen er ikke så alvorlig i noen områder i Pakistan at enhver står i reell risiko for umenneskelig behandling ved retur dit. Det er likevel forskjell på sikkerhetssituasjonen mellom provinser og innad i provinser. UDI må vurdere søkerens anførsler og individuelle omstendigheter i lys av sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted.

  • Det er ingen provinser hvor voldsnivået vurderes som så høyt at det skal lite til av individuelle forhold for at risikoen kan anses som reell, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
  • I provinsene Khyber Pakhtunkhwa (inkludert tidligere FATA) og Baluchistan er voldsnivået lavere og det skal mer til av individuelle forhold for at risikoen kan anses som reell, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
  • I øvrige provinser er voldsnivået så lavt at det som utgangpunkt ikke vil være grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen.

Utgangspunkt for de individuelle vurderingene
Søkere fra provinser der sikkerhetssituasjonen alene ikke gir rett til beskyttelse kan etter en individuell vurdering fylle vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Jo alvorligere situasjonen er, jo lavere vil kravene til individuelle forhold være.

Følgende individuelle forhold kan ha betydning i den samlede vurderingen (ikke uttømmende):

  • søkere i en sårbar situasjon, for eksempel kvinner, barn, eldre, syke, overgrepsofre, ressurssvake
  • søkere med en profil som gjør at de er mer utsatt enn andre (etnisitet, religion, yrke, tilknytning til en av partene i konflikten mm.)
  • søkere med manglende tilknytning til området, herunder fravær av nettverk, manglende erfaring med å bo i området/manglende lokalkunnskap
  • søkere som bor i områder der konflikten er mest intens

Saksbehandleren skal vurdere de individuelle forholdene i lys av sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted. Det kan være stor variasjon i sikkerhetssituasjonen innad i provinser.  Enkelte distrikter er mer utsatt for sikkerhetshendelser og voldsnivået er høyere.

For oppdatert landinformasjon om sikkerhetssituasjonen innad i provinsene se Landdatabasen (ekstern lenke, krever innlogging) eller Landinfo (ekstern lenke, offentlig tilgjengelig) og EASO Country of Origin Information (COI) report: Pakistan: Security Situation (oktober 2020) (ekstern lenke til PDF).

Internflukt
Dersom søkeren risikerer alvorlige overgrep på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 8.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 femte ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019.

UDIs praksis
Internflukt kan være aktuelt vurderingstema i saker som gjelder søkere som er pashtunere fra Khyber-Pakhtunkhwa (inkludert tidligere FATA). Ifølge det UDI kjenner til bor mange pashtunere utenfor de tradisjonelle pashtunske grenseområdene. Innbyggerne og Khyber-Pakhtunkhwa er fullverdige borgere av Pakistan og har fulle rettigheter med unntak av visse begrensninger i forhold til politisk deltakelse.

Kilde:

UDI legger til grunn at søkere fra Khyber-Pakhtunkhwa kan ha et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ i øvrige deler av Pakistan. Søkere kan for eksempel henvises til Islamabad, eller eventuelt til andre deler av Pakistan der søkeren har tilknytning.

Saksbehandleren skal vurdere om det er individuelle omstendigheter som medfører at en søker ikke vil være trygg i et internfluktområde. UDI legger til grunn at taliban-grupper som utgangspunkt ikke har evne eller vilje til å forfølge personer utenfor Khyber-Pakhtunkhwa. Søkere som har vært tilknyttet Taliban, kan imidlertid risikere forfølgelse av myndighetene i øvrige Pakistan, se punkt 5.4.2.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse.

Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

 

 

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-14/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, og saker etter eksportkontrollregelverket.

 

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet punkt 6.5.4.

UDIs praksis
For borgere av Pakistan vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt gyldig, originalt pakistansk pass.

11.2. Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

Dersom søkeren er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg i internfluktområdet, se punkt 11.3.

11.3. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

UDIs praksis
Saksbehandleren skal først vurdere om søkeren har forsvarlig omsorg i returområdet. Hvis søkeren har forsvarlig omsorg i returområdet kan søknaden bli avslått, med mindre det foreligger andre sterke menneskelige hensyn.

For å kunne avslå søknaden må det foreligge konkret informasjon om at den mindreårige vil få forsvarlig omsorg ved retur. Ved tvil om den mindreårige har forsvarlig omsorg, som følge av tvil om identitet og nettverk, vil UDI som utgangspunkt innvilge oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 eller tidsbegrenset oppholdstillatelse.

Hvis den enslige mindreårige ikke har forsvarlig omsorg i returområdet, skal saksbehandleren vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn som begrunner at den enslige mindreårige gis opphold etter utlendingsloven § 38 og ikke returneres. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering på bakgrunn av de individuelle forholdene og den humanitære situasjonen i returområdet på vedtakstidspunktet. Søkerens alder og tilknytning til hjemlandet kan ha betydning. Hensynet til barnets beste skal alltid vurderes og være et grunnleggende hensyn.

Begrenset tillatelse, jf. utlendingsforskriften § 8-8
Dersom den enslige mindreårige henvises til internflukt, skal saksbehandleren i vurderingen av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8 eller en tillatelse etter utlendingsloven § 38, blant annet vektlegge om barnet mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet, se utlendingsforskriften § 8-8 annet ledd bokstav h. Se utfyllende veiledning i Ikrafttredelsesrundskrivet G-03/2018 punkt 3.2.1.

11.4. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

11.5. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11.5.1. Barnefamilier

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og familiens anførsler, bakgrunn og ressurssituasjon. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen.

11.5.2. Enslige kvinner

Saksbehandler må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, ressurssituasjon og nettverk.

11.5.3. Minoritetsgrupper

Saksbehandleren må foreta en helhetsvurdering av søkerens returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, ressurssituasjon og nettverk.

11.5.4. Eldre, evt. andre sårbare grupper

Saksbehandler må foreta en helhetsvurdering av returforutsetninger basert på den humanitære situasjonen på søkerens hjemsted og søkerens anførsler, bakgrunn, ressurssituasjon og nettverk.

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

Dokumenter produsert i Pakistan har svært lav notoritet. Dette gjelder også for dokumenter utstedt av myndighetene. Korrupsjon er et svært utbredt fenomen. På tross av at pakistanske pass har lav notoritet kan søkere gis Rett til å ta Arbeid som Asylsøker (RAA) ved fremleggelse av pass.

Pakistanske nasjonale ID-kort (grønne National Identity Card (NICs)) er siden 2000 blitt av stadig bedre kvalitet og fått bedre sikkerhetsdetaljer. Nasjonale ID-kort gir imidlertid ikke grunnlag for Rett til å ta Arbeid som Asylsøker (RAA).

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

15. Bortvisning

Ved avslag på søknad om beskyttelse kan søkeren bortvises, se utlendingsloven § 17 bokstav m) og UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere.

Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen, se utlendingsforskriften § 5-4.

Pakistan er ikke på listen over land der en skal unnlate å merke om utvisning og bortvisning, se UDI 2010-006V5 Liste over land der ein skal unnlate å merke.

16. Utvisning

Se UDI 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.

17. Tilbakekall

Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

18. Fornyelse

Se UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.