1. Innledning
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for å gi tilbud om innkvartering til personer som søker beskyttelse, jf. utlendingsloven § 95. Myndighetene forutsetter at den enkelte enslige mindreårige asylsøkere blir kartlagt, og at det blir utarbeidet individuell tiltaksplaner mens de bor i statlige mottak.[1]. UDI stiller krav om at dette arbeidet blir fulgt opp av mottakene. Kravet til gjennomføring er differensiert mellom transittmottak og ordinære mottak. UDI krever ikke at transittmottakene utvikler individuelle tiltaksplaner, med unntak for beboere som skal direktebosettes, blir boende etter at de har fått vedtak i asylsaken eller av andre grunner blir boende lenge i transitt.
UDI kan dispensere fra enkeltkrav i dette dokumentet dersom driftsoperatør kan godtgjøre at mål og intensjoner nås på annen måte.
2. Målsetting
Rundskrivets krav skal bidra til at arbeidet med individuell kartlegging og tiltaksplan blir en integrert del av mottakets omsorgsarbeid, slik at det gir best mulig grunnlag for at
-
den enkelte får systematisk oppfølging
-
den enkelte får det omsorgstilbudet han eller hun har behov for
-
den enkelte får hjelp til å lage planer for sitt eget liv
-
nødvendig informasjon om den enkelte gjøres tilgjengelig for den myndigheten som overtar omsorgsansvaret når personen flytter fra mottaket
3. Målgruppe
Mottaket skal arbeide med individuell kartlegging og tiltaksplan for:
-
ungdom mellom 15 og 18 år som har kommet til landet uten voksen følgeperson med dokumentert foreldreansvar
-
barn og ungdom opptil 18 år som kommer sammen med voksen følgeperson uten dokumentert foreldreansvar, og som bor sammen med denne i en ordinær mottaksavdeling, eller i egen avdeling/mottak for enslige mindreårige
-
personer i ordinære mottak som får fastsatt alderen som mindreårige i asylvedtaket
Arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen kan avsluttes dersom vedtaket i asylsaken slår fast at personen er over 18 år og skal regnes som voksen.
4. Om personvernet
Den informasjonen som framkommer under kartleggingen og i tiltaksplanen, er personopplysninger i lovens forstand og skal håndteres deretter. UDI har utarbeidet egne retningslinjer for dette i UDI 2008-026 Krav til databehandling og taushetsplikt i asylmottak. Enslige mindreårige utgjør en særlig sårbar og utsatt gruppe, og mottaket må være spesielt bevisst på å sikre deres personvern. Dette gjelder i første rekke informasjon om personlige forhold. Videre må formålet for videreformidling og grunnlaget for utlevering av informasjon være i tråd med lovens krav. Normalt vil representantens samtykke være et slikt nødvendig grunnlag [2]. I særskilte tilfeller har barnevernstjenesten og helsetjenesten særhjemler som gjør at vi kan utlevere opplysninger.[3]
Den enslige mindreårige eier selv de opplysningene som framkommer om hans/hennes person. Det er en forutsetning at han eller hun selv medvirker i prosessen med kartleggingen og tiltaksplanen, og mottaket må forvisse seg om at alle opplysninger blir gitt på frivillig grunnlag og på bakgrunn av god informasjon om hva de skal brukes til. Den enslige mindreårige skal ikke presses til å gi informasjon. Mottaket må også være oppmerksom på ungdoms selvbestemmelsesrett, som utvides gradvis fram til myndighetsalderen. [4]
I transittmottak kan det være aktuelt med forenklet kartlegging for korttidsbeboere. Formålet med denne kartleggingen er at neste mottak skal få grunnlag for å tilrettelegge for individuelle behov. Det vil være begrenset medvirkning fra denne beboergruppen på grunn av kort botid. For øvrig er kravet til personvern det samme som for ordinær kartlegging (se ovenfor).
5. Om samarbeidet med representant
Alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha en representant, oppnevnt av statsforvalteren. Representanten skal påse at barnets juridiske rettigheter blir ivaretatt, blant annet at den mindreårige har eierskap til de kartlagte opplysningene og tiltaksplanen, og at overføringen av opplysningene ivaretar kravene til personvern.
Så snart som mulig etter innflytting må mottaket informere både den enslige mindreårige selv og representanten om hvordan de vil arbeide med kartleggingen og tiltaksplanen og om hva de skal brukes til. Dersom mottaket og representanten er uenige om hva slags informasjon som er relevant å overføre til omsorgsmyndighet, må de søke å komme fram til felles forståelse gjennom dialog. Dersom ikke samtykke fra representanten foreligger, kan ikke informasjonen overføres til IMDi eller kommunen.
[1] Meld. St. 27 (2011-2012) Barn på flukt
[2] Personopplysningsloven § 8. Vilkår for å behandle personopplysninger
[3] Barnevernsloven §§ 13-2 og 13-4. (Hjemmel for opplysninger til helse?)
[4] Barneombudets rettighetsplakat oppsummerer ulike lover om barns rettigheter, se www.barneombudet.no