Topic

  • Protection (asylum)

Source of law

  • Guideline
  • Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2013-011V2 Informasjon til søkeren under intervjuet i søknader om beskyttelse

1. Til intervjueren

Informasjon du gir skal være tilpasset den enkeltes søkers behov og evne til å forstå. I åpenbare innvilgelsessaker skal du vurdere om det er nødvendig å informere om:

  • Hvordan søkeren skal ettersende tilleggsinformasjon

  • Sannsynligheten for innvilgelse eller avslag

  • Rett til advokat ved avslag og retur.

Du skal bruke «You are here/Du er her-kartet» når du informerer om videre saksgang, saksbehandlingstid og retur.

Enhetene kan gjøre porteføljespesifikke tilpasninger. Slike tilpasninger eller endringene skal avklares med enhetsleder.

2. Informasjon til søkeren før intervjuet

2.1 Formålet med asylintervjuet

Eksempel: Formålet med intervjuet er at du skal få muligheten til å fortelle hvorfor du søker om beskyttelse, og at vi får den informasjonen vi trenger for avgjøre søknaden din.

2.2 Intervjuerens navn, ansvar og oppgaver

Eksempel: Min oppgave er å gi deg god anledning til fortelle om årsaken til at du søker om beskyttelse. Jeg vil også stille deg spørsmål underveis for å hjelpe deg med å få fram all informasjon som er relevant for søknaden din (se forvaltningsloven § 17 (ekstern lenke)).

2.3 Tolkens ansvar og oppgaver

Eksempel: Tolken skal være anonym. Det betyr at tolken ikke kan si navnet sitt eller hvor han eller hun kommer fra. Tolken skal også være upartisk. Det betyr at verken du eller jeg kan diskutere saken din med tolken.

Det er du og jeg som snakker sammen. Tolken skal bare tolke det du og jeg sier og ikke utelate, legge til eller endre noe. Det vil si at det er du og jeg som har ansvaret for å oppklare misforståelser. Det er derfor viktig at du sier fra dersom det er noe du ikke forstår. Jeg vil også si fra til deg om det er noe jeg ikke forstår. Dersom tolken ikke oppfatter eller forstår noe av det du sier, vil tolken be deg gjenta eller forklare.

Det er også viktig at du ikke snakker for lenge av gangen, slik at tolken får tolket riktig og jeg får skrevet ned det du sier.

2.4 Taushetsplikten

Eksempel: Tolken og jeg har taushetsplikt. Det betyr at det er straffbart for oss å oppgi informasjonen du gir til andre enn de som har med saken din å gjøre (se forvaltningsloven § 13 (ekstern lenke)). Alle papirer (for eksempel tolkens notater) som blir brukt under intervjuet, og som ikke følger saken videre, vil bli ødelagt/makulert etter intervjuet.

2.5 Lagring av informasjon

Eksempel: All informasjonen du gir oss både om identiteten din og hva du har opplevd, vil bli lagret i ulike registre som UDI har ansvar for, og behandlet i tråd med norsk lov. Vi som jobber i UDI kan kun se på opplysningene når det er helt nødvendig for jobben vi skal gjøre (se utlendingsloven § 83 a og tilhørende bestemmelser i utlendingsforskriften).

2.6 Søkerens ansvar

Eksempel: Når du søker om beskyttelse har du plikt til å bidra til at søknaden din blir godt opplyst. Det betyr at du må legge fram alle relevante opplysninger, svare så godt du kan på spørsmål og levere inn dokumenter som kan være av betydning. Det er ulovlig etter norsk lov og bevisst oppgi uriktige opplysninger eller holde tilbake informasjon som er av betydning for søknaden. Hvis du gjør dette kan det få konsekvenser for måten søknaden din om beskyttelse blir behandlet på (se utlendingsloven § 66, jf § 83 og 93).

2.7 Rammene rundt intervjuet

Eksempel: Først i dag vil jeg spørre deg om hvem du er og hvor du kommer fra. Så skal vi snakke om årsakene til at du søker om beskyttelse. Jeg vil da be deg fortelle om hva du har opplevd og hva som er grunnen til at du ikke kan reise tilbake til hjemlandet ditt. Etterpå vil jeg be deg utdype (fortelle mer om) de temaene som er spesielt viktige for søknaden din. Dersom jeg stiller jeg deg et spørsmål du ikke forstår, eller ikke vet svaret på, er det viktig at du gir meg beskjed om det.

2.8 Lydopptak (hvis det er relevant)

Eksempel: Vi vil ta lydopptak av hele intervjuet. Et lydopptak gir oss muligheten til å gå tilbake og kontrollere hva som er sagt under intervjuet, hvis det oppstår tvil og misforståelser senere. Lydopptaket vil bli behandlet fortrolig og ingen som ikke har innsyn i saken din vil få lov til å lytte til det.

2.9 Når asylintervjurapporten ikke skal leses opp for søkeren

Eksempel: Mens vi snakker sammen, vil jeg skrive ned det du sier som er relevant for søknaden din. Fordi vi tar lydopptak av hele intervjuet vil rapporten ikke bli lest opp for deg med mindre det er spesielle grunner til å gjøre det. Hvis det senere skulle oppstå tvil om hva som er sagt under intervjuet er det mulig å høre på lydopptaket.

2.10 Asylintervjurapporten

Eksempel: Mens vi snakker sammen, vil jeg skrive ned det du sier som er relevant for søknaden din. På slutten av dagen vil tolken lese opp for deg alt jeg har skrevet, slik at du kan kontrollere at alt som er viktig har kommet med, og at det ikke har oppstått feil eller misforståelser underveis. Pauser

Eksempel: Vi kommer til å ta pause cirka en gang i timen og vi vil også ha en lengre lunsjpause midt på dagen. Du vil få mat på venterommet. Både du og tolken kan be om ekstra pauser hvis dere trenger det. Tilrettelegging ved spesielle behov

Eksempel: Hvis du har helseproblemer eller andre problemer som jeg bør ta hensyn til når vi snakker sammen, er det viktig at du gir meg beskjed om det. Er det noe jeg bør vite om deg før vi starter intervjuet?

3. Informasjon til søkeren etter intervjuet

3.1 Retten til å få en kopi av rapporten

Eksempel: Dersom du ønsker det kan du få med deg en kopi av rapporten fra intervjuet. Du kan takke nei til å få med deg en kopi nå, og du vil alltid kunne få en ny kopi senere dersom du skulle ønske det.

3.2 Hvordan sende tilleggsinformasjon etter intervjuet

Eksempel: Dersom du etter asylintervjuet kommer på informasjon, eller du får tilsendt dokumenter som er viktig for søknaden din, kan du ettersende informasjon til UDI. Kontakt de ansatte på mottaket hvor du bor, så vil de hjelpe deg med å få sendt informasjonen til rett adresse. Hvis du ønsker å levere inn originale ID-dokumenter etter intervjuet, skal du levere dem til ditt lokale politidistrikt.

3.3 Videre saksgang

Eksempel: Søknaden din vil nå bli behandlet av en saksbehandler i UDI. Vi behandler søknaden med utgangspunkt i det du har fortalt under intervjuet og hos politiet da du registrerte deg som asylsøker. Vi ser også på dokumenter du har levert inn og informasjon vi har om situasjonen i hjemlandet ditt.

3.4 Informasjon om hvordan søkeren vil bli underrettet om vedtaket

For å tilpasse informasjonen til søkeren kan du vurdere sannsynlig utfall av søknaden og sjekke om vi har informasjonsfilm på søkers språk. Dersom du er usikker på utfallet ac saken, informerer du om begge mulighetene. Du finner mer informasjone om tilgjengelige informasjonsfilmer på Udisia. Informasjon etter vedtak (sharepoint.com)

Søkeren får informasjon om vedtaket i film (innvilgelser i søknader der vi har film på søkerens språk)

Du vil få svar på søknaden din så snart UDI har behandlet den. Dersom du får positivt svar, vil du få informasjon om dette i et brev som sendes til stedet der du bor. 

Brevet er skrevet på norsk, men inneholder også informasjon på *språket ditt om hvilke rettigheter og plikter du har. I tillegg vil du bli bedt om å se en film på *språket ditt som forklarer deg innholdet i brevet. Det er viktig at du også ser filmen.

For å se filmen må du enten bruke telefonen din til å scanne QR-koden som ligger i brevet på ditt språk, eller gå inn på lenken som ligger i brevet. De som jobber på mottaket, kan hjelpe deg med å få sett filmen dersom du ikke får det til selv. (Ved behov kan intervjuer vise frem det oversatte skrivet med QR-kode for å snakke rundt hva en QR-kode er, og visuelt forberede søkeren på hvordan det kommer til å se ut).  

Søkeren får informasjon om vedtaket i samtale (avslag og innvilgelser i søknader hvor vi ikke har film på søkerens språk)

Du vil bli innkalt til en samtale med UDI så snart vi har behandlet søknaden din. I samtalen vil du få informasjon og hjelp til å forstå svaret på søknaden, hva som skjer etter at du har fått svar og hva slags rettigheter og plikter du har. I denne samtalen kan du ikke komme med ny informasjon, og UDI har heller ikke mulighet til å gjøre om svaret sitt.

3.5 Rett til advokat ved avslag

Eksempel: Hvis du får avslag på søknaden din om beskyttelse, har du rett til å klage på avgjørelsen, og til å få en advokat som hjelper deg med å klage. Er det en bestemt advokat du ønsker å bruke hvis du skulle få avslag? Hvis ikke; ønsker du at UDI skal oppnevne en advokat for deg? Ønsker du da en mannlig eller kvinnelig advokat?

3.6 Forventet saksbehandlingstid

Eksempel: når vi kan oppgi forventet saksbehandlingstid: Du kan forvente å få svar på søknaden din innen cirka (*tidsrom). Noen må vente lenger. Hvis du er en av dem som må vente lenger på svaret, betyr det ikke at det er noe galt i søknaden din, eller at vi har glemt deg. Du vil få beskjed så snart det er tatt en avgjørelse i saken din.

Eksempel: når vi ikke kan oppgi forventet saksbehandlingstid: Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid det vil ta før du får svar på søknaden din. De fleste fra (*land) får svar innen (*tidsrom). Noen må vente lenger. Hvis du er en av dem som må vente lenger, betyr det ikke at det er noe galt i søknaden din, eller at vi har glemt deg. Hvis det er nødvendig å undersøke om dokumentene dine er ekte, eller hvis vi må vente på å få tilsendt dokumenter fra deg, kan dette gjøre at behandlingen av søknaden din tar lengre tid. Du vil få beskjed så snart det er tatt en avgjørelse i saken din.

3.7 Statistisk sannsynlighet for innvilgelse eller avslag

Eksempel: Vi informerer alle fra (*land) om at (*tall) % av alle som søker får avslag på søknaden sin om beskyttelse. Du må være forberedt på at dette også kan gjelde deg.

3.8 Retur

Eksempel: Hvis du får avslag på søknaden din om beskyttelse må du reise hjem. Alle som må reise hjem kan søke om å få praktisk hjelp til å ordne med reisen. De kan blant annet få hjelp til å skaffe reisedokumenter, transport og i noen tilfeller også noe økonomisk støtte.

3.9 Flytting til nytt mottak

Eksempel: Kort tid etter intervjuet vil du bli flyttet til et annet mottak hvor du skal bo fram til du får svar på søknaden din.

(Dersom søkeren ber om å bli overflyttet til et bestemt mottak skal intervjueren informere om at det er regionskontoret i Trondheim som avgjør hvor søkeren skal bo, og at det er ansatte på mottaket hvor søkeren bor nå som har ansvar for å videreformidle søkerens mottaksønsker til regionskontoret. For å få oppfylt ønsker om mottaksplassering må søkeren enten ha ektefelle, samboer, barn, foreldre på mottaket eller i rimelig nærhet av mottaket, trenge medisinsk behandling som krever bosted på et mottak i nærheten av bestemt sykehus eller ha tilbud om jobb eller utdanning som krever nærhet).

3.10 Betydningen av å melde om adresseendring

Eksempel: Hvis du velger å ikke bo på et mottak eller hvis du flytter, er det svært viktig at du sender en skriftlig melding til politiet om den nye adressen din (Utlendingsloven § 19 og utlendingsforskriften §§ 4-22).

3.11 Rett til arbeid (hvis det er relevant)

Eksempel: Du kan også søke om å få tillatelse til å arbeide mens du venter på svar på søknaden din. For å få innvilget en søknad om midlertidig arbeidstillatelse, må du ha gyldige ID-dokumenter (som hovedregel gyldig nasjonalpass).

3.12 Seksmånedersfrist for å unntas fra underholdskravet ved søknad om familieinnvandring (hvis det er relevant)

Hvis du får innvilget beskyttelse (asyl) i Norge, kan ektefellen/samboeren din og barna dine søke om familieinnvandring med deg.

For at familien din skal få oppholdstillatelse i Norge, er det normalt et krav om at du skal kunne forsørge dem. Men UDI kan gjøre unntak fra dette kravet, om familien din søker om familieinnvandring før det har gått seks måneder fra du fikk vedtak om beskyttelse i Norge.

Dere må passe på to frister:

  • Innen seks måneder etter datoen som står på vedtaksbrevet ditt om at du har fått beskyttelse i Norge må

    • søknaden om familieinnvandring bli registrert elektronisk i Søknadsportalen på udi.no

    • søknadsgebyret på 7 800 kroner være betalt

  • Innen ett år etter at du fikk oppholdstillatelse må

    • den eller de som søker om familieinnvandring med deg møte opp ved en norsk utenriksstasjon og levere søknadsdokumentasjon der

Det er et gebyr på 7 800 kroner når en voksen søker om familieinnvandring. Det er gratis for barn. Det er viktig at du setter deg inn i reglene for familieinnvandring. Du kan lese mer om det på våre nettsider udi.no (ekstern lenke).

3.13 Buss/taxi tilbake til transittmottaket

Eksempel: Bussen tilbake til mottaket etter intervjuet går senest klokken 16.30. Hvis du ønsker å være med bussen tilbake, må du være på venterommet fra senest (*spør vekteren i resepsjonen om nøyaktig klokkeslett). Jeg vil gi vekteren i resepsjonen beskjed om at du skal være med, og han eller hun vil si fra til deg når bussen går.