UDI 2013-011V4 Tiltakskort - Fysisk og psykisk sykdom

En veiledning til hvordan intervjuere i Asylavdelingen skal håndtere søkere med alvorlige fysiske eller psykiske helseproblemer.

1. Når skal du følge opp?

Hvis du har mistanke eller opplysninger om

• alvorlig psykisk sykdom

• selvmordsfare

• ruspåvirkning

• alvorlig fysisk sykdom

• funksjonsnedsettelse

• alvorlig smittsom sykdom

For eksempel når

• det foreligger informasjon om diagnoser som for eksempel: Posttraumatisk stress syndrom (PTSD), depresjon, angst eller psykoser,

• det foreligger informasjon før intervjuet om at søkeren for eksempel har; opptrådt utagerende eller aggressivt, er vanskelig å få kontakt med, har annen adferd som tilsier at søkeren kan være psykisk syk, eller har gitt opplysninger om at han eller hun har tanker om å ta sitt eget liv,

• søkeren under intervjuet er for eksempel; svært vanskelig å få kontakt med, har store problemer med å forstå informasjon, har konsentrasjonsvansker, snakker usammenhengende og er vanskelig å forstå, er tydelig ruspåvirket, opptrer utagerende eller aggressivt, har flashbacks eller framstår som paranoid, apatisk eller svært forvirret,

• søkeren under intervjuet opplyser om for eksempel psykotiske episoder, selvskading, stoff- eller alkoholmisbruk, depresjon, søvnproblemer, sterke følelser av skam, skyld eller håpløshet, eller problemer med å ta vare på seg selv og andre, eller at han eller hun vil ta sitt eget liv,

• søkeren opplyser å ha, eller det foreligger informasjon om at søkeren har, en alvorlig smittsom sykdom, se egne retningslinjer i RS 2014-005 Varslingsrutiner ved mistanke om smittsomme sykdommer under asylintervjuet.

2. Hva skal du gjøre for å tilrettelegge?

2.1 Vurder om det er forsvarlig å gjennomføre intervjuet

Vurder om søkeren har redusert evne til å få lagt fram sin sak på en forsvarlig måte på grunn av symptomer på fysisk eller psykisk sykdom, fordi søkeren er ruspåvirket, har funksjonshemning, eller har en alvorlig smittsom sykdom.

Dersom det ikke er forsvarlig å gjennomføre intervjuet skal du:

• avlyse

• informere vektere og logistikkansvarlige om avlysningen

• skrive et notat i DUF hvor du kort beskriver årsaken til avlysningen

Vær oppmerksom på at søkere med alvorlige smittsomme sykdommer ikke må sendes til legevakt eller mottak i taxi. I slike saker skal du også kontakte smittevernlegen i kommunen før personen kan forlate UDI, se UDI 2014-005 Varslingsrutiner ved mistanke om smittsomme sykdommer under asylintervjuet.

2.2 Vurder behov for ekstra tilrettelegging

Vurder for eksempel om det er behov for:

• at intervjueren har særskilt kompetanse eller erfaring, eller om det bør være to intervjuere tilstede under hele intervjuet

• å vurdere om intervjuet skal gjennomføres på mottaket der søkeren bor

• tilrettelegging av intervjurommet

• døvetolk, eller annen tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse

• ekstra tid på å forklare rammene for intervjuet eller trygge søkeren

• å ta ekstra pauser og jobbe i et lavere tempo

• å ta hensyn til at eventuelle symptomer kan påvirke søkerens evne til å fortelle detaljert og sammenhengende eller evne til å fortelle om traumatiske opplevelser

2.3 Vurder behov for ekstra sikkerhetstiltak

Dersom du før eller under intervjuet får informasjon som tilsier at søkeren kan være en fare for seg selv eller andre, skal du vurdere behov for ekstra sikkerhetstiltak, som for eksempel å

• informere vekterne (informer eventuelt om behov for en enkel ransakelse slik at farlige gjenstander ikke blir tatt med inn i intervjurommet)

• benytte alarmknappen eller ta en pause for å informere vekter

• be om at en vekter sitter i etasjen intervjuet foregår, eventuelt rett utenfor intervjurommet

• varsle din nærmeste leder

• varsle sikkerhetssjefen, se UDIs beredskapsplan

Dersom intervjuet foregår der søkeren bor, er det viktig å sjekke at nødvendige sikkerhetsrutiner er på plass før du starter intervjuet.

2.4 Informer søkeren om rett til hjelp

Dersom søkeren er fysisk eller psykisk syk skal du informere om retten til legehjelp.

Eksempel: «Du har rett til legehjelp. Du kan få informasjon om hvordan du kontakter lege, på mottaket der du bor. Hvis du snart skal flytte til et annet mottak, bør du vurdere om du kan vente til du kommer til nytt mottak».

2.5 Vurder om søkeren kan reise alene. Gjelder kun for søkere som må reise til mottak eller annen bolig på egen hånd etter intervjuet

Vurder i samråd med søkeren selv og nærmeste leder, om det er forsvarlig å be søkeren reise på egen hånd. Dersom søkeren ikke er i stand til å reise alene, skal du kontakte logistikkansvarlig i Koordineringsenheten slik at de kan undersøke mulighetene for at søkeren kan innkvarteres i Oslo-området. Du skal også varsle mottaket dersom søkeren ikke reiser tilbake til avtalt tid.

3. Hva skal du gjøre hvis søkeren har behov for akutt oppfølging?

Det kan være behov for akutt oppfølging dersom søkeren viser tegn til alvorlig fysisk eller psykisk sykdom. Hvis du er i tvil:

spør søkeren («Trenger du legehjelp med en gang?»)

rådfør deg med nærmeste leder

3.1 Skaff akutt hjelp

• Hvis det kan være livstruende, ring 113

• Tilkall en vekter – bruk alarmknappen

Vekteren ringer ambulanse og/eller politi.

Verken intervjueren, tolken eller vekteren skal følge søkeren til legevakten. Dersom du tilkaller ambulanse, er det viktig å gi informasjon til ambulansepersonellet om hvilket språk søkeren snakker slik at legevakten kan tilkalle egen tolk.

3.2 Vurder om du skal oppfordre søkeren til å ta kontakt med legevakten

I saker hvor det ikke er akutt kan du likevel vurdere om du skal oppfordre søkeren til å oppsøke legevakten. Hvis du er i tvil skal du rådføre deg med din nærmeste leder. I slike saker skal du:

• vurdere om du først skal tilkalle vekter

• vurdere, i samråd med vekteren, behovet for å ringe ambulanse og eller politi (dersom søkeren ikke er i stand til å ta seg til legevakten alene, skal vekteren tilkalle ambulanse)

• vurdere behovet for å ringe legevakten og informere om at søkeren vil komme, i de tilfeller personen drar til legevakten på egen hånd

3.3 Eskaler saken

Eskaler saken i henhold til eskaleringspyramiden, se UDI 2010-066 UDIs eskaleringspyramide. Se også UDIs beredskapsplan.

4. Hva skal du gjøre hvis det er behov for å gi opplysninger til andre?

4.1 Informer Region- og mottaksavdelingen (RMA) og eventuelt mottaket der søkeren bor

RMA kan ha behov for informasjon

• for å legge til rette for et trygt bomiljø

• ved behov for oppfølging på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer

Du trenger ikke samtykke fra søkeren for å gi informasjon til RMA eller mottak.

Du skal gi informasjon ved å

• skrive et notat til RMA i DUF med tilstrekkelig informasjon til at regionkontoret og/eller mottaket kan følge opp

• ringe mottakslederen ved behov for umiddelbar oppfølging, for eksempel om søkeren er svært oppskaket etter intervjuet, har opplyst om selvmordstanker eller det er andre akutte forhold (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF)

For mer informasjon om

• rutiner for varsling, se punkt 3.3 UDI 2017-005 Varsling mellom UDI og asylmottak ved alvorlige hendelser og UDI 2017-014 Varsling fra asylmottak til UDI ved kriminalitet, uro og alvorlige hendelser
• registrering i DUF, se DUF brukerveiledning

4.2 Vurder å varsle politiet

Du har plikt til å gi opplysninger til politidistriktet der søkeren bor, uten hinder av taushetsplikt for å avverge visse alvorlige straffbare handlinger, for eksempel om søkeren opplever vold eller trusler i Norge. I akutte tilfeller skal du også vurdere å varsle politidistriktet der intervjuet gjennomføres.

Du skal gi informasjon ved å

• skrive brev til lokalt politidistrikt i DUF. Brevet skrives ut, og sendes som vanlig post (ikke som elektronisk korrespondanse i DUF)

• ringe politiet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om registrering i DUF, se DUF-brukerveiledning.

4.3 Vurder å varsle barnevernstjenesten

Du har meldeplikt til barnevernstjenesten hvis du har grunn til å tro at et barn

• blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt

• har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller

• blir utsatt for menneskehandel

Du skal gi informasjon ved å

• skrive bekymringsmelding til aktuell barnevernstjeneste i DUF. Brevet skrives ut og sendes som vanlig post.

• ringe barnevernet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om

• rutiner for varsling, se UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.

• registrering i DUF, se DUF- brukerveiledning.