Topic

  • Protection (asylum)
  • Case processing
  • UDI Routines

Source of law

  • Guideline
  • Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2013-011V8 Tiltakskort – Tortur

En veiledning til hvordan saksbehandlere i Beskyttelse skal legge til rette for å identifisere og følge opp torturutsatte i søknader om beskyttelse.

Tiltakskortet gir veiledning til hvordan du som intervjuer i Beskyttelse kan identifisere og følge opp personer som har vært utsatt for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (heretter tortur). For saksbehandling av anførsler om tortur, se UDI 2024-011 Torturutsatte i asylprosessen.

Tortur er definert i FNs Konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff artikkel 1 og er nærmere forklart i UDI 2024-011 punkt 2.

1. Når skal du følge opp?

Du skal følge opp hvis du før eller under intervjuet har identifisert at søkeren har eller kan ha vært utsatt for tortur. 

2. Identifisering av torturutsatte

UDI er en av myndighetsaktørene som først møter asylsøkere når de ankommer Norge, og har derfor et særskilt identifiseringsansvar.  

Tortur fører ofte til alvorlige fysiske og psykiske plager. Du som intervjuer kan komme i kontakt med søkere som har vært utsatt for tortur, og det er viktig at disse får riktig oppfølging av både UDI og av asylmottaket.

Hvis du som intervjuer identifiserer at en søker er torturutsatt eller mulig torturutsatt, skal du gi informasjon om at det å ha vært utsatt for tortur kan ha betydning asylsaken og for tilrettelegging i asylmottak.

Under følger en beskrivelse av hvordan du under og etter asylintervjuet skal sikre at en asylsøker som er identifisert som (mulig) torturutsatt skal motta nødvendig oppfølging.

3. Hvordan skal du følge opp?

3.1. Tilrettelegging av intervjusituasjonen

En person som har vært utsatt for tortur kan ha store vanskeligheter med å fortelle om det personen har vært utsatt for, og de psykiske og fysiske konsekvensene av torturen. Det er flere ting du kan gjøre for å tilrettelegge intervjusituasjonen. Du bør sørge for en intervjuer som har rett kompetanse og en egnet tolk, og du bør bruke ekstra tid på å skape trygghet og tillit i intervjuet. Det er viktig å ta nok pauser. I saker hvor søkeren har med barn, er det ekstra viktig å påse at barnepassere er tilgjengelige intervjudagen. Dette for å tilrettelegge for at søker kan fortelle uten at barnet er til stede. Se mer detaljer om tilrettelegging og gjennomføring av asylintervjuet i Intervjuveilederen (ekstern lenke til sharepoint, kun for UDI.

3.2. Gi informasjon til søkeren om rett til helsehjelp

Torturutsatte kan trenge fysisk og/eller psykisk helsehjelp. Hvis det i samtale med søkeren kommer frem at søkeren har helseplager, skal du gi informasjon om at søkeren har rett til helsehjelp og spørre om vedkommende trenger helsehjelp.

Intervjueren skal informere om at mottaksansatte kan bistå søkeren med å få en time hos fastlege hvis søkeren ønsker det. Fastlegen kan hjelpe søkeren med helseplagene, og vurdere om det er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten eller annen oppfølging.  

Barn og ungdom kan ha behov for helseoppfølging når de selv eller deres foreldre har blitt utsatt for tortur, eller dersom barna har vært vitne til at foreldrene har blitt utsatt for tortur.

Hvis søkeren har barn så kan du spørre om barnet/ungdommen trenger bistand på bakgrunn av å ha blitt utsatt for noe, eller å ha sett foreldre eller andre blitt utsatt for noe.

Fastlege kan henvise barn til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Hvis søkeren på grunn av språklige utfordringer har vanskeligheter med å be mottaksansatte om hjelp til å bestille legetime, kan intervjueren tilby seg å kontakte mottaket for å formidle behovet.

3.3. Gi informasjon om dokumentasjon av skader som følge av tortur 

Hvis det kan ha relevans for utfallet av saken at søkeren har vært utsatt for tortur, skal intervjueren be søkeren om å sende inn dokumentasjon. Intervjueren skal fortelle søkeren hvorfor det er viktig med dokumentasjon. Dokumentasjon kan bidra til å underbygge det søkeren har fortalt, og vil være til hjelp når UDI skal vurdere saken. For søkeren vil det også hjelpe i prosessen med å få rett tilbud av helsevesenet.

Intervjueren skal gi søkeren et brev om at UDI ønsker at søkeren skaffer dokumentasjon om skadene og/eller helseproblemene som søkeren har som følge av tortur. Brevet “Dokumentasjon fra torturutsatte” er tilgjengelig i arbeidsrommet for torturutsatte (ekstern lenke til sharepoint, kun for UDI). Søkeren må selv henvende seg til fastlegen med brevet og få en skriftlig helseerklæring som søkeren skal sende til UDI. Informer søkeren om at dersom UDI ikke har fått dokumentasjonen innen vi behandler søknaden, så behandler vi den på bakgrunn av det søkeren har fortalt UDI og politiet så langt i saken.

3.4. Kartlegg behov for tilrettelegging i asylmottak

En asylsøker som har vært utsatt for tortur kan ha ulike behov for tilrettelegging og oppfølging i asylmottak av både fysisk og psykisk art.

Kartlegg om søkeren har behov for tilrettelegging i asylmottaket som følge av å ha vært utsatt for tortur, og eventuelt hvilken type tilrettelegging det kan være behov for. Grunnen til at intervjuer skal kartlegge dette er fordi søkeren ikke nødvendigvis har hatt mulighet eller ønske om å dele informasjon om sine torturerfaringer med mottaksansatte. Intervjuer bør informere søkeren om at det ikke er sikkert at asylmottaket kan oppfylle alle ønsker. Det vil kunne variere fra søker til søker hva som vil være aktuelle tilpasninger og tilrettelegging. Se mer om tilrettelegging i tiltakskort for mottaksansatte (lenke).

3.5. Gi informasjon til asylmottak

Spør om beboeren har behov for støtte i etterkant av intervjuet. Tilby i så fall å kontakte mottaket og informere om dette.

Du skal ringe mottakslederen ved behov for umiddelbar oppfølging, for eksempel hvis søkeren er svært oppskaket etter intervjuet, har opplyst om selvmordstanker eller det er andre akutte forhold. Telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF. 

Du trenger ikke samtykke fra søkeren for å gi informasjon til UDIs regionale enhet eller asylmottak. Informasjon kan deles så lenge den er nødvendig for å sikre et trygt bomiljø og tilrettelagt innkvartering i mottak, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 2 (ekstern lenke til lovdata.no).

Du skal gi informasjon til UDIs regionale enhet ved å sende et forvaltningsinternt notat i DUF med nødvendig informasjon for at regional enhet kan følge opp mottaket.   

3.6. Vurder behov for akutt oppfølging

Akutt bistand kan dreie seg om å 

  • ringe politiet (02800) ved behov for akutte sikkerhetstiltak

  • ringe barnevernstjenesten/barnevernvakten Barnevernvakten, der det er mulig å drøfte saker anonymt med barnevernet for å få råd i en konkret sak

  • kontakte krisesenter ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksen og eventuelt deres barn) www.krisesenter.com   

  • bistå beboeren i å få øyeblikkelig helsehjelp

3.7. Opplysningsplikt til barnevernet

Tortur påvirker ikke bare den som selv har blitt direkte utsatt for tortur, men kan også ha konsekvenser for personens barn. Personer som har vært utsatt for tortur kan ha utfordringer i foreldrerollen grunnet torturen. Familien kan derfor trenge ekstra oppfølging, støtte og tiltak.  

Etter barnevernsloven § 13-2 (ekstern lenke til lovdata.no) plikter du å varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for omsorgssvikt. Plikten er personlig, det er ikke opp til din arbeidsgiver eller andre kollegaer å vurdere om opplysninger skal gis til barnevernet. Varslingsplikten går foran taushetsplikten, se UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.