UDI 2013-014 Oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel

1. Innledning

1.1. Formål

Denne retningslinjen gir retningslinjer for begrenset oppholdstillatelse for personer som antas å være utsatt for menneskehandel, og for deres mindreårige barn som oppholder seg i Norge.

Formålet med en slik tillatelse er å tilrettelegge for at personer som antas å være utsatt for menneskehandel skal bryte med miljøet bak menneskehandelen. Videre er intensjonen å tilrettelegge for at bakpersoner skal kunne straffeforfølges. Ordningen med slik oppholdstillatelse er en del av våre internasjonale forpliktelser, se Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel artikkel 13 og 14 (St.prp. nr. 2 (2007-2008) (ekstern lenke). 

Retningslinjen skiller mellom:

• Refleksjonsperiode: Begrenset tillatelse som gis for seks måneder og som ikke kan fornyes
  
  
• Begrenset oppholdstillatelse: Begrenset tillatelse som gis med varighet på inntil ett år av gangen og som kan fornyes
  
  
• Begrenset oppholdstillatelse for mindreårige barn av personer med en av de to tillatelsene nevnt over

Betegnelsen ”refleksjonsperiode mv.” brukes i denne retningslinjen når alle tillatelsestypene nevnes samlet.

Disse oppholdstillatelsene er hjemlet i utlendingsloven § 38 første ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-3.  Denne retningslinjen regulerer nærmere innholdet av forskriftsbestemmelsen § 8-3. I tillegg etablerer retningslinjen de saksbehandlingsrutiner som skal følges for å sikre effektiv saksflyt og rask behandling av slike søknader.

1.2. Avgrensninger

Retningslinjen omhandler ikke personer som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel etter utlendingsforskriften § 8-4. Se instruks fra Justisdepartementet GI-11/2020 og UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse.

Retningslinjen omhandler ikke identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel. For informasjon om dette, se tiltakskortet som ligger som vedlegg til denne retningslinjen. Du finner også mer informasjon i UDIs arbeidsrom om menneskehandel (ekstern lenke, kun tilgjengelig for ansatte i UDI).

I henhold til regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (ekstern lenke til PDF) kan personer som er utsatt for menneskehandel bli tilbudt bistand og beskyttelse fra ulike etater. Det er kommunen som har ansvar for botilbud, helsehjelp, og sosiale ytelser til personer med refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter § 8-3. Slike tilbud vil ikke bli omtalt i denne retningslinjen .

1.3. Definisjon av menneskehandel

Definisjonen av menneskehandel fremgår av straffeloven § 257 (ekstern lenke). Straffelovsbestemmelsen bygger på Palermoprotokollens definisjon. Se FNs konvensjon av 15. nov. 2000 mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og tilleggsprotokollen for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker (Palermoprotokollen) (ekstern lenke).

Etter denne definisjonen foreligger det menneskehandel når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter noen til

1. prostitusjon eller andre seksuelle formål
   
   
2. tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging
   
   
3. krigstjeneste i fremmed land eller
   
   
4. fjerning av vedkommendes organer, eller forleder noen til å la seg bruke til slike formål

Utnytting eller forledelse av personer under 18 år til de angitte formål anses som menneskehandel uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt, jf. Palermo-protokollen artikkel 3 bokstav c.

Menneskesmugling og menneskehandel er ofte tett knyttet opp mot hverandre. Begrepene omhandler imidlertid to forskjellige forhold som i denne sammenheng må holdes fra hverandre. Menneskesmugling gjelder kun ulovlig grensepassering, mens intensjonen med menneskehandel er at ofrene utnyttes etter ankomst til det stedet de føres til. Menneskehandel krever heller ikke en grensepassering, men kan finne sted innenfor et lands grenser. Menneskehandel finner ofte sted i forbindelse med irregulær migrasjon. Utnyttelsen til menneskehandel må ikke være skjedd i Norge for at tillatelse etter § 8-3 skal kunne innvilges.

1.4. Fremsettelse av søknad

Alle søknader om oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 skal realitetsbehandles jf. unntaksregelen i utlendingsloven § 56 tredje ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-1 fjerde ledd som regulerer når søknaden kan fremsettes fra Norge.

Slike søknader er ikke gebyrpliktige, jf. utlendingsforskriften § 17-10 annet ledd bokstav d.

2. Hvem kan søke om refleksjonsperiode mv.

2.1. Avgrensing av personkrets

2.1.1. Personer med oppholdstillatelse

Personer som har gyldig tillatelse til opphold i Norge utstedt av norske myndigheter omfattes i utgangspunktet ikke av forskriften. UDI gjør oppmerksom på at retten på bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel er uavhengig av hvilken tillatelsestype vedkommende har. 

Dersom en person oppholder seg i landet med oppholdstillatelser utstedt av norske utlendingsmyndigheter, og ønsker en tillatelse etter forskriften § 8-3, må den opprinnelige tillatelsen trekkes tilbake. Dette gjøres ved at utlendingen i forbindelse med søknad om refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse, legger ved et skriv der det tydelig fremgår at han eller hun ønsker at den opprinnelige tillatelsen trekkes tilbake.

Borgere som er omfattet av EØS -regelverket med lovlig opphold, utlendinger med oppholdstillatelse utstedt av et annet Schengen-land og visumfrie borgere omfattes av utlendingsforskriften § 8-3.  Bakgrunnen for dette er at denne gruppen skal kunne få tillatelse utover de tre månedene de har rett til å være her, jf. utlendingsforskriften § 3-1 bokstav b-d.

2.1.2. Personer som har søkt om beskyttelse i Norge

Personer som har lovlig opphold i landet i påvente av behandlingen av søknad om beskyttelse, omfattes i utgangspunktet ikke av ordningen med refleksjonsperiode mv. Oppholdstillatelse kan imidlertid innvilges i medhold av utlendingsforskriften § 8-3 dersom søknad om beskyttelse trekkes og vilkårene for tillatelse foreligger.

Søknaden om beskyttelse kan trekkes uavhengig av om saken er til behandling i Dublin-prosedyre eller til realitetsbehandling i Norge. Dette gjelder i de tilfeller der:

• det ikke er fattet vedtak i asylsaken
  
  
• det er fattet vedtak om avslag i førsteinstans og asylsaken trekkes innen klagefristen
  
  
• UDIs asylavslag er påklaget innen klagefristen eller UDI har gitt oppreisning for fristoversittelsen uten at Utlendingsnemnda (UNE) har fattet endelig vedtak

Personer som har trukket asylsak i forbindelse med søknad om tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, har anledning til å få asylsaken gjenopptatt. Dersom asylsaken ble henlagt av UDI, kan søkeren anmode UDI om å gjenoppta asylsøknaden. Dersom asylsaken ble henlagt av UNE, kan UNE anmodes om å gjenoppta klagesaken.

Personen har mulighet til å fremme ny asylsøknad dersom det foreligger nye forhold i asylsaken, eksempelvis dersom personen har avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel.

Dersom utlendingen har fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse har vedkommende som utgangspunkt ikke rett til en tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, selv om vedkommende fyller vilkårene for refleksjonsperiode mv. Med endelig avslag menes her avslag som ikke er påklaget innen klagefristen eller UDI ikke har gitt oppreisning for fristoversittelsen, eller der klagesaken er ferdig behandlet av Utlendingsnemnda. Dersom opplysningene om menneskehandel ikke var kjent for UDI under søknadsbehandlingen, og søkeren ikke kan klandres for at disse opplysningene ikke var gjort kjent tidligere kan utlendingen likevel få en tillatelse. Eksempel på dette kan være at søkeren anfører å ha blitt tvunget til å søke beskyttelse på annet grunnlag av sine bakpersoner for å få lovlig opphold i Norge, eller har vært så truet av nettverket bak menneskehandelen at vedkommende ikke har lagt frem opplysningene om menneskehandel tidligere.

3. Refleksjonsperiode – seks måneders tillatelse uten rett til fornyelse

3.1. Vilkår for tillatelsen

Formålet med tillatelse etter § 8-3 første ledd (refleksjonsperiode) er å tilrettelegge for at søkeren på sikt skal kunne bryte med miljøet bak menneskehandelen. Ved vurderingen av om søkeren oppfyller vilkårene for å få innvilget refleksjonsperiode, skal det legges avgjørende vekt på om det foreligger holdepunkter for:

• at vedkommende er utsatt for menneskehandel
  
  
• at vedkommende er innstilt på å motta hjelp og følge opp de tiltak som tilbys

Det skal alltid foretas en konkret helhetsvurdering innenfor rammen av utlendingsforskriften § 8-3 første ledd.

3.2. Holdepunkter for at utlendingen er utsatt for menneskehandel

Et vilkår for å innvilge tillatelse er at det foreligger holdepunkter for at vedkommende er utsatt for menneskehandel.

Dersom det foreligger en rapport fra andre offentlige organer eller hjelpeapparat som mener at vedkommende er utsatt for menneskehandel, skal denne rapporten som hovedregel legges til grunn som tilstrekkelig for å anse vedkommende som utsatt for menneskehandel.

Dersom søkeren anser seg som utsatt for menneskehandel, og det ikke foreligger holdepunkter for det motsatte, skal dette legges til grunn som tilstrekkelig for å anse vedkommende som utsatt for menneskehandel. Dette gjelder selv om det ikke foreligger rapport fra andre offentlige organer eller hjelpeapparat.

3.3. Holdepunkter for at utlendingen er innstilt på å motta hjelp og følge opp de tiltak som tilbys

Det er videre et vilkår for å innvilge tillatelse at det foreligger holdepunkter for at vedkommende i løpet av refleksjonsperioden er innstilt på å motta hjelp og følge opp de tiltak som tilbys.

Med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for at vedkommende ikke vil motta den hjelp og følge opp de tiltak som tilbys, skal det legges til grunn at søkeren oppfyller dette vilkåret. Se Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel art. 12 (St.prp. nr. 2 (2007-2008). 

Det er ikke et vilkår at utlendingen har vært i kontakt med andre offentlige organer eller hjelpeapparat forut for søknaden.

En søknad om tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 kan avslås dersom søkeren ikke er villig til å oppgi bostedsadresse til utlendingsmyndighetene. I slike tilfeller mener UDI det som hovedregel vil kunne foreligge konkrete holdepunkter for at vedkommende ikke er innstilt på å motta hjelp og/eller følge opp de tiltak som tilbys i refleksjonsperioden.

Dersom utlendingens adresse er av midlertidig karakter skal UDI ha opplysninger om denne. Når det gjelder registreringen og hemmelighold av adresse viser vil til retningslinjen kapittel 8 og punkt 13.4.

Dersom søkeren avslår et tilbud om trygg bolig, må søkeren sannsynliggjøre at han eller hun er innstilt på å motta hjelp på annen måte for at det skal foreligge holdepunkter for at søkeren er innstilt på å motta hjelp og følge opp tiltak som tilbys.

3.4. Tillatelsens innhold

En refleksjonsperiode kan ikke fornyes eller danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-22. Refleksjonsperiode danner heller ikke grunnlag for familieinnvandring med unntak av mindreårige barn under visse forutsetninger, se kapittel 11.

Tillatelsen skal begrenses til kun å gjelde Norge. Tillatelsen vil således ikke gi rett til å reise inn i andre Schengen-land, jf. utlendingsforskriften § 8-3 tredje ledd første punktum.

4. Begrenset oppholdstillatelse – ett års tillatelse med mulighet for fornyelse

4.1. Vilkår for tillatelsen

Formålet med tillatelsen etter § 8-3 annet ledd er særlig å tilrettelegge for at straffeforfølgning av bakpersoner kan finne sted. Ved vurderingen av om søkeren oppfyller vilkårene for å få innvilget en begrenset oppholdstillatelse, skal det legges avgjørende vekt på opplysningene mottatt av politiet.

Ved vurderingen av om søkeren oppfyller kravene for begrenset oppholdstillatelse, skal følgende vilkår være oppfylt: 

• Utlendingen må ha brutt med miljøet bak menneskehandelen
  
  
• Bakpersonene må ha blitt politianmeldt for menneskehandelen
  
  
• Politiet etterforsker saken eller de har innledet straffeforfølging mot bakpersoner i saken, eller mot bakpersoner i en annen sak som gjelder menneskehandel
  
  
• Politi eller påtalemyndighet anser utlendingens tilstedeværelse i Norge som nødvendig for å gjennomføre etterforskningen eller straffesaken

Vilkårene bygger på tidligere instruks (instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 12.12.06, opphevet fra 1. januar 2010. Instruksen avløste instruks KRD 2004-03-08) og fast praksis basert på denne. Vilkårene er kumulative. Det skal foretas en konkret helhetsvurdering av om vilkårene er oppfylt.

For de tilfellene det er tatt ut tiltale kreves det ikke at det dreier seg om tiltale etter straffeloven § 257 (ekstern lenke) eller § 315 (ekstern lenke), det kan også dreie seg om andre bestemmelser. Det avgjørende vil være om det kan sies å være en sak mot bakpersoner som omhandler utnytting i menneskehandel.

Det er en forutsetning at opplysningene er bekreftet av politiet. Det må derfor foreligge en rapport fra politiet hvor det fremgår at ovennevnte vilkår er oppfylt. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal det fremgå hvilke vilkår som ikke er oppfylt og hvorfor. Foreligger det forhold som tilsier at tillatelsen bør gis med kortere varighet enn 12 måneder, må også dette fremgå av rapporten. Dersom slike forhold fremgår av rapporten uten at det presiseres hvilken varighet som skal settes, vil Utlendingsdirektoratet som utgangspunkt sette tillatelsens varighet til 6 måneder.  Se om saksforberedelse hos politiet i punkt 13.1.

4.2. Tillatelsens innhold

Tillatelsen kan fornyes, men danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-22. Tillatelsen danner heller ikke grunnlag for familieinnvandring med unntak av mindreårige barn under visse forutsetninger, se kapittel 11.

Tillatelsen skal begrenses til kun å gjelde Norge. Tillatelsen vil således ikke gi rett til å reise inn i andre Schengen-land, jf. utlendingsforskriften § 8-3 tredje ledd første punktum.

4.3. Fornyelse

Tillatelsen etter utlendingsforskriften § 8-3 annet ledd kan fornyes inntil et år av gangen. Søknad om fornyelse skal fremmes ved det politidistriktet hvor anmeldelse er levert inn eller der hvor det er reist straffesak, med mindre dette vil medføre uforholdsmessig store belastninger for søkeren, jf. punkt 13.1 første avsnitt.

Politidistriktet oversender saken til Utlendingsdirektoratet slik som beskrevet i punkt 13.1.

En utlending som søker fornyelse av den begrensende oppholdstillatelsen har rett til opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort, dersom søknaden leveres inn senest en måned før utløpet av tillatelsen, jf. utlendingsloven § 61 sjette ledd.

5. Utlending som er utvist eller det er grunnlag for å vurdere vedkommende utvist

5.1. Innledning

Refleksjonsperiode ble opprinnelig gitt som en 45–dagers utsatt iverksettelse av et bort- eller utvisningsvedtak. Refleksjonsperioden har med tiden utviklet seg til å bli en positiv tillatelse.

En utlending som søker tillatelse etter forskriften § 8-3, kan ha brutt utlendingsloven eller blitt ilagt straff for et forhold som antas å ha sammenheng med omstendigheter knyttet til menneskehandelsituasjonen. Dette vil typisk være ulovlig grenseplassering, fremvisning av uriktig identitetspapirer eller straffbare handlinger begått som ledd i en utnyttingssituasjon eller for å unnslippe tvangssituasjonen og bakpersoner. Disse forholdene kan danne grunnlag for å utvise søkeren fra Norge.

Dette kapittelet omhandler hvordan en utvisningssak vil bli vurdert i tilfellene der det også er anført en menneskehandelssituasjon, og hvordan denne vurderingen virker inn på refleksjonssøknaden mv.

5.2. Dersom det er sammenheng mellom utvisningsgrunnlaget og menneskehandelssituasjonen

Dersom bruddet på utlendingsloven har sammenheng med menneskehandelssituasjonen, vil det som hovedregel etter en konkret skjønnsmessig vurdering være uforholdsmessig å utvise utlendingen på dette grunnlaget. Forholdet anses da mindre alvorlig, samtidig som det foreligger sterke menneskelige hensyn.

Dersom utlendingen har begått alvorlige straffbare forhold som har sammenheng med menneskehandelssituasjonen, vil det etter en konkret skjønnsmessig vurdering kunne være uforholdsmessig å utvise utlendingen på dette grunnlaget.

For ikke å utvise eller omgjøre en utvisningssak stilles det som hovedregel krav til sannsynlighetsovervekt for at det ulovlige forholdet har sammenheng med den utnyttelsessituasjonen vedkommende er eller har vært i. I denne vurderingen er det relevant hvorvidt utvisningsgrunnlaget mest sannsynlig ikke ville ha foreligget dersom søkeren ikke hadde vært i en menneskehandelssituasjon. En slik situasjon vil tale for at utvisning anses uforholdsmessig.

Refleksjonstillatelse er et lavterskelstilbud, og en person kan få tillatelse etter § 8-3 første ledd uten at det er sannsynliggjort at utlendingen er utsatt for menneskehandel. Søkeren kan i disse tilfellene innvilges en refleksjonstillatelse til tross for at vedkommende er utvist. Hvis søkeren ikke er utvist, kan han eller hun innvilges tillatelse samtidig som det opprettes sak om utvisning. I refleksjonsvedtaket skal UDI presisere at de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt og oppfordre søkeren til å gi UDI utfyllende opplysninger vedrørende dette. UDI skal også presisere at opprettet utvisningssak ikke påvirker tillatelsen. Dersom UDI ikke mottar nye opplysninger fra søkeren innen utløpet av tillatelsen, vil utvisningsvurderingen foretas på bakgrunn av foreliggende opplysninger.

I saker der UDI innvilger refleksjonsperiode til en person som er utvist skal UDI opplyse om at innreiseforbudet ikke gjelder i tillatelsesperioden. Dersom det i søknaden fremkommer opplysninger om at grunnlaget for utvisning skyldes menneskehandelssituasjonen, skal UDI av eget tiltak vurdere omgjøring av utvisningsvedtaket, jf. forvaltningsloven § 35 (ekstern lenke) første ledd bokstav a. En slik omgjøring gjelder kun der UDI har fattet endelig vedtak om utvisning.

5.3. Dersom det ikke er sammenheng mellom utvisningsgrunnlaget og menneskehandelssituasjonen

Der det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for sammenheng mellom utvisningsgrunnlaget og menneskehandelssituasjonen vurderes utvisning etter vanlige retningslinjer. Tidligere utvisningsvedtak vil som utgangspunkt bli stående, også der tillatelse innvilges.

5.4. Der søkeren er eller blir utvist

Det vil kunne forekomme tilfeller hvor en søker både utvises og blir innvilget en tillatelse etter forskriften § 8-3. I tillatelsesperioden vil vedtaket om utvisning ikke gjennomføres og vedkommende vil ikke bli uttransportert. Det at en utlending som er utsatt for menneskehandel også er utvist vil ikke være i strid med de internasjonale forpliktelsene Norge har når det gjelder å trygge ofre for menneskehandel. Forpliktelsene er ivaretatt ved at refleksjonsperiode mv. som hovedregel innvilges, uavhengig av om vedtak om utvisning er fattet eller ikke. Tillatelse kan gis til tross for utvisning fordi tillatelsene som innvilges etter § 8-3 første og annet ledd er gitt med begrensninger. Disse tillatelsene danner ikke grunnlag for videre opphold, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-22, slik andre tillatelser etter § 38 gjør.

Der utlendingen er eller blir utvist, men fyller vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. § 8-3, vil det foretas en helhetsvurdering for hvorvidt utlendingsloven § 59 vil anvendes som grunnlag for å avslå søknaden.  Det følger av § 59 at en utlending som ellers fyller vilkårene for oppholdstillatelse, kan nektes tillatelse dersom det foreligger omstendigheter som vil gi grunnlag for å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser. Et eksempel på dette vil være der utlendingen er utvist fra Norge. Bestemmelsen vil kun unntaksvis komme til anvendelse som avslagsgrunnlag. Avslag på dette grunnlag vil bare være aktuelt i de tilfellene forholdets alvor veier tyngre enn de sterke menneskelige hensynene i saken. Dette vil primært være der utlendingen er straffet for alvorlige straffbare forhold.

Hvorvidt utlendingen fyller vilkårene for tillatelse etter § 8-3, vil komme inn som et moment i utvisningssakens forholdsmessighetsvurdering, jf § 70. Vurderer UDI å avslå en refleksjonssøknad på grunnlag av forholdets alvor, må det likevel ses hen til politiets behov for utlendingens tilstedeværelse i Norge. UDI kan innvilge søkeren en tillatelse til tross for at forholdets alvor taler mot, dersom hensynet til politiets behov tilsier det.

I de sakene utvisningsvedtaket ikke blir omgjort vil virkningene av vedtaket igjen tre i kraft ved utløpet av oppholdstillatelsen, eventuelt ved avslag på ny søknad, dersom det er søkt om dette. Et gjeldende innreiseforbud begynner å løpe når vedkommende forlater Norge.

6. Kravet om dokumentert og sannsynliggjort identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf utlendingsforskriften § 8-12 første ledd og AI 2009-103 Instruks om vurdering av identitet i saker etter utlendingsloven. Kravet til dokumentert eller sannsynliggjort identitet gjelder også for søknader etter § 8-3.

UDI kan gjøre unntak fra dokumentasjonskravet dersom

• Søkerens identitet er sannsynliggjort og hans eller hennes hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt gyldig pass eller annen tilsvarende legitimasjon med tilstrekkelig notoritet, se utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav a,

eller dersom   

• Søkerens identitet er sannsynliggjort og hensynet til hans eller hennes sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter, se utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav b. For hvilke vurderinger som ligger til grunn for at søkerens ”sikkerhet tilsier” vises det til UDI 2012-009 Avklaring av identitet kapittel 6.1.1 og 6.1.2.

Utlendingen har plikt til å medvirke til å avklare sin identitet i den grad utlendingsmyndighetene krever dette, jf. utlendingsloven § 83 annet ledd. Søkeren har videre en plikt til å gjøre sitt beste for å fremlegge nødvendig dokumentasjon og medvirke til innhenting av nødvendige opplysninger, se § 93 fjerde ledd.

For å få sannsynliggjort søkerens identitet kan UDI ta kontakt med hjemlandets myndigheter, eller pålegge søkeren selv å gjøre dette. UDI kan også gi utlendingen andre påbud som for eksempel krav om brev eller telefonkontakt med gjenværende familie, for å be dem ettersende eventuelle identitetsdokumenter eller annet som kan bidra til avklaring. Påleggene er imidlertid begrenset mot handlinger som kan komme i konflikt med søkerens sikkerhet. Det kan uansett ikke gis pålegg om at søkeren må reise hjem for å hente dokumentasjon.

I menneskehandelsaker der søkeren er identifisert som mulig offer for menneskehandel, kan det være tvil om identiteten. Søkeren kan ha blitt utstyrt med falske identitetsdokumenter av bakpersoner som en del av den tvang, trussel eller utnytting han eller hun har vært utsatt for.

Utlendingsdirektoratet vil ved vurderingen av hva som skal kreves av søkeren for å fremskaffe dokumentasjon, se hen til om utlendingen gir en troverdig forklaring på hvorfor vedkommende ikke kan fremlegge pass eller andre identitetsdokumenter som gir tilstrekkelig grunnlag for identitetsfastsettelse.

I de tilfellene utlendingen er innvilget en tillatelse hvor det er gjort unntak fra kravet om dokumentert eller sannsynliggjort identitet etter utlendingsforskriften § 8-3 annet ledd, skal UDI i vedtaket informere utlendingen om at arbeidet med å fremskaffe dokumentasjon bør påbegynnes.

Vurderingen av hvorvidt utlendingen gir en troverdig forklaring på hvorfor vedkommende ikke kan fremlegge andre identitetsdokumenter vil stille seg annerledes i de tilfellene utlendingen har hatt en tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 ettersom utlendingen da vil ha hatt bedre tid til å fremskaffe dette. Utlendingen bør som utgangspunkt kunne fremlegge annen dokumentasjon som kan bidra til å underbygge de oppgitte identitetsopplysninger, og ellers gi de opplysningene utlendingsmyndighetene ber om for å kunne vurdere identiteten. UDI vil likevel ikke kreve at en utlending uten utenriksstasjon i Norge forlater Norge for å fremskaffe pass. Det vises blant annet til at en tillatelse gitt i medhold av § 8-3 første eller annet ledd er begrenset til opphold i Norge, se punkt 3.4 og 4.2.

Hvorvidt søkerens identitet skal anses sannsynliggjort, beror på en konkret helhetsvurdering av framlagte dokumenter i saken og øvrige opplysninger.

UDI kan gjøre unntak fra kravet om dokumentert og sannsynliggjort identitet for personer som får innvilget tillatelse i medhold av utlendingsforskriften § 8-3, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd, jf forskriften § 8-12 annet ledd. UDI vil etter en konkret vurdering unnta for kravet om dokumentert eller sannsynliggjort identitet.

Dersom det er tvil om søkerens identitet, men UDI likevel finner at han eller hun kan innvilges tillatelse etter forskriften § 8-3, skal saksbehandleren presisere i vedtaket at det er tvil om søkerens identitet, se UDI 2012-009 kapittel 5.3. Søkeren skal oppfordres til å klargjøre identiteten sin i medhold av utlendingsloven § 83 annet ledd.

Det skal fremgå av vedtaket hvilke vurderinger UDI har gjort om utlendingens identitet. Videre skal det tas stilling til om det er sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er korrekte, i tråd med gjeldende retningslinjer, jf. UDI 2012-009. 

7. Unntak fra kravet om underhold

Det gjøres unntak fra kravet til underhold og bolig for at oppholdstillatelse skal gis, jf. utlendingsloven § 58, jf utlendingsforskriften § 10-7-flg.

8. Plikt til å oppgi adresse for personer som søker oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3

En utlending som har søknad om oppholdstillatelse under behandling plikter å oppgi adressen vedkommende faktisk er bosatt på til norske utlendingsmyndigheter, jf. utlendingsloven § 19 annet ledd første punktum, jf. utlendingsforskriften § 4-23.

Det er viktig at utlendingen til enhver tid står registrert med riktig og reell adresse. Det vises her til at registrering av riktig adresse er ansett som viktig for utsending av automatiske meldinger, oppsporingsarbeid i forbindelse med retur, kontrollhensyn for utlendingsmyndighetene og av hensyn til effektiviteten i utlendingsforvaltningen.

En adresse skal ikke inneholde opplysninger som strider mot personopplysningsloven, jf. personopplysningsloven § 11 (ekstern lenke) jf. §§ 8 (ekstern lenke) og 9 (ekstern lenke). Dette innebærer at det for eksempel ikke skal registreres i DUF (Datasystem for utlendings- og flyktningsaker) at personen har adresse ved et angitt fengsel eller en institusjon.

9. Ved avslag på søknaden

Dersom en søknad om tillatelse blir avslått har ikke utlendingen rett til å oppholde seg i Norge. UDI setter en utreisefrist, jf. utl. § 90 syvende ledd, jf. utlendingsforskriften § 17-14 første ledd første punktum. Utreisefristen skal være mellom 7 og 30 dager, og settes som hovedregel til 3 uker. Dersom vilkårene for å ikke sette utreisefrist er oppfylt jf. § 90 sjette ledd fjerde punktum bokstav a-c, skal det opprettes sak om utvisning, se nærmere om dette i UDI 2011-015.

Hvis en utvisningssak behandles samtidig med et avslag på søknaden bør det så langt som mulig settes en felles frist for utreise i begge saker der utlendingen skal ha utreisefrist. I slike tilfeller fastsetter politiet utreisefristen. Dersom utlendingen samtidig med avslaget utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller annet ledd settes det som hovedregel ikke utreisefrist.

10. Tillatelse til utenlandsopphold

10.1. Utgangspunkt

En oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 gir kun rett til opphold i Norge, jf. § 8-3 tredje ledd første punktum. Det er således en forutsetning at utlendingen oppholder seg i Norge i tillatelsesperioden. Se punkt 3.4 og 4.3.

Dersom utlendingen ønsker å reise ut av Norge i tillatelsesperioden må vedkommende fremme søknad om dette, jf. § 8-3 tredje ledd annet punktum.

For at oppholdet i utlandet ikke skal danne grunnlag for tilbakekall av tillatelsen, må direktoratet på forhånd ha gitt utlendingen et samtykke til utreisen. Søknad om et slikt samtykke må begrunnes og fremmes overfor politiet, jf. § 8-3 femte ledd.

Tillatelse til å reise ut av Norge mens utlendingen har en fortsatt gjeldende refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, skal gis kun unntaksvis og når tungtveiende årsaker taler for det. Et eksempel kan være i forbindelse med begravelse til nære familiemedlemmer. Det at utlendingen har barn i hjemlandet er i seg selv i utgangspunktet ikke nok.

10.2. Utlending uten gyldig reisedokument

En utlending som har søkt om tillatelse til å reise ut av Norge under tillatelsesperioden, og som ikke har reisedokument eller nasjonalitetspass, må fremme en søknad via politiet om utlendingspass for en enkeltreise. Dersom utlendingen fremmer søknadene samtidig vil saksbehandlingstiden bli kortere. 

Vilkårene for å få innvilget utlendingspass er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd.

Dersom det er tvil om utlendingens identitet, skal søknad om utlendingspass som hovedregel avslås. Dersom utlendingens identitet ikke er sannsynliggjort, jf. kapittel 6, kan utlendingspass allikevel innvilges når ”særlige grunner” tilsier dette, for eksempel hvis det foreligger særlig sterke velferdsgrunner for at utlendingen skal kunne foreta en enkeltstående reise.

10.3. Utlending med gyldig reisedokument

Dersom utlendingen har fått samtykke til å reise ut av Norge under tillatelsesperioden og har gyldig reisedokument, for eksempel nasjonalitetspass, må vedkommende få utstedt et visum i forkant av innreisen dersom det er behov for det. Visum utstedes etter søknad ved utenriksstasjon.

11. Familieinnvandring og oppholdstillatelser for mindreårige barn

11.1. Generelt

Innvilgelse av tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 danner i utgangspunktet ikke grunnlag for familieinnvandring. Det åpnes imidlertid for at mindreårige barn av utlendingen kan få oppholdstillatelse på visse vilkår.

Barnets tillatelse vil gjelde så lenge forelderens tillatelse løper og med de samme begrensninger som forelderens tillatelse.

Tillatelsen kan fornyes for maksimalt ett år av gangen når forelderens grunnlag for tillatelse etter forskriften § 8-3 fremdeles foreligger.

Ved opprettelse, oversendelse og behandling av søknad om oppholdstillatelse for mindreårige barn av en utlending med tillatelse i medhold av forskriften § 8-3, skal de saksbehandlingsrutiner som er beskrevet i kapittel 13 gjelde.

Når det gjelder gebyr, samt unntak fra kravet til underhold og bolig vises det til henholdsvis retningslinjens punkt 1.4 og kapittel 7 som gjelder tilsvarende for søknader om oppholdstillatelse for mindreårige barn.

11.2. Særlig om barn som oppholder seg i Norge

Barn av mulige ofre for menneskehandel som oppholder seg i Norge kan innvilges tillatelse i medhold av utlendingsforskriften § 8-3 fjerde ledd. Det kan gjøres unntak fra kravet til dokumentert eller sannsynliggjort identitet, det vises til kapittel 6.

I enkelte saker krever vi ikke dokumentert eller sannsynliggjort identitet for antatt ofre for menneskehandel eller for medfølgende barn. I disse tilfellene vil det heller ikke foreligge dokumentasjon på relasjon mellom foreldre og barn.

Uttalelse fra forelder som ikke oppholder seg i Norge kan etter omstendighetene utelates, jf. utlendingsforskriften § 8-6.

11.2.1 Opplysningsplikt til barnevernet

Når det er grunn til å tro at et barn er eller vil bli offer for menneskehandel, har saksbehandleren opplysningsplikt til barnevernet. Når ofre for mennesjehandel har medfølgende barn, må saksbehandler vurdere om opplysningsplikten til barnevernet inntrer. Opplysningsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt og uten ugrunnet opphold, og følger av utlendingsforskriften § 17-6 bokstav d, jf. barnevernsloven § 13-2 første ledd bokstav e (ekstern lenke). Se også UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet og UDI 2014-015V Bekymringsmelding til barnevernstjenesten.

11.3. Særlig om barn som oppholder seg i hjemlandet

Barn som oppholder seg i hjemlandet kan gis familieinnvandring på ellers vanlige vilkår, jf. utlendingsloven § 49 og 42, jf. utlendingsforskriften § 9-6 tredje ledd. Det er videre en forutsetning at politiet mener det er en konkret og alvorlig fare for barnets sikkerhet i hjemlandet, og det ikke kan forventes at barnet vil få nødvendig hjelp i hjemlandet. Denne vurderingen må politiet nedtegne i en rapport som vedlegges saken.

Utgangspunktet er at søknaden om familieinnvandring skal fremmes via norsk utenriksstasjon i det land barnet er borger av.

I enkelte tilfeller kan Utlendingsdirektoratet samtykke i at den som har tillatelse etter forskriften søker på vegne av barnet og fremmer søknaden fra Norge. Vilkårene for dette er nærmere regulert i gjeldende retningslinjer, se UDI 2010-015 Søknad om oppholdstillatelse fra riket på vegne av barn i utlandet.

12. Tilbakekall

Dersom det er åpenbart at vilkårene for tillatelsen ikke foreligger, skal UDI vurdere om tillatelsen skal trekkes tilbake. Dette kan for eksempel være aktuelt når det foreligge klare holdepunkter for at vedkommende ikke er utsatt for menneskehandel og/eller ikke er innstilt på å motta hjelp og følge opp de tiltak som tilbys, ikke har brutt med miljøet, eller at vi mottar ny informasjon fra politiet om at vilkårene ikke lenger er oppfylt. Det samme gjelder dersom det foreligger indikasjoner på misbruk av tillatelsen. Opphold utenfor Norge i den perioden tillatelsen gjelder, vil kunne anses som en indikasjon på misbruk av tillatelsen. Det samme vil kunne gjelde dersom vedkommende i refleksjonsperioden for eksempel har utnyttet andre i prostitusjon.

Ved vurdering av tilbakekall av en tillatelse etter forskriften § 8-3, skal UDI først innhente informasjon om hvorvidt et eventuelt tilbakekall vil være til hinder for etterforskningen eller straffeforfølging i saken. Se punkt 4.1.

13. Rutiner for saksbehandlingen

13.1. Saksforberedelse hos politiet

Søknad om refleksjonsperiode leveres inn ved det politistrikt hvor utlendingen oppholder seg. Søknad om begrenset oppholdstillatelse skal i utgangspunkt leveres ved det politidistrikt hvor anmeldelse er levert inn, eller der hvor det er reist straffesak. Søknadene leveres ved personlig oppmøte. Utlendingen må selv, eventuelt med bistand fra en hjelpeorganisasjon eller advokat fremme og signere søknaden. Det bør fremkomme hvem som har bistått i søknadsprosessen.

Søknaden fylles ut på ordinær søknadsblankett. Det må fremkomme av søknaden om det gjelder søknad om refleksjonsperiode, begrenset oppholdstillatelse, fornyelse av begrenset oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse for mindreårige barn av person som har tillatelse etter forskriften.

Dersom utlendingen ikke kan dokumentere sin identitet som nevnt i kapittel 6, skal politiet ta fingeravtrykk av vedkommende, jf. utlendingsloven § 100, jf. utlendingsforskriften § 18-1 og foreta relevante søk opp mot tilgjengelige registre. Politiet skal innhente opplysninger som kartlegger hvorfor søkeren ikke kan dokumentere sin identitet.

Politiet må undersøke om vedkommende faller inn under noen av kategoriene som er oppstilt i retningslinjen kapittel 2. Dersom utlendingen har søkt eller allerede har en oppholdstillatelse utstedt av norske utlendingsmyndigheter og ønsker oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, må vedkommende legge ved et skriv i forbindelse med søknaden der det fremgår at søknaden eller den opprinnelige tillatelsen ønskes trukket tilbake. Dette er en forutsetning for å få søknaden vurdert etter utlendingsforskriften § 8-3, jf. punkt 2.1.

Dersom politiet har opplysninger som ikke fremkommer av søknaden, skal politiet nedtegne disse i en rapport som registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningssaker (DUF). I forbindelse med søknad om refleksjonsperiode kan UDI anmode politiet om å foreta intervju av søkeren. I de tilfellene der det ikke foreligger rapport fra offentlige organisasjoner eller hjelpeapparat, skal politiet påse at det fremkommer av søknaden hvorfor utlendingen anser seg som utsatt for menneskehandel og hvorfor vedkommende eventuelt ikke har vært i kontakt med offentlige organisasjoner eller hjelpeapparat.

Gjelder søknaden begrenset oppholdstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse, skal politiet skrive en rapport hvor det fremgår om kriteriene er oppfylt, jf. punkt 4.1. Dersom kriteriene ikke er oppfylt skal det skrives en rapport om hvilke kriterier som ikke er oppfylt og eventuelt hvorfor.

Dersom det foreligger forhold som tilsier at begrenset oppholdstillatelse bør gis med kortere gyldighetstid enn 12 måneder, må politiet informere Utlendingsdirektoratet om dette i forbindelse med rapporten som registreres i DUF. Før saken oversendes Utlendingsdirektoratet, skal politiet sørge for at den er forberedt som nevnt i dette punkt, og at den er tilstrekkelig opplyst.

Søknad om utreisetillatelse leveres inn ved det politistrikt hvor utlendingen oppholder seg.

13.2. Saksopprettelse og oversendelse av sak fra politiet

Når politiet mottar en søknad fra en person som ønsker å søke en tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, må politiet opprette sak i DUF.

• Søknad om refleksjonsperiode med hjemmel i utlendingsforskriften § 8-3 første ledd registreres med tillatelseskoden MOTORDRBEGR og innvandringskoden ANNREFLEKS.
  
  
• Søknad om begrenset oppholdstillatelse med hjemmel i utlendingsforskriften § 8-3 andre ledd registreres med tillatelseskoden MOTORDBEGR og innvandringskoden ANNREFLEKSANN.
  
  
• Søknad oppholdstillatelse for mindreårige barn med hjemmel i utlendingsforskriften § 8-3 fjerde ledd registreres med tillatelseskoden MOTORDBEGR og innvandringskode ANNREFLEKSBARN.
  
  
• Søknad om utreisetillatelse med hjemmel i utlendingsforskriften § 8-3 tredje ledd registreres med tillatelseskoden UTRREFLEKS.
  
  
• Søknad om utlendingspass skal politiet opprette sak i DUF med tillatelseskoden RDOKUPSÆRLGR og benytte hjemmelen utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd Politiet skal sende en tverretatlig melding som er merket med ”Søknad om UP – HAST”.

Når politiet sender tverretatlig melding til Utlendingsdirektoratet er det viktig at det kommer tydelig frem at dette er en sak som haster, slik at saken lett kan skilles fra de øvrige saker i Utlendingsdirektoratet. Politiet skal merke saken med ”Begrenset oppholdstillatelse – HAST jf. UDI 2013-014.

13.3. Vedtaksmyndighet og ansvar for behandling av søknader etter utlendingsforskriften § 8-3

UDI Kontroll har kompetanse og er ansvarlig for behandling av søknader om refleksjonsperiode og begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 første og annet ledd. UDI Kontroll har videre kompetanse og er ansvarlige for å behandle søknader om enkeltstående utreise etter § 8-3 tredje ledd annet punktum. 

UDI Opphold har kompetanse og er ansvarlige for behandling av søknader om oppholdstillatelse for mindreårige barn etter § 8-3 fjerde ledd og søknader om visum.

UDI Beskyttelse har kompetanse og er ansvarlige for behandling av søknader om utlendingspass.

Vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda.

13.4. Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet

Så snart saken er registrert i DUF, og politiet har sendt Utlendingsdirektoratet en tverretatlig melding skal saken umiddelbart fordeles til ansvarlig leveranseteam.

I saker som omhandler menneskehandel, skal tilgangsbegrensinger i DUF vurderes. Skjerming kan være aktuelt dersom saken er spesielt medieutsatt eller fordi personen er volds- eller trusselutsatt.

Vurdering av hvorvidt opplysninger skal tilgangsbegrenses, og eventuell iverksettelse av slike tilgangsbegrensinger, skal foretas i samsvar med rutiner for skjerming av personer i DUF nedfelt i gjeldende retningslinjer, se UDI 2012-014.

Saksbehandlingen av søknader om refleksjonsperiode og begrenset oppholdstillatelse skal påbegynnes i løpet av 5 arbeidsdager etter at saken er registrert mottatt hos leveranseteamet. Det må så raskt som mulig avklares om alle nødvendige opplysninger og dokumentasjon ligger i saken. Dersom UDI har behov for at politiet innhenter flere opplysninger, sendes det en melding om dette til det aktuelle politidistriktet. Politiet registrerer de nye opplysningene i DUF, og gir UDI beskjed om dette.

Ved innvilgelse av tillatelse, skal det samtidig skrives en bekreftelse på at det er innvilget tillatelse og for hvilken periode tillatelsen gjelder. Oversendelsesbrev sendes sammen med kopi av vedtak og bekreftelsen til utlendingen, utlendingens advokat eller den som representerer vedkommende. Saksbehandler skal også bestille oppholdskort i tråd med UDI 2021-006 punkt 5.2.

Ved avslag må det fremkomme at avslaget innebærer at utlendingen plikter å forlate Norge. Dette må også registreres i DUF. Oversendelsesbrev sendes sammen med kopi av vedtak til utlendingen, utlendingens advokat eller den som representerer vedkommende. Tverretatlig melding sendes til aktuelt politidistrikt. UDI setter en utreisefrist, jf utl. § 90 sjette ledd, jf. forskriften § 17-14 første ledd første punktum.

Dersom det er aktuelt å yte særlige returtiltak, skal Utlendingsdirektoratet samordne dette med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

14. Statistikk og rapportering

14.1. UDIs rapporteringskrav

UDI rapporterer årlig til Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) på antall vedtak vi fatter der søkeren kan være et offer for menneskehandel, med kopi til Justis- og beredskapsdepartementet. 

14.2 Rapporteringsrutiner i brukertjenestene Opphold og Kontroll

I saker etter utlendingsforskriften § 8-3 første og annet ledd foregår rapporteringen på vedtakstidspunktet, ikke på identifiseringstidspunktet.

Saksbehandleren skal ta stilling til obligatoriske vilkår ved avkryssing i vedtaksmodulen, som gjelder form for utnytting og hvor utnyttingen har funnet sted. Det er mulig å krysse av for at søkeren har vært utsatt for flere former for utnytting eller at utnyttingen har funnet sted i flere land.