UDI 2013-028V2 Veiledning for skriving av retningslinjer om landpraksis i asylsaker

1. Innledning

Retningslinjene om landpraksis skal i første rekke være et godt verktøy for saksbehandlerne i UDI Beskyttelse og sikre at like saker behandles likt. I tillegg skal de gi informasjon om UDIs praksis til asylsøkere, advokater og andre aktører. 

Retningslinjene om landpraksis skal gi en dekkende og tydelig beskrivelse av etablert praksis som er spesifikk for det enkelte land. Det er kun etablert praksis som skal beskrives i retningslinjen.

Praksis etableres ved

• avgjørelser av et visst antall like saker

• linjebehandling

• instruks fra departementet

Retningslinjen om landpraksis skal ikke inneholde

• praksis som ikke er etablert (dvs sakstype vi kjenner til, men ikke behandlet tilstrekkelig saker)

• utdatert praksis (tidligere hyppige anførsler som ikke lenger forekommer)

2. Språk

Bruk UDIs språkprofil (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI). Husk særlig på dette:

• Få frem det viktigste først og ta vekk all unødvendig tekst.

• Husk at poenget med teksten er at saksbehandlere i UDI Beskyttelse, og andre lesere, lett kan forstå vurderingene ved behandling av asylsøknader som gjelder det aktuelle landet.

• Bruk formuleringer hentet fra relevante rettskilder (f.eks. «velbegrunnet frykt»).

• Bruk aktive formuleringer når det er mulig.

• Overskrifter og mellomtitler skal være korte og informative.

• Bruk mellomtitler ved sammenhengende tekst på over en halv side.

• Unngå underoverskrift under nivå tre.

• Bruk kulepunkt ved oppramsing.

• Varier mellom korte og lange setninger.

• Unngå fotnoter.

• Unngå å gjenta henvisning til lovhjemmel.

3. Landinformasjon

Retningslinjene om landpraksis skal ikke være en selvstendig kilde til å forstå landinformasjonen. Ved behandling av saken må saksbehandleren bruke kildene fra Landinfo.

Landinformasjon skal kun tas med i den grad det er nødvendig for å begrunne praksis. Samtidig må informasjonen være tilstrekkelig beskrevet til å forstå praksis. Sentrale kilder bør fremgå i teksten (ikke fotnoter). For detaljerte beskrivelser kan være vanskelig å holde oppdatert og bør unngås, særlig ved en ustabil landsituasjon, med mindre detaljene er nødvendig for å begrunne praksis.

4. Veiledning til utfylling av enkelte punkter i malen

Mal for skriving av retningslinjer om landpraksis skal benyttes, se UDI 2013-028V1. Nedenfor følger veiledning for utfylling av punktene i malen.

4.1. Til malens punkt 2 (generelt om praksis)

Punktet skal kort oppsummere hovedtrekkene ved praksis. Informasjonen skal kunne benyttes til å besvare spørsmål fra utenforstående og gi saksbehandlere og andre mulighet til raskt å sette seg inn i hovedtrekkene i praksis.

4.2. Til malens punkt 3 (landspesifikke rettskilder)

Punktene om EMD og UNHCRs anbefalinger skal stå selv om det ikke er noe relevant. I tillegg bør det vurderes om det er andre relevante rettskilder som instruks, stornemndvedtak, norske rettsavgjørelser, som  spesielt gjelder behandling av saker fra  det aktuelle landet.

4.3. Til malens punkt 4 (beskyttelse i hjemlandet)

Beskriv hvorvidt søkere kan henvises til beskyttelse i hjemlandet, eventuelt når myndighetene ikke har evne og vilje til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse.

4.4. Til malens punkt 5 (28.1 a)

For at oppbygningen skal være mest mulig lik på tvers av porteføljene skal forfølgelsesgrunnene stå i den rekkefølgen som følger av lovens ordlyd.

Utfylling under «UDIs praksis»:

1. Beskriv kort aktuell forfølgelsesgrunn.

2. Angi grad av risiko så nøyaktig som mulig, bruk fortrinnsvis en av følgende formuleringer:

   • Vil i utgangspunktet ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

   • Vil ofte ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

   • Vil i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

   • Kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

   • Vil i utgangspunktet ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

   • I de fleste saker åpenbart ikke ha velbegrunnet frykt for forfølgelse

3. 3. Angi eventuelle momenter av betydning for bevis og risiko. Bruk kulepunkt.

4.5. Til malens punkt 6.1. (Generell sikkerhet)

Angi om situasjonen i landet, evt deler av landet, er slik at den når opp til terskelen som følger av utl. § 28 1 b, eventuelt om situasjonen er så alvorlig at det må vektlegges i den kumulative risikovurderingen. Angi  barnesensitive vurderinger.

5. Intervjuveiledning

Kontakt intervjufaglig koordinator for å undersøke om det er en oppdatert intervjuveiledning som kan ligge som vedlegg.