Topic

  • Case processing

Source of law

  • Guideline
Part of the document is exempt from public disclosure, cf. Freedom of Information Act section 24 first paragraph
  • Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2014-010V1 Særlig om partsinnsyn i saker om tvangsekteskap

Dette vedlegget gir utfyllende retningslinjer for behandling av partsinnsynskrav i saker som gjelder tvangsekteskap, da særlige hensyn må tas for denne porteføljen.

Med saker som gjelder tvangsekteskap menes saker hvor det foreligger momenter som tilsier at saksbehandler skal vurdere hvorvidt et ekteskap er inngått mot en av partenes vilje, jf. utlendingsloven § 51 annet ledd og utlendingsloven § 120 sjette ledd, jf. UDI 2013-010 Tvangsekteskap i familieinnvandringssaker.

De særskilte retningslinjene i dette vedlegget viser til konkrete punkter i rundskrivet.

Til punkt 4.2 Hvem har rett til innsyn i saken

Innhenting av fullmakt før UDI har fattet vedtak

En advokat behøver ikke å legge frem en skriftlig fullmakt, med mindre UDI finner grunn til å kreve det, jf. forvaltningsloven § 12 fjerde ledd (ekstern lenke). I saker der det ennå ikke er fattet vedtak, må det vurderes konkret hvorvidt det kreves fullmakt. Advokaten må være engasjert av søkeren selv eller annen person med fullmakt. I andre tilfeller skal fullmakt innhentes. Se punkt 3.4 for formkrav til en fullmakt.

En fullmektig som ikke er en advokat, for eksempel en rettshjelper, skal alltid fremlegge skriftlig fullmakt fra søkeren, jf. forvaltningsloven § 12 fjerde ledd. Det samme gjelder referansepersonen, dersom han eller hun ønsker innsyn i saken.

Innhenting av fullmakt etter at det har blitt fattet et avslag

Ved et avslag i sak anses søkeren og referansepersonen å ha motstridene interesser. Dersom det er engasjert en advokat i saken kan det være uklart hvem advokaten representerer. I mange tilfeller er det referansepersonen som har engasjert advokaten.

En advokat må derfor fremlegge en fullmakt sammen med innsynsbegjæringen i saker der det har blitt fattet vedtak om avslag. Dersom søkeren var representert ved en advokat før vedtak ble fattet i saken, må det innhentes en ny fullmakt. Fullmakten må være datert etter at vedtaket er fattet og søkeren er gjort kjent med det. 

Formkrav til fullmakten

Fullmakten skal være

  • skrevet på et språk som søkeren forstår, og
  • datert og signert av søkeren.

Fullmakten skal inneholde en godkjent oversettelse dersom fullmakten ikke er skrevet på engelsk.

Ved innhenting av en fullmakt benyttes en egen autotekst (se liste over «nick» i globale favoritter).

Til punkt 5.1 Dokumenter til bruk i intern saksforberedelse

Dokumenter innhentet utenfra for den interne saksforberedelse, jf. forvaltningsloven § 18 b

Dokumenter som er innhentet fra et underordnet organ for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser kan unntas, jf. forvaltningsloven § 18 b første ledd (ekstern lenke). Utenriksstasjoner og politiet er å betrakte som et underordnet organ når de opptrer som en del av utlendingsforvaltningen. Eksempler på dokumenter som unntas etter denne hjemmelen er:

  • cover letter/ oversendelsesbrev fra utenriksstasjonen
  • tverretatlig melding fra politiet

Bestemmelsen medfører at førsteinstansens vurderinger av en sak kan unntas, for eksempel opplysninger om tvangsmomenter og informasjon om en referansepersons væremåte under et intervju.

Til punkt 5.2.4 Opplysninger som av «særlige grunner ikke bør meddeles» parten, jf. forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b.

Det er hovedsakelig forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b som anvendes i saker som omhandler tvang når det unntas innsyn på grunn av opplysningens innhold.

Forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b begrenser en parts rett til å gjøre seg kjent med opplysninger i et dokument, som gjelder andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.

Opplysninger i saker som kan unntas i medhold av forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b

Opplysninger fra dokument sendt til uttalelse (TU-mal)

Opplysningene i en TU-mal unntas vanligvis grunnet kontrollhensyn, da de inneholder informasjon om arbeidsmetoder, UDIs foreløpige vurdering av saken og standardiserte spørsmål. Som hovedregel unntas samtlige opplysninger, med unntak av overskriften. Begrensingen gjelder både før og etter at det har blitt fattet vedtak i en sak. Kontrollhensynene må alltid veies opp mot partens mulighet til å ivareta sine interesser.

Politirapport/intervju

Det kan være aktuelt å unnta opplysninger i politirapporten, dersom de gjelder forhold som av «særlige grunner» ikke bør meddeles videre. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

Anmodning om verifisering / verifiseringsrapport

Navn til følgende personer kan etter en konkret vurdering unntas innsyn, av hensyn til kildevern og fare for represalier:

  • Lokalansatte på den aktuelle utenriksstasjonen
  • Identifiserbare tredjepersoner, f.eks.
  • navn og tittel til ansatte ved Union Council eller andre myndigheter som verifiseringen blir foretatt ved
  • Advokaten / personen som har utført verifiseringen

Det gis som hovedregel ikke innsyn i opplysninger om metoder.

Telefonnotat

Saksbehandleren må vurdere konkret i hver enkelt sak om opplysninger i et telefonnotat skal unntas partsinnsyn av særlige grunner, f.eks. fare for represalier, se UDI 2014-010 Partsinnsyn etter forvaltningsloven punkt 4.7.4.

Tips

Saksbehandleren må vurdere konkret i hver enkelt sak om opplysninger i et tips, og eventuelt identiteten til tipseren, skal unntas grunnet fare for represalier og kildevern, se UDI 2014-010 punkt 4.7.3.

Bekymringsmelding til barnevernstjenesten

En bekymringsmelding til barnevernstjenesten unntas dersom kontroll- og etterforskningshensyn gjør seg gjeldene i saken.

Det fremgår av UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet punkt 8 at barnevernet i utgangspunktet er pliktig til å gi UDI en tilbakemelding om bekymringsmeldingen. Etterforskningshensynet tilsier at bekymringsmeldingen unntas inntil en slik tilbakemelding foreligger.

Rapport fra søk i åpne kilder

Opplysninger som fremgår av en rapport fra søk i sosiale medier unntas dersom det innebærer fare for represalier ved at den gis ut. Se for øvrig punkt 2.2.1 i UDI 2015-026 Bruk av sosiale medier for undersøkelser i UDI.

Dokumentlisten

En dokumentliste gis som hovedregel ut da den tilhører saken.