UDI 2014-011 Melding om statsborgerskap, søknad om å beholde statsborgerskap og søknad om tap av norsk statsborgerskap

1. Innledning

Retningslinjen omtaler hvordan Utlendingsdirektoratet (UDI) skal behandle saker om

• erverv av statsborgerskap ved melding for nordiske borgere
• gjenerverv av statsborgerskap ved melding for personer som har tapt norsk statsborgerskap grunnet prinsippet om ett statsborgerskap
• søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold) i tilfeller hvor statsborgerskapet ellers ville gå tapt
• erverv av statsborgerskap ved melding for barn med norsk far (overgangsregler)
• tap av statsborgerskap

Relaterte rettskilder:

• Statsborgerloven (ekstern lenke) 
• Statsborgerforskriften (ekstern lenke)
• Straffeloven kapittel 16 (ekstern lenke), 17 (ekstern lenke) og 18 (ekstern lenke) 
• Barneloven (ekstern lenke)
• Rundskriv F 07-19 Ikrafttredelse av endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften - avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap

2. Melding om statsborgerskap for nordiske borgere

2.1 Nordiske borgere 

Nordiske statsborgere har rett til å bli norske statsborgere ved melding såfremt de har fylt 18 år, jf. sbl § 20 første ledd. Melderen må ha vært borger av et nordisk land de siste syv årene for å kunne benytte meldingsadgangen. Det er ikke avgjørende hvordan det nordiske statsborgerskapet er ervervet. Personer som har fått nordisk statsborgerskap etter søknad kan også erverve norsk statsborgerskap etter melding.

Melderen må ha vært bosatt i Norge de siste syv årene, jf. sbl § 20 første ledd. Opphold på Svalbard er likestilt med opphold på fastlandet. Kravet om at melderen skal ha vært bosatt i Norge de siste syv årene er absolutt. Det er med andre ord ikke adgang til å legge sammen opphold i Norge spredt over flere perioder, jf. ordlyden” de siste syv år”.

Melderen må i denne tiden ikke være dømt til frihetsstraff eller særreaksjon som følge av straffbart forhold, jf. sbl § 20 annet ledd. I tillegg til ordinær fengselsstraff omfatter bestemmelsen andre former for frihetsberøvelse, som forvaring, reaksjoner ilagt for et straffbart forhold som ikke anses som straff, for eksempel tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Bøtestraff, samfunnsstraff m.m. er ikke til hinder for erverv. Politiattest som viser om melderen har vært ilagt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon i løpet av de siste syv årene, skal følge meldingen om statsborgerskap.

Avgjørelse i meldingssak anses som enkeltvedtak som kan påklages, jf. statsborgerloven § 27, og kalles tilbake etter statsborgerloven § 26.

2.1.1 Nordiske borgere som tidligere har vært norske

Den som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake dersom melderen har bosatt seg i Norge, jf. sbl § 21.

Det er ikke alderskrav for å innlevere melding for nordiske borgere som tidligere har vært norske.

Det er ikke krav om oppholdstid eller om varig bosettingshensikt. Vilkåret er oppfylt straks vedkommende er bosatt i Norge. Bosetting på Svalbard er likestilt med bosetting på fastlandet.

Barn av nordiske borgere (se sbl § 22)

Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap etter bestemmelsene i statsborgerloven §§ 20 eller 21 får automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv. Barn som er gift eller registrert partner omfattes ikke, jf. sbl § 22.

Bestemmelsen omfatter ikke barn av foreldre som erverver statsborgerskap ved melding etter statsborgerloven § 37.

Det er en forutsetning at barnet er bosatt i Norge. Det er ikke krav om at barnet bor sammen med foreldrene.

3. Melding om statsborgerskap for barn med norsk far (se sbl § 37 annet ledd)

Før statsborgerloven av 2005 trådte i kraft, det vil si før 1. september 2006, ble ikke barn med norsk far og utenlandsk mor norske ved fødsel dersom far ikke var gift med barnets mor på fødselstidspunktet. Disse barna har rett til å bli norske statsborgere ved såkalt fedremelding. Døde faren før barnet ble født er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde jf. sbl § 37 annet ledd.

Den eller de som har foreldreansvar for barnet kan melde barnet norsk ved en søknad til UDI. Søknaden fremmes via utenriksstasjonen hvis barnet er bosatt i utlandet og via politiet dersom barnet er bosatt i Norge. Søknadsskjemaet finnes på udi.no. Nærmere retningslinjer for hvilken dokumentasjon som skal følge meldingen er gitt i UDI 2016-010 Forberedelse og effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap.

Farskapet skal fastsettes etter reglene i Barneloven (BL.) (ekstern lenke).

Hvem far skal kontakte for å erklære farskap avhenger av hvor far oppholder seg og om farskapet kan erklæres etter norske regler.

Farskapet kan fastsettes etter norske regler hvis mor, far og/eller barnet er bosatt i Norge. Farskapet kan ikke fastsettes etter norske regler hvis partene har nær tilknytting til et annet land der de kan kreve fastsettelse av farskapet, og der saken vil bli bedre opplyst (se BL. § 81 (ekstern lenke) andre ledd). 

Barneloven §§ 4 (ekstern lenke), 81 (ekstern lenke) og 85 (ekstern lenke) gir ytterligere informasjon om hvor farskap kan erklæres eller anerkjennes.

4. Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter avvikling av prinsipp om ett statsborgerskap (sbl § 22a)

4.1 Hvem kan melde seg norsk etter bestemmelsen (personkrets)

Personer som har mistet norsk statsborgerskap som en følge av prinsippet om ett statsborgerskap, kan bli norske gjennom melding om gjenerverv (se statsborgerloven § 22 a),

Dette gjelder både personer som er blitt norske automatisk, for eksempel ved fødsel, eller når foreldrene giftet seg, og personer som er blitt norske etter søknad og som har fått tilbakekalt det norske statsborgerskapet fordi vedkommende ikke hadde løst seg fra annet statsborgerskap. I sistnevnte tilfelle må det være fattet et vedtak etter sbl § 26 første ledd før 1. januar 2020.

4.1.1 Tap ved erverv av annet statsborgerskap

Den som har ervervet annet statsborgerskap etter søknad eller uttrykkelig samtykke før 1. januar 2020 har tapt sitt norske statsborgerskap, jf. sbl § 23 første ledd. Statsborgerskapet er kun tapt i tilfeller der personen det gjelder positivt har samtykket til å få statsborgerskap i et annet land, og der vedkommende ikke hadde blitt borger av landet uten dette samtykket. Erverv etter ”uttrykkelig samtykke” vil i hovedsak være erverv ved skriftlig melding. Automatisk erverv som ikke er et resultat av en søknad, melding eller aktivt samtykke, gjør ikke at statsborgerskapet går tapt.

Den som har ervervet annet statsborgerskap etter søknad eller uttrykkelig samtykke før 1. januar 2020  har tapt sitt norske statsborgerskap, jf. sbl § 23 første ledd. Statsborgerskapet er kun tapt i tilfeller der personen det gjelder positivt har samtykket til å få statsborgerskap i et annet land, og der vedkommende ikke hadde blitt borger av landet uten dette samtykket. Erverv etter ”uttrykkelig samtykke” vil i hovedsak være erverv ved skriftlig melding. Automatisk erverv som ikke er et resultat av en søknad, melding eller aktivt samtykke, gjør ikke at statsborgerskapet går tapt.

Barn under 18 år som har ervervet annet statsborgerskap automatisk fordi en av foreldrene som har del i foreldreansvaret ble borger av et annet land, har også tapt sitt norske statsborgerskap. Det gjelder ikke hvis den andre av foreldrene forble norsk statsborger, eller hvis barnet var gift eller registrert partner, jf. sbl § 23 annet ledd. Barn som var samboere er ikke likestilt med barn som er gift eller registrerte partnere.

Barn som erverver annet statsborgerskap uavhengig av foreldrene, taper sitt norske statsborgerskap. Det samme gjelder dersom ervervet er en følge av at barnet er omfattet av foreldrenes søknad om annet statsborgerskap.

Statsborgerloven § 23 oppheves 1. januar 2020. Norske borgere som blir borger av et annet land etter denne datoen beholder derfor sitt norske statsborgerskap og trenger ikke å melde seg norske etter sbl § 22a.

Personer som har fått vedtak om tilbakekall av statsborgerskap etter sbl § 26 første ledd før 1. januar 2020, er også omfattet av sbl § 22a. Dette gjelder personer som tidligere har fått norsk statsborgerskap med krav om at de må løse seg fra annet statsborgerskap innen en nærmere fastsatt frist og som ikke løste seg innen fristen.

4.2 Krav som må være oppfylt

4.2.1 Klarlagt identitet

Melderen skal fremlegge originalt pass eller andre identitetsdokumenter som er utstedt av landet personen er borger av. Identitetsdokumentene må være ekte og opplysningene i identitetsdokumentene må i utgangspunktet samsvare med identitetsopplysninger registrert i forbindelse med tidligere erverv og tap av norsk statsborgerskap, (se departementets rundskriv Q-40/2013).

Melderen kan ikke være idømt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller strafferettslig særreaksjon etter å ha tapt det norske statsborgerskapet. Melderen kan heller ikke være siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som kan føre til tilsvarende straffereaksjoner. Melderen kan heller ikke, etter å ha tapt norsk statsborgerskap, være dømt etter en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16 (ekstern lenke), 17 (ekstern lenke) eller 18 (ekstern lenke) som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer, med unntak av straffeloven § 127 (ekstern lenke), jf. § 123 (ekstern lenke). Det samme gjelder hvis melderen er dømt etter tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902.

Melderen skal alltid levere uttømmende og utvidet politiattest der både dommer og uavgjorte straffesaker fremkommer.

Hvis melderen er dømt, siktet eller tiltalt for straffbare forhold som nevnt over i utlandet, skal vedkommende levere opplysninger om dette til politiet ved oppmøte jf. statsborgerloven § 29. Reaksjoner ilagt i utlandet får kun betydning hvis den straffbare handlingen også er straffbar i Norge og kunne gitt tilsvarende reaksjon her.

Hvis politiattesten eller melderens forklaring viser at det foreligger straffbare forhold, som nevnt, skal meldingen avslås.

Hvis en pågående straffesak avgjøres og den ikke fører til rettskraftig dom eller kjennelse som stenger for gjenerverv, kan man levere ny melding når straffesaken er avgjort.

4.2.2 Opphold i Norge før fylte 22 år

Melderen må ha hatt opphold i Norge på til sammen 6 måneder før fylte 22 år. Kravet er absolutt og åpner ikke for skjønnsmessige vurderinger. Det er ikke adgang til å legge vekt på annen tilknytning til Norge. Tilknytningsvilkåret må være oppfylt på tidspunktet meldingen inngis til norske myndigheter.

Kravet om å sannsynliggjøre opphold i Norge gjelder ikke meldere som tidligere ble norsk etter søknad eller melding for nordiske borgere om statsborgerskap. Bakgrunnen for dette er at disse oppfylte et botidskrav i forbindelse med det opprinnelige ervervet, og anses derfor å ha tilstrekkelig tilknytning til Norge.

4.2.3 Grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn

Melderen har ikke rett til norsk statsborgerskap hvis hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.

Nærmere beskrivelse av forhold som kan berøre GNI eller utenrikspolitiske hensyn fremgår av:

A-1/2024 Instruks om behandling av saker etter statsborgerloven som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, og 

GI-10/2022 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

5. Søknad om å beholde norsk statsborgerskap etter fylte 22 år

5.1 Hvem trenger ikke å søke om å beholde norsk statsborgerskap

Personer som ikke vil tape statsborgerskapet ved fylte 22 år trenger ikke å søke om å beholde norsk statsborgerskap. Det er det regelverket som gjelder på tidspunktet vedkommende fyller 22 år som avgjør om vedkommende taper norsk statsborgerskap på grunn av manglende tilknytning til Norge eller ikke.

5.1.1 Født før 1.9.1984 (statsborgerloven av 1950)

Personer som er født før 1.9.1984 må i utgangspunktet vurderes etter statsborgerloven av 1950. Fylte vedkommende 22 år før 1. september 2006 og var født norsk i utlandet måtte vedkommende fylle kravet til tilknytning til Norge eller søke om å beholde det norske statsborgerskapet for å unngå tap.

Man tapte ikke norsk statsborgerskap ved fylte 22 år hvis man innen 22 årsdagen oppfylte følgende krav til tilknytning:

• var født i Norge, eller
• ikke fylt 12 år når bosatt i Norge: Minst 2 års botid, eller
• fylt 12 år når bosatt i Norge: Skolegang eller arbeid i minst et halvt år, eller
• bosatt i annet nordisk land: Minst 7 års botid (uavhengig av alder), eller
• årlige ferieopphold med varighet av én til to måneder, eller
• noen ferieopphold og ett eller flere lengre opphold etter fylte 12 år, eller
• gjennomført militærtjeneste i det norske forsvar

5.1.2 Født etter 1.9.1984 (statsborgerloven av 2005)

Statsborgerskapet for den som er født norsk går tapt ved fylte 22 år dersom vedkommende på dette tidspunktet ikke har bodd minst to år i Norge eller syv år i Norge og ett annet nordisk land, jf. sbl § 24 første ledd. Det norske statsborgerskap tapes ikke dersom personen dermed blir statsløs, jf. sbl § 24 femte ledd. Vedkommende må legge fram dokumentasjon fra offentlig myndighet på at han eller hun ikke har statsborgerskap i oppholdslandet. Dersom søkeren har en forelder med et annet statsborgerskap må vedkommende også dokumentere at han eller hun ikke har dette statsborgerskapet.

For at det norske statsborgerskapet ikke skal gå tapt, kreves det at personen har vært bosatt i Norge. Det er ikke tilstrekkelig at personen kun har oppholdt seg i Norge. Det kreves ikke at botiden er sammenhengende, men oppholdene skal være på minimum 6 måneders varighet. Det stilles ikke krav om at botiden er opparbeidet før eller etter en viss alder. Barn som er født i Norge og blir boende her i to år, oppfyller dermed kravet. Botid på Svalbard er likestilt med botid på fastlandet.

Personer som hevder å ha botid av minimum 6 måneders varighet, må kunne sannsynliggjøre at botidskravet er oppfylt. Utskrift av folkeregisteret vil vanligvis være den enkleste måten å sannsynliggjøre dette på, men er ikke tilstrekkelig hvis utskriften ikke er i samsvar med faktisk botid. Annen type dokumentasjon man kan legge vekt på er bekreftelser og utskifter fra skattemyndighetene for formues- og inntektsskatt, arbeidstakerregisteret, skolemyndigheter, universitet og Forsvarets personell- og vernepliktssenter. Utskrift fra offentlig myndighet vil gi høy grad av troverdighet. Også dokumentasjon fra private bør etter omstendighetene være tilstrekkelig, for eksempel utskrifter fra private barnehager eller arbeidsgivere.

Også anført botid i andre nordiske land må dokumenteres ved fremleggelse av utskrift fra respektive lands folkeregistre eller på annen måte.

5.2  Krav for å beholde norsk statsborgerskap etter søknad (bibehold)

Personer som ikke har to års botid i Norge, eller til sammen har bodd syv år i Norge og andre nordiske land, kan fremme søknad om å beholde det norske statsborgerskapet. For å få innvilget en slik søknad må søkeren ha tilstrekkelig tilknytning til Norge. Søknaden må også fremmes før søkeren fyller 22 år, se sbl § 24 annet ledd.

Skjema for søknad om å beholde norsk statsborgerskap finnes på UDI sine nettsider (ekstern lenke). Nærmere retningslinjer for hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden er gitt i UDI 2016-010.

5.2.1 Kravet til tilstrekkelig tilknytning til Norge

Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning.

Det er faktisk opphold i Norge som regnes som tilknytning i lovens forstand. Sterk følelsesmessig tilknytning eller norske språkkunnskaper er ikke relevant.

Dersom samlet oppholdstid er kortere enn 6 måneder, kan søknaden innvilges etter en konkret vurdering. Noe oppholdstid bør imidlertid kreves, se rundskriv Q-21/2010 punkt 3.9.2.

5.2.2 Fristen for å fremme søknad

Søknaden må være fremmet innen vedkommende fyller 22 år, jf. sbl § 24 annet ledd. Søknader fremmet etter fylte 22 år kan likevel tas til behandling. Vilkåret er da at søkeren ikke må være vesentlig å bebreide eller at det ville være urimelig at statsborgerskapet tapes på grunn av forsømmelsen, se sbl § 24 tredje ledd.

5.2.3 Vesentlig å bebreide

Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelsen, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering, jf. sbf § 9-3. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses søkeren ikke for å være vesentlig å bebreide. Søkeren må dokumentere at han eller hun har vært ut av stand til å levere søknaden på grunn av akutt eller vedvarende alvorlig sykdom, og at søknaden ble levert straks dette var mulig.

Som et alminnelig utgangspunkt vil ikke rettsvillfarelse være grunn til å se bort fra oversittelse av fristen. Enhver har et ansvar for å sette seg inn i regler som gjelder ens rettigheter.

Manglende eller uriktig kunnskap om fristen anses bare relevant dersom den uriktige oppfatningen skyldes konkrete og bevislige opplysninger fra norske myndigheter. Ett eksempel på konkret og beviselige opplysninger fra norske myndigheter kan være utstedte pass utover fylte 22 år. Dette vurderes imidlertid konkret fra sak til sak.

5.2.4 Urimelighetsvurderingen

En søknad som er fremmet for sent kan innvilges dersom det ville være urimelig om statsborgerskapet går tapt som følge av fristoversittelsen. Bestemmelsen har i utgangspunktet et snevert anvendelsesområde. Dette fordi den innebærer et unntak fra sbl § 24 annet ledd, som i seg selv er et unntak fra hovedregelen. Det er en forutsetning at søkeren ville fått innvilget en søknad om å beholde norsk statsborgerskap dersom han eller hun hadde fremsatt søknad innen fristen.

I vår vurdering av om det ville være urimelig om statsborgerskapet går tapt som følge av fristoversittelsen, vil det ha betydning hvor lang fristoversittelsen er sett i forhold til

• oppholdstid i Norge utover de påkrevde seks månedene
• familiemessig tilknytning til Norge, dvs. har aller nærmeste familiemedlemmer norsk statsborgerskap, eksempelvis foreldre og søsken

Innvilges en søknad om å beholde norsk statsborgerskap, skal søkeren anses for å ha vært kontinuerlig norsk. Det gjelder også om fristen for å søke er oversittet.

5.2.5 Særlig om barn

Barn født i perioden mellom fars eller mors fylte 22 år og innvilget søknad, anses som norske etter sbl § 4 første ledd. Dersom forelderens søknad om å beholde norsk statsborgerskap ikke innvilges, taper også barnet det norske statsborgerskapet, jf. sbl § 24 fjerde ledd.

Barn som innen far eller mor taper sitt statsborgerskap har bodd to år i Norge eller totalt syv år i nordiske land, taper ikke det norske statsborgerskapet, jf. sbl § 24 første ledd.

6. Tap etter søknad om løsning

6.1 Hvem kan bli løst fra norsk statsborgerskap

En norsk statsborger som er bosatt i utlandet og har annet statsborgerskap, har etter søknad rett til å bli løst fra sitt norske statsborgerskap, jf. sbl § 25 første ledd første punktum.

Statsborgerloven § 25 annet ledd omhandler tilfeller hvor løsning søkes i forbindelse med erverv av statsborgerskap i et annet land. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der et lands lovgivning krever at løsning fra annet statsborgerskap må dokumenteres før statsborgerskap kan innvilges. I slike tilfeller skal vi sette en frist for når annet statsborgerskap må være ervervet. Dersom annet statsborgerskap ikke er ervervet innen fristens utløp, anses vedkommende som ikke løst fra sitt norske statsborgerskap, jf. sbl § 25 annet ledd. Fristen for erverv av annet statsborgerskap fastsettes i det enkelte tilfelle på grunnlag av forventet saksbehandlingstid i det aktuelle landet.

6.2 Personer bosatt i Norge

Personer bosatt i Norge som har annet statsborgerskap kan bli løst fra sitt norske statsborgerskap dersom det vil være urimelig å nekte dette, jf. sbl § 25 første ledd annet punktum. Løsningsadgangen er en snever unntaksregel. Personen kan bare bli løst fra det norske statsborgerskapet dersom det vil være urimelig å nekte dette.

6.3 Personer som blir statsløse ved tap av norsk statsborgerskap

Uavhengig av bosted kan søkeren ikke løses fra sitt norske statsborgerskap dersom dette fører til at vedkommende blir statsløs, jf. sbl § 25 annet ledd første punktum.

6.4 Særlig om barn

Også barn kan søkes løst uansett alder og uavhengig av om foreldrene søker samtidig eller ikke. Reglene om barns rettslige handleevne følger av statsborgerloven § 31.

Barn taper ikke automatisk sitt norske statsborgerskap selv om foreldrene blir løst.