UDI 2014-024 Asylpraksis Kosovo

1. Innledning 

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. 

Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38. 

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).

Asylsøknader fra kosovoalbanere er fra desember 2013 inntatt i 48-timersprosedyren (48t). Se UDI 2021-009 Hurtigspor ved søknad om beskyttelse.

2. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) (ekstern lenke) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon. Se UDI 2013-028V1 Mal for skriving av retningslinjer om landpraksis.

UNHCRs ga retningslinjer for vurdering av internasjonal beskyttelse personer fra Kosovo 09.11.2009: «UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Individuals from Kosovo» (ekstern lenke). UNHCR anbefalte at alle anførsler fra asylsøkere fra Kosovo bør bli vurdert på individuelt grunnlag. UNHCR vurderte at følgende grupper er særlig utsatt for forfølgelse i Kosovo: 

• Serbere og albanere i minoritetssituasjoner
• Romfolk
• Personer i blandingsekteskap eller av blandet etnisitet
• Personer som oppfattes å ha vært assosiert med serbiske myndigheter etter 1990
• Ofre for menneskehandel
• Ofre for vold i hjemmet
• Personer med anførsler basert på seksuell orientering

UNHCR ga følgende anbefalinger for internfluktvurderingen: 

• Det er ikke rimelig å henvise romfolk til internflukt i Kosovo.
• Kosovoalbanere kan henvises til internflukt i Sør-Kosovo, men det må tas hensyn til individuelle omstendigheter ved rimelighetsvurderingen.
• Det kan være urimelig å henvise kosovoserbere til internflukt i Kosovo. Internflukt i Serbia kan imidlertid være rimelig, avhengig av individuelle omstendigheter. 

UDIs praksis er i all hovedsak i tråd med disse anbefalingene. UDI foretar imidlertid ikke en rimelighetsvurdering når vi vurderer internflukt, jf utlendingsloven § 28 femte ledd.

3. Asylanførsler 

Grupper representert

Asylsøkere fra Kosovo er en variert søkergruppe, hvor de fleste etniske grupper i Kosovo er representert. De største søkergruppene er kosovoserbere, serbisktalende rom og kosovoalbanere. I tillegg hender det at det kommer noen ashkali, egyptere, goranere, bosnjaker og tyrkere.

3.1. Kosovoalbanere

Kosovoalbanere anfører ofte arbeidsledighet, økonomiske og sosiale problemer, helseproblemer (fysiske og psykiske), interne familiefeider, for eksempel inngått ekteskap mot familiens vilje, blandingsekteskap, voldelig ektefelle og barnefordelingstvister, blodhevn og psykiske problemer. Det anføres også generell kriminalitet, herunder frykt for kriminelle personer eller grupper, samt manglende oppfølging fra politiets side.  Albanere som kommer fra områder der serberne er i majoritet anføres i tillegg den vanskelige sikkerhetssituasjonen. 

Praksis i disse sakene med anførsler som beskrevet over er i utgangspunktet avslag. De fleste søknadene fra kosovoalbanere, unntatt de som kommer fra områder hvor kosovoserberne er i majoritet, behandles som åpenbart grunnløse da det i all hovedsak legges til grunn at myndighetene i Kosovo har evne og vilje til å gi beskyttelse til denne delen av befolkningen. 

Søknader fra kosovoalbanere behandles i 48-timersprosedyren. Dersom individuelle forhold tilsier det kan søknaden tas ut av prosedyren etter en konkret vurdering. Dette vil kunne gjelde for eksempel kosovoalbanere som kommer fra områder hvor serberne er i majoritet, samt alvorlige anførsler om blodhevn, tvangsekteskap og menneskehandel. 

Saker som omfatter kosovoalbanere fra områder hvor den serbiske befolkningen er i majoritet, vil i utgangspunktet få avslag på sine asylsøknader dersom ikke individuelle forhold tilsier noe annet. Det vises i disse tilfellene til at søkeren vil kunne være trygg i sitt nærområde. 

Opphold på humanitært grunnlag er gitt blant annet til personer med svært alvorlige helseproblemer, da særlig lidelser som ikke kan kureres/opereres i Kosovo. Dette gjelder blant annet kompliserte hjerte- og nyreoperasjoner, kreft, samt alvorlige psykiske lidelser (psykoser). Før innvilgelse kreves dokumentasjon fra norsk lege. Slike tillatelser kan begrenses til eksempelvis seks måneder, eller ett år dersom helseproblemene er av foreløpig karakter og behovet for behandling er midlertidig. Tillatelse blir gitt på bakgrunn av dokumenterte behandlingsopplegg og operasjoner i Norge.

3.2. Kosovoserbere

Kosovoserbere anfører i all hovedsak den generelle sikkerhetssituasjonen. Til tross for den fortsatt vanskelige sikkerhetssituasjonen for kosovoserbere, anses ikke denne gruppen for å ha et generelt beskyttelsesbehov ved retur til Kosovo. Det må imidlertid alltid vurderes konkret om det foreligger et individuelt beskyttelsesbehov. Her bør man blant se på hvor i Kosovo søkeren kommer fra, herunder hvordan den etniske sammensetningen er på søkerens hjemsted, og anførslenes alvorlighetsgrad. 

Kosovoserbere vil, som følge av sitt doble statsborgerskap, uansett kunne ta opphold i Serbia dersom de ikke vil eller kan returnere til Kosovo. 

3.3. Serbisktalende rom, ashkali, egyptere, goranere, bosnjaker og tyrkere

Serbisktalende rom, ashkali, egyptere, goranere, bosnjaker og tyrkere fra Kosovo anfører ofte en vanskelig sikkerhetssituasjon, etnisk diskriminering, diskriminering på arbeidsmarkedet, vanskelige økonomiske og sosiale forhold. For disse gruppene foreligger det heller ikke et generelt beskyttelsesbehov. Innvilgelse forutsetter et individuelt beskyttelsesbehov. 

Minoriteter fra Kosovo blir fortsatt ansett som sårbare grupper.

4. Eksklusjon

Det kan forekomme saker hvor det fremkommer at søkeren har vært delaktig i krigsforbrytelser eller alvorlige ikke-politiske kriminelle handlinger. Dersom det legges til grunn at søkeren fyller vilkårene for oppholdstillatelse med anerkjennelse som flyktning, jf. utl. § 28 første og annet ledd, skal saken vurderes i forhold til eksklusjon jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1F. Dersom søkeren blir ekskludert, jf. utl. § 31, og vernet mot utsendelse jf. utl. § 73, kan gis midlertidig oppholdstillatelse, jf. utl. § 74. Dersom en slik sak ikke ligger an til innvilgelse av beskyttelse (asyl) jf. utl. § 28 første og annet ledd, blir den avslått og søkeren må returnere til hjemlandet.

5. Verifisering av saker

I spesielt kompliserte saker, og i saker der det foreligger tvil om identitet og/eller sentrale opplysninger knyttet til søkerens asylanførsler, foreligger det mulighet for verifisering av sakens opplysninger gjennom den norske ambassaden i Pristina, Kosovo. Forutsetningen for å sende en sak til verifisering er at det kan få avgjørende betydning for utfallet av saken, se for øvrig UDI 2010-155 verifisering i utlendingssaker.

6. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet. 

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende indikatorliste er gitt i punkt 5 i GI-10/2022 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.