Topic

  • Protection (asylum)

Source of law

  • Guideline
Part of the document is exempt from public disclosure, cf. Freedom of Information Act section 24 first paragraph
Red.anm. Retningslinjen er ikke er oppdatert etter ny organisasjonsstruktur.
  • Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2014-025 Varsling og prioritert saksgang i asylsaker

Retningslinjer for saker som prioriteres for rask saksbehandling og uttransportering fordi utlendingen har begått kriminelle handlinger, opptrådt truende, skapt uro eller lignende.

1. Innledning

Denne retningslinjen gjelder håndtering av saker som prioriteres for rask saksbehandling og uttransportering, på grunnlag av at utlendingen har begått kriminalitet eller andre handlinger som nevnt under punkt 2, prioporteføljen (PP).

2. Hvilke saker omfattes

Saker der utlendingen

  • er pågrepet, anmeldt, siktet, tiltalt, straffet eller dømt for straffbare handlinger. Det samme gjelder når utlendingen har status som mistenkt etter straffeprosesslovens regler.

  • har begått kriminelle handlinger i Norge, som ikke er under slik behandling i politiet som er nevnt ovenfor. Det kan være fordi politiet ikke har tatt imot en anmeldelse, eller fordi saken av ulike grunner er henlagt, til tross for kjent gjerningsmann.

  • kan utgjøre en trussel mot andres liv, helse, sikkerhet eller eiendom, blant annet på mottak. For eksempel når personen fremsetter konkrete trusler eller har en truende atferd.

  • skaper uro på asylmottak eller i lokalsamfunnet, for eksempel ved seksuelle tilnærmelser, trakassering, sjikane eller utagerende atferd.

Saken skal prioriteres hvis den ligger an til avslag. Saksbehandlingstiden på sakene i porteføljen er i utgangspunktet fem arbeidsdager.

2.1 Avgrensninger

Saker i 48-timersprosedyre inngår ikke.

Saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere (EMA) behandles i eget løp i Barnefaglig enhet (BFE).

Saker som behandles etter Dublinregelverket (ren Dublinsak (DU), mulig Dublinsak (DM), og enslig mindreårig (ED)) skal saksbehandles i eget løp i Dublinenhetene.

2.2 Prioporteføljeforum

Det er behov for å koordinere behandlingen av saker med grenseflate mot flere saksbehandlingsløp. Dette skal gjøres i et eget prioporteføljeforum bestående av representanter fra:

1. Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Asylavdelingen (ASA) v/ASA-A (Dublinenheten og Barnefaglig enhet (BFE), ASA-B og ASA-C

  • Oppholdsavdelingen (OPA) v/området for utvisning (OFU)

  • Region- og mottaksavdelingen (RMA)

2. Politiets utlendingsenhet (PU)

3. Utlendingsnemnda (UNE)

3. Sak inn – identifisering og merking

PU, lokalt politidistrikt, asylmottak, OPA eller RMA kan henvende seg til ASA når de ønsker en sak prioritert. ASA kan også selv identifisere slike saker, se også UDI 2017-005 Varsling mellom UDI og asylmottak ved alvorlige hendelser.

Henvendelsene kan rettes til et av følgende kontaktpunkter:

Melderen må ivareta personvernet ved sending av personsensitive opplysninger, jf. UDI 2010-149 om taushetsplikt om personlige opplysninger i utlendingssaker – forvaltningsloven §§13 og 13 b.

Saken skal inngå hvis den omfattes av definisjonen under punkt 2 og søkeren er over 18 år, ikke er i 48-timersprosedyre eller i Dublinprosedyre.

Den som mottar meldingen, skal videreformidle dette til riktig enhet.

Hvis det viser seg at saken ligger an til innvilgelse, skal saksbehandleren ta den ut av prioporteføljen. Det er viktig at avklaring om prioritering gjøres så tidlig som mulig, og at saksbehandleren orienterer politiet/den som har meldt inn saken raskt om dette.

En sak kan bli tatt inn i prioporteføljen på et hvilket som helst stadium i løpet av saksbehandlingen, også etter endelig avslag for å sikre returoppfølging i PU og eventuelt RMA.

Ved henvendelser i saker med endelig avslag, skal ASA merke saken i DUF og informere PU om at saken ønskes prioritert for uttransportering.

Nick:

  • 9463 (C4) – prionotat åpne rusmiljø

3.1 Merking av saken

Når ASA tar saken inn i porteføljen, skal saksbehandleren merke den i DUF med merkingskode PP – prioportefølje. Søknader fra EMA skal ikke merkes PP før BFE har vurdert saken. Merkingskode settes og endres i arbeidsprosessen «Endre saksopplysninger i DUF».

Det er viktig å merke saken av flere grunner:

  1. Koden viser RMA at de ikke skal flytte søkeren til et mottak der uttransportering vil være vanskeligere.

  2. Koden viser Koordineringsenheten (KOR) at de ikke skal booke søkeren til intervju uten at dette er avklart med landenheten.

  3. Koden viser PU at saken er i prioporteføljen.

  4. Koden vil gjøre det mulig å ha oversikt over og ta ut statistikk om porteføljen.

BFE skal vurdere om mindreårige skal inn i prosedyren og i så fall, merke saken PP og ellers følge de samme rutinene for sakene.

3.2 Avmerking av saken

Hvis saken tas ut av portefølje, for eksempel fordi den viser seg å ligge an til innvilgelse, skal saksbehandleren erstatte koden med UM «uten merking». Dette er på grunn av at det ikke er mulig å fjerne en kode uten å erstatte den med en annen.

4. Varsling og informasjon før saken behandles

Saksbehandleren må straks varsle og gi tilbakemeldinger til den som meldte inn saken/PU om saker som blir prioritert.

I aktuelle tilfeller ber vi PU/lokalt politidistrikt om å synliggjøre i DUF hvor vedkommende befinner seg og om han er fengslet. Vi ber også om et tidsperspektiv på en evt. fengsling.

4.1 Beskjed til PU

Saksbehandleren sender PU tverretatlig melding eller kontakter PU på telefon. Se kontaktinformasjon nedenfor.

Saksbehandleren skal gi følgende informasjon til PU:

  • Saken blir prioritert for raskt vedtak i ASA.

  • Antatt saksutfall og om det kan være grunnlag for å nekte utsatt iverksetting (dette vil være en foreløpig vurdering fra UDIs side, som kan endre seg under behandlingen av saken.)

  • Antatt vedtakstidspunkt.

  • Anmodning om at PU prioriterer saken for uttransportering.

Saksbehandleren skal be om tilbakemelding fra PU om hvilket tidsløp de anslår for uttransportering.

Hvis aktuelt, skal saksbehandleren

  • be politiet om å ta utvidet registrering av søkeren,

  • bekrefte at saken unntas fra dublinbehandling (se pkt. 6),

  • minne om at politiet skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle, dersom søkeren har brutt norsk lov.

Dersom det blir satt særlig korte frister, må politiet sørge for å ha tolk tilgjengelig til underretning (se nedenfor).

4.2 Beskjed til lokalt politi

Hvis saken er meldt inn av lokalt politi, skal saksbehandleren gi dem tilbakemelding om hva som skjer i saken.

Hvis politiet har tatt søkeren for kriminalitet, skal politiet opprette utvisningssak og forhåndsvarsle.

4.3 Beskjed til mottaket

Se nærmere rutiner i UDI 2017-005 Varsling mellom UDI og asylmottak ved alvorlige hendelser.

4.4 Regionkontoret

Regionkontorene ser i DUF når en sak er i prioporteføljen. Hvorvidt PU planlegger å uttransportere personen i nær framtid eller ikke har betydning for eventuelle tiltak regionkontoret og mottaket vurderer.

Regionkontoret kan kontakte ASA for å få vite mer om antatt tidsløp for saksbehandling og uttransportering.

5. Prioritering av saken - status

Hovedregelen er at i en tilstrekkelig opplyst sak, vil UDI fatte vedtak innen fem arbeidsdager. Hvis en søknad blir avslått som åpenbart grunnløs, skal fristen for å begjære utsatt iverksetting settes til to virkedager fra vedtakstidspunktet, dersom dette er hensiktsmessig. I disse tilfellene angir vi fristen for begjæring med dato og klokkeslett i DUF. Se vedlegg 1 for vurderingstemaer med tanke på hvor søkeren er i saksforløpet.

6. Unntak fra dublinbehandling

For saker i dublinprosedyre kan PU be om at saken unntas dublinbehandling hvis de mener at retur til hjemlandet kan gjennomføres enkelt, jf. UDI 2014-026 Rutiner ved unntak fra Dublin- prosedyre i henhold til GI 2014-009.

Politiet må sende en skriftlig forespørsel om at saken unntas fra dublinbehandling, hvor de bekrefter at de mener søkeren enkelt kan returneres til hjemlandet, og at søkeren har avkreftet at han har fått beskyttelse i et annet land.

ASA gir tilbakemelding om hvilken prosedyre saken blir behandlet i, antatt utfall og saksbehandlingstid.

7. Utvidet registrering

Politiet (både PU og lokalt politidistrikt) skal ta utvidet registrering dersom forhistorien i Norge tilsier dette (kriminalitet, unndragelse osv), og saken antas å være enkel.

UDI kan fatte vedtak i asylsaken på grunnlag av den utvidede registreringen.

Kriteriene for når det skal tas utvidet registrering er beskrevet i UDI 2010-081 om ankomstregistrering. En mal for utvidet registrering er vedlagt retningslinjen.

Når PU kontakter ASA, skal saksbehandleren vurdere om den foreliggende informasjonen tilsier at saken er komplisert og at søkeren derfor må ha ordinært asylintervju.

Saksbehandleren skal også spørre PU om det er eventuelle tvilsspørsmål om identitet som det er ønskelig at ASA følger opp i asylintervjuet.

7.1 Krav til utvidet registrering

For at UDI skal kunne fatte vedtak uten asylintervju stilles følgende krav:

  • Søkerens rett til å uttale seg, jf. utl § 81, skal være ivaretatt i form av utvidet registrering. Ifølge utf. § 17-2 skal asylintervju foretas. Det tolkes slik at utvidet registrering kan ivareta hensynene.

  • Det må fremgå av rapporten fra utvidet registrering at søkeren er orientert om at han antakelig ikke blir innkalt til asylintervju og at ASA kan fatte vedtak på grunnlag av opplysningene i utvidet registrering.

7.2 Når må ASA likevel ta asylintervju?

Hvis opplysningene fra utvidet registrering tilsier at det er tvil om utfallet, må søkeren innkalles til asylintervju.

8. Identitet

Selv om ASA ikke er pålagt å ta særlig stilling til ID i avslagssaker (se UDI 2012-009 Avklaring av identitet), bør ASA vurdere om de kan bidra til å tilrettelegge for PUs arbeid med uttransportering ved å stille flere relevante spørsmål i asylintervjuet, og evt. bidra til å utelukke uriktige opplysninger.

ASA skal be PU oppgi om det er særskilte temaer de ønsker at vi skal belyse.

9. Vedtak når søkeren er forsvunnet

ASA skal som hovedregel avslå søknaden hvis søkeren ikke møter til intervju uten gyldig fraværsgrunn, eller det ikke har vært mulig å innkalle til intervju fordi søkeren har forsvunnet, se UDI 2011-029 «Innkalling og oppmøte til intervju i søknad om beskyttelse».

Politiet informerer alle søkerne under ankomstregistreringen og evt. under utvidet registrering om at de har plikt til å oppgi adresse i Norge, og at UDI kan fatte vedtak på grunnlag av de foreliggende opplysningene hvis søkeren ikke er tilgjengelig eller ikke møter opp til intervju.

KOR er ansvarlig for å innhente, eller kontrollere, at det foreligger bekreftelse/dokumentasjon i DUF på at søkeren ikke hadde gyldig fravær fra intervjuet.

Momenter som kan støtte opp om et avslagsvedtak, selv om søkeren kommer fra et land der mange søkere har et beskyttelsesbehov:

1. Grunner til å betvile at søkeren har oppriktig interesse av asylsøknaden:

  • Årsaken til at søkeren er i porteføljen (kriminalitet, uro).

  • Forsvinning – søkeren bidrar ikke til å opplyse egen sak.

2. Søkeren har ikke oppfylt sitt ansvar for å opplyse saken:

  • Søkeren forsvant, selv om han er informert om sin plikt til å oppgi adresse og opplyse saken.

  • Søkeren har ikke bidratt nok til å opplyse egen identitet.

Forsvinningsnotat ved henleggelse - saker som ikke avslås

Hvis saken likevel ikke kan avslås og den blir henlagt, skal saksbehandleren opprette et forsvinningsnotat i DUF. Forsvinningsnotatet skal være et internt notat og inneholde:

  • opplysninger om hvorfor vi ikke kunne fatte vedtak i saken

  • hvilke opplysninger det er behov for å innhente

  • hva som skal gjøres med saken hvis personen dukker opp igjen (på mottak eller ved pågripelse)

  • hvilken saksbehandler/enhet/kontaktadresse som skal kontaktes

PP-merkingskoden beholdes i disse tilfellene.

For nærmere informasjon om henleggelse, se egen DUF brukerveiledning.

Nick:

  • 9452 – forsvunnet/ikke tilgjengelig, straffbare forhold, ikke opplyst saken

  • 9453 – ikke møtt til intervju, ikke opplyst saken
  • 2240 – utreisefrist

10. Vurdering om saken er åpenbart grunnløs (ÅG)

En kriminell asylsøker skal i likhet med andre som søker om beskyttelse, få vurdert søknaden sin etter utlendingslovens regler om beskyttelse. Allikevel vil kriminell aktivitet kunne være en indikasjon på at søknaden er begrunnet i andre forhold enn de som er beskrevet i flyktningkonvensjonen (ekstern lenke) art 1A. Saksbehandleren må da vurdere om det er åpenbart at vilkårene i utl. §§ 28 og 73 ikke er oppfylt.

Det er et mål at personer i denne porteføljen kan bli uttransportert raskt. Derfor skal søknaden avslås som åpenbart grunnløs der det er rettslig grunnlag for dette.

Konsekvenser av åpenbart grunnløs søknad:

  • Vi skal gi kort frist for begjæring om utsatt iverksetting.

  • Vi skal som hovedregel si nei til begjæringen. Vedtaket er dermed endelig og politiet kan uttransportere søkeren.

10.1 Momenter i vurdering av om saken er åpenbart grunnløs, jf. UDI 2010-059 pkt 2.2

1. Anførslene tilsier ikke et beskyttelsesbehov.

  • Sosioøkonomiske anførsler som arbeidsledighet og boligmangel.

  • Anførsler som aldri vil kunne føre til innvilgelse, for eksempel fordi hjemlandets myndigheter følger opp og gir beskyttelse.

2. Sikkerhetssituasjonen i søkerens hjemland.

3. Anførslene fremstår klart uten troverdighet.

4. Søknaden er fremsatt etter pågripelse for lovbrudd, inklusiv brudd på utlendingsloven.

Flere momenter som kan tilsi at søkeren ikke har en oppriktig interesse av å fremme en asylsøknad, og som kan inngå i en helhetsvurdering av om saken er åpenbart grunnløs:

1. Søkeren har unnlatt å bidra til å opplyse egen sak og/eller forsvunnet før intervjuet.

2. Søkeren har forsvunnet gjentatte ganger eller ikke-meldt fravær fra mottaket.

3. Søkeren har Eurodac-treff flere steder i Europa.

4. Søkeren er pågrepet for kriminalitet, f.eks. koblet til kriminelle miljøer.

5. Det er tvil om identiteten, for eksempel falske dokumenter, slipte fingeravtrykk, alias i Norge, i VIS eller annen schengenstat.

Selv om ett eller flere av disse momentene er til stede, betyr det ikke at søknaden er åpenbart grunnløs. Saksbehandler må vurdere dette konkret i hver enkelt sak.

Nick: 

  • 9466 (C4) – klagefrist når søkeren har forsvunnet

  • 2803 (ÅG) – vedtakstekst/iverksetting åpenbart grunnløs

  • 9462 (C4) – vedtakstekst/utl 28 1 b åpenbart grunnløs

  • 9470 (C4) – oversendelsesbrev åpenbart grunnløs

10.2 Saker med særlig korte frister

Saksbehandleren må varsle KOR slik at de kan tildele advokat fra vaktlista og varsle advokaten om at det kommer en sak med korte frister.

11. Frist for å begjære utsatt iverksetting

Hvis søknaden er åpenbart grunnløs, kan fristen for å begjære utsatt iverksetting settes kortere enn klagefristen, jf. utl. § 90 sjette ledd. For denne porteføljen settes i så fall fristen til to virkedager fra vedtakstidspunktet, dersom dette er hensiktsmessig. I disse tilfellene angir saksbehandler fristen for begjæring med dato og klokkeslett i DUF.

11.1 Ved behov for kortere begjæringsfrist

Hvis hensynet til uttransportering krever det, kan fristen for begjæring settes kortere enn to dager. Dette forutsetter at advokat og tolk er varslet på forhånd om fristen og om når vedtaket vil foreligge, slik at søkeren får en reell mulighet til å klage.

11.2 Ikke åpenbart grunnløs sak

Når saken ikke er åpenbart grunnløs, skal fristen for å begjære utsatt iverksetting settes lik klagefristen, det vil si tre uker.

Nick: 9471 – oversendelsesbrev ikke åpenbart grunnløs

12. Utsatt iverksetting av vedtaket, jf. UDI 2010-059

12.1 Nei til utsatt iverksetting

Saksbehandler kan avslå utsatt iverksetting hvis saken er avslått som åpenbart grunnløs. Nei til utsatt iverksetting skal formidles til PU i et eget dokument, se DUF brukerveiledning.

ASA skal som hovedregel ta stilling til begjæringen innen en time etter fristens utløp.

Nick:

  • 20048 (48t/ÅG) – avslag på begjæring om utsatt iverksetting

  • 20033 – klageoversendelse

12.2 Ja til utsatt iverksetting

Dersom det kommer nye opplysninger i begjæringen som tilsier en ny vurdering av saken, skal vi innvilge utsatt iverksetting.

Dette vurderes i samråd med 2. hånd.

12.3 Ikke mottatt begjæring

Hvis vi ikke har mottatt begjæring innen fristen, bør saksbehandleren forsikre seg om at vedtaket eller begjæringen har kommet fram til mottakeren.

Når advokaten ikke begjærer utsatt iverksetting, sender ASA tverretatlig melding til PU om at de kan iverksette vedtaket.

13. Skal det opprettes utvisningssak?

Normalt vil det være grunnlag for utvisning i saker som ligger i prioporteføljen, jf. UDI 2010-024 utvisning av tredjelandsborgere og Ansvarsfordeling i utvisningssaker (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging).

Politiet skal opprette sak og forhåndsvarsle om utvisning hvis personen er tatt for kriminalitet.

ASA skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle i følgende tilfeller:

  • saken er prioritert etter anmodning fra mottak og hendelsen kan gi grunnlag for utvisning

  • det er ikke gitt utreisefrist (disse skal rutinemessig utvises)

  • ID-tvil/falsk identitet

Forhåndsvarsel om utvisning skal sendes samtidig med vedtaket når utvisning er aktuelt, slik at tilsvarsfristen kan settes lik fristen for begjæring om utsatt iverksetting av asylvedtaket. Dette gjør det mulig for utlendingen å komme med tilsvar til forhåndsvarselet før uttransport.

Hvis personen igjen kommer til Norge senere, har politiet grunnlag for en umiddelbar reaksjon hvis det foreligger et utvisningsvedtak.

Rutiner for opprettelse av utvisningssak og forhåndsvarsel

Se ”DUF brukerveiledning kapittel 13”.