UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse

1. Hva handler retningslinjen om?

Retningslinjen gjelder søknader om beskyttelse der søkeren kan være utsatt for menneskehandel. Den omhandler

• identifisering og oppfølging av søkere,

• hvilke rutiner som skal følges i asylprosedyren, og

• rettslige vurderinger for behandling av søknaden.

Se også vedlagt intervjuveiledning og UDI 2013-011V6 Tiltakskort – Menneskehandel som gir rask veiledning i situasjoner der man står ovenfor et mulig offer for menneskehandel.

1.1. Definisjon av menneskehandel

Menneskehandel innebærer at kvinner, menn eller barn blir utnyttet ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller andre virkemidler, til ulike former for prostitusjon og andre seksuelle formål, tvangsarbeid/tvangstjenester, kriminalitet, tigging, krigstjeneste eller fjerning av organer, for at bakpersonen(e) skal oppnå økonomisk gevinst eller andre fordeler.

For at utnyttelse av mennesker skal kunne defineres som menneskehandel, må den i henhold til Straffelovens § 257 (ekstern lenke) og Palermoprotokollen (ekstern lenke) inneholde visse handlinger, den må utføres ved hjelp av visse midler, og den må ha et formål om utnyttelse;

Handlinger: Rekruttering, transport, overføring, innlosjering, mottak og medvirkning

Midler: Vold, trusler, forledelse, misbruk av sårbar situasjon, utilbørlig adferd

Formål: Å utnytte noen i prostitusjon, til seksuelle formål, til tvangsarbeid eller tvangstjenester (inkludert tigging og kriminalitet), til krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av organer.

Utnyttingen kan ha foregått i hjemlandet, på reisen, ved lengre tids opphold i andre land, og/eller i Norge. Det er ikke et krav at selve utnyttingen har funnet sted for at personen skal anses som et offer for menneskehandel Offerets eventuelle samtykke er irrelevant dersom samtykket er et resultat av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd.

Det er heller ikke nødvendig at noen av tvangsmidlene er benyttet for at utnyttelsen skal klassifiseres som menneskehandel når det gjelder barn under 18 år. Barn regnes i denne konteksten for å være i en sårbar situasjon, og man kan da se bort fra hvilke konkrete kontrollmidler som er benyttet i utnyttelsen.

Bakpersoner kan være en eller flere enkeltpersoner, eller kriminelle nettverk av ulik størrelse og med ulik grad av organisering. De kan ha en relasjon til den som utnyttes, som kjæreste/partner, foreldre/slektning eller bekjent/reisefølge. Det er ikke uvanlig at bakpersonene kommer fra samme lokalmiljø som de som blir utnyttet. Personer som er utsatt for menneskehandel vil ikke alltid se seg selv som ofre eller oppfatte at de er i situasjonen ufrivillig.

Se www.menneskertilsalgs.no (ekstern lenke).

2. Identifisering og oppfølging

2.1 Identifiseringsplikten i menneskehandelsaker

Saksbehandleren skal legge til rette for å identifisere asylsøkere som har vært, er eller kan bli utsatt for menneskehandel.

For å vurdere om søkeren er mulig offer for menneskehandel, skal saksbehandleren benytte definisjonen i punkt 1.1. Kontaktpersoner i UDIs nettverk mot menneskehandel kan bistå saksbehandleren, se oversikt over kontaktpersoner i Arbeidsrommet om menneskehandel (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI).

Plikten til å identifisere og følge opp rettigheter til mulige ofre for menneskehandel følger blant annet av Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (ekstern lenke).

Formålet med å identifisere er å

• legge til rette for at mulige ofre kan få hjelp til å komme seg ut av utnyttingssituasjonen,

• sikre at mulige ofre får realisert rettigheter de har, som et trygt sted å bo og annen bistand, og

• at politi og påtalemyndighet skal kunne etterforske og straffeforfølge bakpersoner.

I søknader om beskyttelse er det i tillegg et formål å avklare eventuelle behov for tilrettelegging under asylsaksprosedyren, og opplyse og utrede søknaden om beskyttelse.

Søkeren skal ikke måtte forlate Norge før identifiseringen er gjennomført og han/hun har fått tilbud om et trygt sted å bo og hjelp fra bistandsadvokat til å realisere rettigheter han/hun har som mulig offer for menneskehandel.

2.2 Når skal saksbehandleren legge til rette for å identifisere?

Saksbehandleren skal først vurdere om søkeren allerede er identifisert som et mulig offer for menneskehandel, eller om saksbehandleren skal legge til rette for identifisering.

2.2.1 Er søkeren allerede i et oppfølgingsløp?

Noen søkere har allerede et tilrettelagt botilbud og mottar nødvendig oppfølging som offer for menneskehandel når han eller hun søker beskyttelse. Dette vil som regel gjelde personer som har hatt refleksjonsperiode etter utlendingsforskriften (utf.) § 8-3 første ledd og/eller begrenset tillatelse etter utf. § 8-3 annet ledd.

Der det fremgår tydelig av Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) eller av saken at søkeren allerede mottar oppfølging som mulig offer for menneskehandel er det ikke nødvendig å legge til rette for identifisering på nytt.

Hvis søkeren har hatt tillatelse etter utf. § 8-3, se punkt 2.5 om tilrettelegging av asylprosedyren.

2.2.2 Når trer identifiseringsplikten inn?

Dersom søkeren ikke tidligere er identifisert, eller det er tvil om dette, skal saksbehandleren legge til rette for identifisering.

Plikten til å legge til rette for identifisering trer inn når det er rimelig grunn til å tro at søkeren er et offer for menneskehandel. Det vil gjelde dersom

• søkeren selv opplyser å være/ha vært offer,

• andre har gitt opplysninger om at søkeren kan være utsatt for menneskehandel, for eksempel asylmottak, hjelpeapparat, advokat, politi eller barnevern. I Dublin-saker kan opplysninger også være gitt fra en annen medlemsstat i Dublin-samarbeidet,

• det er indikatorer som samlet gir rimelig grunn til å tro at søkeren kan være utsatt for menneskehandel.

2.2.3 Er det indikatorer på menneskehandel i saken?

Saksbehandleren bør være spesielt oppmerksom dersom søkeren

• er påtruffet i kriminelle- eller prostitusjonsmiljøer

• forteller om prostitusjonserfaring eller utnytting

• har oppholdt seg lenge i Norge eller Europa uten lovlig opphold

• kan være mindreårig

Andre indikatorer kan særlig være at søkeren

• kommer fra et land som er kjent for rekruttering til menneskehandel,

• har blitt observert på steder der ulovlig kjøp og/eller salg av tjenester eller varer ofte forekommer,

• bor privat og ønsker ikke å oppgi adresse til egen bolig eller arbeidssted,

• er bundet av gjeld eller har fått sine reisekostnader betalt av tilretteleggere, og må betale tilbake gjennom å arbeide eller yte tjenester,

• har hatt lengre opphold i andre europeiske land,

• gir inntrykk av at hun eller han er overvåket,

• mangler kontroll over eget pass eller reisedokument.

Indikatorer som gjelder mindreårige, kan være at søkeren

• har søkt om asyl etter å ha blitt pågrepet av politiet uten id-dokumenter,

• har vært på reise lenge og har en vag forklaring på hvordan han eller hun har klart seg underveis,

• har tidligere vært forsvunnet fra mottak,

• oppgir å være voksen, men det er stor avstand mellom oppgitt alder og fremtoning eller atferd,

• er engasjert i arbeid eller tjenester som ikke er egnet for barn,

• reiser i gruppe med mennesker som ikke er i slekt eller er i fjern slekt,

• det er opplysninger om at søkeren er utstyrt med mobiltelefon som han eller hun er instruert til å ringe ved kontakt med norske myndigheter,

• har dyre verdigjenstander på seg som han eller hun ikke kan gjøre rede for,

• har en “fikser” som arrangerer barnets virksomhet. En indikator på dette er at søkeren følges til intervjuet av en voksenperson som ikke er representant/mottaksansatt mv.

Hvilke indikatorer som er særlig relevante avhenger av utnyttingsformen. Se flere og mer utfyllende lister over indikatorer for ulike typer utnyttelsesformer på RVTS sine sider om menneskehandel (ekstern lenke).

Personer som er utnyttet i arbeid kjennetegnes ofte av andre indikatorer enn de som er listet opp over, da de gjerne har arbeidet i Norge i kortere eller lengre tid. Ofte vil disse først søke beskyttelse når de har kommet seg ut av utnyttingssituasjonen. Noen har en ordinær tillatelse i Norge, eksempelvis for arbeid eller familieinnvandring, mens andre ikke har lovlig opphold. Personer som utnytter andre i arbeid står ofte bak flere ulike lovbrudd, som brudd på arbeidsmarkedsbestemmelsene, svart arbeid/skatteunndragelser, hvitvasking og identitetsmisbruk.

2.3 Identifiseringssamtalen

Saksbehandleren skal legge til rette for identifisering ved å sikre at det blir foretatt en samtale med søkeren. Samtalen skal gjennomføres så raskt som mulig når mistanken om menneskehandel oppstår.

Saksbehandleren skal som utgangspunkt gjennomføre samtalen under asylintervjuet eller i tilleggsintervju. Samtalen kan også gjennomføres av en mottaksansatt eller en ansatt ved regionskontoret, se UDI Mottak og retur sitt tiltakskort. I enkelte tilfeller kan saksbehandleren anmode advokaten om å gjennomføre samtalen.

Hvis opplysningene kommer etter asylintervjuet eller i klageomgangen, skal saksbehandleren som utgangspunkt innkalle søkeren til tilleggsintervju. Hvis opplysningene kommer etter at klagen er oversendt til Utlendingsnemnda (UNE) eller etter endelig avslag i UNE, kan UNE be UDI legge til rette for identifisering og oppfølging, se UNEs faglige veileder FV-05: Identifisering og oppfølging av offer for menneskehandel - UNE (ekstern lenke).  

Selv om søkeren allerede er identifisert og mottar oppfølging, skal søkeren innkalles til tilleggsintervju hvis de nye opplysningene har betydning for utfallet av asylsøknaden, se punkt 5. 

For tilrettelegging i Dublinsaker, se punkt 3.1. 

2.3.1 Innholdet i identifiseringssamtalen  

Under identifiseringssamtalen skal saksbehandleren 

• legge til rette for at søkeren kan fortelle om eventuell utnytting,

• forklare hva som gjør at du lurer på om søkeren kan være utsatt for menneskehandel, og 

• gi informasjon om rettigheter og hjelpetilbud.

Informasjonen skal gis selv om søkeren ikke oppgir å være utsatt for utnytting og ikke ønsker bistand. Mange ofre for menneskehandel ønsker ikke eller tør ikke å fortelle om sin reelle situasjon, og informasjonen kan bidra til at søkeren oppsøker hjelp på sikt. 

Saksbehandleren skal informere om at søkeren kan få 

• et trygt sted å bo,

• helsehjelp,

• gratis hjelp fra advokat for veiledning og bistand til eventuelt å anmelde utnytting,

• hjelp til å søke om refleksjonsperiode, se punkt 4.4

• hjelp til trygg retur til hjemlandet med reintegreringsstøtte fra organisasjonen IOM for de som ønsker det.

Voksne søkere skal motta skriftlig kontaktinformasjon til ROSA:  www.rosa-help.no (ekstern lenke) og hjelpetelefon 22 33 11 60.

Saksbehandleren bør ringe ROSA for veiledning før intervjuet avsluttes, ved indikasjoner på at søkeren er i en pågående utnyttingssituasjon i Norge. Det skal være lav terskel for å avbryte intervjuet i samråd med søkeren i slike tilfeller. Intervjuet kan gjenopptas når søkeren har kommet ut av en eventuell utnyttingssituasjon og har mottatt oppfølging. 

Hvis søkeren er mindreårig, kan saksbehandleren ringe Nasjonal veiledningsfunksjon for saker om mindreårige ofre for menneskehandel (ekstern lenke til Bufdir) for å få veiledning. Saken kan også drøftes anonymt med den kommunale barnevernstjenesten.  

Hvis det kun er vage mistanker om at noe er galt, kan det være tilstrekkelig at den mindreårige mottar skriftlig kontaktinformasjon til Alarmtelefon for barn og unge (ekstern lenke): telefon 116 111 og nettadresse www.116111.no. Saksbehandleren kan også ta kontakt med mottaket, og be dem følge opp den mindreårige nærmere.

Identifiseringssamtalen skal gjengis mest mulig fullstendig i intervjurapporten, inkludert hvilken informasjon søkeren fikk under samtalen.

2.4 Hvordan skal saksbehandleren følge opp?

Hvis det er grunn til å tro at søkeren er, har vært eller vil bli utsatt for menneskehandel, skal saksbehandleren

• vurdere om søkeren har behov for akutt hjelp,

• sikre at søkeren får tilbud om nødvendig oppfølging,

• vurdere å varsle andre etater,

• vurdere å innhente informasjon,

• sette MH som karakteristikk kode.

2.4 1 Vurdere om søkeren har behov for akutt hjelp

• Ring 116117 (legevaktsentralen) hvis søkeren har behov for øyeblikkelig helsehjelp. Ved livstruende sykdom eller skade ring 113.

• Ved akutt fare, ring politiet på 02800, eventuelt 112.

• Ring ROSA (ekstern lenke) på telefon 22 33 11 60 dersom søkeren er voksen og har behov for et trygt sted å bo, eller behøver tilgang til annen bistand.

• Dersom søkeren er eller kan være mindreårig:

  • Ring barnevernstjenesten (barnevernvakta utenom kontortid) i kommunen der søkeren bor før den mindreårige forlater intervjulokalene. Telefonnummer finnes her: Barnevernvakten (ekstern lenke). Barnevernet kan i akutte tilfeller fatte vedtak om tvangsplassering etter barnevernsloven § 4-5 (ekstern lenke) og § 6-6 (ekstern lenke). Se også punktet om varslingsplikt til barnevernet nedenfor.

  • Ring Nasjonal veiledningsfunksjon for saker om mindreårige ofre for menneskehandel (ekstern lenke til Bufdir).

  • Du kan drøfte saken anonymt med både veiledningsfunksjonen og barnevernstjenesten.

• Dersom søkeren kan være i en pågående utnyttingssituasjon og har medfølgende barn, og ikke vil motta oppfølging:

  • Ring barnevernstjenesten (barnevernvakta utenom kontortid) i kommunen der søkeren bor før familien forlater intervjulokalene. Telefonnummer finnes her: Barnevernvakten (ekstern lenke).

2.4.2 Sikre at søkeren får tilbud om nødvendig oppfølging

Saksbehandleren skal tilby søkeren bistand til å ta kontakt med hjelpeapparatet.

• ROSA (ekstern lenke) koordinerer bistanden til voksne ofre for menneskehandel, og saksbehandleren kan ringe dem for veiledning. ROSA kan

  • foreta en samtale med søkeren dersom søkeren ønsker det,

  • vurdere om søkeren bør få tilbud om plass på krisesenter eller annet tilrettelagt botilbud. Dette skjer i samråd med ankomst- og transittenheten i UDI Mottak og retur,

  • få oppnevnt bistandsadvokat for søkeren, som vil veilede søkeren om mulighetene til å anmelde og søke refleksjonsperiode,

  • kontakte organisasjonen Filemon, som har et tilrettelagt botilbud for menn som er ofre for utnytting i arbeid.

• Dersom søkeren er eller kan være mindreårig, kan saksbehandleren ringe Nasjonal veiledningsfunksjon for saker om mindreårige ofre for menneskehandel (ekstern lenke) for veiledning.

2.4.3 Vurdere om det er plikt eller rett til å varsle

Når har saksbehandleren plikt til å varsle?

• Barnevernet

Saksbehandleren har opplysningsplikt til barnevernet hvis det er grunn til å tro at et barn er utsatt for omsorgssvikt eller mishandling, uten hinder av taushetsplikten. Se mer om opplysningsplikten og rutiner for å sende bekymringsmelding i UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.

Eksempler på når opplysningsplikten kan tre inn:

• når en enslig mindreårig kan være offer for menneskehandel

• når et voksent mulig offer for menneskehandel er gravid eller har medfølgende barn, og fremdeles kan være i en utnyttingssituasjon

• Politiet

Saksbehandleren har plikt til å gi opplysninger til politiet for å avverge alvorlige straffbare handlinger som er nevnt i straffelovens § 196 (ekstern lenke), eksempelvis grov kroppsskade, voldtekt, grov menneskehandel og grov frihetsberøvelse. Plikten til å varsle trer inn når det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått.

Saksbehandleren bør vurdere å informere søkeren dersom opplysninger skal gis til politiet uten søkerens samtykke.

Når bør saksbehandleren vurdere å varsle?

• UDI Mottak og retur/mottaket

Ved begrunnet mistanke om menneskehandel er det ikke nødvendig med samtykke for å gi informasjon om mistanken til UDI Mottak og retur ved regionkontoret eller mottaket der søkeren bor. UDI Mottak og retur og mottaket kan ha behov for informasjon for å legge til rette for et trygt bomiljø, og ved behov for oppfølging på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer.

Saksbehandleren bør ta kontakt med regionkontoret og/eller mottaket på telefon. Telefonsamtaler skal registreres som notat i DUF.

• Politiet

Det er også adgang til å utlevere informasjon til politiet i andre tilfeller, uten hinder av taushetsplikten. Se punkt 4.4.3. i UDI 2010-149 Taushetsplikt i utlendings- og statsborgersaker.

Dersom søkeren forteller om mulige straffbare forhold, skal saksbehandleren tilby søkeren bistand til å kontakte politiet, eventuelt forklare søkeren hvordan han eller hun skal gå fram. Søkere som er mulige ofre for menneskehandel har rett til hjelp fra bistandsadvokat, som kan bistå og veilede søkeren om muligheten til å kontakte politiet.

2.4.4 Vurdere å innhente informasjon fra andre instanser

I enkelte saker kan det være nødvendig å hente inn informasjon fra andre instanser for å identifisere og/eller opplyse søknaden. Politiet eller barnevernet kan for eksempel ha innhentet relevante opplysninger.

En anmodning om informasjon fra politiet skal være skriftlig, og må vise til hjemmel for innsyn, og spesifisere hvilke opplysninger UDI ønsker innsyn i og hva de skal brukes til. Ved behov for informasjon fra politiet i andre saker enn etter utf. § 8-4 kan følgende hjemler være aktuelle:

• Politiregisterloven § 30

• Politiregisterforskriften § 9-6 første ledd nr. 9

• Utlendingsloven § 84

For anmodning om informasjon fra barnevernet, se punkt 10 i UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.

2.4.5 Sette karakteristikk-kode MH i DUF

Dersom søkeren identifiseres som et mulig offer for menneskehandel, skal saksbehandleren sette karakteristikk-kode MH i DUF og opprette internt notat, se UDI 2018-015V1 Rapporteringsrutiner i menneskehandelsaker.

2.5 Tilrettelegge asylprosedyren der søkeren har hatt tillatelse etter utf. § 8-3

Personer som har hatt refleksjonsperiode etter utf. § 8-3 første ledd og/eller begrenset tillatelse etter utf. § 8-3 annet ledd, vil ofte søke beskyttelse når tillatelsen løper ut. Noen kan fylle vilkårene for oppholdstillatelse etter utf. § 8-4, se punkt 6.1 om oppholdstillatelse til vitner.

I slike saker skal saksbehandleren bidra til å sikre nødvendig tilrettelegging av asylprosedyren i samarbeid med søkerens bistandsadvokat og personer fra botilbud eller hjelpeapparat som bistår søkeren.

For å bidra til god tilrettelegging hos Politiets utlendingsenhet (PU), kan søkerens bistandsadvokat eller andre som bistår søkeren, kontakte PU per telefon for å avtale tidspunkt for registrering.

Sett inn karakteristikk-kode MH på saken i DUF, hvis det ikke allerede er gjort, se punkt 2.4.5.

Det kan være vedlagt mye informasjon om menneskehandelssituasjonen i slike saker, og det kan også foreligge informasjon fra politiet eller dom i straffesak. Under asylintervjuet bør saksbehandleren kun utrede det som er nødvendig for å vurdere asylsaken. Søkeren bør ikke måtte forklare seg på nytt om forhold som allerede er tilstrekkelig klarlagt gjennom dom i straffesak eller rapport fra politiet.  

3. Identifisering, oppfølging og vedtaksfatting i saker etter utlendingsloven § 32

Identifiseringsplikten gjelder også i Dublinsaker etter utlendingsloven (utl.) § 32 første ledd bokstav b og i saker etter utl. § 32 første ledd bokstav a, c og d. Saker etter utl. § 32 første ledd bokstav b behandles av Beskyttelse 4, mens øvrige saker etter utl. § 32 behandles av det aktuelle vedtaksteamet.

Formålet med å identifisere i saker etter utl. § 32 er å

• legge til rette for at ofre kan komme ut av en eventuell utnyttingssituasjon, og få realisert rettigheter han eller hun har til bistand og beskyttelse mot videre utnytting,

• få opplyst saken for å kunne vurdere mulige unntak fra tilbakeføring,

• legge til rette for at mulige ofre kan få oppfølging i mottakerstaten.

3.1 Gjennomføring av identifiseringsplikten

I alle saker etter utl. § 32 skal saksbehandleren som hovedregel gjennomføre en identifiseringssamtale, dersom det er rimelig grunn til å tro at søkeren kan være et offer for menneskehandel. Se intervjuveilederen i vedlegg 1 og punkt 2 om identifisering og oppfølging. (Vedlegg 1 er unntatt offentlighet og kun tilgjengelig for ansatte i UDI  

Ansvaret for at samtalen gjennomføres ligger hos leveranseteamet som har ansvaret for saken. Som hovedregel skal samtalen gjennomføres av en saksbehandler i UDI.

For voksne kan det unntaksvis være tilstrekkelig at saksbehandleren anmoder advokat, mottak eller hjelpetiltak om å gjennomføre identifiseringssamtalen. Dette kan være aktuelt dersom spesielt korte tidsfrister gjør det praktisk vanskelig å gjennomføre en samtale. Det kan også være aktuelt dersom det er svært usikkert om det er rimelig grunn til å mistenke menneskehandel. Saksbehandleren skal i slike tilfeller forsikre seg om at søkeren har fått tilbud om akutt hjelp ved behov, informasjon om rettigheter, og at søkeren har fått tilbud om bistand til å kontakte ROSA for oppfølging. Saksbehandleren skal også vurdere å varsle, eller innhente informasjon dersom dette er nødvendig. Se rutiner for oppfølging i punkt 2.4.

Alle identifiserte mulige ofre for menneskehandel får tilbud om bistandsadvokat, og det er en fordel om bistandsadvokaten også registreres/oppnevnes som søkerens advokat i asylsaken. For søkere som har hatt tillatelse etter utf. § 8-3 er som regel bistandsadvokaten registrert i DUF på den aktuelle saken.

Dersom søkeren identifiseres som et mulig offer for menneskehandel, skal saksbehandleren sette karakteristikk-koden MH i saken og opprette internt notat, se UDI 2018-015V1 Rapporteringsrutiner i menneskehandelsaker.

Etter samtale med advokat, vil noen søkere i denne situasjonen ønske å søke om refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter utf. § 8-3. Asylsøknaden må i så fall henlegges og kan gjenopptas senere, se rutiner i punkt 4.4.

Plikten til å identifisere kan komme i konflikt med fristen til uttransport i Dublinsaker. Dette unntar ikke saksbehandleren fra identifiseringsplikten. Mulige ofre skal gis en reell mulighet til å vurdere om de ønsker å benytte seg av sine rettigheter. Det kan bli aktuelt å samtykke til utsatt iverksettingjf. Offl. § 24 første ledd.)

3.2 Unntak fra Dublinprosedyre

Avslag etter utl. § 32 første ledd bokstav b skal ikke anvendes i følgende tilfeller:

• Når søkeren har krav på tillatelse etter utf. § 8-4 første ledd. Kravet gjelder når vedkommende har avgitt forklaring til retten som fornærmet i en sak der det er tatt ut tiltale etter straffelovens bestemmelser om menneskehandel, se straffelovens (str.l) § 257 (ekstern lenke) og 258 (ekstern lenke). Dette må dokumenteres ved dom i saken eller rapport fra politiet. UDI kan anmode politiet om slik rapport. Se GI-11/2020 (ekstern lenke).

• Søkeren har eller har hatt begrenset oppholdstillatelse etter utf. § 8-3 annet ledd, jf. GI-11/2020 (ekstern lenke). Tillatelsen forutsetter blant annet samarbeid med politiet. Det synes i DUF dersom søkeren har eller har hatt slik tillatelse.

UDI kan også gjøre unntak etter en konkret vurdering av om det foreligger særlige grunner i saken, jf. utf. § 7-4 annet ledd:

• Det skal foretas en helhetsvurdering der helsemessige forhold, hensyn til barnets beste og lang saksbehandlingstid er sentrale momenter.

• I tillegg kan det være helt spesielle omstendigheter i en menneskehandelssituasjon som taler for at søkeren bør få behandlet sin asylsak i Norge. Dette kan være

  • usikkerhet om retursituasjonen i mottakerstaten knyttet til bakpersoner,

  • om søkeren er traumatisert på grunn av alvorlige overgrep, og om det er igangsatt oppfølgingstiltak i Norge, eller

  • usikkerhet om hvilken bistand og beskyttelse søkeren kan få i mottakerstaten.

• Dersom saken gjelder barn, skal saksbehandleren foreta en konkret og individuell vurdering av om retur er i tråd med barnekonvensjonen, se punkt 4.1.2. UDI 2014-001 Behandling av saker omfattet av Dublinforordningen om hensynet til barnets beste i Dublinsaker. For eksempel kan iverksatte barnevernstiltak være et tungtveiende hensyn for å ta saken til realitetsbehandling

Dersom det foreligger indikasjoner i saken på at det kan foreligge slike «særlige forhold» som nevnt over, skal saksbehandleren innhente informasjon for å opplyse saken i tilstrekkelig grad før vedtak fattes i saken. Informasjonen bør som hovedregel hentes inn i samråd med søkerens advokat. Se punkt 2.4.4.

3.3 Unntak fra tilbakeføring i saker etter utl. § 32 første ledd bokstav a, c og d

Utl. § 32 er en kan-bestemmelse. Det kan dermed gjøres unntak fra tilbakeføring i saker etter utl. § 32 første ledd bokstav a, c og d dersom det foreligger spesielle hensyn i saken. Dette må vurderes konkret i hver sak.

3.4 Tilrettelegge for videre oppfølging i mottakerstat

Dersom det ikke er aktuelt å gjøre unntak fra Dublin-prosedyre eller fra tilbakeføring etter utl. § 32 første ledd bokstav a, c eller d, skal saksbehandleren legge til rette for at det antatte offeret kan få oppfølging i mottakerstaten.

Det er PU som har ansvaret for å tilrettelegge for uttransporten og ha kontakt med mottakerstaten. UDI har imidlertid ansvar for å sikre at PU har den nødvendige informasjonen til å gjennomføre disse oppgavene.

Saksbehandleren skal

• skrive i vedtaket hva som er grunnen til at UDI vurderer søkeren som et mulig offer for menneskehandel og oppgi hvilken oppfølging søkeren har fått av UDI og eventuelt andre instanser

• gi informasjon i vedtaket om bistands- og beskyttelsestilbud i mottakerstaten og hvor søkeren kan henvende seg for å motta oppfølging. Se for eksempel rapport fra U.S. State Department Trafficking in Persons Report (ekstern lenke) og EU-kommisjonens nettside Together Against Trafficking in Human Beings (ekstern lenke). Det bør også spesifiseres i oversendelsesbrevet at advokaten må gi søkeren denne informasjonen.

• innhente samtykke fra søkeren til å utlevere opplysninger om mulig menneskehandel til mottakerstaten

• gjøre PU oppmerksom på saken ved melding i DUF og følge opp med en telefonsamtale.

Plikten til å tilrettelegge spesielt for uttransport og gi kontaktinformasjon om bistands- og beskyttelsestilbud i mottakerstaten følger av Europarådskonvensjonens § 16 (ekstern lenke). Dersom søkeren er i et oppfølgingsløp i Norge bør uttransport skje i samråd med hjelpeapparatet. I noen tilfeller kan ROSA bistå med å opprette kontakt med hjelpeapparatet i mottakerlandet så vi kan forsikre oss om at søkeren blir ivaretatt ved ankomst.

3.5 Oppfølging når et antatt offer aksepteres overført fra en annen stat til Norge

Hvis UDI, under behandlingen av anmodninger fra utlandet, mottar opplysninger om at søkeren kan være utsatt for menneskehandel, skal saksbehandleren i Beskyttelse 4 gjøre følgende:

• Sette karakteristikk-kode MH på saken i DUF, se UDI 2018-015V1 Rapporteringsrutiner i menneskehandelsaker

• Gjøre PU oppmerksom på at søkeren kan være et mulig offer for menneskehandel. Saksbehandleren skal skrive en tverretatlig melding til PU og følge opp med en telefonsamtale for å forsikre seg om at meldingen er mottatt.

Det er PU som skal motta søkeren ved ankomst til Norge. Meldingen fra UDI er viktig for at PU kan tilrettelegge så søkeren blir ivaretatt ved ankomst til Norge, og det vil være viktig å påse at søkeren ikke forsvinner før registrering.

Når søkeren ankommer Norge, har PU ansvaret for å tilrettelegge ved registrering og gjennomføre identifiseringssamtale. Dersom søkeren har avslag på tidligere asylsøknad i Norge, men gir nye opplysninger om menneskehandel som ikke tidligere har blitt vurdert, skal PU opprette ny asylsak.

Når saken overføres til UDI bør saksbehandleren i vedtaksteamet forsikre seg om at PU har foretatt identifiseringssamtale, og at søkeren har fått informasjon om rettigheter og tilbud om bistandsadvokat og et tilrettelagt botilbud om nødvendig.

4.   Rutiner som skal følges i menneskehandelsaker

4.1 Eskalering og skjerming i DUF

Saksbehandleren skal vurdere å eskalere saken og vurdere behov for skjerming, se UDI 2012-014 Skjerminger av opplysninger i DUF.

4.2 Prioritering av saken

UDI skal prioritere søknaden så langt det er mulig, dersom søkeren

• har vitnet i sak om menneskehandel, eller

• har tilrettelagt botilbud, på krisesenter eller tilsvarende tiltak, eller i barnevernstiltak.

4.3 Unntak fra 48-timers prosedyre

Saker der det er rimelig grunn til å tro at søkeren kan være et offer for menneskehandel, skal alltid tas ut av 48-timers prosedyre.

Personer som søker beskyttelse etter å ha hatt refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter utf. § 8-3, er å anse som antatte ofre for menneskehandel, og omfattes derfor heller ikke av 48-timers prosedyren.

Mulige ofre skal få tid til å realisere rettigheter, som et trygt sted å bo, hjelp fra bistandsadvokat og mulighet til å søke om refleksjonsperiode.

Dersom søkeren får/har bistandsadvokat bør denne også oppnevnes som advokat i asylsaken dersom søkeren får avslag.

4.4 Overgang mellom asylsak og refleksjonsperiode

Personer som antas å være utsatt for menneskehandel, kan etter søknad innvilges refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse, se UDI 2013-014 Oppholdstillatelse til ofre fort menneskehandel. Søknader om refleksjon og begrenset opphold behandles av UDI Kontroll.

En refleksjonsperiode etter utf. § 8-3 gjelder for seks måneder og kan ikke fornyes. Den skal legge til rette for at søkeren kan komme seg ut av utnyttingssituasjonen, komme til hektene og vurdere å anmelde forholdet. En begrenset oppholdstillatelse etter utf. § 8-3 kan gis for inntil 12 måneder, og kan fornyes så lenge vilkårene er til stede. Tillatelsen forutsetter blant annet samarbeid med politiet.

Personen kan ikke ha en asylsøknad til behandling samtidig som han eller hun får innvilget refleksjon eller begrenset opphold. Personen må i slike tilfeller gi skriftlig beskjed til UDI om at asylsøknaden trekkes. Dersom vilkårene for oppholdstillatelse etter utf. § 8-3 er oppfylt, skal saksbehandleren i OFEU gi beskjed til saksbehandleren i søknaden om beskyttelse om å henlegge asylsøknaden. Saksbehandleren i søknaden om beskyttelse skal skrive følgende i merknadsfeltet i DUF: «Henlagt på grunn av § 8-3 tillatelse, asylsaken kan gjenopptas ved anmodning». I disse tilfellene er det ikke nødvendig å innhente signatur og fylle ut standardskjema som angitt i UDI 2014-007.

Asylsaken kan senere gjenopptas dersom søkeren sender anmodning om dette. I Dublinsaker må det vurderes om fristene er utløpt. Dersom dette er tilfelle, skal saken overføres til realitetsbehandling.

4.5. Nye anførsler om menneskehandel

Ofre for menneskehandel kan trenge lang tid på å bestemme seg for å tørre å fortelle sin historie til utlendingsmyndighetene. I en del tilfeller vil søkeren ha gitt en uriktig eller ufullstendig forklaring på et tidligere tidspunkt i asylprosessen, for så senere å ønske å endre forklaringen eller legge til informasjon som er vesentlig for saken. Se punkt 5.2. om vurdering av troverdighet i slike situasjoner.

Utlendingsmyndighetene skal tilrettelegge for at en søker som er offer for menneskehandel, skal kunne avgi ny forklaring eller komme med utfyllende informasjon. Ofte vil det være aktuelt med et tilleggsintervju.

Nye opplysninger kan sendes som saksopplysninger til UDI eller som tillegg til klage til UDI eller UNE, eller søkeren kan fremme omgjøringsanmodning til UNE hvis han/hun har endelig avslag i asylsaken.

Opplysninger om at søkeren er offer for menneskehandel kan utgjøre et nytt asylgrunnlag, som bør behandles i to instanser. Hvis UNE har saken til klagebehandling, kan UNE returnere saken til UDI for behandling av de nye opplysningene. Hvis UNE tidligere har avslått søknaden, kan UNE henvise personen til å fremme ny søknad.

Se UDI 2014-019 Nye anførsler i søknader om beskyttelse.

Se også UNEs faglige veileder for identifisering og oppfølging av ofre for menneskehandel (ekstern lenke) og UNEs retningslinje RB-04: Nye opplysninger i saker om vern (asyl) - toinstansbehandling (ekstern lenke)

4.6 Håndtering av saken der søkeren har forsvunnet

Dersom det er rimelig grunn til å tro at søkeren er et offer for menneskehandel, og søkeren forsvinner før identifisering er gjennomført, så skal saken henlegges. Saksbehandleren skal skrive i merknadsfeltet i DUF at aktuell vedtaksteamet skal kontaktes dersom søkeren påtreffes.

Dersom søkeren har advokat, bør det fremgå av brev om henleggelse at UDI er bekymret for at søkeren kan være utsatt for menneskehandel. Asylsøknaden kan gjenopptas dersom søkeren melder seg på nytt.

Dersom søkeren ikke har møtt til intervju og det er mistanke om menneskehandel, kan det være grunn til å innkalle søkeren på nytt når asylsaken gjenopptas, selv om det ikke er dokumentert gyldig forfall. Det kan være forhold rundt søkerens situasjon som er slik at fravær kan aksepteres, selv om dette ikke er dokumentert. Når mulige ofre melder seg på nytt etter å ha vært forsvunnet, bør saksbehandleren vurdere om søkeren skal kalles inn til tilleggsintervju.

Dersom identifisering er gjennomført, saken er tilstrekkelig opplyst, og det er overveiende sannsynlig at søkeren ikke har et beskyttelsesbehov, kan avslagsvedtak fattes.

Se for øvrig UDI 2014-020 Asylsøkere som forsvinner og melder seg på nytt eller påtreffes og UDI 2011-029 Innkalling og oppmøte til intervju i søknader om beskyttelse.

4.7 Anmodning om informasjon fra politiet

Det hender UDI får anmodninger fra politiet om å utgi informasjon fra en beskyttelsessak som gjelder et mulig offer for menneskehandel, eksempelvis informasjon fra et asylintervju. En slik anmodning skal være skriftlig, og det skal vises til hjemmel.

Etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 (ekstern lenke) har UDI anledning til å utlevere en god del informasjon til politiet, som:  

• hva slags kontakt en person har hatt med UDI

• hovedtrekkene i denne kontakten

• hva det er truffet enkeltvedtak om

Ifølge forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 kan UDI gi opplysninger eller dokumenter som belyser spørsmålet om straffeskyld og behovet for påtale. Utlendingsforvaltningen har plikt til å motvirke menneskehandel, utnytting og vold, og det fremmer UDIs oppgaver å gi slik informasjon til politiet. Se punkt 4.4.3. i UDI 2010-149 Taushetsplikt i utlendings- og statsborgersaker.

5. Vurdering av beskyttelse

5.1 Asylintervjuet

Dersom søkeren har vært i en utnyttelsessituasjon må dette utredes under asylintervjuet, da det kan ha betydning for vurderingen av beskyttelsesbehovet og hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn i saken.

I slike saker er det spesielt viktig at saksbehandleren bruker god tid på å gi informasjon og tilrettelegge for trygge og forutsigbare rammer før selve intervjuet. Ofre for menneskehandel kan ha vært utsatt for ekstreme påkjenninger som kan påvirke både søkerens opplevelse av intervjusituasjonen, og søkerens evne til å gjenkalle og gjenfortelle det han eller hun har opplevd. Mange av opplevelsene er i tillegg knyttet til tabuer og skam, og er vanskelige å fortelle om. Ofre for menneskehandel kan også ha mistillit til myndigheter og personer som tilbyr dem hjelp. Annen aktuell tilrettelegging kan være

• å sette av god tid til intervjuet (asylintervjuer i slike saker går ofte over to dager),

• å ha oftere pauser,

• å tillate at søkeren har med seg en person fra hjelpeapparatet under intervjuet dersom det er behov for det, og

• følge opp eventuelle ønsker om kvinnelig/mannlig tolk.

Hvilke temaer som er aktuelt å utrede under asylintervjuet vil avhenge av hvilken type utnytting det er snakk om, hvilket land søkeren kommer fra, og opplysningene i saken for øvrig.

Se veiledning om hvilke temaer som bør kartlegges i de følgende avsnittene og i den vedlagte intervjuveilederen.

5.2 Troverdighet

Se veiledning i UDI 2020-006 Bevis og troverdighetsvurderinger i søknader om beskyttelse.

Saksbehandleren skal ta hensyn til den spesielle situasjonen et mulig offer for menneskehandel kan være i. Søkeren kan ha vært utsatt for trusler, vold og misbruk av sårbar stilling, som kan ha innvirkning på søkerens evne til å fortelle. Det kan være ulike grunner til at søkeren oppgir uriktig informasjon, ikke ønsker å forklare seg, eller forklarer seg lite detaljert, for eksempel:

• at søkeren ikke anser seg selv som offer

• at søkeren fremdeles er i en utnyttingssituasjon

• at søkerens familie er involvert i utnyttingen

• frykt for sanksjoner mot seg selv eller familiemedlemmer

• mistro til myndigheter og autoriteter

• mangelfull forståelse av asylprosessen

• at søkeren er traumatisert og/eller har andre psykiske helseutfordringer

• at søkeren ikke et offer for menneskehandel, men anfører dette for å kunne få oppholdstillatelse

Dersom søkeren etter asylintervjuet, eller senere i asylprosessen, kommer med nye opplysninger som indikerer at han/hun kan være et offer for menneskehandel, må saksbehandleren konkret vurdere hva som er årsaken til den endrede forklaringen. Er årsaken at søkeren har vært under press, er traumatisert eller liknende, og derfor ikke har turt, ønsket eller evnet å forklare seg tidligere, skal saksbehandleren i bevisvurderingen legge lite vekt på at søkeren endrer forklaring sent i prosessen.

Det forekommer at ofre for menneskehandel først søker beskyttelse etter å ha blitt pågrepet av politiet for ulovlig opphold i Norge, eller av annen grunn fremsetter asylsøknaden etter å ha oppholdt seg i Norge i en periode. Det kan ha betydning for vurderingen av om beskyttelsesbehovet er reelt at søknaden ikke er fremsatt ”uten ugrunnet opphold”, jf. utl. § 93 første ledd. Saksbehandleren skal undersøke hva som er årsaken til at asylsøknaden er fremsatt etter at søkeren har oppholdt seg i Norge en stund. Dersom søknadstidspunktet har sammenheng med menneskehandelssituasjonen, skal dette ikke tillegges vekt i asylsaksbehandlingen. Forklaringen må likevel være plausibel. Søkeren har et ansvar for å bidra til å opplyse saken sin.

Det kan også skje at en søker som oppgir å være et offer for menneskehandel, selv fungerer som bakperson for andre. Dette vil ofte gjelde personer som tidligere har vært utnyttet selv. Informasjon fra politiet kan i noen tilfeller indikere dette.

5.2.1 Identitet

Beviskravet ved identitetsfastsettelsen er alminnelig sannsynlighetsovervekt, se punkt 6.4 i UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

Ved tvil om identitet, skal saksbehandleren vurdere om grunnlaget for tvilen kan ha sammenheng med menneskehandelssituasjonen. Bakpersoner kan utstyre ofre for menneskehandel med falske identitetsdokumenter som ledd i utnyttingen. Ofrene kan også være utstyrt med ekte dokumenter basert på falsk informasjon.

Hvis grunnlaget for tvilen har sammenheng med menneskehandelssituasjonen, skal saksbehandleren ta hensyn til at det kan være gode grunner til at søkeren har gitt uriktige opplysninger, og at søkerens identitet likevel kan være sannsynliggjort.

5.2.2 Barn

Barn som kan være ofre for menneskehandel eller annen utnytting er i en særlig sårbar situasjon. Ved vurderingen av barnets identitet og troverdighet, skal saksbehandleren ta særlige hensyn. Barn har i utgangspunktet ikke samme forutsetninger som voksne til å underbygge at de har behov for beskyttelse, eller formidle individuelle forhold av betydning.

Det er viktig å være oppmerksom på at barn kan være instruert til å oppgi høyere alder enn den reelle alderen. Når offerets alder er uviss, og det er grunn til å tro at offeret er barn, skal han eller hun anses for å være barn og omfattes av særskilte beskyttelsestiltak inntil alderen er verifisert. Dette presiseres i Europarådskonvensjonen artikkel 10 nr. 3 (ekstern lenke). Personen skal behandles som et barn inntil hans eller hennes alder er fastsatt ved UDIs vedtak om oppholdstillatelse eller er verifisert på annen måte.

5.3 Velbegrunnet frykt for forfølgelse

5.3.1 Risiko for alvorlige reaksjoner eller utnytting

Å bli utsatt for menneskehandel innebærer som utgangspunkt grove brudd på flere grunnleggende menneskerettigheter, av en slik art eller omfang at det utgjør forfølgelse, jf. utl. § 29.

Fortidig menneskehandel danner likevel ikke i seg selv grunnlag for beskyttelse. Det må gjøres en individuell vurdering av hva søkeren risikerer ved retur. Spesielle vurderingstemaer vil være om søkeren risikerer alvorlige reaksjoner fra bakpersoner eller deres nettverk ved retur. Det vurderes også om det er en reell risiko for at søkeren på nytt vil utsettes for menneskehandel ved retur, såkalt «retrafikkering».

Følgende momenter kan være relevante i vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig risiko. Listen er ikke uttømmende:

• Søkeren er ung, både på rekrutterings- og vedtakstidspunktet.

• Hvorvidt søkeren har gjeld til bakpersoner, størrelsen på gjeld, hvor stor gjeld søkeren har og hvor stor andel av gjelden som er nedbetalt, eventuelt om gjelden har økt.

• Hvordan søkeren ble rekruttert/forsøkt rekruttert, og hvor langt tilbake i tid rekrutteringen skjedde.

• Hvorvidt søkerens familie bidro til rekrutteringen.

• Nettverket til bakpersonene og hvorvidt de kjenner søkerens familie/hjemsted.

• Størrelsen på bakpersonsnettverket.

• Hva slags kontakt søkeren og/eller familien har hatt med bakpersonene.

• Hvorvidt søkeren eller familien har opplevd reaksjoner eller trusler fra bakpersoner, hva slags reaksjoner og trusler dette var, omfanget av det, og hvorvidt dette skjedde nylig eller langt tilbake i tid

• Grad av sårbarhet og søkerens ressurssituasjon ved retur.

• Hvorvidt søkeren har samarbeidet med politiet i Norge eller andre land og om dette er kjent i miljøet bak utnyttingen.

Det er også aktuelt å vurdere hvorvidt risikoen for retrafikkering kan bli redusert dersom søkeren får bistand fra sitt nettverk og/eller har mulighet til å oppsøke frivillige hjelpeorganisasjoner for bistand ved retur.

Tidligere ofre for menneskehandel kan også være sårbare for retrafikkering knyttet til nye bakpersoner ved retur, som følge av erfaringene de har med seg og en dårlig ressurssituasjon og/eller opplevelse av manglende alternativer ved retur. Dette kan altså skje selv om det ikke er tilstrekkelig risiko knyttet til utnyttelse fra de tidligere bakpersonene. I noen tilfeller kan det også være fremtidig risiko for menneskehandel, selv om personen ikke tidligere har blitt utsatt for utnyttelse.

5.3.2 Stigmatisering og sosial utstøtelse

Ofre for menneskehandel kan risikere stigmatisering og utstøtelse fra familie og nettverk, særlig dersom de har vært utnyttet i prostitusjon eller utsatt for annen seksuell utnytting. Saksbehandleren skal vurdere søkerens situasjon ved retur i lys av tilgjengelig landkunnskap, og foreta en kumulativ vurdering av om konsekvensene av slike reaksjoner er alvorlige nok til å utgjøre forfølgelse, jf. utl. § 29 første ledd bokstav a og b.

5.3.3 Barnesensitiv fortolkning

Dersom søkeren er barn, skal det foretas en barnesensitiv fortolkning av hvorvidt søkeren kan bli utsatt for forfølgelse, se utl. § 28 tredje ledd. I mange situasjoner er barn langt mer sårbare enn voksne, og selv om retursituasjonen er trygg for voksne, kan barn stå i fare for å bli ofre for (nye) overgrep. Videre kan barn i større grad bli merket av de negative erfaringene de har hatt og derfor være mer sårbare og trenge mer oppfølging enn voksne. I visse situasjoner kan det være grunnlag for å operere med en lavere terskel for å konstatere en velbegrunnet frykt for forfølgelse for barn, se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007), pkt. 5.2.5.2. (ekstern lenke)

Medfølgende barn til et offer for menneskehandel kan også være i en særlig sårbar situasjon. I vurderingen av barnets selvstendige beskyttelsesgrunnlag skal det legges vekt på om barnet kan risikere å bli utsatt for overgrep, utnytting eller omsorgssvikt.

5.3.4 Søkeren må ha brutt med miljøet bak menneskehandelen

En forutsetning for å få beskyttelse som flyktning er at asylsøkeren søker seg bort fra miljøet som har ført til et behov for beskyttelse, det vil si har brutt med menneskehandel miljøet, se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) punkt 5.2.1.4 siste avsnitt (eksternk lenke).

5.4 Årsakssammenheng med forfølgelsesgrunn

Av utl. § 30 første ledd bokstav d går det frem at tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer av en spesiell sosial gruppe. Saksbehandleren må vurdere om søkeren i henhold til definisjonen er et tidligere offer for menneskehandel. I så fall behøver ikke den spesielle sosiale gruppen å defineres nærmere.

For å konstatere årsakssammenheng med forfølgelsesgrunnen, må saksbehandleren undersøke om den fremtidige risikoen for forfølgelse skyldes at søkeren er et tidligere offer for menneskehandel.

5.5 Beskyttelse i hjemlandet

Retten til beskyttelse i Norge, gjelder ikke dersom hjemlandets myndigheter i tilstrekkelig grad har evne og vilje til å beskytte søkeren mot forfølgerne. Ved vurderingen er det av betydning om myndighetene i søkerens hjemland har bygget opp effektive systemer for å bekjempe, forebygge og rettsforfølge de som står bak menneskehandel. Det er videre av betydning om myndighetene kan bistå ofre for menneskehandel med beskyttelse og reintegrering i samfunnet. I vurderingen er det viktig å ta hensyn til søkerens individuelle situasjon. I noen tilfeller kan for eksempel spesielt ressurssvake eller traumatiserte ofre ha problemer med å benytte seg av tilbud som blir gitt i enkelte land.

Dersom søkeren er barn skal det ved vurderingen av om søkeren kan få beskyttelse i hjemlandet tas hensyn til at barn er særlig sårbare. Blant annet må det vurderes om eventuelle beskyttelses- og hjelpetilbud er tilgjengelig for barn og i hvilken grad barnet selv må ta initiativ til å benytte seg av det.

For vurdering av tilbudet om bistand og beskyttelse i hjemlandet, og statenes arbeid mot menneskehandel, se U.S. State Department’s Trafficking in Persons Report (ekstern lenke), og EU-kommisjonens nettside Together Against Trafficking in Human Beings (ekstern lenke).

5.6 Internflukt

Retten til beskyttelse gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utl. § 28 femte ledd. Se vurderingstemaene i punkt 5.3.

6. Opphold på humanitært grunnlag

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun kan innvilges en oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, jf. utl. § 38. Etter bestemmelsen skal det gjøres en helhetsvurdering av alle momenter i saken.

Dersom søkeren har avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel, skal saksbehandleren først vurdere vilkårene for vitnetillatelse etter utf. § 8-4.

6.1 Oppholdstillatelse til vitner

Når en søker ønsker å bli vurdert etter vitnebestemmelsen i utf. § 8-4 må han eller hun søke om beskyttelse på ordinær måte. Regelverket gir ikke mulighet til kun å søke om tillatelse etter utf. § 8-4. Se GI-11/2020 punkt 2.

Saksbehandleren skal i slike saker først vurdere om søkeren har krav på beskyttelse etter utl. § 28. Dersom vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om det er grunnlag for oppholdstillatelse etter utl. § 38. I vurderingen skal saksbehandleren først ta stilling til om vilkårene etter utf. § 8-4 er oppfylt. Hvis disse ikke er oppfylt skal saksbehandleren foreta en konkret vurdering av om søkeren kan innvilges tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utl. § 38.

6.1.1 Opplysning av vitnesaker

Med mindre saken er tilstrekkelig opplyst ved dom, skal saksbehandleren anmode om en uttalelse fra politidistriktet som har etterforsket saken. Det kan ofte være hensiktsmessig å innhente denne informasjonen før intervjuet.  Mal for brev til politiet finnes i DUF med nummer 20051. Saksbehandleren bør følge opp anmodningen med en epost eller en telefonsamtale til den aktuelle kontaktpersonen hos politiet. Politiet skal gi UDI de nødvendige opplysningene knyttet til straffesaken som UDI trenger for å avgjøre saken, se utf. § 17-7 i fjerde ledd og GI 11/2020.

Dersom søkeren har vitnet som fornærmet i rettssak etter straffeloven § 257 (ekstern lenke), er det vanligvis tilstrekkelig å innhente bekreftelse på dette, eventuelt ved kopi av dom.

Dersom politiet opplyser at det kan være falsk forklaring eller at det foreligger andre særlige grunner til at tillatelse ikke bør gis, må saksbehandleren innhente informasjon om hvilke bevis politiet har, slik at UDI kan vurdere om tillatelse skal gis etter utf. § 8-4 eller ikke. Se GI 11/2020 for nærmere veiledning.

For ofre for menneskehandel som har forklart seg for retten eller for politiet i en straffesak kan det være belastende å måtte forklare seg om saken på nytt under et asylintervju. Søkeren bør ikke bli pålagt å forklare seg på nytt om forhold som er tilstrekkelig opplyst i straffesaksdokumentene, dersom UDI har fått kopi av disse.

Asylsøkere plikter etter pålegg å møte personlig og gi opplysninger av betydning for vedtaket, se UDI 2011-029 Innkalling og oppmøte til intervju i søknad om beskyttelse. Vitner i sak om menneskehandel kan etter anmodning fritas fra plikten til å gjennomføre intervju, dersom UDI har alle opplysningene som er nødvendige for å avgjøre asylsaken. Dersom det er tvil om søkerens identitet, søkeren ikke fyller vilkårene etter utf. § 8-4 første ledd, eller det er tvil om beskyttelsesbehovet, bør ikke søkeren unntas fra plikten til intervju. 

I noen tilfeller vil søkeren ønske å ikke få søknaden vurdert etter utl. § 28 første ledd bokstav a og b, og kun etter utl. § 38, jf. utf. § 8-4 første ledd. Saksbehandleren kan i slike tilfeller vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst ved dommen i straffesaken, og vurdere å unnta fra plikten til å møte til intervju.

6.1.2 Vurderingstemaer

Personer som har avgitt forklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter strl. § 257 (ekstern lenke), skal som hovedregel innvilges oppholdstillatelse etter utf. § 8-4. Unntakene er dersom søkeren fyller vilkårene for beskyttelse eller særlige grunner taler mot at slik tillatelse gis.

Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner som taler mot at tillatelse gis er det relevant å se hen til om søkeren har gitt uriktige opplysninger i straffesaken. Andre særlige grunner som kan tale mot at tillatelse skal gis er dersom søkeren gjenopptar kontakten med det kriminelle miljøet bak menneskehandelen eller dersom søkeren selv fungerer som bakperson for andre. Se instruks GI-11/2020 for nærmere veiledning. 

Det kan også innvilges oppholdstillatelse til utlending som har avgitt forklaring for retten eller for politiet i en straffesak, etter utf. § 8-4 annet ledd. Det må være sannsynliggjort at utlendingen har vært offer for menneskehandel og at forklaringen har sammenheng med dette. Det er videre et vilkår at utlendingen har brutt med miljøet bak menneskehandelen og at det ikke foreligger særlige grunner som taler mot at tillatelse gis. Vurderingen av om det foreligger slike særlige grunner er den samme som i bestemmelsens første ledd. Ved vurderingen av om det skal gis oppholdstillatelse skal det blant annet legges vekt på om utlendingen

1. har vært utsatt for trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien som følge av den avgitte forklaringen,

2. risikerer trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien ved retur til hjemlandet som følge av den avgitte forklaringen,

3. har samarbeidet med politiet under etterforskningen,

4. er i en vanskelig sosial, helsemessig eller humanitær situasjon som følge av den avgitte forklaringen.

Se instruks GI 11/2020 for nærmere veiledning.

6.1.3 Registrering av vitnetillatelse i DUF

Når en tillatelse etter vitnebestemmelsen registreres i DUF skal vedtakshjemmelen være utf. § 8-4 første eller annet ledd. Det gjelder også for tillatelser som begrenses etter utl. § 38 femte ledd.

I vedtaksmodulen er det er det obligatoriske avkrysninger som kun gjelder for vedtak etter utf. § 8-4 (og § 8.3).  Det skal krysses av for type utnytting og hvor utnyttingen har funnet sted.  Disse avkrysningene brukes til statistikk og årlig rapportering til Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM).

6.2 Oppholdstillatelse etter en helhetsvurdering

Dersom søkeren ikke fyller vilkårene etter utf. utf. § 8-4 skal saksbehandleren vurdere om det kan gis tillatelse etter en helhetsvurdering av alle momentene i saken, jf. utl. § 38.

Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på at søkeren har vært offer for menneskehandel, jf. utl. § 38 andre ledd bokstav d. Det å ha vært et offer for menneskehandel er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) punkt 7.6.3.4 (ekstern lenke). Departementet uttaler i forarbeidene at det i utgangspunktet bare vil være ved de mer alvorlige overgrepstilfellene at det kan være grunnlag for å gi oppholdstillatelse. Videre må det foreligge relevante omstendigheter ved retursituasjonen. Bistand til politiet og oppfølgingsbehov i Norge kan også ha betydning.

Hva som er å anse som «de mer alvorlige overgrepstilfellene» må ses i sammenheng med hele spekteret av utnytting som begrepet «menneskehandel» rommer.

Følgende kan være relevante vurderingstemaer for å vurdere om søkeren har vært utsatt for «alvorlige overgrepstilfeller»:     

• Hva slags type utnytting søkeren har vært utsatt for

• Om søkeren har blitt utsatt for trusler, vold og alvorlige overgrep, og omfanget av dette

• Lengden på utnyttingsforholdet

• Om søkeren ble trafikkert som mindreårig.

• Om bakpersoner har fått «betydelig utbytte»

Relevante vurderingstemaer for å vurdere om det foreligger «relevante omstendigheter ved retursituasjon» kan være

• søkerens helsesituasjon,

• om søkeren er ressurssvak eller sårbar,

• om det finnes tilgjengelige hjelpetiltak i søkerens hjemland og om søkeren har evne til å benytte seg av disse,

• hvilket nettverk søkeren kan få bistand av ved retur,

• stigma ved retur knyttet til utnyttingen søkeren har vært utsatt for.

Det at søkeren har vært offer for menneskehandel kan videre inngå i en helhetsvurdering sammen med andre relevante hensyn, som alvorlige helseproblemer, sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen eller hensyn til medfølgende barn.

Som eksempel på søkere som vil møte spesielle vanskeligheter ved retur på grunn av sosiale forhold ved retursituasjonen, nevner forarbeidene «kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep og som risikerer sosial stigmatisering eller problemer i forhold til egen familie ved retur». Se Ot.prp. nr. 75 punkt 7.6.3.3 (ekstern lenke). En tilsvarende vurdering bør gjøres for menn og barn. Det presiseres videre at dette kan gjelde ofre for menneskehandel og tvangsprostitusjon, og at man i slike tilfeller også må vurdere om vilkårene for tillatelse etter utl. § 28 er oppfylt.

Dersom søkeren er mindreårig eller har medfølgende barn som også søker om beskyttelse, kan dette ha særlig betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis etter bestemmelsen, se utl. § 38 tredje ledd.

6.2.1 Unntak fra dokumentasjonskrav

Som vilkår for oppholdstillatelse etter lovens utl. § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utf. § 8-12 og utf. § 8-4 tredje ledd. Det kan gjøres unntak fra dokumentasjonskravet dersom det er umulig å fremskaffe dokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, eller dersom hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter, jf. bokstav a og b i utf. § 8-12.

Dersom en vitneforklaring eller en menneskehandelsituasjon medfører at søkeren kan være utrygg i hjemlandet, kan hensynet til søkerens sikkerhet tilsi at det ikke kan kreves at søkeren reiser til hjemlandet for å fremskaffe identitetsdokument, jf. utf. § 8-12 bokstav b.

Terskelen er høy for å unnta en søker fra dokumentasjonskravet, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet. Hvis søkeren ikke kan unntas fra dokumentasjonskravet kan han/hun innvilges en begrenset tillatelse etter utl. § 38 femte ledd. I slike tilfeller kan saksbehandleren innvilge utlendingspass for enkeltreise, slik at søkeren kan reise til nærmeste ambassade i utlandet for å fremskaffe hjemlandets pass.

7. Oppfølging på vedtakstidspunktet

7.1 Ved innvilgelse

Etter innvilgelse skal søkeren bosettes i en kommune. Det er viktig at det tas hensyn til søkerens oppfølgingsbehov i bosettingsprosessen.

Hvis søkeren bor i mottak, skal saksbehandleren gi opplysninger om oppfølgingsbehov til regionskontoret og mottaket, se punkt 2.4. Saksbehandleren kan anmode om at mottaket tar opp temaet under bosettingssamtalen, se UDI 2009-040 Krav til bosettingsforberedende arbeid i asylmottak (Red.anm: Retningslinjen er arkivert 09.01.2024).

Hvis personen ikke bor i mottak, er IMDI ansvarlig for å skaffe til veie bosettingsrelevant informasjon for å ivareta personens behov og rettigheter, og for å legge til rette for integrering. I prosessen vurderes det også om det er behov for sikkerhetstiltak. Dersom søkeren er registrert med «Treff mottak» i DUF vil det gå en automatisk beskjed til IMDI. Dersom personen bor privat, skal saksbehandleren under vedtakssamtalen spørre om søkeren ønsker å samtykke til at UDI gir informasjon til IMDI om at søkeren er et tidligere offer for menneskehandel. Eventuelle opplysninger som er relevant for bosettingen kan legges ved. Skriftlig samtykke og beskjeden sendes på epost til post@imdi.no. Eposten må beskyttes med merking «sensitiv».

7.2 Ved avslag

Følgende skal fremgå av avslagsvedtaket dersom personen er et mulig offer for menneskehandel:

• Hvorfor UDI vurderer personen som et mulig offer.

• Informasjon om bistands- og beskyttelsestilbud i hjemlandet og hvor personen kan henvende seg for å motta oppfølging. Dette er et krav etter Europarådskonvensjonens artikkel 16 nr. 6. Se U.S. State Department’s Trafficking in Persons Report (ekstern lenke).

• Informasjon om IOMs returprogram for sårbare grupper

Under vedtakssamtalen skal saksbehandleren gjennomgå informasjonen over med søkeren, og forsikre seg om at søkeren forstår.  

8. Omgjøringer fra UNE

Ved omgjøringer som berører prinsipielle problemstillinger om menneskehandel skal saksbehandleren som mottar beskjed om omgjøringen gi beskjed til kontaktpersoner i UDI Beskyttelse, se oversikt over kontaktpersonene i arbeidsrommet om menneskehandel (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI).

9. Utvisning

En asylsøker kan ha brutt utlendingsloven eller blitt ilagt straff for forhold som antas å ha sammenheng med omstendigheter knyttet til en menneskehandelssituasjon. Dette kan være ulovlig grensepassering, ulovlig opphold, fremvisning av uriktige identitetspapirer eller andre straffbare handlinger. Disse forholdene kan gi grunnlag for å utvise søkeren fra Norge.

Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal det opprettes sak om utvisning. Saken overføres til korrekt team i UDI Kontroll, som vil vurdere saken. Vedlagt oversendelsen skal det følge et kort notat om grunnlaget for å opprette utvisningssak. UDI Kontroll tar stilling til om det skal forhåndsvarsles om utvisning. Dersom det er åpenbar sammenheng mellom menneskehandelssituasjonen og utvisningsgrunnlaget, kan UDI Kontroll fatte vedtak om å ikke utvise, uten å sende forhåndsvarsel. Se UDI 2013-014 Oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel.

Dersom en søker som vurderes utvist eller som allerede er utvist, fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, må saksbehandleren kontakte menneskehandelskoordinatoren for oppholdssaker for håndtering.

10. Rapportering

Når en saksbehandler fatter vedtak i en sak der søkeren har blitt identifisert som et mulig offer for menneskehandel, skal saksbehandleren følge rutinene i UDI 2018-015V1 Rapporteringsrutiner i menneskehandelsaker.

Saker som skal rapporteres:

• Vedtak i sak om beskyttelse og Dublinsak der UDI legger til grunn at søkeren har vært/ er/eller risikerer å bli offer for menneskehandel i Norge, i hjemlandet eller i et annet land (både førstegangsvedtak og eventuelt omgjøringsvedtak).

• Klagesak i sak om beskyttelse og Dublinsak der søkeren har blitt identifisert som mulig offer for menneskehandel etter UDIs avslag.

• Vedtak i sak som gjelder overføringsflyktning, dersom det er opplysninger om at vedkommende har vært offer for menneskehandel.

Saker som ikke skal rapporteres:

• Det er indikatorer på menneskehandel, men søkeren benekter å være utsatt.

• UDI legger ikke til grunn anførsler om at søkeren er offer for menneskehandel.