Topic

  • Protection (asylum)

Source of law

  • Guideline
Part of the document is exempt from public disclosure, cf. Freedom of Information Act section 24 first paragraph
  • Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse

Retningslinjer for hvordan UDI Beskyttelse skal legge til rette for å identifisere og følge opp asylsøkere utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap.

1. Innledning

1.1. Hva handler retningslinjen om?

Utlendingsdirektoratet (UDI) skal legge til rette for å identifisere asylsøkere som er eller kan bli utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap i Norge eller i utlandet.

Formålet med å identifisere er å

  • opplyse søknaden om beskyttelse

  • avklare behov for tilrettelegging under asylsaksprosedyren

  • bidra til at den som er utsatt får et trygt botilbud og/eller annen nødvendig oppfølging i Norge.

Retningslinjen gir retningslinjer for

  • når UDI Beskyttelse har utredningsplikt eller identifiseringsansvar

  • hvordan saksbehandleren i UDI Beskyttelse skal legge til rette for identifisering

  • hvordan saksbehandleren i UDI Beskyttelse skal bidra til at søkere får nødvendig oppfølging

Retningslinjen gjelder også for identifisering og oppfølging av asylsøkere i Dublinprosedyre, og i andre saker om tilbakeføring etter utlendingsloven § 32.

Retningslinjen gir ikke retningslinjer for behandlingen av søknad om beskyttelse. Se departementets retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse (G-2012/008) og UDI Beskyttelse sine landspesifikke retningslinjer, for nærmere veiledning om behandling av slike søknader.

1.2. Begrepsavklaringer 

Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er et ekteskap som er inngått mot en eller begge ektefellenes vilje, ved press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold. For UDI Beskyttelse er dette relevant både i saker der søkeren eller medfølgende barn er kommet til Norge sammen med ektefelle (eventuelt samboer eller forlovede), opplyser å ha ektefelle mv. i Norge eller i utlandet, eller står i fare for tvangsekteskap.

Å utsette noen for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner er straffbart i henhold til internasjonale konvensjoner og etter straffeloven.

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er fysisk eller psykisk vold eller trusler fra familiemedlemmer eller tidligere familiemedlemmer. Begrepet omfatter også barn som opplever vold i familien. Tvangsekteskap av både voksne og barn er også vold i nære relasjoner.

Volden kan være

  • fysisk vold, for eksempel dytting, lugging, slag, spark,

  • psykisk vold, for eksempel å true (direkte eller indirekte), kontrollere, trakassere, ignorere, isolere, eller å begrense noens behov og meninger

  • seksuell vold, for eksempel å bli presset til seksuelle handlinger, voldtekt, eller andre seksuelle overgrep

  • materiell vold, for eksempel å ødelegge inventar eller gjenstander, eller utnytte økonomisk.

Barneekteskap

Barneekteskap er der et barn under 18 år skal inngå eller lever i ekteskap eller et ekteskapslignende forhold (religiøst inngått ekteskap eller forlovet) og anses som gift. For UDI Beskyttelse kan dette være relevant der søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn. Begrepet mindreårig ektefelle i denne internmeldingen omfatter alle situasjonene over.

Barneekteskap kan innebære brudd på en rekke menneskerettigheter og norske straffelovsbestemmelser, herunder tvangsekteskap, menneskehandel, seksuallovbrudd og ekteskap med barn under 16 år. Ekteskap under 18 år kan også være brudd på ekteskapsloven.

En voksen ektefelle skal ikke anses som representant eller omsorgsperson til sin mindreårige ektefelle. Mindreårige ektefeller skal være registrert i Datasystemet for utlending- og flyktningsaker (DUF) som enslig mindreårig asylsøker, dersom de kommer til Norge uten foreldre eller noen som utøver foreldreansvaret.

Negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.

1.3. Utredningsplikt og identifiseringsansvar

Utredningsplikten følger av utlendingsloven § 93 fjerde ledd, jf. forvaltningsloven § 17 (ekstern lenke), utlendingslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 436), og departementets retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse (G-2012/008) punkt 2.2. Utredningsplikten innebærer at saksbehandleren på eget initiativ skal utrede risiko for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap

  • hvis det er rimelig grunn til å tro at søkeren er utsatt, og

  • forholdet kan ha betydning for vurderingen av returvernet

Barn er i mindre grad i stand til å opplyse saken sin. I saker som gjelder barn har UDI Beskyttelse derfor et særlig ansvar for å utrede saken tilstrekkelig til å fatte riktig vedtak. Dette kan innebære å innhente relevant informasjon fra barnets foreldre, barnevern eller andre. UDI Beskyttelse skal påse at barnet blir hørt i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet, jf. forvaltningsloven § 17, utlendingsforskriften § 17-3 og Barnekonvensjonen art 12. Se UDI 2010-075 Retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse.

UDI Beskyttelse har i tillegg et identifiseringsansvar, utover returvernet, som er forankret i menneskerettslige forpliktelser og føringer gitt i nasjonale handlingsplaner. Identifiseringsansvaret innebærer at saksbehandleren skal legge til rette for å identifisere om søkeren har behov for særskilt oppfølging i Norge. For eksempel kan søkeren ha behov for trusselvurdering og sikkerhetstiltak, tilrettelegging av botilbud eller helsehjelp. Saksbehandleren har et særlig identifiseringsansvar når søkeren er mindreårig eller særlig sårbar, og ikke selv er i stand til å søke hjelp.

2. Når er det mistanke om tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap?

Det kan være mistanke om tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap dersom

  • søkeren er ung kvinne eller mindreårig jente (enslig mindreårige eller medfølgende barn) fra region eller etnisk gruppe der denne type situasjoner er utbredt,

  • og er i en livssituasjon der ekteskapsinngåelse er relevant tema, for eksempel der søkeren

    • er i gifteklar alder

    • skal inngå eller har inngått ekteskap i Norge eller før ankomst til Norge

    • er i følge med ektefelle/forlovede/kjæreste

  • søkeren er mindreårig jentebarn og er gravid eller har egne barn

  • søkeren fremstår som mindreårig, men opplyser å være over 18 år, og er gift eller i en ekteskapsliknende situasjon og/eller har egne barn

  • det er opplysninger fra andre om at søkeren kan være utsatt, for eksempel mottak, hjelpeapparat, politi eller barnevern. I Dublin-saker kan opplysninger også være gitt fra en annen medlemsstat i Dublin-samarbeidet.

Også gutter/menn kan være utsatt for tvangsekteskap, vold i nære relasjoner eller barneekteskap.

3. Hva skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse gjøre ved mistanke om tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap?

Saksbehandleren skal som hovedregel følge opp under asylintervjuet (evt. tilleggsintervju) ved å

  • kartlegge om søkeren risikerer tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap ved retur til hjemlandet

  • kartlegge om søkeren har behov for oppfølging i Norge

  • gi informasjon om rettigheter og hjelpetilbud i Norge

Dersom søkeren uansett har rett til beskyttelse (for eksempel på grunn av den generelle situasjonen i hjemlandet) vil det ikke være en tilsvarende plikt til å kartlegge om søkeren risikerer tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner ved retur til hjemlandet. Saksbehandleren skal imidlertid kartlegge om søkeren har behov for oppfølging i Norge, så langt dette lar seg gjøre innenfor UDI Beskyttelse sitt arbeid med å intervjue asylsøkere. Hvis ressursmessige hensyn tilsier det (og opplysningene ikke har betydning for asylsaken), kan UDI Beskyttelse anmode om at det gjennomføres en samtale på mottaket for å kartlegge oppfølgingsbehov i Norge, se punkt 4.3.

Barneekteskapssaker:

Før intervju skal saksbehandleren undersøke hva som har blitt kartlagt av politi, barnevern eller representant, og hva slags oppfølging den mindreårige ektefellen har fått. Under intervjuet skal saksbehandleren kartlegge om ekteskapsrelasjonen har betydning for beskyttelsesbehovet ved retur til hjemlandet. I tillegg skal saksbehandleren kartlegge oppfølgingsbehov i Norge og gi informasjon om rettigheter (avhengig av hva andre instanser har gjort tidligere). Ekteskapsrelasjonen kartlegges i asylintervjuet til begge ektefellene. Der den mindreårige ektefellen kommer sammen med egne foreldre, skal UDI Beskyttelse stille spørsmål om ekteskapet til foreldrene og den medfølgende mindreårige.

Hvis søkeren er medfølgende barn skal saksbehandleren sikre at barnet får tilbud om å gjennomføre samtale uten at foreldrene er til stede, jf. utlendingsloven § 81 tredje ledd. Se UDI 2010-075 Retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse.

Tilrettelegging i Dublin-saker

Ved mistanke om at en voksen søker i Dublin prosedyre er utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner, kan saksbehandleren enten sende brev til søkeren der han eller hun bes om å gi informasjon om sin situasjon, eller innkalle søkeren til samtale for nærmere opplysning av saken. Saksbehandleren fra Beskyttelse 4 (Dublin) skal be det aktuelle teamet om å gjennomføre samtalen. Se for øvrig punkt 4.4.

Hvis søkeren er medfølgende barn, skal barnet få tilbud om samtale uten at foreldrene er til stede. Det kan også være aktuelt å innkalle barnets foreldre til samtale. Saksbehandleren fra Beskyttelse 4 (Dublin) skal be det aktuelle teamet om å gjennomføre samtalen. Hvis søkeren er enslig mindreårig, skal saksbehandleren innkalle den mindreårige til intervju. Saksbehandleren skal be Beskyttelse 2 gjennomføre intervjuet.

I barneekteskapsaker skal begge ektefellene vurderes å innkalles til en samtale. Saksbehandleren skal be Beskyttelse 2 om å gjennomføre intervjuet av barnet, og det aktuelle teamet om å gjennomføre intervjuet med den voksne ektefellen. Formålet med samtalen er å kartlegge forhold ved ekteskapsrelasjonen som kan ha betydning for

  • Dublin-saken, eller for

  • tilrettelegging av retur til mottakerstaten

Etter intervju skal intervjueren gi beskjed til Beskyttelse 4 (Dublin) om at intervjuet er gjennomført. Intervjueren i Beskyttelse 2 skal sende bekymringsmelding til barnevernet, se punkt 4.3. Saksbehandleren i Beskyttelse 4 (Dublin) skal informere den mindreåriges representant om opplysninger UDI har, som gir grunn til å tro at han eller hun kan være utsatt, og om hvordan UDI vil følge den mindreårige opp. Dersom det er mistanke om menneskehandel, se UDI 2014-031.

Mindreårige ektefeller i Dublin-prosedyren skal registreres som enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Saken skal ha prosedyrekode ED.

4. Hva skal saksbehandleren gjøre ved opplysninger om tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap?

Saksbehandleren skal vurdere

  • om det er behov for å prioritere saken

  • om søkeren har akutt behov for bistand

  • å varsle barnevern, politi, mottak eller andre instanser om søkerens situasjon, slik at de kan gi søkeren nødvendig oppfølging

I Dublin-saker skal saksbehandleren i tillegg vurdere om opplysningene skal videreformidles til ansvarlig medlemsstat.

4.1 Prioritering

I alle saker der det er opplysninger om tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner, skal UDI Beskyttelse vurdere behov for prioritering av asylsaken.

I barneekteskapssaker skal Beskyttelse 2 ha en fast kontaktperson som har oversikt over innkomne saker og vurderer prioritering av asylintervju. Beskyttelse 2 skal vurdere behov for prioritering av asylsaken i det enkelte tilfellet, og snarlig ta stilling til om den mindreårige (og eventuelt ektefellen eller foreldrene) raskt skal innkalles til intervju der den mindreårige ektefellen kan være i en særlig sårbar situasjon. Det gjelder i utgangspunktet der

  • den mindreårige er under 16 år, eller

  • den mindreårige eller den mindreåriges barn er under tiltak av barnevernet

Sakene til begge ektefellene skal som utgangspunkt behandles sammen. Beskyttelse 2 skal kontakte det aktuelle leveranseteamet for å avtale hensiktsmessig samarbeid eller overføring av sak.

Barneekteskapssaker i Dublinprosedyre skal prioriteres i alle ledd.

4.2. Ved akutt behov for oppfølging

Hvis søkeren kan være i akutt fare, skal saksbehandleren følge opp og sikre at søkeren umiddelbart får nødvendig oppfølging. Dette vil særlig gjelde i situasjoner der søkeren ikke kan reise tilbake til mottak eller privat bolig av sikkerhetshensyn. Søkeren kan for eksempel ha akutt behov for plass på krisesenter, botilbud i regi av barnevernet, politibeskyttelse eller legehjelp.

Hvis du er i tvil

  • spør søkeren («Trenger du hjelp med en gang?»)

  • be om veiledning fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (se under).

Ved behov for akutt oppfølging, skal du

  • ringe politiet (02800) ved behov for akutte sikkerhetstiltak

  • ringe lokal barnevernstjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn

  • kontakte et krisesenter ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksne og eventuelt deres medfølgende barn), se oversikt over kontaktinformasjon på Krisesentersekretariatets nettside

  • ringe mottakslederen hvis søkeren skal tilbake til mottaket etter intervjuet

Hvis søkeren bor i mottak, skal håndteringen skje så langt det er mulig i samråd med UDIs regionkontor.

Ved indikasjoner på straffbare forhold eller ved fare for noens liv eller sikkerhet, skal du eskalere saken i henhold til Eskalering i UDI (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging).

Se mer i tiltakskort om tvangsekteskap.

4.3. Opplysninger til barnevern, politi eller mottak

Saksbehandleren skal innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om barnevern, politi eller mottak skal varsles. For eksempel kan søkeren ha behov for trusselvurdering og sikkerhetstiltak, tilrettelegging av botilbud eller helsehjelp.

Regler om når saksbehandleren ikke har taushetsplikt ovenfor politi og barnevern følger av avvergingsplikten i straffeloven § 196 (ekstern lenke) og varslingsplikten i utlendingsforskriften § 17-6 og barnevernsloven §§ 13-2 (ekstern lenke) og 13-4 (ekstern lenke). Se også UDI 2010-149 Taushetsplikt i utlendings- og statsborgersaker.

Ved varsling til barnevern, politi eller mottak, kan du gjøre oppmerksom på at Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan kontaktes for veiledning, se vedlegg.

Opplysningsplikt til barnevernet

Saksbehandleren har opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at en mindreårig asylsøker er eller vil bli mishandlet eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt, herunder tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Opplysningsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt og uten ugrunnet opphold, og følger av utlendingsforskriften § 17-6 bokstav a, jf. barnevernsloven § 13-2 første ledd bokstav a (ekstern lenke). Se også UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet og UDI 2014-015V Bekymringsmelding til barnevernstjenesten.

I barneekteskapsaker skal saksbehandleren sende bekymringsmelding til barnevernet etter asylintervju av mindreårig ektefelle. Dersom PU eller mottak tidligere har meldt bekymring, skal saksbehandleren likevel vurdere å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Ved behov for akutt oppfølging, skal saksbehandleren i tillegg til skriftlig melding ringe barnevernstjenesten. Der en mindreårig ektefelle har egne barn eller er gravid, skal bekymringsmeldingen omfatte den mindreårige ektefellens barn (ufødte barn).

Avvergingsplikten

Saksbehandleren har plikt til å gi opplysninger til politiet for å avverge visse alvorlige straffbare handlinger (se avvergingsplikten i straffeloven § 196). Avvergingsplikten inntrer når det fremstår som mest sannsynlig at handlingen vil bli begått eller gjentatt. I slike tilfeller opphever avvergingsplikten en eventuell taushetsplikt. Det kan medføre straffeansvar å unnlate å melde fra til politiet eller hindre andre i å melde fra.

Ved konkrete holdepunkter for at en søker vil bli utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, skal du varsle politiet. Hvis søkeren er under 16 år og opplyser om ekteskap/ekteskapsliknende forhold med person i Norge, skal du vurdere å varsle politiet. Du skal både sende skriftlig brev til lokalt politidistrikt (der søkeren bor på mottak) og kontakte politiet per telefon.

Hvis UDI gir opplysninger til både politi og barnevernstjeneste i en sak, skal saksbehandleren gjøre begge instansene kjent med dette, så de kan samarbeide om videre sakshåndtering.

Opplysninger om andre straffbare forhold til politiet

Hvis søkeren opplyser å ha vært utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap i Norge (eventuelt annet europeisk land), skal du spørre om søkeren ønsker å anmelde eller gi opplysninger til politiet. Du kan gi opplysninger til politiet etter samtykke fra søkeren selv eller representanten/vergen for den mindreårige. Du kan også gi opplysninger til politiet uten at søkeren har samtykket, jf. UDI 2010-149 Taushetsplikt i utlendings- og statsborgersaker.

Opplysninger til regionkontor og mottak

Ved begrunnet mistanke om tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner skal du gi opplysninger til aktuelt regionkontor. Dette kan være opplysninger som er nødvendige for å legge til rette for trygt bomiljø og oppfølging av individuelle forhold i mottak.

Ved opplysninger eller mistanke om barneekteskap som ikke er avdekket tidligere, skal du gi informasjon til aktuelt regionkontor, som skal ta kontakt med mottaket. Dersom den mindreårige er under 15 år, skal omsorgsenteret (eller eventuell annen institusjon) informeres. Dersom forholdet er kjent, men viktig ny informasjon fremkommer i en sak, skal du informere regionkontoret.

Mindreårige ektefeller (mellom 16 og 18 år) skal få tilbud om å bo atskilt fra ektefellen. Der barnet eller ektefellen ikke samtykker til å bo atskilt, skal UDI melde bekymring til barnevernstjenesten, slik at barnevernet kan gjennomføre en kartleggingssamtale med barnet før barnet får botilbud. Mindreårige under 16 år skal få botilbud på EMA-mottak eller omsorgssenter (under 15 år), og skal ikke bo på samme mottak som ektefellen. Se UDI Mottak og retur sin retningslinje UDI 2015-029 identifisering og oppfølging av sårbare beboere i asylmottak.

Det er ikke nødvendig med samtykke for å gi ovennevnte informasjon til mottaket, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2 (mottak drevet av private driftsoperatører) og nr. 5 (kommunale mottak). Du bør imidlertid gi informasjon til søkeren om at UDI gir informasjon om forholdet til mottaket.

Du skal gi informasjon

  • ved å skrive et notat til UDI Mottak og retur i DUF med tilstrekkelig informasjon til at regionkontoret og/eller mottaket kan følge opp

  • ringe mottakslederen ved behov for umiddelbar oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF)

For registrering i DUF, se DUF- brukerveiledning.

For mer informasjon om rutiner for varsling, se punkt 3.2 UDI 2017-005 Varsling mellom regionkontorene i UDI/asylmottak og UDI Beskyttelse i UDI ved kriminalitet, uro og alvorlige hendelser.

Hvis søkeren kan ha behov for tilrettelegging i mottak, kan du anmode om at mottaksansatte gjennomfører en samtale med søkeren, se punkt 2.2 i rundskriv UDI 2015-029. Regionkontorene har kontaktpersonen på temaet tvangsekteskap og annen vold i nære relasjoner som eventuelt kan kontaktes, se punkt 4.2.

4.4. Opplysninger til og fra medlemsstater i Dublin-samarbeidet

Opplysninger til en medlemsstat når søkeren overføres fra Norge

Opplysninger om at en søker er utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap kan være relevante momenter i vurderingen av om Norge er nærmest til å realitetsbehandle søknaden, jf. utlendingsloven § 32 annet ledd og utlendingsforskriften § 7-4. Se UDI 2014-001 behandling av saker som er omfattet av Dublinforordningen.

Politiets utlendingsenhet (PU) skal videreformidle opplysninger om eventuelle oppfølgingsbehov søkeren måtte ha under og etter uttransport til ansvarlig medlemstat. PU skal innhente samtykke fra søkeren og overføre relevante opplysninger til ansvarlig medlemsstat før uttransport.

Saksbehandleren i UDI skal videreformidle relevante opplysninger til PU, og anmode om at opplysningene overføres til ansvarlig medlemsstat før uttransport.

Barneekteskapssaker i Dublin-prosedyre skal eskaleres til nærmeste leder. Sakene skal vurderes grundig fra sak til sak i lys av barnets situasjon og situasjonen i mottakerstaten.

For nærmere retningslinjer, se UDI 2014-042 enslige mindreårig asylsøker i Dublin-prosedyre.

Opplysninger fra en medlemsstat når søkeren overføres til Norge

Hvis UDI, under behandlingen av anmodninger fra utlandet, mottar opplysninger om at søkeren kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner, skal saksbehandleren

  • vurdere eventuelle behov for tilrettelegging og oppfølging i Norge

  • informere politiet om behovene samtidig som aksept av overføring til Norge oversendes til ansvarlig medlemsstat.

Barneekteskap

Hvis UDI, under behandlingen av anmodninger fra utlandet, mottar opplysninger om at søkeren er mindreårig ektefelle, og dersom UDI aksepterer anmodningen, skal saksbehandleren skrive et notat i saken så PU blir oppmerksom på den.

5. Veiledning fra Kompetanseteamet

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gir veiledning til saksbehandlere i saker som omhandler tvangsekteskap og annen vold i nære relasjoner. UDI har en egen representant i teamet med kompetanse om håndtering av utlendingssaker. Ta kontakt på e-post kompetanseteamet@bufdir.no eller telefon 478 09 050 eller kontakt UDI sin representant i kompetanseteamet.

6. Eskalering og skjerming i DUF

Saksbehandleren skal vurdere om saken skal eskaleres, se Eskalering i UDI (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging). Ved tvil om varsling til politi eller barnevern, skal saksbehandleren eskalere saken til nærmeste leder.

Saksbehandleren skal vurdere behov for skjerming, se UDI 2012-014 om tilgangsbegrensninger.

7. Oppfølging på vedtakstidspunkt

7.1. Merknad i saken til ektefelle eller slektning

Ektefelle eller annen slektning skal registreres i Datasystemet for utlendingsforvaltningen (DUF) dersom vedkommende har utsatt søkeren for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner, og kan ha rett til familiegjenforening med søkeren.

7.2. Registrering av sivilstand

UDI Beskyttelse tar som regel ikke stilling til ekteskapets gyldighet i forbindelse med behandling av asylsøknaden.

Folkeregistermyndighetene har ansvar for å vurdere hvilken sivilstand som skal registreres i folkeregisteret.

Hvis den mindreårige ektefellen er under 18 år på vedtakstidspunktet, skal det fremgå av vedtaket og bekreftelsen på oppholdstillatelse at UDI ikke har tatt stilling til ekteskapets gyldighet. Se vedlegg 2 om hva som skal stå i vedtaket.

7.3. Informasjon ved vedtak om beskyttelse

Asylsøkere som får beskyttelse på grunn av velbegrunnet frykt for tvangsekteskap, skal få informasjon i vedtaket om

  • at tvangsekteskap ikke gir rett til familieinnvandring

  • mulighet for skilsmisse og for at ekteskapet kan bli kjent ugyldig

  • at tillatelsen kan bli trukket tilbake hvis søkeren senere gifter seg eller ønsker familiegjenforening, hvis dette er i strid med det anførte beskyttelsesbehovet

8. Oppfølging etter vedtak

8.1 Søkere som har fått oppholdstillatelse

UDI kan få opplysninger om at en søker er utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner etter at det er gitt oppholdstillatelse i Norge. I slike tilfeller kan du gi opplysninger om oppfølgingsbehov til regionkontoret og mottaket (se punkt 4.2). Du kan anmode om at mottaket tar opp temaet under bosettingssamtalen, for å avklare om personen har behov for tilrettelegging eller sikkerhetstiltak.

8.2 Hvis familiemedlem kommer til Norge

Der det er gitt beskyttelse på grunn av tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner, skal saksbehandleren varsle politi og/eller barnevern ved opplysninger om at familiemedlem som kan medvirke til forfølgelsen, kommer til Norge. For nærmere veiledning om varsling til politi og barnevern, se punkt 4.2. Ved behov kan du kontakte UDIs representant i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

8.3 Søkere som har fått avslag

UDI kan få opplysninger om at den tidligere asylsøkeren er utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner etter at asylsøknaden er avslått. I slike tilfeller skal saksbehandleren

  • umiddelbart videreformidle opplysningene til rett vedtaksinstans (vanligvis Utlendingsnemnda)

  • informere personen om muligheten til å fremme omgjøringsanmodning på grunnlag av opplysningene

Uavhengig av saksansvar, skal den som mottar opplysningene vurdere om personen har behov for akutt oppfølging og om andre instanser skal varsles, se punkt 3 og 4.