UDI 2017-006 Forberedelse og behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse

1. Innledning

Retningslinjen gir retningslinjer for politiets og utenriksstasjonenes forberedelse av søknader om permanent oppholdstillatelse og politiets og UDIs behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse. Retningslinjen gir også retningslinjer for hvordan utenriksstasjonene og UDI skal håndtere søknader om innreisevisum i tilfeller der utlendingen har permanent oppholdstillatelse, eller søknad om permanent oppholdstillatelse til behandling. Retningslinjen angir videre hvilke saker politiet har myndighet til å behandle og når utenriksstasjonene kan gi innreisevisum til personer med permanent oppholdstillatelse uten samtykke fra UDI.

2. Politiet og utenriksstasjonenes forberedelse av søknader om permanent oppholdstillatelse 

2.1 Søknadsskjema

Søknader skal i hovedsak registreres via Søknadsportalen, men det vil fortsatt være mulig å levere søknad i papir. Politiet eller utenriksstasjonen må stemple søknaden med dato for når den er mottatt. 

Søknader om permanent oppholdstillatelse skal som hovedregel fremmes hos politiet. Søknader kan kun fremmes fra utlandet dersom:

• søker er omfattet av utlendingsforskriften § 11-1 fjerde ledd som gjelder ektefelle og samboer til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, eller

• femte ledd som gjelder utlending som er hustandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og som fyller vilkårene for norsk statsborgerskap.

Krav om norskopplæring og krav til prøver gjelder ikke etter disse bestemmelsene.

Politiet skal opprette sak og registrere søknadsopplysningene i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF), og påse at registreringen av forberedende
saksopplysninger i DUF er utfyllende og korrekt utført.

2.1.1 Hva regnes som søknadstidspunkt? 

Søknaden regnes ikke som mottatt før de nødvendige vedleggene er levert hos politiet eller utenriksstasjonen. Der sen levering av vedlegg skyldes lang ventetid for oppmøte hos politiet, kan man regne søknaden som mottatt ved registreringen i søknadsportalen. 

Vi viser for øvrig til:

• UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge, punkt 6.3, og

• UDI 2013-018 Fremgangsmåte ved søknad om oppholdstillatelse, punkt 2.3.

I slike tilfeller skal det fremgå i merknad eller tverretatlig melding fra politiet at sen levering av søknaden var utenfor søkerens kontroll. Dersom for sent levert søknad skyldes at søkeren har møtt hos politiet med en ufullstendig søknad, anses dette for å være innenfor søkerens kontroll.

2.2 Person- og identitetsopplysninger

Opplysningene som oppgis i søknaden skal tilsvare opplysningene som er registrert i Det sentrale folkeregister (DSF) og i søkerens reisedokument. Dersom opplysningene ikke samsvarer, må søkeren selv ta de nødvendige skritt for å rette opp i dette. Det kan innebære at søkeren må kontakte skattekontoret eller hjemlandets myndigheter for å endre navn eller andre personopplysninger. 

Dersom politiet eller utenriksstasjonen oppdager at det er fremlagt falske dokumenter, skal politiet/utenriksstasjonen be om en forklaring fra søker og skrive en rapport som registreres i saken. 

Politiet skal også vurdere om det er grunnlag for å anmelde søker.

Vi viser for øvrig til

• UDI 2015-010 Opprettelse av utvisningssak på utenriksstasjon ved uriktige opplysninger

• UDI 2023-004 Anmeldelse

• UDI 2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokument

2.3 Vandelsopplysninger

Politiet har plikt til å utlevere straffesaksopplysninger i saker om permanent oppholdstillatelse (se politiregisterforskriften § 10-13 (ekstern lenke) annet ledd punkt 3). Vi viser til kravet i utlendingsloven § 62 om at det ikke skal foreligge forhold som kan føre til utvisning etter lovens § 66. Politiet skal også oppdatere vandelsopplysningene dersom UDI eller UNE anmoder om oppdaterte vandelsopplysninger i forbindelse med behandling av søknaden (se utlendingsloven § 84, jf. utlendingsforskriften § 17-7i første ledd bokstav g).

Er søkeren ilagt straff, skal saken sendes UDI for behandling.

Er søkeren mistenkt, siktet, dømt eller bøtelagt for straffbart forhold, skal saken ikke oversendes UDI før eventuell straffesak er avgjort, dom er rettskraftig eller forelegg er vedtatt. Vi viser for øvrig til punkt 3.2, om berostillelse av søknaden om permanent oppholdstillatelse.

Er søkeren siktet eller tidligere straffet for straffbare forhold i Norge eller utlandet, skal søkeren skrive ut eget skjema om dette via Søknadsportalen, fylle det ut og levere det til politiet sammen med søknaden. Dersom søkeren oppgir at han eller hun tidligere er straffet i utlandet, skal politiet innhente opplysninger om dette forholdet fra rett instans i det aktuelle landet før saken sendes UDI for behandling.

Når saken oversendes UDI for behandling, skal politiet oppdatere vandelsopplysninger. Politiet skal skrive tidspunkt for siste vandelskontroll inn i oversendelsesmerknaden.

Dersom søkeren ikke er mistenkt, siktet eller straffet ved dom eller forelegg, skal politiet skrive «Intet å bemerke» i oversendelsesmerknaden til UDI.

2.4 Utenlandsopphold

Alle reiser utenfor Norge de siste tre årene skal oppgis i søknaden. For søkere med krav til fem års oppholdstid etter utlendingsloven § 62 annet ledd, skal alle reiser utenfor Norge de siste fem årene oppgis i søknaden. Dersom søkeren ikke husker nøyaktige tidspunkter for reisene sine og reisene ikke er registrert med stempler i passet, skal søkeren likevel fylle ut skjemaet etter beste evne.

Politiet eller utenriksstasjonen skal sjekke at datoene i reiseoversikten stemmer overens med datoene som framgår av stemplene i reisedokumentet. Ikke alle reisene trenger å ha medført stempler i passet, men hvis det forekommer stempler i passet som ikke fremgår av reiseoversikten, skal søkeren legge ved en ny, nøyaktig utfylt reiseoversikt. 

2.5 Dokumentasjon og veiledningsplikt

Hvilke dokumenter søkeren må levere sammen med søknaden fremgår av sjekkliste på UDI sine nettsider (ekstern lenke). Dersom søkeren ikke har reisedokument, men har andre identitetsdokumenter som ikke har vært innlevert i forbindelse med tidligere søknader, skal det vedlegges bekreftet kopi av disse.

Offisielle dokumenter (fødselsattester, vigselsattester osv.) skal framlegges i originalversjon dersom dette ikke er gjort tidligere.

Politiet/utenriksstasjonen skal informere søkeren om at søknaden kan bli avvist på formelt grunnlag, avslått eller forsinket dersom søkeren leverer en ufullstendig søknad. Hvis søkeren insisterer på å levere søknaden til tross for at dokumentasjon eller nødvendige opplysninger mangler, skal politiet/utenriksstasjonen informere UDI om dette i den tverretatlige meldingen når de oversender saken. Politiet/utenriksstasjonen skal ikke nekte å ta imot søknaden.

Hvis søkeren skal ettersende dokumenter, må han eller hun opplyse om hvor lang tid dette vil ta. Dette skal fremgå av oversendelsen til UDI.

2.5.1 Gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap og avsluttende prøver 

Søkere som er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven (jf introduksjonsloven § 17 (ekstern lenke), se mer om overgangsbestemmelsene i punkt 2.5.1.1 nedenfor) skal dokumentere å ha gjennomført pliktig opplæring, eller at de er fritatt fra kravet. Søkere som har registrert sin søknad om permanent oppholdstillatelse i Søknadsportalen (SPN) den 17. desember 2016 eller senere og som har plikt til å avlegge prøver i henhold til integreringsloven (jf introduksjonsloven § 19), skal i tillegg dokumentere å ha bestått prøve i norsk muntlig på minimum nivå A1 og avsluttende prøve i samfunnskunnskap på valgfritt språk.

Vi viser til tabell om norskopplæring som er vedlagt retningslinjen for en skjematisk oversikt over hvilke krav som gjelder for ulike grupper av søkere.

2.5.1.1 Plikt til opplæring

Kravene om å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder kun søkere som har plikt til opplæring i henhold til introduksjonsloven eller integreringsloven. Integreringsloven erstatter introduksjonsloven og trådte i kraft 1.1.2021. Overgangsreglene i integreringsloven § 51 og integreringsforskriften § 72 innebærer at bestemmelsene i integreringsloven (ekstern lenke) som gjelder asylsøkere, gjelder for asylsøkere som søker om beskyttelse etter lovens ikrafttredelse. Personer som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før integreringsloven (ekstern lenke) trådte i kraft, men som ankommer Norge etter integreringsloven (ekstern lenke) trådte i kraft, omfattes av integreringsloven. Introduksjonsloven (ekstern lenke) gjelder fortsatt for de som ikke omfattes av integreringsloven (ekstern lenke) i henhold til overgangsreglene.

Personer som fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 1. september 2005 er derfor ikke omfattet. Søkere er heller ikke omfattet av introduksjonsloven eller integreringsloven hvis tillatelsen som ble gitt før 1. september 2005 senere er tilbakekalt, eller dersom søkeren senere har utvandret og fått ny tillatelse i Norge etter 1. september 2005. Det avgjørende er om søkeren fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 1. september 2005, og det har i denne sammenhengen ikke betydning om denne tillatelsen senere er tilbakekalt.

Antall timer en søker har plikt til å gjennomføre fremgår av introduksjonsloven § 17 (ekstern lenke). Hvor mange timer en søker har plikt til å gjennomføre varierer, avhengig av når vedkommende fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og på hvilket grunnlag tillatelsen ble gitt. Se kapittel 4 i G-01/2016 Rundskriv til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Krav for ulike grupper fremgår også av tabellen som er vedlagt denne retningslinjen.

Informasjon om hvilke krav som gjelder for ulike grupper, finnes også på UDI sine nettsider (ekstern lenke).

2.5.1.1.1 Endringer i antall timer søkeren har plikt til å gjennomføre

1. januar 2012 økte kravet til antall timer opplæring i norsk fra 250 til 550 timer for noen grupper av søkere. Personer som fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse 1. januar 2012 eller senere, kan få endret kravet til antall timer opplæring dersom vedkommende får tillatelse på et annet grunnlag. Det er vedtakstidspunktet for ny tillatelse som bestemmer om nytt krav inntreffer.

Vær oppmerksom på at personer som fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 1. januar 2012, vil ikke få et økt krav til antall timer, selv om oppholdsgrunnlaget endres.

Endringen i antall timer søkeren har plikt til å gjennomføre skal i utgangspunktet fremgå av DUF under fanen "Underv. /Intro".

2.5.1.1.2 Dokumentasjon på gjennomført opplæring

Kommunale voksenopplæringssentre er godkjente tilbydere av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det samme gjelder andre aktører som kommunen har inngått avtale med, for eksempel et studieforbund eller en privat tilbyder.

Kompetanse Norge har en oversikt over tilbyderne som til enhver tid er godkjente på sine hjemmesider, se her. Kompetanse Norge har også oversikt over tilbydere som tidligere har vært godkjent og når deres godkjenning utløp.

Kategorien forhåndsgodkjente tilbydere opphørte 1. juli 2017. Opplæring fra forhåndsgodkjente tilbydere som var gjennomført før 1.juli 2017 er godtatt. Følgende skoler hadde forhåndsgodkjenning:

• studieforbund og nettskoler som er godkjent med hjemmel i voksenopplæringsloven

• folkehøgskoler som er godkjent ifølge folkehøgskoleloven

• universitet og høgskoler som er godkjent med hjemmel i universitets- og høgskoleloven

Søkeren må dokumentere gjennomført opplæring ved å fremlegge dokumentasjon fra tilbyderen på gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

2.5.1.2 Plikt til å avlegge prøver

Plikten til å avlegge prøver fremgår av introduksjonsloven § 19 annet ledd (ekstern lenke) som trådte i kraft 1. september 2013. Plikten til å avlegge prøver gjelder derfor kun personer som fikk sin første oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse 1. september 2013 eller senere.

Plikten til å avlegge prøver gjelder ikke for søkere som har oppholdstillatelse som faglært eller selvstendig næringsdrivende, eller tillatelse i familiegjenforening med en faglært eller selvstendig næringsdrivende. Vi viser til at disse gruppene kun har plikt og ikke rett til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap (se introduksjonsloven § 17 (ekstern lenke)). Disse gruppene har derfor ikke plikt til å avlegge prøve, se introduksjonsloven § 19 annet ledd.

2.5.1.2.1 Dokumentasjon på bestått prøve i norsk muntlig

Listen er en oversikt over prøver som er godkjent som dokumentasjon på kravet om bestått prøve i norsk muntlig:

• Norskprøven fra Kompetanse Norge (med resultatet A1, A2, B1 eller B2)

• Norskprøve 2 eller Norskprøve 3 (prøvene ble erstattet med Norskprøven i 2014 og gjennomføres ikke lenger)

• Bergenstesten

• Trinn 3-eksamen

• Prøve i tegnspråklig kommunikasjon med resultatet A1, A2, B1 eller B2

2.5.1.2.2 Dokumentasjon på bestått prøve i samfunnskunnskap

Følgende prøver er godkjent som dokumentasjon på kravet om bestått prøve i samfunnskunnskap:

• Avsluttende prøve i samfunnskunnskap (alle språk)

2.5.1.3 Fritak fra kravet om pliktig opplæring og avsluttende prøver 

I utgangspunktet er det kommunene som skal vurdere om det er grunnlag for å gjøre unntak fra plikt til å gjennomføre opplæring og/eller de avsluttende prøvene. Utlendingen må i tilfelle søke om slikt fritak fra sin kommune.

Regler for fritak fra kravet om opplæring i norsk og samfunnskunnskap fremgår av Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (ekstern lenke) kapittel 2. Regler for fritak fra å avlegge prøve fremgår av forskriften § 20.

En person som er fritatt fra plikt til opplæring, vil alltid være fritatt fra kravet om å avlegge avsluttende prøver.

2.5.1.3.1 Vedtak om fritak fra kommunen

Søkere som har fått vedtak om fritak fra krav til opplæring og/eller prøver fra kommunen, skal legge ved vedtaket fra kommunen som dokumentasjon på fritak.

Et eksempel på utlendinger som må søke kommunen om fritak kan være skoleelever som følger grunnskoleopplæring eller går på videregående skole og har fått standpunktkarakter i norsk. Disse gruppene av søkere kan søke kommunen om fritak fra kravet om opplæring i norsk eller samisk og avsluttende prøver, men UDI og politiet kan ikke gi fritak på bakgrunn av karakterutskrift.

2.5.1.3.2 Kan tilstrekkelige kunnskaper i norsk gi fritak fra krav om opplæring og prøver i samfunnskunnskap? 

Personer som fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 1. januar 2016 kan få fritak fra kravet om opplæring i
samfunnskunnskap på bakgrunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Grunnen til dette er at det ble innført egne regler for fritak fra kravet om opplæring i samfunnskunnskap i introduksjonsloven den 1. januar 2016. Personer som har fått sin første tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 1. januar 2016 er ikke omfattet av denne endringen, og de vil derfor få fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap dersom de fyller vilkår for fritak fra plikt til opplæring i norsk. Denne gruppen vil også være fritatt fra kravet om avsluttende prøver i både norsk og samfunnskunnskap.

2.5.1.3.3 Når kan utlendingsmyndighetene vurdere fritak? 

UDI og politiet har kun myndighet til å frita søkeren fra kravet om opplæring i norsk dersom han eller hun har bestått prøve i norsk muntlig og skriftlig på minimum nivå A2 eller tilsvarende (se utlendingsforskriften § 11-9 tredje ledd bokstav a).

UDI og politiet har også myndighet til å frita fra kravet om opplæring i samfunnskunnskap dersom søkeren har bestått prøven i samfunnskunnskap på norsk (se utlendingsforskriften §11-10 tredje ledd bokstav a).

Prøve i norsk muntlig og skriftlig på minimum nivå A2 er tilstrekkelig dokumentasjon på fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap dersom søkeren fikk sin første tillatelse som dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 1. januar 2016. Vi viser til forklaringen over.

Personer som anfører andre grunnlag for fritak enn eksemplene som nevnes her, må søke om fritak fra kommunen.

2.5.1.4 Informasjon som fremgår av DUF

Dersom opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er gjennomført av den kommunale voksenopplæringen eller hos en privat tilbyder på oppdrag fra kommunen, skal opplæringen i utgangspunktet registreres av kommunen i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Dersom norskopplæringen er gitt av en godkjent tilbyder,
har kommunen ikke plikt til å registrere norskopplæringen i NIR.

Opplysninger om plikt til og gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap overføres automatisk fra NIR til DUF. I fremtiden vil også prøveresultater bli overført. 

Informasjon om hvilke krav som gjelder for den aktuelle søkeren, fremgår av DUF under fanen "Underv. /Intro.". Feltene som viser pliktig opplæring, gir informasjon om antall timer søkeren har plikt til å gjennomføre. Vær oppmerksom på at feltene som viser om søkeren er fritatt fra plikt til opplæring eller prøver og feltene som viser hvor mange timer opplæring som er gjennomført, ikke alltid er oppdaterte. Søkeren må selv legge frem dokumentasjon på fritak, opplæring eller resultat på prøver som ikke fremgår av DUF.

Der opplysninger om gjennomført norskopplæring, prøver eller unntak fra plikt til opplæring og prøver er registrert i DUF, behøver politiet ikke å innhente ytterligere dokumentasjon.

2.5.2 Kravet om at søkeren må kunne forsørge seg selv

Kravet om at søkeren har vært selvforsørget de siste 12 månedene (jf utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f, jf utlendingsforskriften §§ 11-11 og 11-12), gjelder bare søkere mellom 18 og 67 år. Det er søkerens alder på vedtakstidspunktet som er avgjørende for om han eller hun må oppfylle kravet til selvforsørgelse. Det innebærer at søkeren må være under 18 år eller ha fylt 67 år på vedtakstidspunktet for ikke å være omfattet av kravet.

Kravet innebærer at søkeren må ha hatt tilstrekkelig inntekt (jf utlendingsforskriften § 11-11 første ledd).

Søkere som er omfattet av kravet skal dokumentere at de fyller kravet, eller at de fyller vilkårene for unntak fra kravet. 

Justis- og beredskapsdepartementet har vedtatt en ikrafttredelsesinstruks datert 22. august 2017: G-05/2017 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften § 11-11 – krav om selvforsørgelse for rett til permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f.

Med virkning fra 01.01.2021 er det foretatt endringer i kravet til selvforsørgelse, se G-27/2020 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften (unntak fra kravet om selvforsørgelse for rett til permanent oppholdstillatelse for personer over 18 år i grunnskole- eller videregående opplæring mv.)

Kravet om selvforsørgelse gjelder søkere som har levert søknaden om permanent oppholdstillatelse hos politiet 1. september 2017 eller senere. Søkere som ikke fikk levert søknaden til politiet før 1. september grunnet lange ventetider hos politiet, vil ikke være omfattet av kravet så lenge de fylte de øvrige vilkårene for permanent oppholdstillatelse (inkludert kravet om oppholdstid) senest 31. august 2017.

Dersom søkeren ikke lenger oppfyller kravet om selvforsørgelse på vedtakstidspunktet, men kravet var oppfylt på søknadstidspunktet, anses vilkåret likevel som oppfylt. Det betyr at personer som fyller kravet på søknadstidspunktet vil fylle kravet selv om inntekten faller bort eller endrer seg i ettertid. Det er en forutsetning at alle andre vilkår også var oppfylt på søknadstidspunktet eller på det tidspunktet etter dette, der kravet om selvforsørgelse eller unntak fra dette er oppfylt.

Informasjon om hvilke dokumenter søkeren må vedlegge søknaden fremgår av sjekklisten på UDI sine nettsider og er ellers nevnt under de aktuelle punktene i teksten under.

Informasjon om hvilke opplysninger utlendingsmyndighetene kan innhente via eSamhandling fremgår av punkt 2.5.2.4.

2.5.2.1 Kravene til midler 

Søkeren må ha hatt inntekt (midler) tilsvarende minst 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden de siste tolv månedene. Satsene for grunnbeløpet endres vanligvis en gang i året. Ved beregning av hvilket krav som gjelder, skal man ta utgangspunkt i de satsene som gjelder/gjaldt for hver av de siste tolv månedene.

• Ulike inntektskilder kan legges sammen (se utlendingsforskriften § 11-11 første ledd bokstav f.)

• Det stilles ikke krav om at søkeren har hatt inntekt (midler) i alle de siste tolv månedene, så lenge inntekten (midlene) totalt sett er av tilstrekkelig omfang de siste tolv månedene.

• Personer som har hatt fulltidsjobb i én stilling, eller deltidsstillinger som til sammen utgjør en heltidsstilling, de siste tolv månedene, fyller som hovedregel kravet. Det gjelder selv om den samlede inntekten utgjør mindre enn 2,5 ganger grunnbeløpet. Det er en forutsetning at lønnen minst tilsvarer lovlig minstelønn for de yrkene hvor dette er aktuelt. Se allmenngjøringsloven (ekstern lenke) og arbeidstilsynets nettsider for mer informasjon om hva som er lovlig minstelønn og hvilke yrker dette gjelder. 

2.5.2.1.1 Inntekt (midlene) som godtas

Inntekt (midler) som godtas fremgår av utlendingsforskriften § 11-11 første ledd bokstav a til e. Vilkåret er oppfylt ved en kombinasjon av de ulike inntektskildene omtalt i første ledd som samlet utgjør minst 2,5 ganger grunnbeløpet, se utlendingsforskriften § 11-11 bokstav f. 

Inntekt meldes inn via A-meldingen og utlendingsmyndighetene får opplysninger om inntekt som er meldt inn, direkte fra NAV og Skatteetaten. Utlendingsmyndighetene mottar også opplysninger om ytelser som er utbetalt fra NAV og om lån og stipend som er utbetalt av Lånekassen. Med "næringsinntekt" menes tilfeller der en selvstendig næringsdrivende har midler fra drift av næringsvirksomhet. Dette må som hovedregel søkeren selv dokumentere, se punkt a nedenfor. 

Inntekt fra utlandet av typen omtalt i utlendingsforskriften § 11-11 første ledd bokstav a og b kan medregnes, men det forutsetter at inntekten er meldt inn til Skatteetaten dersom det er et krav om det. Slik inntekt må imidlertid dokumenteres av søkeren selv, ettersom den ikke er tilgjengelig for utlendingsforvaltningen direkte. 

Det er viktig å merke seg at listen over inntekt fra det offentlige som er opplistet i utlendingsforskriften § 11-11 første ledd bokstav c, d og e er uttømmende. Det vil si at annen inntekt fra det offentlige, ikke kan regnes med som inntekt. Kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven godtas ikke som inntekt.

a. Arbeids – og næringsinntekt 

Søkeren må selv dokumentere næringsinntekt (utbytte) gjennom regnskap for de siste tolv månedene (oversikt over inntekter og utgifter) og siste skattemelding med vedlegg (næringsoppgave mm). For øvrig kan utlendingsmyndighetene se hen til opplysninger fra siste skatteoppgjør i vurderingen av hva det er sannsynlig at inntekten de siste 12 månedene har vært. 

b. Pensjon eller faste periodiske ytelser 

Bestemmelsen skal tolkes på samme måte som utlendingsforskriften § 10-7 første ledd bokstav b, som gjelder krav om underhold ved førstegangssøknad i andre saker enn familieinnvandring. Se for øvrig UDI 2010-118 Krav om underhold i søknader om familieinnvandring.

Eksempler på inntekt som kan regnes med:

• renteinntekter

• faste inntekter fra forsikringsoppgjør

• livsforsikringsordninger

• avtalefestet pensjon

• private pensjonsordninger

• leieinntekter 

Søkeren må selv dokumentere privat pensjon, leieinntekter og andre faste periodiske ytelser som ikke fremgår av A-meldingen.

Informasjon fra forrige års skatteoppgjør kan bidra til å sannsynliggjøre hvilke faste periodiske ytelser man har mottatt de siste tolv månedene, selv om årets skatteoppgjør ennå ikke foreligger.

Leieinntekter

For å kunne medregne leieinntekter må søker selv være eier/deleier av boligen og må kunne dokumentere dette. Aktuell dokumentasjon vil være grunnbok, ligningsattesten der det fremkommer at søker er eier/deleier av bolig, eller kjøpekontrakt.

Søker må for øvrig dokumentere leieinntektene med leieavtale(r) og kontooverføringer. Leieinntekter som er skattepliktige må dokumenteres med skatteoppgjør som viser at leieinntektene er innrapportert til ligningsmyndighetene. Dersom leieinntektene ikke er skattepliktige, må dette dokumenteres.

c. Ytelser etter folketrygdloven

Bestemmelsen lister opp hvilke ytelser etter folketrygdloven som godtas som inntekt:

• sykepenger

• svangerskapspenger

• foreldrepenger

• alderspensjon

• dagpenger for arbeidsledige

• arbeidsavklaringspenger

• stønad til enslig mor eller far (overgangsstønad)

Andre ytelser etter folketrygdloven enn de som er opplistet godtas ikke som inntekt.

Utlendingsmyndighetene har ikke plikt til å veilede søker om hvilke rettigheter til ytelser de har etter folketrygdloven. Vi vil imidlertid som hovedregel motta opplysninger om hvilke ytelser søkeren har mottatt via eSamhandling.

Søkere kan kontakte NAV dersom de er usikre på hvilke ytelser de mottar eller kan søke om i fremtiden.

d. Studielån og stipend fra Lånekassen

Det er kun studielån og stipend fra Lånekassen som kan medregnes, og ikke lån og stipend utbetalt av andre. Utlendingsmyndighetene mottar opplysninger om utbetalt lån og stipend direkte fra Lånekassen.

Foreldrestipend fra Lånekassen inkluderes som inntekt etter utlendingsforskriften § 11-11 første ledd bokstav d.

Bestemmelsen er ment å fange opp deltidsstudenter som mottar studielån eller stipend og som har annen inntekt ved siden av studiene. Fulltidsstudenter ved høyere utdanning er unntatt fra inntektskravet dersom utdanningen er godkjent av Lånekassen og kvalifiserer til studielån eller stipend, jf. utlendingsforskriften § 11-12 annet ledd bokstav d.

e. Introduksjonsstønad etter integreringsloven 

Introduksjonsstønad inngår i beregningen av selvforsørgelseskravet. 

Studielån og stipend fra Lånekassen og introduksjonsstønad er eksempel på midler som alene ikke er nok til å fylle kravet, men som må kombineres med annen inntekt omtalt i bokstav a – e og til sammen utgjøre minst 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, se utlendingsforskriften første ledd bokstav f.

2.5.2.2 Unntak fra kravet om selvforsørgelse

Regler for unntak fra kravet om selvforsørgelse fremgår av utlendingsforskriften § 11-12 første til tredje ledd. Personer som fyller vilkårene for unntak etter utlendingsforskriften § 11-12 første til tredje ledd, er unntatt kravet om inntekt etter utlendingsforskriften § 11-11.

Følgende grupper er unntatt fra kravet om selvforsørgelse etter utlendingsforskriften § 11-12 første ledd:

• søkere som her rett til uføretrygd fra folketrygden 

• søkere som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b

• søkere som sannsynliggjør ved dokumentasjon fra NAV eller legeerklæring at han eller hun på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke har vært i stand til å utføre inntektsgivende arbeide utover 50% de siste tolv månedene (se utlendingsforskriften § 11-12 første ledd bokstav c)

  • En legeerklæring må være utformet i tråd med kravene i helsepersonelloven § 15 (ekstern lenke) og forskrift om helsepersonells attester, erklæringer o.l. § 4 og inneholde opplysninger om:

    • hvor lenge (fra når) søkeren har vært ute av stand til å utføre inntektsgivende arbeid,

    • hvor stor arbeidskapasitet søkeren eventuelt har hatt i den aktuelle perioden og

    • hvorfor sykdommen/skaden har gjort at søkeren ikke har vært i stand til å arbeide

Følgende grupper er unntatt fra kravet om selvforsørgelse etter § 11-12 annet ledd og tredje ledd:

• søkere som har deltatt i videregående opplæring (ungdomsretten jf. opplæringslova § 5-1 (ekstern lenke)

• søkere som har deltatt i grunnskoleopplæring for voksne for å kunne fullføre videregående opplæring etter ungomdsretten (jf opplæringslova § 9-7 (ekstern lenke))

• søkere som har deltatt i videregående opplæring for voksne i stedet for videregående opplæring for ungdom (jf. opplæringslova § 18-3 (ekstern lenke))

• søkere som har deltatt i grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som del av introduksjonsprogrammet (jf. integreringsloven § 8 (ekstern lenke))

• søkere som har deltatt i videregående opplæring gjennom tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten (jf. tiltaksforskriften § 7-2 bokstav a og b(ekstern lenke))

• søkere som har vært fulltidsstudent ved høyere utdanning. Det er et vilkår at utdanningsinstitusjonen er godkjent av Lånekassen og kvalifiserer til studielån eller stipend

• søkere som har vært fulltidsstudent ved høyere utdanning gjennom tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten (jf. tiltaksforskriften § 7-2 bokstav c (ekstern lenke))

• Etter utlendingsforskriften § 11-12 tredje ledd kan utlendingsmyndighetene gjøre unntak fra kravet om selvforsørgelse dersom særlige grunner taler for det. 

Nærmere om unntakene for elever

Søkere omtalt i andre og tredje kulepunkt, som har deltatt i grunnskoleopplæring for voksne for å kunne fullføre videregående opplæring etter ungdomsretten, eller i videregående opplæring for voksne i stedet for videregående opplæring for ungdom, må ha rett til videregående opplæring for ungdom for å kunne få tilbud om dette.

Retten til videregående opplæring for ungdom (ungdomsretten) gjelder «ut det skoleåret som tek til det året ein fyller 24 år» ( jf. oppll. § 3-1 tredje ledd (ekstern lenke)). Søkere som er født f.o.m. januar t.o.m. juni kan ha fylt 25 år og fremdeles ha rett til opplæring ut skoleåret.

Dette betyr at søkere som er under 25 år, eller som fyller 25 år i vårsemesteret (f.om. januar t.o.m juni), og som deltar i grunnskole eller videregående opplæring, er omfattet av unntakene uansett om dette er gjennom ordinær videregående opplæring eller som grunnskole- eller videregående opplæring for voksne.

Søkere som er over 25 år, eller som fyller 25 år senere enn juni, kan bare få unntak dersom de har deltatt i grunnskole eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet eller som arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV. 

I vurderingen av om en søker er unntatt pga. deltakelse i opplæring etter ungdomsretten til videregående opplæring vil det være tilstrekkelig at utlendingsmyndighetene kontrollerer:

• om søkeren har bekreftelse fra skolen på deltakelse de siste 12 månedene eller de siste to semestrene, og

• om søkeren er under 25 år eller har fylt 25 år i vårsemesteret (f.o.m januar t.o.m juni)

Det samme gjelder søkere (med ungdomsrett) som har deltatt i grunnskoleopplæring for voksne for å kunne fullføre videregående opplæring, og søkere som i stedet for ordinær videregående opplæring har deltatt i videregående opplæring for voksne. 

Unntaket for elever i videregående opplæring etter bokstav a til d omfatter læringer i bedrifter som har deltatt på undervisning på videregående skole forut for perioden som lærling i bedrift.  

Det stilles ikke krav til omfanget av grunnskoleopplæringen eller den videregående opplæringen, utover at søkeren må dokumentere at han eller hun har deltatt de siste 12 månedene eller de siste to semestrene. Et semester er den halvårlige undervisningsperioden på skoler og universiteter.

Søkere som har vært elev eller student de siste to semestrene forut for tidspunktet de fremmer søknaden om permanent oppholdstillatelse, eller senest på vedtakstidspunktet, kan falle inn under unntakene i utf. § 11-12 annet ledd. Dette forutsetter at de øvrige vilkårene er oppfylt på samme tidspunkt.

Det betyr at dersom søkeren fremmer søknaden om permanent oppholdstillatelse eller fyller alle øvrige vilkår i løpet av høstsemesteret, og var elev hele forrige skoleår, vil han eller hun falle inn under kravet til varigheten av opplæringen.

Godkjent fravær/permisjon, f.eks. fra introduksjonsprogrammet, teller også med i beregningen av om søkeren har deltatt i opplæring de siste 12 månedene/de siste to semestrene.

Unntakene gjelder for søkere som fyller vilkårene for et av unntakene når de fremmer søknaden om permanent oppholdstillatelse, eller senest på vedtakstidspunktet, forutsatt at alle andre vilkår for permanent oppholdstillatelse er oppfylt på samme tidspunkt.

Dokumentasjon på unntakene

For søkere som er under 25 år (eller som fyller 25 år i vårsemesteret (f.o.m. januar t.o.m. juni)) er det tilstrekkelig å fremlegge bekreftelse fra skolen på deltagelse de siste 12 månedene eller de siste 2 semestrene.

Søkere over 25 år (med unntak av de som fyller 25 år f.o.m. januar t.o.m. juni, jf. over) må enten levere:

• bekreftelse fra kommunen på at han eller hun har deltatt i grunnskole- eller videregående opplæring de siste 12 månedene eller de siste to semestrene som del av introduksjonsprogrammet, eller

• bekreftelse fra NAV på at han eller hun har deltatt i videregående opplæring de siste 12 månedene eller de siste to semestrene som del av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV.

Søkere som har fått godkjent fravær/permisjon fra opplæringen må fremlegge vedtak om permisjon i tillegg til relevant dokumentasjon på skoleplass som omtalt ovenfor.

Fulltidsstudenter ved høyere utdanning må dokumentere at de har vært fulltidsstudent de siste tolv månedene ved et studie som er godkjent av Lånekassen og kvalifiserer til studielån og stipend fra Lånekassen eller som en del av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV.

2.5.2.2.1 Dokumentasjon på unntak der det foreligger særlige grunner

Justis- og beredskapsdepartementet nevner eksempler på tilfeller der det kan være aktuelt å benytte unntaksadgangen i ikrafttredelsesrundskrivet (G-05/2017). Eksempler som nevnes er tilfeller der søkeren:

• kan dokumentere at han eller hun over lengre tid aktivt har forsøkt å komme i arbeid eller heltidsarbeid, uten å lykkes

• er forsørger i barnerike familier eller aleneforsørger som arbeider deltid for å kunne følge opp barna i det daglige 

Unntaksadgangen i utlendingsforskriften § 11-12 tredje ledd er kun ment å gjelde tilfeller der det vil være særlig urimelig å forvente at utlendingen vil kunne oppfylle kravet om selvforsørgelse etter utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f. Det er altså ikke slik at aleneforsørgere og forsørgere i barnerike familier generelt er unntatt fra kravet.

Søkeren må selv dokumentere at han eller hun fyller vilkårene for unntak fra kravet. Dersom en søker anfører at det vil være umulig for vedkommende å komme i fulltidsarbeid, fulltidsstudier eller å fylle kravet om selvforsørgelse på andre måter, må søkeren vedlegge en forklaring på hvorfor dette er umulig. Søkeren må også fremlegge dokumentasjon, eventuelt en bekreftelse fra NAV som viser at vedkommende har forsøkt de mulighetene som finnes for å få hjelp til å komme seg i arbeid eller inn på høyere utdanning.

2.5.2.3 Opplysninger som kan innhentes via eSamhandling/DUF

Politiet og UDI kan innhente opplysninger om inntekt som er meldt inn til Skatteetaten, opplysninger om ytelser fra NAV og opplysninger om mottatt studielån og stipend fra Lånekassen, via eSamhandling. Inntekt som søkeren mottar via private ordninger og som ikke er meldt inn til Skatteetaten, må de selv dokumentere.

a. Opplysninger som kan innhentes fra A-meldingen:

• arbeidsinntekt

• næringsinntekt dersom næringsinntekten er innmeldt til Skatteetaten

• pensjon og ytelser (periodiske ytelser som leieinntekter, lån eller stipend rapporteres ikke i A-meldingen, men vil fremgå av skatteoppgjøret dersom det er meldt inn)

• introduksjonsstønad (kun sum og når den er utbetalt)

• status på arbeidsforhold

b. Opplysninger som kan innhentes fra Aa-registeret:

• stillingsprosent, antall timer per uke, samt start og sluttdato på arbeidsforhold

c. Opplysninger som kan innhentes fra Skatteoppgjøret:

• opplysninger om inntekter som var innmeldt forrige ligningsår

d. Opplysninger som kan innhentes fra NAV:

• opplysninger om alderspensjon, svangerskapspenger, foreldrepenger, dagpenger arbeidsavklaringspenger, sykepenger, uførepensjon (barnepensjon og etterlattepensjon skal ikke medregnes som inntekt etter utlendingsforskriften § 11-11 første ledd bokstav c)

• uføretrygd (regnes ikke som inntekt, men mottar man uføretrygd er man unntatt fra kravet om selvforsørgelse)

e. Opplysninger som kan innhentes fra Lånekassen:

• opplysninger om utbetalt lån og stipend

2.6 Politiet/utenriksstasjonen skal identifisere mulig tilbakekallssak

Politiet skal i forbindelse med søknaden om permanent oppholdstillatelse undersøke om det foreligger forhold som kan danne grunnlag for tilbakekall av søkerens eller søkerens familiemedlemmers tillatelser etter utlendingsloven §§ 63 eller 37. 

Politiet må særlig vurdere saken opp mot følgende punkter:

• Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om identiteten sin?

• Er det mistanke om at søker har inngått et omgåelsesekteskap for å få tillatelse i Norge?

• Er det grunn til å tro at tidligere tillatelser er gitt på uriktig grunnlag?

• Er det grunn til å tro at søkeren har brutt forutsetningene/vilkårene for tillatelsen sin?

• Hvis søkeren har oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 annet ledd: Foreligger det konkrete indikasjoner som tyder på at  beskyttelsesbehovet har bortfalt? 

Politiet skal innkalle søkeren til intervju dersom det er grunn til å tvile på opplysninger som er gitt i søknaden.

Politiet kan kontakte enheten i UDI med ansvar for tilbakekall via UDIs veiledningstjeneste hvis det er ønskelig å diskutere saken før eventuelt intervju.

Vi viser for øvrig til følgende retningslinjer og instrukser som omhandler
tilbakekall av oppholdstillatelser:

• UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker

• UDI 2016-013 Oversendelse av søknader om permanent oppholdstillatelse der UDI skal vurdere tilbakekall av beskyttelse jf. GI-14/2016

• UDI 2010-078 Gjenerverv av hjemlandets reisedokument og tilbakekall av tillatelse

• GI-15/2020 Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f

• GI-03/2020 Revidert instruks om tolking av utlendingsloven §§ 37 og 63 når flyktningen har reist til hjemlandet i strid med forutsetningene for opphold i Norge

Eksempel omgåelsesekteskap, se GI-01/2010 Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd. Se UDI 2011-003 vurdering av omgåelsesekteskap i søknader om familieinnvandring for nærmere retningslinjer om gjennomføring av intervju.

Dersom det er aktuelt gjelder dette punktet også for utenriksstasjonene.

3. Behandling av søknad om permanent oppholdstillatelse

3.1 Politiets vedtaksmyndighet

Politiet har myndighet til å innvilge søknad etter

• utlendingsloven § 62 første ledd

• utlendingsforskriften § 11-1 første ledd

• utlendingsforskriften § 11-1 annet ledd første punktum

• utlendingsforskriften § 11-2 annet ledd der søkeren er faglært og har hatt utenlandsopphold utover syv måneder på oppdrag fra arbeidsgiver og det totale utenlandsoppholdet ikke har vært på mer enn inntil 15 måneder til sammen Det kan ikke være tvil om at vilkårene er oppfylt (se utlendingsforskriften § 13-3).

Politiet har ikke myndighet til å vurdere om:

• søkeren fyller vilkår om unntak fra kravet om selvforsørgelse fordi han eller hun har vært ute av stand til å arbeide mer enn 50% de siste tolv månedene jf. utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f , jf. utlendingsforskriften § 11-12 tredje ledd bokstav c

• det foreligger særlige grunner til å unnta fra kravet om selvforsørgelse etter utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f, jf. utlendingsforskriften § 11-12 tredje ledd.

I en del saker er søknaden om permanent oppholdstillatelse fremmet etter at den midlertidige oppholdstillatelsen er utløpt. Dersom søknaden er fremmet mindre enn tre måneder etter utløpet av tidligere tillatelse, kan politiet innvilge søknaden om permanent oppholdstillatelse. Det er en forutsetning at søkeren totalt ikke har perioder uten tillatelse på mer enn til sammen tre måneder i løpet av hele treårsperioden, og at vilkårene for permanent oppholdstillatelse for øvrig er oppfylt.

Der politiet ser at for sent fremmet søknad eller glipper mellom tillatelser på mer enn til sammen tre måneder skyldes lang ventetid for oppmøte hos politiet, kan politiet likevel innvilge søknaden. Det skal da skrives en merknad i saken der det fremgår at sent fremmet søknad var utenfor søkerens kontroll.

Politiet kan også behandle saker der det er beregnet tilleggstid i tidligere vedtak, men tilleggstiden er utløpt og søker ikke er mistenkt eller straffet for nye straffbare forhold.

For øvrig treffes vedtak av Utlendingsdirektoratet (UDI).

3.2 Når skal politiet sende søknaden om permanent oppholdstillatelse til UDI? 

Politiet skal ikke innvilge søknader fra personer som er omfattet av GI-15/2020 Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. Se egen retningslinje 2016-013 om politiets oversendelse av søknader om permanent oppholdstillatelse der grunnlaget for beskyttelse er bortfalt.

Politiet skal oversende søknaden om permanent oppholdstillatelse der:

• Førstegangstillatelser, og etterfølgende fornyelser, gitt etter utlendingsloven § 28 (ekstern lenke) er begrenset i varighet (ofte gitt for ett år) av hensyn til fortsatt identitetskontroll, eller av andre særlige grunner, se utlendingsforskriften § 10-13
  
  
• Saker der det er tvil om søkerens identitet, eller det fremkommer nye opplysninger som tilsier at det er tvil om identitet

Politiet skal heller ikke avslå eller henlegge søknader om permanent oppholdstillatelse dersom vilkårene ikke er oppfylt.

Søknader om permanent oppholdstillatelse til barn eller voksne som samtidig søker om avledet flyktningstatus skal sendes til UDI for avgjørelse.

I tilfeller hvor politiet ikke har vedtaksmyndighet, skal politiet forberede saken om permanent oppholdstillatelse før den oversendes UDI. Det skal fremgå av oversendelsesmerknaden hvorfor politiet sender saken til UDI.

3.2.1 Berostillelse etter utlendingsloven § 62 tredje ledd

Politiet skal stille søknad om permanent oppholdstillatelse i bero når søkeren er mistenkt eller siktet for straffbare forhold som nevnt i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c. Dersom søkeren vurderes utvist på grunn av øvrige forhold som er nevnt i § 66, skal søknaden om permanent oppholdstillatelse stilles i bero til UDI har foretatt utvisningsvurderingen.

Politiet skal berostille søknaden både når søknaden er innkommet før og etter at søkeren er mistenkt eller siktet for det straffbare forholdet.

Når behandlingen av en søknad om permanent oppholdstillatelse er stilt i bero, skal politiet treffe vedtak om fornyelse av oppholdstillatelsen, jf. utlendingsforskriften § 11-6 dersom politiet har vedtaksmyndighet, se punkt 3.1.

• Politiet skal ikke fatte vedtak om fornyelse ved berostillelse til en søker som har tillatelse på grunnlag av familiegjenforening og vedkommende er under.

  etterforskning for mishandling i nære relasjoner eller lignende lovbrudd som er begått mot referansepersonen.

• Dersom politiet er i tvil om den den underliggende tillatelsen kan fornyes skal saken sendes til UDI selv om søknaden om permanent oppholdstillatelse er stilt i bero. Det skal fremgå av oversendelsesmerknaden at søknaden om permanent oppholdstillatelse fortsatt er stilt i bero, men at politiet er i tvil som søkerens tillatelse kan fornyes.

• Politiet skal ikke fatte vedtak om fornyelse dersom det er opprettet utvisningssak eller søkeren er utvist.

Politiet skal i utgangspunktet registrere i DUF at søknaden er stilt i bero. Politiet skal registrere berostillelse som utfallsak i DUF med koden BEROPOT. Søkeren skal i utgangspunktet få beskjed om at søknaden er stilt i bero. Dersom berostillelsen skyldes en åpen straffesak, skal søkeren henvises til å kontakte politiet for gjenopptakelse av søknaden når straffesaken er avgjort.

Dersom politiet mener at en søker ikke bør få kjennskap til at han eller hun er mistenkt for et straffbart forhold, av hensyn til etterforskningen, skal politiet ikke registrere berostillelse i DUF.

Hvis straffesaken henlegges eller søkeren frifinnes, kan politiet fatte vedtak om permanent oppholdstillatelse, se kapittel 3 om vedtaksmyndighet. Hvis søkeren domfelles eller vedtar forelegg, skal politiet sende søknaden til UDI for avgjørelse, og underrette søkeren om dette.

3.2.2 Når kan politiet ellers fornye en midlertidig oppholdstillatelse?

I saker der vilkårene for permanent oppholdstillatelse ikke er oppfylt eller søknaden om permanent oppholdstillatelse oversendes UDI av andre grunner, skal politiet fatte vedtak om fornyelse av den tidligere oppholdstillatelsen. Det er en forutsetning at det ikke er tvil om at vilkårene for fornyelse av tillatelsen er oppfylt, og at søknaden om permanent oppholdstillatelse ikke er fremmet mer enn seks måneder etter utløpet av tidligere tillatelse.

• Politiet skal fornye den midlertidige oppholdstillatelsen i saken om permanent oppholdstillatelse.

• Når søknaden om permanent oppholdstillatelse er fremmet etter at den midlertidige oppholdstillatelsen er utløpt skal politiet skrive følgende tekst inn i vedtaket om fornyelse: "Søknad om permanent oppholdstillatelse er innlevert etter utløpet av den tidligere tillatelsen. Dette kan få betydning for når søknaden om permanent oppholdstillatelse kan innvilges."

• Det skal fremgå av vedtaket om fornyet oppholdstillatelse at søknad om permanent oppholdstillatelse avgjøres av UDI.

• Den fornyede oppholdstillatelsen gis fra vedtaksdato dersom søknad om fornyelse er fremmet etter utløpet av tidligere tillatelse. Tillatelsen gis fra utløpet av tidligere tillatelse dersom søknaden om permanent oppholdstillatelse er fremmet før utløpet av den tidligere tillatelsen.

• Politiet skal sende vedtaket om fornyelse til søkeren. Etter at politiet har fattet vedtak om fornyelse, skal søknaden om permanent oppholdstillatelse sendes til UDI for behandling.

3.2.3 Gebyr ved fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse

Politiet skal ikke ta gebyr for første fornyelse av den midlertidige oppholdstillatelsen. Dersom søkeren har behov for enda en fornyelse av den midlertidige oppholdstillatelsen i påvente av vedtak om permanent oppholdstillatelse, må søkeren levere en ny søknad om fornyelse av sin tidligere oppholdstillatelse før det opprettes en ny sak i DUF. Søkeren skal betale gebyr for denne fornyelsen.

I tilfeller hvor søknaden om permanent oppholdstillatelse må stilles i bero fordi søkeren er mistenkt eller siktet for straffbart forhold, skal det ikke tas gebyr for fornyelsen. Dersom søkeren har behov for å fornye den midlertidige oppholdstillatelsen flere ganger i påvente av at søknaden om permanent oppholdstillatelse kan avgjøres, skal søkeren levere ny søknad og betale gebyr for senere fornyelser.

3.3 Rettigheter mens søknaden om permanent oppholdstillatelse er til behandling

Søkeren har de samme rettigheter ved behandling av søknad om permanent oppholdstillatelse som ved behandling av søknad om fornyelse. Hvilke rettigheter søkeren har fremgår av utlendingsforskriften § 11-7.

3.4 Kravet om tre- eller fem års oppholdstid

Rett til permanent oppholdstillatelse inntreffer først ved fremsettelse av søknad.

Søkeren har etter søknad et krav på å få innvilget permanent oppholdstillatelse dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Krav om fem års oppholdstid

For følgende søkergrupper er det et vilkår at søkeren har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse de siste fem årene:

• Søkere som har midlertidig oppholdstillatelse i medhold av  utlendingsloven § 28 (ekstern lenke) (dette inkluderer overføringsflyktninger med beskyttelse og personer med avledet status etter § 28 sjette ledd)
• Søkere som har midlertidig oppholdstillatelse i medhold av  utlendingsloven § 38 (ekstern lenke) (uavhengig av hva slags grunnlag det opprinnelig er søkt om)
• Søkere som har oppholdstillatelse som familiemedlem etter kapittel 6 til utlending som nevnt i punktene over eller til utlending som har fått permanent oppholdstillatelse på grunnlag av tillatelse etter lovens § 28 eller § 38

Dette følger av utlendingsloven § 62 annet ledd.

Krav om 5 års oppholdstid gjelder også personer med kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 annet ledd.

For tilfeller der søkeren har skiftet grunnlag for tillatelsen i løpet av oppholdstiden, er det søkerens oppholdstillatelse på det tidspunktet søknaden om permanent oppholdstillatelse blir fremmet, som avgjør hvilket krav til oppholdstid som vil gjelde.

Krav om tre års oppholdstid

For alle øvrige søkere er det et vilkår for permanent oppholdstillatelse at søkeren de siste tre årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, se utlendingsloven § 62 første ledd.

Kravet om 5 års oppholdstid etter § 62 annet ledd for familiemedlemmer gjelder ikke der referansepersonen har blitt norsk borger. I disse tilfellene er det krav om tre års oppholdstid etter § 62 første ledd.

For søkere med oppholdstillatelse som familiemedlem etter kapittel 6, som i utgangpunktet har krav om 5 års oppholdstid, vil det bli krav om 3 års oppholdstid på det tidspunktet referansepersonen får norsk statsborgerskap.

3.4.1 Søknad må fremmes mens søkeren har en tillatelse

Det er i utgangspunktet bare søkere som har fremmet søknad i rett tid som har rett til permanent oppholdstillatelse, det vil si at søknaden er fremmet mens søkeren har en oppholdstillatelse. Dersom søknaden om permanent oppholdstillatelse fremmes senere enn tre måneder etter utløpet av den midlertidige oppholdstillatelsen, er vilkåret om at søkeren må ha hatt sammenhengende opphold de siste tre eller fem årene ikke oppfylt. Søkeren må da starte opparbeidelsen av botid for permanent oppholdstillatelse på nytt. Se mer om hva som regnes som søknadstidspunkt i punkt 2.1.1.

3.4.2 Søkeren må ha hatt sammenhengende opphold i Norge de siste tre eller fem årene 

Oppholdet i Norge de siste tre årene, eller fem årene dersom det er et krav, må ha vært sammenhengende med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. De siste tre eller fem årene regnes fra søknadsdatoen for permanent oppholdstillatelse, eventuelt fra vedtaksdatoen dersom dette er til gunst for søkeren. Dette kan for eksempel være tilfellet når kravet til oppholdstid oppfylles i løpet av saksbehandlingstiden.

Utgangspunktet er at oppholdstiden regnes fra det tidspunktet da utlendingen fikk innvilget første oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent
oppholdstillatelse. Beregningen av oppholdstid er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 11-2 første ledd:

• Dersom søkeren ble innvilget oppholdstillatelse før innreise til Norge, gir dato for melding til politiet utgangspunktet for beregning av oppholdstiden.

• Dersom utlendingen ble innvilget asyl/beskyttelse gir søknadstidspunktet utgangspunkt for beregning av oppholdstiden. Søker får oppholdstid for hele søknadsperioden, selv om søknaden først har vært avslått uten at det er gitt utsatt iverksettelse og søknaden så er omgjort og innvilget.

• Dersom søkeren har fått innvilget tillatelse i Norge som overføringsflyktning gir ankomsttidspunktet utgangspunktet for beregning av oppholdstiden.

• Dersom utlendingen fikk avledet flyktningstatus som sin første tillatelse, regnes oppholdstiden fra vedtaksdato.

Det kan være grunnlag for å vurdere unntak fra kravet om tre eller fem års oppholdstid i noen tilfeller jf. utlendingsforskriften § 11-4. Se mer om dette under punkt 3.5.4 om særlige rimelighetsgrunner.

3.4.2.1 Perioder uten oppholdstillatelse

I løpet av søkerens oppholdstid kan det ha vært perioder hvor vedkommende har vært uten oppholdstillatelse fordi søknad om fornyelse har vært fremmet etter utløpet av tidligere tillatelse (såkalte glipper). En periode uten tillatelse regnes fra tidligere tillatelses utløp til ny søknad ble fremsatt.

Etter langvarig, fast forvaltningspraksis har perioder uten tillatelse på til sammen tre måneder (inntil 93 dager) i løpet av hele tre- eller femårsperioden ikke betydning for kravet til sammenhengende opphold med tillatelse. Dersom søkeren har hatt en sammenhengende periode uten oppholdstillatelse på mer enn tre måneder, må søkeren starte opparbeidelsen av oppholdstid på nytt. Botiden beregnes da fra dato for vedtak om midlertidig oppholdstillatelse.

Årsaken til at en søker har hatt perioder uten tillatelse som går utover til sammen tre måneder i løpet av tre- eller femårsperioden, er i utgangspunktet uten betydning. Periodene regnes uansett ikke som oppholdstid. Dersom for sent fremmet søknad skyldes forhold utenfor søkerens kontroll, kan man likevel se hen til dette ved vurderingene av om oppholdet har vært sammenhengende. Vi viser til UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge punkt 6.3 og UDI 2013-018 Fremgangsmåte ved søknad om oppholdstillatelse punkt 2.3 om vurderingen av en for sent fremmet søknad om midlertidig oppholdstillatelse.

En søker som har hatt perioder uten tillatelse som til sammen utgjør mer enn tre måneder, trenger ikke nødvendigvis å vente nye tre eller fem år for å få permanent oppholdstillatelse. Kravet til tre eller fem års sammenhengende opphold er oppfylt når det på et hvilket som helst tidspunkt kan konstateres at søkeren i løpet av en tre- eller femårsperiode, ikke har vært uten tillatelse i mer enn tre måneder. Utgangspunktet for beregningen av tre- eller femårsperioden kan likevel tidligst være søknadstidspunktet for den permanente oppholdstillatelsen og senest være vedtakstidspunktet.

3.4.2.2 Perioder der vilkårene for tillatelsen ikke var oppfylt

Dersom vilkåret for en tillatelse ikke har vært oppfylt i hele perioden tillatelsen var gitt for, men tillatelsen likevel ikke har blitt tilbakekalt, regnes perioden da vilkårene for tillatelsen ikke var oppfylt som en glippe i botiden. Botiden regnes likevel som sammenhengende dersom glippen utgjør mindre enn tre måneder.

3.4.2.3 Oppholdsgrunnlaget har endret seg de siste tre eller fem årene

Det har ikke betydning for søknaden om permanent oppholdstillatelse at oppholdsgrunnlaget har endret seg de siste tre årene, eller fem årene dersom det er kravet, så lenge søkeren hele tiden har hatt en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Der søkeren ikke lenger fyller vilkårene for sin tidligere tillatelse, skal UDI vurdere om søkeren fyller vilkårene for annen tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og at det ikke har vært en glippe på mer enn tre måneder før nytt grunnlag er oppfylt. Søker skal selv legge ved dokumentasjon som bekrefter at vedkommende fyller vilkårene for en annen oppholdstillatelse.

For eksempel i saker om permanent oppholdstillatelse der søkeren bryter ut av samlivsforholdet på grunn av mishandling, kan søknaden om permanent oppholdstillatelse likevel innvilges dersom UDI finner at vilkårene for mishandlingstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b er oppfylt. Det er en forutsetning at søkeren til sammen har fylt vilkårene for en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse de siste tre eller fem årene, men det er ikke et krav at tillatelse på nytt grunnlag faktisk er innvilget. Bakgrunnen for denne praksisen er at vilkårene for en oppholdstillatelse på nytt grunnlag i disse tilfellene regnes å være oppfylt fra det tidspunktet man bryter ut av forholdet grunnet mishandling, selv om det tar noe tid før man informerer UDI om samlivsbruddet og søker om tillatelse på nytt grunnlag.

Tilsvarende gjelder også andre situasjoner hvor vi ser at søkeren fyller vilkårene for tillatelse på et nytt grunnlag og vilkårene for det nye grunnlaget er oppfylt fra det tidspunktet det forrige grunnlaget falt bort, eller senest innen tre måneder etter det forrige grunnlaget falt bort. Et annet slikt tilfelle vil for eksempel være der vilkårene for videre opphold etter utlendingsloven § 38 er oppfylt, og dette grunnlaget har vært tilstede helt siden det forrige grunnlaget falt bort. Det kan være nødvendig å innhente opplysninger fra søker for å avgjøre om vilkårene for et nytt grunnlag er oppfylt og fra hvilket tidspunkt.

Dersom søknad om permanent oppholdstillatelse blir avslått, skal UDI vurdere om vilkårene for fornyelse eller nytt grunnlag er oppfylt etter utlendingsloven § 61, jf utlendingsforskriften § 11-1 syvende ledd, og det kan derfor også i disse tilfellene være nødvendig å innhente opplysninger fra søker om vilkårene for fornyelse eller nytt grunnlag er oppfylt dersom vi mangler nødvendige opplysninger om dette.

3.5 Øvrige vilkår i utlendingsloven § 62 første ledd og annet ledd 

3.5.1 Betydningen av utenlandsopphold jf. utlendingsloven § 62 første ledd bokstav a

En søker som har oppholdt seg utenfor Norge i flere perioder som til sammen utgjør mer enn syv måneder i løpet av en treårsperiode, eller mer enn ti måneder i løpet av en femårsperiode dersom det er krav til fem års oppholdstid, trenger ikke nødvendigvis å vente nye tre eller fem år for å få permanent oppholdstillatelse. Kravet om at søkeren ikke har oppholdt seg utenfor Norge i mer enn syv måneder i løpet av de siste tre årene, eller mer enn ti måneder i løpet av en femårsperiode der det er kravet, er oppfylt når det på et hvilket som helst tidspunkt kan konstateres at søkeren ikke har vært ute av Norge mer enn syv måneder i løpet av de siste tre årene, eller mer enn ti måneder i løpet av de fem årene der dette er kravet. Ved beregning av hva som ligger i syv måneder godtas utenlandsopphold på inntil 217 dager, og utenlandsopphold på inntil 310 dager godtas for de med krav om fem års oppholdstid. Dersom søker reiser ut av Norge og returnerer samme dag, regnes dette ikke som utenlandsopphold.

Utvidet adgang til utenlandsopphold for søkere som har oppholdstillatelse som faglært etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd, gjelder kun når utenlandsopphold utover syv måneder er på oppdrag fra arbeidsgiver, jf. utlendingsforskriften § 11-2 annet ledd. Oppdrag dokumenteres ved original bekreftelse fra arbeidsgiver på hvilke reiser som har skjedd på oppdrag for arbeidsgiver. Reisevirksomhetens eksakte varighet skal fremgå, samt reisevirksomhetens årsak og nødvendighet. Dersom det er tvil om reisevirksomheten har vært på oppdrag fra arbeidsgiver, eller det for øvrig er tvil om kravet til botid i Norge er oppfylt, kan utlendingsmyndighetene kreve ytterligere dokumentasjon fra søkeren.

Årsaken til at en søker har hatt utenlandsopphold over syv måneder i løpet av treårsperioden, eller over 10 måneder i løpet av femårsperioden, er uten betydning.

3.5.2 Kravet til tidligere oppholdstillatelser jf. utlendingsloven § 62 første ledd bokstav b

I saker om permanent oppholdstillatelse er det et krav at søkeren fortsatt fyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62 første ledd bokstav b. Dette innebærer et krav om at vilkårene for hver enkelt oppholdstillatelse søkeren har hatt de siste tre eller fem årene har vært oppfylt. Hvis søkeren for eksempel har fått tillatelse i familieinnvandring med ektefelle, er ekteskapet grunnlaget for tillatelsen. Dersom ektefellene flytter fra hverandre før rettskravet på permanent oppholdstillatelse er oppfylt, er grunnlaget for tillatelsen ikke lenger til stede.

Dersom søkeren ikke lenger fyller vilkårene for sin midlertidige tillatelse i perioden mellom søknadstidspunktet og vedtakstidspunktet, får dette ikke betydning så lenge endringene skjer etter at søkeren oppfyller kravet til sammenhengende oppholdstid og de øvrige vilkårene for permanent oppholdstillatelse er oppfylt.

3.5.3 Tungtveiende innvandringsregulerende hensyn jf. utlendingsloven § 62 tredje ledd

I forbindelse med behandlingen av søknaden om permanent oppholdstillatelse, skal saksbehandler vurdere om det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn som tilsier at søknaden bør avslås. Dette vil først og fremst være aktuelt der søkeren har fått en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og søkeren aktivt har motarbeidet avklaring av sin identitet, se utlendingsloven § 62 tredje ledd.

Det fremgår av Prop. 90 L punkt 8.7.4 at hjemmelen blant annet er ment å fange opp tilfeller der en søker er gitt oppholdstillatelse uten begrensninger, men der tungtveiende innvandringsregulerende hensyn likevel tilsier at søknad om permanent oppholdstillatelse bør avslås. Vedrørende vurderingen av hva som ligger i tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn, vises det i forarbeidene til utlendingsloven § 38 og at terskelen for å avslå skal være høyere enn der det «bare» foreligger innvandringsregulerende hensyn. Det fremgår videre at vurderingen av om utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet, skal være lik vurderingen som gjøres etter bestemmelsen med tilsvarende ordlyd i utlendingsforskriften § 8-5 tredje ledd.

Eksempler på tilfeller der det kan være aktuelt å avslå søknaden om permanent oppholdstillatelse fordi søkeren aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet, kan være saker der søkeren har fremlagt falske ID-dokumenter, tilfeller der det er åpenbart at forklaringer vedrørende søkerens identitet er uriktige og der søker nekter å forklare seg vedrørende manglende samsvar i oppgitte opplysninger om sin identitet.

UDI 2012-009 Avklaring av identitet, gir nærmere retningslinjer for vurdering av ID-opplysninger i utlendingssaker.

Se nærmere om vurderingen av tungtveiende innvandringsregulerende hensyn i punkt 3.1 i rundskriv fra Justis- og beredskapsdepartementet: G-06/2014 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn. 

3.6 Beregning av tilleggstid 

Når en utlending har søkt om permanent oppholdstillatelse og politiet forbereder saken, skal politiet oversende rettskraftig dom eller forelegg, jf. politiregisterforskriften § 10-13 annet ledd nr. 3 (ekstern lenke) 

Retten til permanent oppholdstillatelse er betinget av at det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsloven § 66, eller er fastsatt krav til tilleggstid etter utlendingsloven § 60 sjette ledd første punktum eller § 70 annet ledd første punktum som fortsatt løper, jf. utlendingsloven § 62 første ledd bokstav c.

Når det foreligger forhold som nevnt i utlendingsloven § 66, og utlendingen ikke blir utvist, kreves det lengre botid enn nevnt i utlendingsloven § 62 første og annet ledd for å få rett til permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62 femte ledd. Ilagt straff gir tilleggstid. Hvordan tilleggstiden for de ulike straffereaksjonene skal beregnes er nærmere regulert i utlendingsforskriften §§ 11-5 til 11-5c.

Med virkning fra 16.05.2024 er det foretatt justeringer i utlendingsforskriften § 11-5, se G-03/2024 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – forenklinger i regelverket. Justis- og beredskapsdepartementet presiserer i G-03/2024 at i bestemmelsene skal «inntil» forstås som «til og med» (altså slik at fengselsstraff på «inntil 6 måneder» skal bety fengselsstraff på «til og med 6 måneder»). Dette er i samsvar med terminologien i straffeloven.

Det beregnes ikke botid mens søkeren gjennomfører ubetinget fengselsstraff eller forvaring, jf. utlendingsforskriften § 11-5 tredje ledd.

Det beregnes heller ikke botid mens søkeren gjennomfører ungdomsstraff, jf. utlendingsforskriften § 11-5a første ledd.

Ved betinget straff vil prøvetidens lengde kunne få betydning ettersom permanent oppholdstillatelse som hovedregel ikke kan innvilges i prøvetiden, jf. utlendingsforskriften § 11-5c annet ledd.

Tilleggstiden beregnes fra tidspunktet vilkåret om oppholdstid tidligst kan eller kunne ha vært oppfylts se utlendingsforskriften § 11-5 siste ledd. Beregningen av oppholdstid er den samme som etter utlendingsloven § 62 første eller annet ledd, men regnes ikke tilbake i tid fra søknadstidspunkt eller vedtakstidspunkt. Tidspunktet for beregning av oppholdstid kan derfor ligge lenger tilbake i tid enn søknadstidspunktet for den permanente oppholdstillatelsen.

Dersom tidspunktet for den siste straffbare handlingen er senere i tid enn tidspunktet søkeren tidligst kunne fylle kravet om oppholdstid, skal tilleggstiden beregnes fra tidspunktet for den straffbare handlingen.

Dersom tidspunktet søkeren har tre eller fem års sammenhengende opphold med tillatelser, ligger frem i tid, regnes tilleggstiden fra denne datoen, selv om den ligger frem i tid.

3.6.1 Forhold som ikke gir tilleggstid ved søknad om permanent oppholdstillatelse

Det fremgår av utlendingsforskriften §§ 11-5 til 11-5c hvilke straffereaksjoner som ikke skal gi tilleggstid fordi de ligger for langt tilbake i tid.

Når det skal beregnes hvor lang tid som har gått siden straffen ble ilagt (siden “dommen falt” eller siden utlendingen “ved dom eller forelegg ble ilagt bot”), skal det tas utgangspunkt i tidspunktet for domsavsigelsen for den rettskraftige dommen og i tidspunktet for utstedelse av forelegget (og ikke tidspunktet for vedtakelsen av forelegget), jf. G-03/2024.

Forenklet forelegg gir ikke tilleggstid, jf. utlendingsforskriften § 11-5c første ledd.

Påtaleunnlatelse gir heller ikke tilleggstid, jf. utlendingsforskriften § 11-5c fjerde ledd, og permanent oppholdstillatelse kan innvilges selv om prøvetiden ikke er utløpt.

Øvrige forhold som ikke gir tilleggstid, fremgår av utlendingsforskriften § 11-5c.

3.6.2 Tilleggstid for bøter og forelegg

Det følger av utlendingsforskriften § 11-5b at dersom søkeren er bøtelagt skal det beregnes tillegg i botiden. 

Tilleggstiden for bøter beregnes etter følgende skala, jf. utlendingsforskriften § 11-5b første ledd:

• Til og med kr 3000: 6 måneder

• Til og med kr 5000: 1 år

• Fra og med kr 5001: 1-2 år

Det er ikke presisert nærmere i forskriften hvordan tilleggstiden skal beregnes for bøter over kr 5000. I henhold til langvarig, fast forvaltningspraksis, beregnes denne tilleggstiden etter følgende skala:

• Bøter fra og med kr 5001 – 6999: Ett år og tre måneder.

• Bøter fra og med kr 7000 – 8999: Ett år og seks måneder.

• Bøter fra og med kr 9000 – 9999: Ett år og ni måneder.

• Bøter fra og med kr 10 000: To år.

Flere bøter gir maksimum to års tilleggstid, jf. utlendingsforskriften § 11-5b første ledd.

3.6.3 Tilleggstid når det foreligger flere straffereaksjoner

Det følger av utlendingsforskriften § 11-5 fjerde ledd at dersom søkeren har flere forelegg eller dommer så skal tilleggstiden fastsettes skjønnsmessig, men slik at den blir noe lengre enn om det bare forelå én reaksjon. Dette gjelder både der en dom består av flere straffereaksjoner og når søkeren er ilagt flere forelegg eller dommer.

Langvarig, fast forvaltningspraksis er at UDI utmåler full lengde for den reaksjonen som gir lengst tilleggstid. Deretter halveres tilleggstiden for den reaksjonen som gir nest lengst tilleggstid. Dersom det er snakk om flere forhold, legges det til noen måneder skjønnsmessig utover den allerede nevnte beregningen. Ordlyden i utlendingsforskriften § 11-5 fjerde ledd setter en begrensning for hvor lang tilleggstid UDI skal ilegge på bakgrunn av flere forhold.

Etablert praksis er at «noe lengre» innebærer at UDI, når det foreligger flere straffereaksjoner, legger til halvparten av hovedreaksjonen. Hvis hovedreaksjonen gir to års tilleggstid, og det er flere andre reaksjoner som hver gir ett år isolert, vil for eksempel den totale tilleggstiden bli tre år, uavhengig av hvor mange mindre reaksjoner det er.

Hvis den sammenlagte tilleggstiden resulterer i en halv måned rundes tilleggstiden ned til nærmeste hele måned. 

3.6.4 Eksempel på beregning av tilleggstid når det foreligger flere straffereaksjoner 

En søker ble i mai 2020 idømt betinget fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år. I samme dom ble søkeren ilagt en bot på kr 5000.

I august 2022 ble han på nytt idømt betinget fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år. Han ble i samme dom ilagt en bot på kr 10 000.

I mai 2024 blir han ilagt en ny bot på kr 5 000. 

Søkeren fylte kravet til oppholdstid i juni 2024 og søkte om permanent oppholdstillatelse i mai 2024.

Søknaden om permanent oppholdstillatelse behandles i juni 2024:

• Dommen fra 2020: Det følger av utlendingsforskriften § 11-5b annet ledd at bøter som er ilagt for mer enn tre år siden ikke gir tilleggstid. Boten tas derfor ikke med i beregningen. Det følger av utlendingsforskriften § 11-5c annet ledd at betinget fengsel idømt for mer enn tre år siden heller ikke gir tilleggstid. I dette tilfellet er det mer enn fem år siden dommen, og forholdet gir ikke tilleggstid.

• Dommen fra 2022: Boten på 10 000 kr gir isolert sett en tilleggstid på to år, jf. utlendingsforskriften § 11-5b første ledd, jf. punkt 3.6.2. Betinget fengsel i 45 dager gir isolert sett ett års tilleggstid, jf. utlendingsforskriften § 11-5c annet ledd første punktum.

• Boten fra mai 2024 gir isolert sett en tilleggstid på ett år, jf. utlendingsforskriften § 11-5b første ledd. 

Samlet beregning:
Boten på kr 10 000 gir utgangspunktet for beregningen, siden dette er reaksjonen som gir lengst tilleggstid. Tilleggstiden for betinget fengsel halveres og legges til. Tilleggstiden for dette tilfellet blir da to år og seks måneder. Boten fra mai 2024 får ikke betydning, ettersom gjentatte bøter gir maksimum to års tilleggstid, jf. utlendingsforskriften § 11-5b første ledd. Den siste straffbare handlingen ble begått før vilkårene om tre års oppholdstid var oppfylt. Søkeren fylte vilkåret om tre års oppholdstid i mai 2024. Dette tidspunktet gir da utgangspunktet for beregningen av tilleggstiden, jf. utlendingsforskriften § 11-5 siste ledd.

Tilleggstiden utløper i desember 2025.

I dette tilfellet utløper prøvetiden, gitt i dommen fra august 2022, før utløpet av tilleggstiden og prøvetiden får dermed ikke betydning.

3.6.5 Beregning av ny tilleggstid når søkeren har utholdt tilleggstid for tidligere straffereaksjoner

Tilleggstid som er ilagt en søker i forbindelse med en tidligere søknad om permanent oppholdstillatelse, tas ikke med i utmålingen av ny tilleggstid for senere dommer eller forelegg. Beregningstidspunktet for den nye tilleggstiden er utløpet av forrige tilleggstid, eller tidspunktet for den siste straffbare handlingen dersom denne ligger senere i tid.

3.6.6 Når tidligere ilagt tilleggstid ikke er utløpt

Dersom søkeren har fått ilagt tilleggstid i et tidligere vedtak om permanent oppholdstillatelse, og denne ikke er utløpt når ny søknad skal behandles, skal saksbehandler vise i vedtaket til at tilleggstiden gitt i forrige vedtak ikke har utløpt. Det skal ikke beregnes ny tilleggstid for de samme straffereaksjonene. 

3.7 Permanent oppholdstillatelse – unntak og særlige grupper av søkere 

3.7.1 Unntak fra kravet til tre eller fem års oppholdstid, jf. utlendingsforskriften § 11-4

UDI kan i visse tilfeller innvilge søknad om permanent oppholdstillatelse selv om kravet om tre eller fem års oppholdstid ikke er oppfylt. UDI skal da fatte vedtak etter utlendingsforskriften § 11-4. Bestemmelsen åpner ikke for å gjøre unntak fra de øvrige vilkårene for å få permanent oppholdstillatelse.

Søkeren må ha hatt eller fylle vilkårene for en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse det siste året for å være omfattet av bestemmelsen. Videre er det et vilkår at minst ett av kriteriene i utlendingsforskriften § 11-4 a, b eller c er oppfylt.

3.7.1.1 Søkeren må ha hatt en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse det siste året

Vilkåret om "i minst det siste året" er absolutt. Dersom det er til gunst for søkeren, beregnes det siste året tilbake i tid fra vedtakstidspunktet.

Søkeren kan ikke ha hatt glipper mellom utløp av tidligere tillatelse og ny søknad det siste året. Har søkeren ikke hatt en gyldig tillatelse det siste året, er det derfor en forutsetning at søknad om permanent oppholdstillatelse ble fremmet innen utløpet av den tidligere tillatelsen og at vilkårene for tidligere tillatelse har vært oppfylt i hele det siste året.

Dersom søknaden er registrert før utløpet av tidligere tillatelse, men oppmøte hos politiet var etter utløpet av tidligere tillatelse, skal UDI vurdere om sent oppmøte skyldes forhold utenfor søkerens kontroll. Et eksempel på forhold som ligger utenfor søkerens kontroll kan være lang ventetid for oppmøte hos politiet. I tilfeller hvor søkeren ikke kan lastes for forsinkelsen, skal UDI i utgangspunktet legge til grunn at søknaden er fremmet innen utløpet av tidligere tillatelse. Vurderingen skal være den samme som vurderinger av om det foreligger rimelighetsgrunner til at søknader skal tas til behandling etter utlendingsforskriften §§ 10-1 og 10-2, se UDI 2013-007 søke om oppholdstillatelse fra Norge punkt 6.3 og UDI 2013-018 Fremgansmåten ved søknad om oppholdstillatelse punkt 2.3.

3.7.1.2 Langvarig opphold i Norge med tillatelse, jf. utlendingsforskriften § 11-4 første ledd bokstav a 

"Tidligere langvarig opphold i Norge" tolkes i henhold til fast langvarig praksis som at søkeren må en total oppholdstid i Norge som utgjør minst åtte år med tillatelse. Søknadsperiodene for tillatelser som blir innvilget regnes med i den samlede oppholdstiden forutsatt at søknaden er fremmet fra Norge. Tillatelser som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse regnes også med i den samlede oppholdstiden.

Dersom søkeren har oppholdt seg i utlandet i perioder, eller har hatt perioder uten tillatelse i Norge, skal saksbehandleren i vurderingen av hvor lang samlet oppholdstid som kreves, ta hensyn til utenlandsoppholdenes lengde og/eller periodene uten tillatelse, sammenliknet med den totale oppholdstiden i Norge med tillatelse.

Oppholdet i Norge regnes som sammenhengende selv om søkeren har hatt utenlandsopphold som samlet utgjør inntil 1/5 av tiden med tillatelse. Dersom søkeren i løpet av oppholdet har hatt perioder uten tillatelse, skal periodene uten tillatelse i løpet av oppholdet ikke utgjøre mer enn 1/12 av oppholdstiden. Dette tilsvarer én måned per år man har tillatelse i Norge.

Eksempel 1:

Søkeren har hatt åtte år med tillatelse i Norge, reiser så til utlandet og oppholder seg i hjemlandet i fire år og returnerer så til Norge. Etter to år i Norge søker vedkommende om permanent oppholdstillatelse. Den totale oppholdstiden med tillatelse i Norge utgjør til sammen ti år, men søkeren har vært i utlandet i fire år. Opphold i utlandet utgjør 2/5 av oppholdstiden og kravet om sammenhengende botid er derfor ikke oppfylt.

Eksempel 2:

Søkeren har hatt oppholdstillatelser som ikke har dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse i ni år og har det siste året hatt en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Søkeren har dermed totalt ti års opphold i Norge. Søkeren kan da ha glipper/perioder uten tillatelse eller søknad til behandling som til sammen utgjør inntil 10 måneder.

3.7.1.3 Langvarig opphold på Svalbard, jf. utlendingsforskriften § 11-4 første ledd bokstav b

"Tidligere langvarig opphold på Svalbard" tolkes slik at søkeren må ha oppholdt seg på Svalbard i minst åtte år. (Det er ikke stilt krav til at oppholdet må være med tillatelse, ettersom utlendingsloven ikke gjelder for Svalbard). 

Dersom søkeren har oppholdt seg i utlandet i perioder, skal saksbehandleren i vurderingen av hvor lang samlet oppholdstid som kreves ta hensyn til
utenlandsoppholdenes lengde sammenliknet med den totale oppholdstiden på Svalbard.

Oppholdet på Svalbard regnes som sammenhengende selv om søkeren har hattutenlandsopphold som samlet utgjør inntil 1/5 av tiden.

Det er et krav at søkeren minst det siste året har hatt en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og at søkeren har vært bosatt på fastlandet i denne perioden. Dersom søkeren oppfyller dette kravet på tidspunktet for søknad om permanent oppholdstillatelse, er det ikke av betydning for søknaden at søkeren velger å oppholde seg på Svalbard i søknadsperioden.

3.7.1.4 Særlig sterke rimelighetsgrunner, jf. utlendingsforskriften § 11-4 første ledd bokstav c

Terskelen for å innvilge permanent oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen er høy. Det må foreligge særlig sterke rimelighetsgrunner. Bestemmelsen er ment for spesielle tilfeller hvor det framstår som svært urimelig å avslå søknaden.

Rimelighetsgrunner kan være av en annen karakter enn menneskelige hensyn. I vurderingen skal saksbehandler legge avgjørende vekt på om det foreligger særlige sterke rimelighetsgrunner for at permanent oppholdstillatelse skal gis, fremfor at søkerens midlertidige oppholdstillatelse fornyes.

Aktuelle momenter i vurderingen av «særlige sterke rimelighetsgrunner» kan være:

• helsemessige forhold

• forholdsvis langvarig opphold, men ikke så lenge som åtte år, i tillegg til andre sterke rimelighetsgrunner

• hensynet til familiens enhet.

Nedenfor gis noen eksempler på tilfeller der utlendingsforskriften § 11-4 bokstav c kan komme til anvendelse. Listen er ikke uttømmende.

• Barn som er født i Norge og som er mellom ett og tolv år, når de eller den som har foreldreansvar og eventuelle søsken som bor i samme husstand som søkeren har eller fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse. I saker hvor ikke alle disse betingelsene er oppfylt, kan det foreligge andre særlige rimelighetsgrunner som gjør at søknaden likevel kan innvilges etter utlendingsforskriften § 11-4 bokstav c.

• Barn har fått innvilget søknad om avledet status samtidig med at foreldrene fikk innvilget asyl av effektivitetshensyn selv om det også var fremmet søknad om asyl for barnet. Foreldrene får derfor oppholdstid for søknadsperioden, mens det kun beregnes botid fra vedtakstidspunktet for barnet. I slike tilfeller kan barnet innvilges permanent opphold etter utlendingsforskriften § 11-4 bokstav c, dersom botiden regnet fra søknadstidspunktet ville ha gitt fem års sammenhengende botid.

Dersom det oppstår et straffbart forhold som kan kvalifisere for utvisning av søkeren, jf. utlendingsloven § 66, jf. § 62, skal søknaden ikke innvilges etter denne bestemmelsen.

3.7.2 Barn født i Norge

Barn født i Norge av foreldre som oppholder seg i Norge kan på visse vilkår innvilges permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid, jf. utlendingsforskriften § 11-1 annet ledd første punktum. Foreldrene må ha fremsatt søknad om permanent oppholdstillatelse innen barnets første leveår, og begge foreldrene må enten ha eller ha søkt og fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap før barnet fyller ett år. Dersom en av foreldrene har foreldreansvaret alene er det kun denne forelderen som må fylle vilkårene eller ha permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap. Dersom kun en av foreldrene er bosatt i Norge, er det tilstrekkelig at denne forelderen fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse selv om begge har foreldreansvar for barnet.

Annet punktum i utlendingsforskriften § 11-1 annet ledd gjelder adoptivbarn, og retningslinjer for nærmere praktisering av denne bestemmelsen er gitt i UDI 2010-002 Midlertidig og permanent oppholdstillatelse for adoptivbarn.

3.7.3 Søkere som har hatt opphold i utlandet på norsk utenriksstasjon

3.7.3.1 Ektefelle eller samboer til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon

Ektefelle eller samboer, jf. utlendingsloven § 40 og § 41, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, har rett til permanent oppholdstillatelse når utlendingens opphold i Norge med tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon, til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i Norge med oppholdstillatelse. Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven (ekstern lenke). Dette følger av utlendingsforskriften § 11-1 fjerde ledd. Bestemmelsen omfatter også søkere som er borgere av oppholdslandet. Det er ikke av betydning for søknaden om søkeren oppholder seg i Norge eller utlandet med ektefelle når søknaden behandles, så lenge den totale oppholdstiden er fire år.

3.7.3.2 Husstandsmedlem av utsendt personell ved norsk utenriksstasjon

Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon som fyller vilkårene for norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 7 og statsborgerforskriften § 8-2, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse. Dette følger av utlendingsloven § 62, jf. utlendingsforskriften § 11-1 femte ledd.

Følgende vilkår må være oppfylt:

• søkeren må være en del av husstanden til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon. Avgjørende for hvilke husstandsmedlemmer som omfattes, er folkeregisterets faktiske registrering. Husstandsmedlemmer er et videre begrep enn familie. Det er ikke nødvendig at søkeren har norsk personnummer eller D-nummer, men han eller hun må være registrert som relasjon til den utsendte i folkeregisteret
  
  
• søkeren må ikke være statsborger av oppholdslandet
  
  
• søkeren må være registrert i norsk folkeregister
  
  
• søkeren må fylle kravene i statsborgerloven (sbl) kapittel 3, med
  unntak av bestemmelsene i sbl § 7 første ledd bokstav c,d og f.
  
  
• oppholdstid knyttet til utenriksstasjonen anses som oppholdstid i Norge. Det er unntak fra kravet om oppholdstillatelse i denne perioden.
  
  
• søkere som er omfattet av statsborgerloven § 12 (ekstern lenke) som gjelder søkere som er gift, registrert partner eller samboer med en norsk statsborger, må ha minst fem års oppholdstid i Norge eller på utenriksstasjonen, i løpet av de siste ti årene. Videre må oppholdstiden og tiden søkeren har vært gift, registrert partner eller samboer og har hatt felles bopel med en norsk statsborger, til sammen utgjøre minst syv år. Oppholdstid og tid som gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger, kan opptjenes samtidig ved ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon må søkeren ha utholdt karenstid etter statsborgerloven før permanent oppholdstillatelse kan innvilges.

Opphold i andre land enn Norge og landet hvor man har oppholdt seg som husstandsmedlem vil gi fradrag i botiden, dersom oppholdene overstiger to måneder per kalenderår.

4. Oppholdskort

Når utlendingsmyndighetene har fattet vedtak om permanent oppholdstillatelse, skal utlendingen få utstedt oppholdskort. Utlendingen skal ikke få utstedt oppholdskort dersom vedkommende er borger av et EU/EØS-land. Personer som har permanent oppholdstillatelse får oppholdskort som er gyldig i to år, og må etter to år bestille nytt oppholdskort i Søknadsportalen. Se UDI 2012-011 Schengen-standardisert oppholdskort, som gir retningslinjer for utstedelse av oppholdskort og gebyr.

Oppholdskort kan ikke utstedes ved en norsk utenriksstasjon. Dersom utlendingen er bosatt i utlandet må vedkommende derfor reise til Norge for å bestille nytt oppholdskort.

Når en utlending som har permanent oppholdstillatelse, bestiller nytt oppholdskort, skal politiet kontrollere at utlendingen ikke har hatt så lange utenlandsopphold at den permanente oppholdstillatelsen er bortfalt, jf. utlendingsforskriften § 11-8 første ledd og UDI 2010-045 Bortfall av permanent oppholdstillatelse. Dersom utlendingen har oppholdt seg i utlandet i mer enn to år i løpet av de siste fire årene, skal reiseoversikt leveres til politiet før oppholdskort utstedes. Politiet skal skanne reiseoversikten og legge den på saken.

I tilfeller hvor politiet vurderer at tillatelsen kan være bortfalt, skal politiet bestille nytt oppholdskortet før saken oversendes UDI for vurdering. Politiet skal informere utlendingen om at den permanente oppholdstillatelsen kan falle bort før oppholdskortet utløper. Den permanente oppholdstillatelsen er i behold inntil det er fattet et endelig vedtak om bortfall av den permanente oppholdstillatelsen og utlendingen vil motta forhåndsvarsel før UDI fatter vedtak om bortfall av tillatelsen.

5. Utstedelse av innreisevisum 

5.1 Innreisevisum når søkeren har permanent oppholdstillatelse

En utlending som har oppholdstillatelse i Norge som gir rett til ny innreise, kan i særlige tilfeller hvor det foreligger et dokumentert behov, få innreisevisum som nevnt i utlendingsforskriften § 3-13 første ledd (se utlendingsforskriften § 3-13 femte ledd).

En søker som ikke er borger av et land som er medlem av EU/EØS/EFTA og befinner seg i utlandet med en gyldig permanent oppholdstillatelse, men uten et gyldig oppholdskort, vil i utgangspunktet ha et slikt dokumentert behov for innreisevisum for å kunne returnere til Norge.

Søkerens permanente oppholdstillatelse faller bort dersom søkeren har oppholdt seg i utlandet i mer enn to år i løpet av de siste fire årene, se UDI 2010-045 Bortfall av permanent oppholdstillatelse.

Utenriksstasjonen skal innhente forklaring fra søkeren før det utstedes innreisevisum. Søkeren skal uttale seg om varigheten av utenlandsoppholdet, hvor vedkommende har oppholdt seg etter utreise fra Norge og hvorfor vedkommende oppholder seg i utlandet utover gyldigheten av oppholdskortet. Søkeren skal videre levere kopi av alle brukte sider i sitt reisedokument. Søkerens forklaring og kopi av reisedokumenter skal skannes og legges på saken der det er gitt permanent oppholdstillatelse. Er det tvil om den permanente oppholdstillatelsen er i behold, skal utenriksstasjonen sende en tverretatlig melding til UDI i samme sak som det er gitt permanent oppholdstillatelse. I den tverretatlige meldingen skal det fremgå hvorfor utenriksstasjonen er i tvil om innreisevisum skal innvilges. Eksempler på andre tilfeller der UDI skal kontaktes er saker der:

• utlendingen fremlegger pass som viser andre identitetsopplysninger enn det som fremgår av DUF/Norvis

• utlendingen har fremlagt reisedokument som ikke er ekte

• utlendingen fremlegger hjemlands pass for utenriksstasjonen og han eller hun er innvilget beskyttelse i Norge

• utlendingen har oppholdt seg i sitt hjemland etter å ha blitt innvilget beskyttelse 

Saksbehandler i UDI skal svare på den tverretatlige meldingen innen kort tid og bekrefte om den permanente oppholdstillatelsen er i behold eller eventuelt om det er grunner til at utenriksstasjonen ikke skal innvilge innreisevisum til søkeren. 

Vi viser til UDI 2010-067 Passérbrev (nødpass) dersom søker som har behov for innreisevisum også har behov for reisedokument.

5.2 Innreisevisum når søkeren har sak om permanent oppholdstillatelse til behandling

Dersom en visumpliktig søker befinner seg i utlandet når tidligere tillatelse utløper og vedkommende har søknad om permanent oppholdstillatelse til behandling, kan utenriksstasjonen utstede innreisevisum i henhold til utlendingsforskriften § 3-13 sjette ledd. Det er en forutsetning at søknaden om permanent oppholdstillatelse er fremmet innen en måned før utløpet av den tidligere tillatelsen og at tidligere tillatelse var en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.