UDI 2017-007 Asylpraksis Tyrkia

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i retningslinjen.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo. 

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Tyrkia

En god del av asylsøkerne fra Tyrkia forklarer at de frykter tyrkiske myndigheter fordi de har en eller annen form for (tillagt) tilknytning til Gülen-bevegelsen. Selv om mange søkere har hatt en tilknytning til og et engasjement for Gülen-bevegelsen, vil ikke alle ha krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28. Hver sak vil vurderes på individuelt grunnlag med utgangspunkt i objektive kriterier, aktivitetsnivå og rettslig status. Ansatte i politiet og i militæret er fremdeles den søkergruppen som er mest utsatt for tillagt tilknytning til Gülen-bevegelsen, men også for denne gruppen vil hver sak vurderes på individuelt grunnlag.  

Videre legger vi til grunn at regimekritiske akademikere og journalister har behov for beskyttelse. Det samme gjelder for personer som har tilknytning til ulovlige kurdiske partier. Når det gjelder personer som har tilknytning til lovlige kurdiske partier, vil vi vurdere hver sak på individuelt grunnlag, da posisjon og aktivitetsnivå kan ha betydning i risikovurderingen. Videre kan det være kvinner fra Tyrkia som har en velbegrunnet frykt for kjønnsbasert forfølgelse.

Avslag på asylsøknader i Tyrkia-saker er ofte begrunnet i at søkeren ikke forklarer seg troverdig om beskyttelsesbehovet. I andre tilfeller mener vi at søkeren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28. Internflukt er sjelden aktuelt siden de fleste asylsøkere fra Tyrkia anfører frykt for tyrkiske myndigheter. Søkere fra Tyrkia fyller sjelden vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (ekstern lenke) er gjennom menneskerettsloven § 2 (ekstern lenke) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

Relevante EMD dommer
Siden Tyrkia ratifiserte EMK i 1954 har EMD mottatt en rekke klager mot Tyrkia. Tyrkia har blitt dømt i flere saker der tyrkiske borgere har anført brudd på blant annet retten til liv (artikkel 29), forbud mot tortur (artikkel 3) og retten til rettferdig rettergang (artikkel 6). Forholdene under forvaring har blitt vurdert i flere saker, hvor Tyrkia har blitt dømt for brudd på artikkel 3. Disse sakene gjelder både tyrkiske borgere og tredjelandsborgere (Case of Boudraa v. Turkey, No 1009/16, 28 November 2017, ekstern lenke). En oversikt over relevante dommer finnes i EMDs Press Country Profile Turkey (ekstern lenke).

I etterkant av kuppforsøket i 2016 har mange saker blitt klaget inn til EMD, det foreligger imidlertid ikke så mange dommer i disse sakene ennå. EMD har imidlertid avvist flere saker med begrunnelsen av at alle nasjonale rettsmidler ikke er uttømt, jf. artikkel 35 EMK.

3.2. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) (ekstern lenke) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

Det foreligger ikke anbefalinger fra UNHCR for behandling av asylsøknader fra tyrkiske borgere.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis
I utgangspunktet har tyrkiske myndigheter en viss evne til å beskytte borgere mot ikke-statlige forfølgere. Det er likevel en del tilfeller hvor beskyttelsen ikke er tilstrekkelig effektiv. Søkeres tilgang til effektiv beskyttelse vil videre variere noe, og kan blant annet bero på søkerens bosted og hvor ressurssterk søkeren er. Kjønn og seksuell orientering kan også ha betydning for myndighetenes vilje til å gi beskyttelse.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481. Se mer om bevis- og troverdighetsvurdering i søknader om beskyttelse i UDI 2020-006.

5.1. Politisk oppfatning

5.1.1 Tilknytning til Gülen-bevegelsen 

Mange asylsøkere fra Tyrkia anfører frykt for myndighetsforfølgelse på grunn av aktivitet for eller (tillagt) tilknytning til Fethullah Gülens bevegelse.

Mange opplyser om tilknytning til bevegelsen på et lavt nivå, for eksempel ved at de har gått på, eller jobbet ved, bevegelsens skoler, prep-kurs eller universitet, eller at de har bodd i bevegelsens studenthjem, deltatt i idrettsaktiviteter, lesesirkler eller liknende.

Noen opplyser at de har blitt mistenkt for å tilhøre Gülen-bevegelsen, uten at de har hatt noen reell tilknytning til bevegelsen. Dette er ofte søkere som har vært offentlig ansatte i politiet, forsvaret, vært elever ved militærakademier eller ansatt i rettsvesenet. 

Flere av disse søkerne opplyser at de har vært eller er i en pågående rettsprosess. En del har sonet hele eller deler av en dom. I hovedsak er tiltalen medlemskap i terrororganisasjonen FETÖ (Fethullahçı Terör Örgütü). Mange har mistet skoleplassen eller blitt oppsagt fra sine stillinger, og har eller har hatt meldeplikt, utreiseforbud og blitt nektet pass.

Noen søkere opplyser at de har foreldre med Gülen-tilknytning som enten er etterlyst, dømt, fengslet eller har sonet straff for tilknytning til FETÖ, og at deres tilknytning til Gülen-nettverket har bestått i å være en del av det sosiale fellesskapet og aktiviteter som foreldrenes tilknytning til Gülen-bevegelsen medførte. 

Landinformasjon  
Gülen-bevegelsen har hatt stor innflytelse i Tyrkia. Bevegelsen er et nettverk av aktive og sympatisører ofte kjent under navnet Hizmet. Personer knyttet til nettverket var aktive i AK-partiet, sivilsamfunn, hjelpearbeid og særlig utdanning. Bevegelsen etablerte og drev en rekke utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. Det er videre kjent at mange tilknyttet bevegelsen hadde viktige posisjoner innenfor rettsvesenet, militæret, politi og sikkerhetsmyndigheter. Gülen-bevegelsen hadde også betydelig innflytelse i deler av næringslivet. Gjennom næringsvirksomhet som media og bank kontrollerte bevegelsen betydelige midler. 

Forholdet mellom tyrkiske myndigheter og Gülen-bevegelsen ble gradvis forverret etter 2012. Bevegelsen ble beskyldt for å etablere en parallellstatsstruktur. Etter mange beskyldinger om infiltrasjon i statsstrukturene, ble Gülen-bevegelsen i mai 2016 stemplet som en illegal terrororganisasjon. Kuppforsøket i juli 2016 ble etterfulgt av unntakstilstand og utløste massearrestasjoner, fengslinger, oppsigelser, suspensjoner, inndragning/kansellering av pass og reisenekt (utland). I løpet av de 6 første årene etter kuppforsøket er det registrert 332 484 anholdte og over 101 000 arresterte hvorav de aller fleste pågripelser og arrestasjoner ble gjennomført i perioden fram til sommeren 2018. Det er avsagt rundt 2500 livstidsdommer. 130 000 offentlige ansatte eller flere er oppsagt og over 230 000 pass ble kansellert. I tillegg er det per juli 2023 felt over 122 000 dommer i henhold til terrorlovgivningen, mens litt under 100 000 er frikjente. Se Country policy and information note: Gülenist movement, Turkey, October 2023 (accessible)(ekstern lenke til www.gov.uk).

Anholdelser og arrestasjoner av personer med antatt Gülen-tilknytning er pågående, men tallet er betydelig lavere enn de første årene etter kuppet. Mange som fikk kansellert sine pass og ble ilagt utreiseforbud, har nå fått opphevet disse restriksjonene.  

OHAL-kommisjonen (Olağanüstü Hal İşlemleri İnceleme Komisyonu) som ble opprettet blant annet for å håndtere klager fra personer som hevdet å ha blitt urettmessig avskjediget fra sine stillinger i det offentlige, har behandlet tusenvis av saker, men saksbehandlingstiden har vært lang. Det er relativt få som har fått tilbake sine stillinger. Saksbehandlingen har også vært gjenstand for kritikk. Av i underkant av 120 000 behandlede saker har ca 17 000 fått jobbene sine tilbake. Se Türkiye Report 2023 - European Commission (ekstern lenke til www.commission.europa.eu) 

Se Landinfo temanotat Tyrkia (12.07.2024): Gulen bevegelsen og rettsoppgjøret etter kuppforsøket i 2016 (ekstern lenke til landinfo)

UDIs praksis 
Søkere som har (tillagt) tilknytning til Gülen-bevegelsen kan i enkelte tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Dette vil i første rekke være søkere som risikerer uforholdsmessig straff som følge av (tillagt) politisk oppfatning. Søkere som kun risikerer sosial utestengelse, tap av stilling og utfordringer på arbeidsmarkedet fyller ikke vilkårene for beskyttelse.

Saksbehandleren skal alltid foreta en individuell vurdering av om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort reell risiko for fremtidig forfølgelse. Følgende momenter er relevante:

• Hva slags aktivitet eller tilknytning søkeren har til Gulen bevegelsen, og om aktivitetene er kjent for tyrkiske myndigheter.
• Hvorvidt søkeren er i en rettsprosess, herunder om søkeren er frikjent i de lavere rettsinstansene, eller prosessen er avsluttet og søkeren har sonet sin dom.

Søkere som har tilknytning til bevegelsen på lavt nivå og ikke er i en rettsprosess, vil som utgangspunkt ikke fylle vilkårene for beskyttelse. 

Søkere med ferdig sonet dom
Dersom søkeren har sonet sin dom og anfører frykt for ny rettsprosess, vil søkeren vanligvis ikke fylle vilkårene for beskyttelse med mindre søkeren kan dokumentere eller sannsynliggjøre risiko for ny rettsprosess. 

Søkere frikjent i lavere rettsinstanser
Dersom søkeren er i en rettsprosess som ikke er avsluttet, men frikjent i de lavere rettsinstansene, vil søkeren ikke nødvendigvis fylle vilkårene for beskyttelse. Vurderingstema her vil være om søkerens aktivitet for Gülen-bevegelsen er kjent for tyrkiske myndigheter. Vurderingstema vil også være hvilket nivå i hierarkiet søkeren er aktiv på. Dersom søkeren har vært aktiv på lavere nivå i bevegelsen og aktiviteten i hovedsak er kjent for tyrkiske myndigheter, vil søkeren ikke fylle vilkårene for beskyttelse da det er lite sannsynlig at Høyesterett vil komme til et annet utfall enn de lavere rettsinstansene. Men unntak kan forekomme og saksbehandleren må foreta en individuell vurdering.

Søkere nevnt i andres rettssaker
Søkere som ikke har eller som har meget svak tilknytning til Gülen-bevegelsen og som har fått sitt navn nevnt i andres rettssaker der en tiltalt har benyttet seg av angrelovene, vil vanligvis ikke fylle vilkårene for beskyttelse. Søkere som blir innkalt av myndighetene for å avgi forklaring i en slik sak, vil vanligvis heller ikke fylle vilkårene for beskyttelse.

Søkere med tilknytning gjennom foreldre eller ektefelle  
Det forhold at søkeren har foreldre eller ektefelle med tilknytning til bevegelsen, vil ikke i seg selv gi grunnlag for beskyttelse. Det gjelder selv om familiemedlemmet er etterlyst, har sonet eller sitter i fengsel.

Søkere med usonet dom
Søkere som har en usonet dom, står i en ankeprosess og/eller har brutt utreise- eller meldeplikt, kan fylle vilkårene for beskyttelse.

UDI vil kreve at søkeren fremlegger dokumentasjon som kan underbygge anførslene når dette er mulig. Der søkere opplyser at de har en usonet dom eller er dømt og står i en ankeprosess, må søkeren fremlegge dokumentasjon.  Hvorvidt dommen er sonet i sin helhet eller ikke, bør dokumenteres med rettsdokumenter.

5.1.2 Tilknytning til PKK

Enkelte søkere forklarer at de frykter myndighetsforfølgelse på grunn av (tillagt) tilknytning til Det kurdiske arbeiderparti, PKK. Noen av søkerne har fått militær opplæring og har hatt lengre opphold i en av PKKs leire i Nord Irak. Andre forklarer at de har støttet organisasjonen politisk eller økonomisk i varierende grad.

Landinformasjon
Tyrkiske myndigheter definerer PKK som en terrororganisasjon og organisasjonen står oppført på EUs terrorliste. Enhver tilknytning til og aktivitet for PKK kan føre til lange fengselsstraffer dersom den blir kjent for tyrkiske myndigheter. Det er rapportert om relativt lange fengselsstraffer for meget beskjeden aktivitet – for eksempel for enkle ytringer i en demonstrasjon som myndighetene oppfatter som støtte til PKK. Se Landinfo temanotat Tyrkia: Situasjonen for politisk aktive kurdere etter sammenbruddet av våpenhvilen mellom staten og PKK, 15.08.2017 (ekstern lenke) og Home Office: Country Policy and Information Note Turkey: Kurdistan workers party (PKK), februar 2020 (ekstern lenke).

Aktivitet for PKK tolkes vidt innenfor det tyrkiske lovverket. Aktivitet kan spenne fra sympati, fredelig protest, ytringer, kulturelle aktiviteter, logistisk hjelp til PKK-soldater samt aktiv væpnet mostand og terrorhandlinger. Selv meget beskjeden aktivitet kan resultere i tiltale og dom etter terrorlovgivningen. Det er ofte at det ikke er samsvar mellom ilagt straff og den aktivitet en person har utført.  Videre kan man risikere å bli tillagt aktivitet for og medlemskap i en terrororganisasjon på bakgrunn av ytringer og handlinger av svak politisk karakter. En person med tilknytning til PKK kan ikke regne med en rettferdig rettergang. 

Dersom man idømmes fengselsstraff etter terrorlovgivningen eller dømmes for politisk kriminalitet, vil personen som hovedregel også risikere tortur, umenneskelig behandling eller uakseptable soningsforhold. Uakseptable soningsforhold, kan være begrenset tilgang på medisinsk behandling, utstrakt bruk av isolasjon, soning i overfylte fengsler og begrenset tilgang til advokat og adgang til besøk. Risiko kan variere etter hvor du er i rettsprosessen: om du er anholdt, satt i varetekt, er fengslet i påvente av rettssak eller om du soner etter at dom har falt.

UDIs praksis

Dersom aktivitet for PKK er kjent for tyrkiske myndigheter eller er substansiell, vil søkere som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

5.1.3 Journalister, skribenter og forfattere

Enkelte søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de har publisert regimekritisk materiale. Andre anfører at de har hatt et ansettelsesforhold i en mediabedrift som anses å være regimekritisk eller som er helt eller delfinansiert av Gülen-nettverket.

Landinformasjon
Journalister, skribenter og forfattere kan være i en utsatt posisjon i Tyrkia. Mange journalister er arrestert og fengslet. Videre er mange aviser, publikasjoner og TV-stasjoner stengt.

UDIs praksis
Journalister, skribenter og forfattere fra Tyrkia kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Dette gjelder særlig personer som har uttrykt seg kritisk til tyrkiske myndigheter eller som har hatt tilknytning til en Gülen-eid/finansiert bedrift.

5.1.4 Tilknytning til HDP

Enkelte søkere forklarer at de frykter forfølgelse på grunn av aktivitet for det kurdiskvennlige partiet HDP.

Landinformasjon
Medlemmer og sympatisører av HDP kan være i en utsatt posisjon i Tyrkia. En rekke høytstående medlemmer og personer med verv i partiet sitter for tiden arrestert, men også sympatisører og
medlemmer uten verv, har opplevd arrestasjoner og tiltale. Vilkårlighet forekommer og har vært et økende problem i perioden etter kuppforsøket i 2016. Se Landinfo temanotat Tyrkia: Situasjonen for politisk aktive kurdere etter sammenbruddet av våpenhvilen mellom staten og PKK, 15.08.2017 (ekstern lenke) og Home Office: Country Policy and Information Note Turkey: Peoples’ Democratic Party (HDP), mars 2020 (ekstern lenke).

UDIs praksis
Sympatisører, medlemmer eller personer med verv i HDP, kan ha envelbegrunnet frykt for forfølgelse. Søkerens posisjon og aktivitetsnivå kan ha betydning i risikovurderingen, og begrenset aktivitet på et lavt nivå kan i noen tilfeller medføre risiko for forfølgelse fra statlige eller ikkestatlige aktører. Enhver tilknytning til HDP vil imidlertid ikke gi grunnlag for beskyttelse, og saksbehandleren må vurdere hver sak konkret og individuelt.

5.2. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.2.1 Vold i nære relasjoner / æresrelatert vold / tvangsekteskap

Noen kvinner forklarer at de søker beskyttelse fordi er utsatt for mishandling og vold fra ektefelle. Andre forklarer at de risikerer tvangsekteskap. De forklarer videre at de av ulike grunner er tilbakeholdne med å oppsøke myndighetene for å få beskyttelse. Andre forklarer at de har forsøkt dette, men at de ikke har fått den nødvendige beskyttelse eller at dette har forverret situasjonen.

Landinformasjon
En stor andel av tyrkiske kvinner og jenter over 15 år har erfart vold i nære relasjoner. Problemet har økt under det sittende regime. Selv om man med den reviderte Familieloven av 2007, etablerte et system for å beskytte utsatte gifte kvinner, har det vært utfordrende å implementere loven. Mange voldsutsatte kvinner kan ikke påregne effektiv myndighetsbeskyttelse. Ugifte og skilte kvinner er videre ikke omfattet av loven.

Æresdrap kan forekomme i hele Tyrkia, men det er registrert en høyere frekvens i rurale områder i noen provinser og i den kurdiske befolkningen. Selv om æresdrap straffes som drap av første grad, fordekkes mange slike drap som selvmord eller ulykker.

Det er etablert noen krisesentre i enkelte provinser. Det er imidlertid stor underkapasitet og sentrene gir ikke alltid effektiv beskyttelse.

Rettslige utgangspunkt
Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

Se UDI 2015-007 tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

UDIs praksis
Søkere som er voldsutsatte kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Dette gjelder både ressurssvake og ressurssterke kvinner. 

På grunn av fare for økt voldsrisiko, vil vi ikke kreve at kvinnene søker myndighetsbeskyttelse i forkant av flukt fra hjemlandet. Vi henviser heller ikke til myndighetsbeskyttelse ved tilfeller av alvorlig vold.

UDI vil normalt ikke henvise voldsutsatte kvinner med barn til internflukt, fordi denne gruppen ikke kan påregne effektiv myndighetsbeskyttelse over tid.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner i Norge eller barneekteskap, se UDI 2015-007.

5.3. Etnisitet, avstamning, hudfarge

5.3.1. Kurdere

Det forekommer søknader om beskyttelse på bakgrunn av etnisitet. Det er gjerne kurdere som anfører generell diskriminering, ulike begrensninger på arbeidsmarkedet, trakassering og problemer med å gjennomføre utdannelse. Disse anførslene framsettes ofte i kombinasjon med andre anførsler om for eksempel politisk aktivitet.

UDIs praksis
Diskriminering og trakassering på bakgrunn av etnisitet forekommer. Det er likevel ikke grunnlag for å gi kurdere fra Tyrkia beskyttelse på generelt grunnlag. Anførsler knyttet til etnisk tilhørighet kan inngå som et moment i en helhetsvurdering.

5.4. Religion

5.4.1. Alevi

Noen søkere forklarer at de søker beskyttelse fordi de er alevi. De frykter forfølgelse fra ikke-statlige aktører, f.eks. fra konservative sunni-miljøer i Tyrkia. Videre forklarer søkere med alevi-bakgrunn at de på en rekke områder er utsatt for diskriminering fra tyrkiske myndigheter.

Alevi-troen regnes av mange som en heterodoks sjiamuslimsk trosretning. Andre mener at det er en trosretning som står utenfor islam. Trosretningen har mange følgere i Tyrkia, både blant tyrkere og kurdere, og de har sine egne gudshus, kalt cem evi.

UDIs praksis
Alevier kan være utsatt for trusler og vold fra ikke statlige aktører, samt diskriminering fra tyrkiske myndigheter. Det er likevel ikke grunnlag for å hevde at alevier risikerer forfølgelse fra ikke-statlige eller statlige aktører på generelt grunnlag. Enkeltpersoner som tilhører alevi-retningen, kan likevel ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av religiøs tro og/eller i kombinasjon med politisk aktivitet og etnisk tilhørighet. Alle saker vil bli vurdert på individuelt grunnlag.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDIs praksis
Som et utgangspunkt vurderer UDI ikke asylsøknader fra tyrkiske borgere som åpenbart grunnløse.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-006 Internflukt.

UDIs praksis
Internflukt er sjelden aktuelt siden de fleste asylsøkere fra Tyrkia anfører frykt for tyrkiske myndigheter.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

10. Sikkerhetssaker

Saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å behandle sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-10/2022 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Trygt tredjeland

En søknad om beskyttelse kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren har reist til Norge etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor søkeren ikke var forfulgt, se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Forutsetningen for å nekte realitetsbehandling etter denne bestemmelsen, er at søkeren kan returnere til et trygt tredjeland hvor han eller hun vil ha tilstrekkelig effektiv beskyttelse mot å bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige reaksjoner i strid med EMK. Dette omfatter også risikoen for å bli videresendt til et område hvor han eller hun vil bli utsatt for slike reaksjoner. Se Utlendingsnemndas stornemnd juni 2016: Retur til Russland (ekstern lenke til une.no).

UDIs praksis
Mange asylsøkere fra Tyrkia har hatt lengre opphold i et tredjeland. Oppholdstillatelsene kan variere fra tillatelse knyttet til jobb, til tillatelse på mer ubestemt tid, for eksempel i kraft av ekteskap.

For søkere med tilknytning til Gülen-bevegelsen, henviser vi i hovedsak ikke til trygt tredjeland fordi det er risiko for at de blir tvangsreturnert til Tyrkia. Vær særlig oppmerksom på søkere med opphold i afrikanske land, land på Balkan, Sentral-Asia og øst-asiatiske land.

12. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

12.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Identitet punkt 6.5.4.

UDIs praksis
For borgere av Tyrkia vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt gyldig tyrkisk pass.

12.2. Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

12.3. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

12.4. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

13. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 verifisering i utlendingssaker.

14. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Identitet.

Det er få utfordringer knyttet til vurderingen av identitet i asylsaker fra Tyrkia. De fleste søkere framlegger identitetsdokumenter av relativt høy notoritet (nasjonalt ID-kort, førerkort, bankkort og familiebok (Aile Cüzdani)) og/eller dokumenter av høy notoritet (pass). Mange har også med seg utskrift fra folkeregisteret, vitnemål og/eller diverse utskrifter fra E-Devlet - en elektronisk portal nokså lik Altinn. Dersom søkeren i tillegg snakker tyrkisk, er det få grunner til å tvile på oppgitt identitet selv der søkeren bare presenterer noen få av de ovennevnte dokumentene. 

15. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

16. Bortvisning

Ved avslag på søknad om beskyttelse kan søkeren bortvises, se utlendingsloven § 17 bokstav m, og UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere.

Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen, se utlendingsforskriften § 5-4.

• Ved retur til Tyrkia skal utvisning og bortvisning ikke merkes, se UDI 2010-006V5 Liste over land der ein skal unnlate å merke

17. Utvisning

Se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.

18. Tilbakekall

Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

19. Fornyelse

Se UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.