UDI 2020-005 Alternativ mottaksplass

1. Innledning

Denne retningslinjen omhandler ordningen alternativ mottaksplass. Retningslinjen beskriver vilkårene for alternativ mottaksplass, regler for UDIs saksbehandling og forvaltning av ordningen, rutiner for oppfølging av beboeren med alternativ mottaksplass, og utbetaling av tilskudd til kommuner som tilbyr alternativ mottaksplass.

UDIs vedtak om alternativ mottaksplass er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men kan ikke påklages. Det følger av utlendingsloven (utl.) § 95 fjerde ledd og forvaltningsloven §§ 28 til 34 (ekstern lenke) at klage ikke gjelder for utlendingsmyndighetenes vedtak om tildeling av botilbud og overføring til nytt innkvarteringssted.

2. Hva er en alternativ mottaksplass?

Utlendingsdirektoratet (UDI) tilbyr innkvartering til asylsøkere, og asylmottak er det primære innkvarteringstilbudet jf. utl. § 95. For enkelte personer kan det i perioder være forhold som gjør at andre innkvarteringsløsninger er mer hensiktsmessige, herunder alternativ mottaksplass.

Alternativ mottaksplass innebærer at en kommune, etter en henvendelse fra UDI, aksepterer å påta seg ansvaret for å gi et botilbud til og følge opp personer som har søkt om alternativ mottaksplass. Det er frivillig for kommunen å ta imot personer på alternativ mottaksplass. UDI utbetaler et tilskudd til kommunen, som skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til innkvarteringen og oppfølgingen.

Kommunen skal tilby personer med alternativ mottaksplass de samme lovpålagte tjenestene som kommunens øvrige innbyggere mottar, etter behov og i henhold til gjeldende regelverk. Hvilke rettigheter personen har beror på oppholdsstatusen. For personer med alternativ mottaksplass er det noen særskilte ordninger knyttet til helsetjenester, barnehagetilbud og utgifter til bolig og livsopphold, se vedlegg 2 Tilskuddsbrev om tildeling av tilskuddsmidler for alternativ mottaksplass for beskrivelse av kommunens ansvar og plikter.

3. Hvem kan få alternativ mottaksplass?

For å få tildelt alternativ mottaksplass forutsettes det at søker har rett til botilbud i et asylmottak i medhold av utlendingsloven (utl.) § 95 og Justis- og beredskapsdepartementets instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (GI-05/2023) (ekstern lenke til regjerning.no).

Personen(e) må i tillegg fylle ett eller flere av vilkårene under. 

3.1. Har nær familie i kommunen

Voksne og barn kan få alternativ mottaksplass dersom de har nær familie, eller andre egnede omsorgspersoner hvis personen er enslig mindreårig, som er bosatt i den aktuelle kommunen. Hovedregelen er at personene skal bo i samme bolig som familien/omsorgspersonen. Nær familie er i denne retningslinjen definert som

• ektefelle eller samboer som definert i utlendingsloven §§ 40 og 41,

• barn under 18 år,

• foreldre, dersom personen er et barn under 18 år,

• foreldre/barn som er sterkt pleietrengende som personen som søker om alternativ mottaksplass skal ta vare på, eller bli tatt vare på av, og

• andre egnede omsorgspersoner til enslige mindreårige asylsøkere. Det er en forutsetning at barnevernstjenesten eller annen relevant kommunal instans har vurdert personenes omsorgsevne til å være tilstrekkelig.

3.2 Har behov for tilpasninger

Personer som har behov for tilpasninger som ikke kan tilbys innenfor rammen av det ordinære mottakssystemet kan få alternativ mottaksplass. Dette kan være aktuelt for:

• Personer som har særskilt behov for helsehjelp eller psykososial oppfølging i en bestemt kommune, eller behov for kontinuitet i et allerede igangsatt behandlingstilbud. UDI skal vurdere om andre løsninger innenfor det ordinære mottakssystemet er mer hensiktsmessige og/eller kostnadseffektive. Dette kan være tilrettelegging eller ekstraordinært tiltak i asylmottaket personen bor i, flytting til annet asylmottak, tilrettelagt avdeling, særskilt bo- og omsorgsløsning (særbol), særskilt pleie- og omsorgsløsning (særpleie) eller andre løsninger.

• Mulige ofre for menneskehandel, som tidligere har hatt refleksjonsperiode eller midlertidig oppholdstillatelse i medhold av utlendingsforskriften § 8-3 første og annet ledd i kommunen. UDI skal vektlegge om personen får oppfølging av kommunen, eller på andre måter har sterk tilknytning til kommunen.

3.3 Personer som etter en særskilt vurdering kan få alternativ mottaksplass

Personer som ikke faller inn under definisjonen i punkt 3.1 og 3.2, kan likevel tilbys alternativ mottaksplass dersom det foreligger særskilte grunner for dette. Dette kan gjelde personer som beskrevet under punkt 3.2.1 og 3.3.2 under.

3.3.1 Personer med avslag på søknad om beskyttelse

Personer med avslag på søknad om beskyttelse (avslag i første instans eller endelig vedtak) kan kun få alternativ mottaksplass dersom det foreligger særskilte hensyn som skiller seg klart ut fra andre tilsvarende saker. For enslige voksne vil dette særlig være aktuelt der det er behov for regelmessig helseoppfølging i en bestemt kommune der UDI ikke har et asylmottak i rimelig nærhet til oppfølgingstilbudet. Behovet for slik oppfølging må være dokumentert med attest fra helsetjeneste eller spesialisthelsetjeneste og det må dokumenteres at oppfølgingen er avgjørende for personens liv og helse.

I søknader fra barn eller søknader som omhandler barn, skal UDI foreta en individuell vurdering av barnets beste i henhold til punkt 3.4.

Enslige mindreårige med tidsbegrenset oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år i medhold av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8, kan kun få alternativ mottaksplass dersom det foreligger særlige helsemessige eller psykososiale grunner. Det skal ikke være tvil om at alternativ mottaksplass hos nær familie eller andre egnede omsorgspersoner er en bedre løsning for søkeren enn å bo på asylmottak. Videre skal det vektlegges om alternativ mottaksplass vil gjøre den mindreårige forberedt på fremtidig retur til hjemlandet.

3.3.2 Personer med ID -begrenset tillatelse

Personer med begrenset tillatelse på grunn av ID-tvil/manglende dokumentasjon på identitet i medhold av utl. § 38 femte ledd skal henvises til ordningen for å få dekket utgifter til å fremskaffe ID-dokumenter, se UDI 2024-002 Stønad til beboere i asylmottak, punkt 8.3.8. Personer som har benyttet seg av denne ordningen, og som likevel ikke får opphevet begrensingen i oppholdstillatelsen, kan få innvilget alternativ mottaksplass der det foreligger særskilt hensyn tilsvarende dem som er beskrevet for personer med avslag på søknaden sin om beskyttelse i punkt 3.3.1 og 3.4.

I søknader fra personer (i barnefamilier) med ID-begrenset tillatelse, som har nær familie som bor eller er bosatt i Norge eller har oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting, kan UDI innvilge alternativ mottaksplass for å tilrettelegge for at familien blir bosatt samlet.

3.4 Barnets beste

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saksbehandlingen av søknader om alternativ mottaksplass, jf. barnekonvensjonen artikkel 3 (1) (ekstern lenke). Saksbehandler skal vurdere barnets beste både når barnet har en egen søknad om alternativ mottaksplass til behandling, og i søknader fra foreldre/andre der vedtaket om alternativ mottaksplass vil påvirke barnets livssituasjon. Hensynet til barnets beste skal veie tungt, men andre hensyn kan også være relevante og avgjørende og veie tyngre i saken. UDI skal foreta en individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt sak, og det skal fremgå av vedtaket hvilke momenter i vurderingen av barnets beste som er tillagt vekt, og hvordan disse er vektet opp mot andre hensyn i saken i tråd med utlendingsforskriften § 17-1a.

Det skal være en logisk sammenheng mellom vurderingene som gjøres om barnets beste i søknaden om alternativ mottaksplass og vurderingene som er gjort i utlendingssaken(e). Dette vil ikke si at et avslag i søknaden om beskyttelse skal føre til et avslag i søknaden om alternativ mottaksplass. Det skal gjøres en selvstendig vurdering av barnets beste i vurderingen av søknad om alternativ mottaksplass. I vurderingen kan andre hensyn være relevante å vektlegge for tilretteleggingen av botilbudet mens barnet oppholder seg i Norge, enn de hensynene som er vektlagt i vurderingen av barnets beste i utlendingssaken.

Det at barnet har en av foreldrene bosatt i kommunen er ikke alene tilstrekkelig for å innvilge alternativ mottaksplass. Heller ikke det forhold at barnet vil bli boende lenge i asylmottak. Listen under er eksempler på situasjoner der hensynet til barnets beste skal veie tungt dersom søkeren har avslag på søknaden om beskyttelse eller ID-begrenset tillatelse i henhold til punkt 3.3:

• Barnet/barna bor sammen med én av foreldrene på asylmottak, og forelderen kan ikke i tilstrekkelig grad gi omsorg for barnet alene, og det er dokumentert at barnets andre forelder som bor i kommunen kan gi forsvarlig omsorg (dokumenteres med attest fra barnevernstjenesten).

• Barnet/barna har et dokumentert behov for regelmessig helseoppfølging fra spesialisthelsetjenesten i en bestemt kommune der UDI ikke har et asylmottak i rimelig reiseavstand.

• Barnet/barna har behov for kontinuitet i et oppfølgingstilbud fra helsevesenet eller barnevernet, og det er dokumentert at det vil være svært uheldig å flytte oppfølgingen til en annen kommune.

• Dersom barnet/barna eller enkelte av barnets/barnas familiemedlemmer har ID-begrenset tillatelse, kan det også være aktuelt å innvilge alternativ mottaksplass ved en eventuell mottaksnedleggelse. Det må være dokumentert at en flytting til et annet mottak vil slå uheldig ut for barnet/barna utover det som normalt kan forventes i en slik situasjon. Det vil være positivt for vår vurdering at IMDI og kommunen vil bosette familien med offentlig hjelp i den samme kommunen dersom barnets/barnas familiemedlemmer får fornyet oppholdstillatelsen.

4. Saksgang

4.1 Søknad

Søknaden om alternativ mottaksplass kan enten fremmes elektronisk via MOT-portalen eller på et søknadskjema (ekstern lenke) som sendes per post til UDI Regionkontor Vest (ekstern lenke). For enslige mindreårige skal søknaden signeres av både den mindreårige og hans/hennes representant. Asylmottaket kan være behjelpelig med utfyllingen av søknadsskjemaet.

UDI behandler alle søknader om alternativ mottaksplass og vurderer om søkeren fyller vilkårene for alternativ mottaksplass som beskrevet under punkt 3 i denne retningslinjen.

I saker som gjelder enslige mindreårige, eller enslige mindreårige med følgeperson, som ønsker å bo sammen med nær familie eller andre omsorgspersoner i kommunen, ber UDI kommunen innhente en skriftlig vurdering om personen(e)s omsorgsevne er tilstrekkelig fra barnevernstjenesten eller annen relevant kommunal instans.

4.1.1 Forespørsel til kommunen

Dersom UDI vurderer at vilkårene under punkt 3 i denne retningslinjen er oppfylt, sendes det en forespørsel til den aktuelle kommunen om å ta imot personen på alternativ mottaksplass. Forespørselen skal inneholde informasjon om hva det innebærer å ta imot personen og hvilke vilkår som gjelder for tilskuddsmidlene.

4.1.2 UDI innvilger søknaden

 UDI skal innvilge søknaden dersom:

• søkeren fyller vilkårene for alternativ mottaksplass (se punkt 3), og

• kommunen har akseptert å ta imot personen (se punkt 4.1.1).

Vedtak om innvilgelse skal inneholde informasjon om flyttingen, vilkårene for alternativ mottaksplass, varigheten av tilbudet og forbehold om at vedtaket kan opphøre på grunn av endrede forhold i saken. Dersom søknaden omfatter barn skal det fremgå av vedtaket hvilke hensyn som er tillagt vekt i vurderingen av barnets beste, se punkt 3.4. Vedtaket sendes til søkeren, og til søkerens representant hvis personen er enslig mindreårig asylsøker.

4.1.3 UDI avslår søknaden

Ved avslag skal vedtaket inneholde en begrunnelse for hvorfor søknaden er avslått. Dersom søknaden omfatter barn skal det fremgå hvilke hensyn som har vært sentrale i vurderingen av barnets beste, se punkt 3.4. Det må fremgå av vedtaket at det ikke kan påklages, jf. utl. § 95 fjerde ledd siste punktum. Vedtaket sendes til søkeren, og til søkerens representant hvis vedkommende er enslig mindreårig.

5. Varigheten av tilbudet om alternativ mottaksplass

Tilbudet om alternativ mottaksplass vil som hovedregel opphøre når personen enten:

• får innvilget oppholdstillatelse, eller

• får endelig avslag på søknad om beskyttelse og plikter å forlate Norge, 

• selv ønsker å flytte eller ikke benytter seg av botilbudet

• de faktiske forholdene har endret seg, og personen ikke lenger fyller vilkårene for å ha alternativ mottaksplass

• kommunen ikke lenger ønsker å ta ansvar for personen

• UDI  har behov for å avslutte tilbudet

5.1 Innvilget oppholdstillatelse

Dersom personen får innvilget oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp opphører tilbudet om alternativ mottaksplass ved slutten av måneden vedtaket om opphold er innvilget.

Dersom personen får innvilget en type oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp, og som ikke gir rett til plass i asylmottak, opphører tilbudet om alternativ mottaksplass ved slutten av måneden vedtaket om opphold er innvilget.

5.2 Endelig avslag på søknad om beskyttelse

Hvis personen får endelig avslag på søknad om beskyttelse, opphører tilbudet om alternativ mottaksplass ved utløpet av utreisefristen. Personen som ikke reiser innen utgangen av utreisefristen, skal gis tilbud om plass i ordinært mottak i påvente av utreise. UDI skal informere personen og kommunen om at ordningen opphører.

I særskilte tilfeller kan ordningen forlenges for en situasjonsbetinget periode etter at personen har fått endelig avslag. Forlengelsen må skje i samråd med kommunen. UDI skal gi skriftlig informasjon til personen med kopi til kommunen om årsaken til at vedtaket forlenges og varigheten på forlengelsen. Dette er aktuelt dersom

• det foreligger omstendigheter som beskrevet under punkt 3.3 og 3.4,

• personen har fått utvidet eller utsatt utreisefristen, eller

• personen har fått innvilget en søknad om assistert retur, og har konkrete planer for utreise (ordningen skal opphøre hvis utreisen ikke skjer som planlagt).

5.3 Personen selv ønsker å flytte eller benytter seg ikke av botilbudet

Dersom personen selv ønsker å flytte, eller ikke benytter seg av botilbudet, skal vedkommende varsle UDI på e-post til AMOT@udi.no. UDI skal da orientere kommunen skriftlig om at ordningen opphører. UDI skal informere personen om plikten til å registrere nytt privat bosted hos politiet, jf. utlendingsloven § 19 andre ledd.

UDI ber kommunen om å varsle dersom de får informasjon om at en person har flyttet, eller skal flytte, og ikke lenger benytter seg av tilbudet, på e-post til AMOT@udi.no. 

Hvis personen ønsker å flytte til et asylmottak, skal rutinene i UDI 2011-028 Tildeling av mottaksplass til asylsøkere som har bodd på privat eller ukjent adresse følges.

Hvis personen ønsker alternativ mottaksplass i en annen kommune, må hun/han sende inn en ny søknad.

5.4 Vedtak om opphør

Når tilbudet om alternativ mottaksplass skal opphøre, skal UDI sende vedtak om opphør til personen og kommunen. Vedtaket skal inneholde en begrunnelse for hvorfor tilbudet om alternativ mottaksplass opphører. Det skal fremgå at vedtaket ikke kan påklages, jf. utl. § 95 fjerde ledd første punktum. 

5.4.1 Forhåndsvarsel om opphør

I tilfeller der personen har fått en oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp, eller ved endelig avslag på søknad om beskyttelse, jf. forvaltningsloven § 16 (ekstern lenke), skal UDI forhåndsvarsle personen skriftlig med kopi til kommunen om at tilbudet om alternativ mottaksplass opphører. Personen skal da gis anledning til å uttale seg om forholdet innen en frist på 14 dager. UDI skal vurdere eventuelle innsigelser fra personen før vedtak om opphør fattes. Ved endelig avslag på søknad om beskyttelse, skal UDI informere personen om at vedkommende kan få tilbud om plass i ordinært mottak dersom dette er aktuelt.

6. Informasjon om retur

UDI skal gi informasjon om assistert retur og konsekvensene av ulovlig opphold i Norge til

• personer som får innvilget alternativ mottaksplass når de har avslag på søknaden om beskyttelse, i medhold av punkt 3.3.1 og 3.4, og

• til personer som får forlenget sitt tilbud om alternativ mottaksplass selv om de har endelig avslag, i medhold av punkt 5.2.

Informasjonen legges ved som et vedlegg til vedtaket/ den skriftlige informasjonen som sendes ut i tilfellene over. UDI kan tilby personer med avslag på søknad om beskyttelse samtale om vedtaket. Samtalen gjennomføres dersom dette praktisk lar seg gjøre. 

7. Tilskuddsmidler til kommunen

7.1 Tildeling av tilskuddsmidler

Kommuner som aksepterer å tilby en person alternativ mottaksplass vil motta tilskudd fra UDI. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til bolig, livsopphold, barnehage, helse, barnevern og tolk, samt administrasjon av disse tjenestene. Satsene for tilskuddet blir fastsatt årlig gjennom statsbudsjettet og fremgår av vedlegget til denne retningslinjen.

UDI skal fatte vedtak om tildeling av tilskuddsmidler til kommunen etter at kommunen skriftlig har akseptert UDIs anmodning. Vedtaket om tilskuddsmidler skal inneholde informasjon om:

• tilskuddsbeløp

• vilkårene for kommunens bruk av tilskuddsmidlene

• varigheten av tilskuddet

• utbetalingsordningen

• krav til rapportering

• kontrolltiltak

• mulige reaksjonsformer

7.2 Tilskudd for barn født i tilskuddsperioden

Tilskuddet kan utvides til å omfatte barn som blir født i tilskuddsperioden, dersom barnet fyller vilkårene for alternativ mottaksplass. Det må sendes en ny søknad om alternativ mottaksplass for barnet der det fremkommer av søknaden at barnet skal bo med mor og/ eller far som allerede har alternativ mottaksplass i en kommune. Dersom barnet fyller vilkårene for alternativ mottaksplass, skal UDI fatte et nytt vedtak om å tildele tilskuddsmidler (tilskuddsbrev).

7.3 Utbetaling av tilskuddsmidler

Tilskuddet utbetales etterskuddsvis for hver påbegynt måned personen har hatt alternativ mottaksplass i kommunen. UDI utbetaler tilskuddet kvartalsvis.

7.4 Rapportering og kontroll med tilskuddsmidlene

UDI informerer i vedtak til kommunen om tildeling av tilskuddsmidler om at det skal rapporteres på oppfølgingen de har gitt personer som har alternativ mottaksplass én gang i året og innen 1. desember hvert år. Hvis det er flere personer som har alternativ mottaksplass i kommunen, skal det sendes ett skjema for hver person. For familier som har alternativ mottaksplass på samme adresse kan samme skjema anvendes. Kommunen skal ikke rapportere dersom de har mottatt mindre enn 100 000 kroner i tilskudd totalt for personer på alternativ mottaksplass inneværende år. Rapporteringen skal skje ved bruk av malen «Rapportering til UDI om tilskudd til alternativ mottaksplass, se vedlegg 3.

UDI skal kontrollere at tilskuddsmidlene har blitt brukt til formålet og i tråd med de vilkårene som er gitt av UDI, og i tråd med bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt 6.3.6.

7.5 Tilbakeholdelse og tilbakekalling av tilskuddsmidlene

Ubrukte midler skal tilbakebetales. Dette gjelder også hvis midlene ikke er benyttet i tråd med vilkårene i vedtaket om tildeling av tilskuddsmidler, eller det er gitt uriktige opplysninger fra kommunen. Tilsvarende gjelder dersom UDI ved en feil har utbetalt for mye tilskuddsmidler til en kommune.