UDI 2021-001 Opphold i Norge for britiske borgere og deres familiemedlemmer etter Storbritannias uttreden fra EU

Innledning

Storbritannia trådte ut av EU 31. januar 2020. Utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia innebærer en overgangsperiode ut 2020, hvor avtaler og regelverk som gjelder for EU-land fremdeles skal gjelde for Storbritannia. Dette omfatter også EØS-avtalen og direktivet om fri bevegelighet (direktiv 2004/38/EF) (ekstern lenke til PDF). Overgangsperioden er gjort gjeldende for Norge og de andre EØS/EFTA-statene gjennom noteveksling.

Lov om overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU trådte i kraft 1. februar 2020. Dette innebærer at britiske borgere, og deres familiemedlemmer, er omfattet av utlendingsloven kapittel 13 til utgangen av 31. desember 2020 (overgangsperioden).

EØS/EFTA-statene undertegnet 28. januar 2020 en avtale med Storbritannia om ordninger som følge av Storbritannias uttreden fra EU og EØS-avtalen. Avtalens del 2 omhandler borgernes rettigheter, og regulerer de fremtidige forholdene for britiske borgere som benytter seg av retten til fri bevegelighet i Norge innen utløpet av overgangsperioden.

Reglene om britiske borgeres og deres familiemedlemmers rett til videre opphold i Norge etter Storbritannias uttreden av EU 31. januar 2020 er nedfelt i utlendingsloven og -forskriften. Utlendingsloven (utl.) § 125a gir regjeringen adgang til å fastsette forskrifter om rett til fortsatt opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer. Slike forskrifter er gitt i utlendingsforskriften (utf.) §§ 19-33 til 19-37.

1. Hvilke personer gjelder retningslinjen for

1.1 Personer som er omfattet av utf. § 19-33 til § 19-37

Følgende persongrupper er omfattet av regelverket om britiske borgeres og deres familiemedlemmers rett til fortsatt opphold i Norge etter Storbritannias uttreden av EU:

• borgere av Storbritannia som ved utløpet av 31. desember 2020 hadde oppholdsrett i Norge etter utl. §§ 111 eller 112, og fortsetter å bo her etter dette.
  
  
• familiemedlemmer til en britisk borger, og som ved utløpet av 31. desember 2020 har oppholdsrett etter utl. §§ 113 og 114, og fortsetter å bo her etter dette.
  
  
• familiemedlemmer som ved utløpet av 31. desember 2020 hadde en etablert familierelasjon til britisk borger med oppholdsrett i Norge, eller som blir født eller adoptert etter 31. desember 2020.
  
  
• borgere av Storbritannia som ved utløpet av 31. desember 2020 er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Norge, men som ikke er bosatt her, og som fortsetter å utøve slik virksomhet etter 31. desember 2020.
  
  
• borgere av Storbritannia som har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse ved utløpet av 31. desember 2020.
  
  
• borgere av Storbritannia og deres familiemedlemmer som har, eller fyller vilkårene, for varig oppholdsrett etter utl. §§ 115 og 116.

Vurderingen av om den britiske borgeren eller familiemedlemmet hadde oppholdsrett ved utløpet av 31. desember 2020 skal foretas etter regelverket for EØS-borgere i utlendingsloven kapittel 13. Det er derfor nødvendig å anvende denne retningslinjen sammen med andre retningslinjer som gir veiledning for vurderingen av oppholdsrett etter kapittel 13:

2011-016 Varig oppholdsrett

2010-025 Familieinnvandring med EØS-borger

2011-035 Rutiner for EØS-regelverket

2011-037 Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere

2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter 

1.2 Personer som ikke er omfattet av utf. § 19-33 til § 19-37

Følgende personer kan ikke få oppholdstillatelse etter de nye bestemmelsene, og må søke om oppholdstillatelse etter utlendingslovens øvrige regelverk:

• Britiske borgere som ikke har pass merket med «British citizen”. Dette innebærer at for eksempel personer merket med «Britsh overseas citizen» ikke er omfattet.
  
  
• Britiske borgere som ikke har oppholdsrett etter utl. § 111 eller § 112 ved utløpet av 31. desember 2020.
  
  
• Familiemedlemmer som ikke har en etablert relasjon til en britisk borger ved utløpet av 31. desember 2020.
  
  
• Utsendte arbeidstakere og tjenesteytere som sendes fra Storbritannia for å utføre oppdrag i Norge, jf. utl § 110 fjerde ledd og § 112 første ledd bokstav b. Disse er ikke omfattet fordi Storbritannia fra 1. januar 2021 ikke lenger er et EØS-land. Dette gjelder både britiske borgere og andre tredjelandsborgere som sendes fra firmaer som er etablert i Storbritannia.

1.3 Familiemedlemmer av norsk borger

Familiemedlemmer av en norsk borger som har utøvet rettigheter etter direktiv 2004/38 i Storbritannia innen utløpet av 31. desember 2020, kan ha oppholdsrett i Norge ved retur til Norge, jf. utl. § 110 annet ledd annet punktum. Britiske borgere og andre tredjelandsborgere må søke om oppholdskort etter utl. § 114 jf. § 118.

Familiemedlemmer som er EØS-borgere, skal søke om registreringsbevis etter utl. § 113 jf. § 117.

For mer informasjon om vurderingen av slike søknader, se instruks fra Arbeids- og sosialdepartementet AI-2/2024.

Britiske borgere som allerede er registrert etter utl. § 113 jf. § 117 som familiemedlemmer av norsk borger som har utøvet rettighet etter direktiv 2004/38, må i 2021 søke om oppholdskort etter utl. § 114 jf. § 118. Disse britiske borgerne er ikke omfattet av persongruppen som kan få tillatelse etter utf. §§ 19-33 til 19-35, med mindre de selv fyller vilkårene i utf. § 19-33.

1.4 Familiemedlemmer av EØS-borger

Britiske borgere som er registrert etter utl. § 113 jf. § 117 som familiemedlem av en EØS-borger, må søke om oppholdskort etter utl. § 114 jf. § 118 i 2021.

2. Rett til fortsatt opphold i Norge etter 31. desember 2020

2.1 Generelt

Britiske borgere og deres familiemedlemmer som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13 ved utløpet av 31. desember 2020, og som fortsetter å bo her etter dette, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene i utl. §§ 112, 113 eller 114 er oppfylt jf. utf. § 19-33.

Britiske grensearbeidere som nevnt i utf. § 19-34, og deres familiemedlemmer, har rett på oppholdstillatelse selv om de ikke skal bo i Norge.

Personer som har oppholdsrett i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 har rett til fortsatt opphold på samme vilkår som tidligere før søknad om oppholdstillatelse er fremmet, og inntil søknaden er endelig avgjort, jf. utf. § 19-33 sjette ledd og § 19-34 annet ledd. Dette gjelder ikke dersom vedkommende er utvist, eller mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning.

Det er en forutsetning for å ha rett til opphold på samme vilkår at søknaden om oppholdstillatelse er fremmet innen 31. desember 2021.

Kravet i utl. § 56 første ledd om at førstegangs tillatelse skal være gitt før innreise gjelder ikke for de som er omfattet av utf. § 19-33 første eller andre ledd, jf. utf. § 19-33 sjette ledd. Det samme gjelder for grensearbeidere og deres familiemedlemmer, jf. utf. § 19-34 annet ledd. Dette innebærer at søknad om oppholdstillatelse kan fremmes fra Norge.

For nærmere opplysninger om fristen for å søke oppholdstillatelse eller oppholdskort og øvrige vilkår for å få midlertidig eller permanent oppholdstillatelse etter disse bestemmelsene, se kapittel 3 i denne retningslinjen og rundskriv G-37/2021 fra Justis- og beredskapsdepartementet.

2.2 Søknadsprosedyrer

2.2.1 Søknad fremmet fra Norge

Søknad fra Norge skal fremmes hos politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste opphold. Søknaden registreres elektronisk via Utlendingsdirektoratets (UDI) nettsider (ekstern lenke).

Som hovedregel kreves det at søkeren selv fremsetter søknaden om oppholdstillatelse, jf. utf. § 10-2 femte ledd. Utf. § 10-2 syvende ledd åpner for at UDI kan tillate at søknaden fremmes på annen måte.

For søknader etter utf. § 19-33 til § 19-35 gjøres det herved unntak fra kravet om personlig oppmøte, jf. utf. § 10-2 syvende ledd.

2.2.2 Søkeren har ikke registreringsbevis eller oppholdskort etter utl. § 117 eller § 118

• Politidistriktene kan behandle mottatte søknader som er fremmet via UDIs nettsider uten at det gjennomføres personlig fremmøte for ID-kontroll m.v. Dette innebærer at politiet kan hente søknader fra søknadsportalen og opprette sak uten ID-kontroll.
  
  
• Politidistriktene kontakter søkeren når saken er opprettet i DUF. Nødvendige vedlegg/dokumentasjon innhentes ved at politiet kontakter søkeren (eller søkerens fullmektig) på epost og ber søkeren om å laste opp dokumentene i UDIs opplastningsløsning for å ettersende nødvendige dokumenter (ekstern lenke). I eposten skal politiet sette en frist på 14 dager for opplastning. Søkeren må informeres om at søknaden vil bli avgjort på bakgrunn av den dokumentasjonen som sendes inn, og at søknaden kan bli henlagt dersom politiet ikke mottar dokumenter i saken.
  
  
• Det må fremgå av eposten at dersom søkeren ikke klarer å skrive under på de dokumentene som skal undertegnes, skal søkeren i stedet skanne inn et håndskrevet dokument som bekrefter undertegnelsen av de aktuelle dokumentene. Teksten skal være "Jeg bekrefter å undertegne følgende dokumenter:" og deretter liste opp aktuelle dokumenter. Dersom dette ikke er gjort skal politiet etterspørre et slikt dokument. Dersom dette ikke kommer inn etter etterspørsel kan politiet behandle saken dersom politiet ikke er i tvil om fakta i saken
  
  
• Politiet må følge med på om vedleggene registreres på saken. UDI sender tverretatlig melding til politiet når dokumentene er lastet opp. Når alle søknadsdokumenter er mottatt og registrert på saken, skal datoen for mottatt søknad endres til tidspunktet alle dokumenter er innlevert.
  
  
• Søknaden anses levert på det tidspunktet søkeren har lastet opp dokumentene i UDIs opplastningsløsning.
  
  
• Dersom UDI ikke har registrert dokumenter på saken i DUF innen 21 dager, må politiet etterspørre dokumentene via epost, og sette en ny frist på syv dager for opplastning. Søkeren skal minnes på at søknaden vil bli avgjort på bakgrunn av den dokumentasjonen som sendes inn, og at søknaden kan bli henlagt dersom politiet ikke mottar dokumenter i saken.
  
  
• Dersom søkeren ikke laster opp noen dokumenter, kan politiet henlegge søknaden. Dersom søkeren kun laster opp noen dokumenter, og søknaden byr på tvil, skal søknaden sendes til UDI.
  
  
• Politiet skal dokumentføre all korrespondanse med søkeren på vanlig måte og påse at alle dokumenter i saken er lesbare.
  
  
• Dersom ID-kontroll gir grunn til å tro at utlendingens identitet ikke er riktig, vil politiet ikke kunne effektuere vedtaket, men må kontakte UDI for å vurdere om tillatelsen skal tilbakekalles etter gjeldende retningslinjer, se retningslinjer i UDI 2017-001 Politiets oppgaver i tilbakekallssaker, og 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.
  
  
• I tilfeller hvor søknad om oppholdskort eller registreringsbevis er fremmet før 31.12.2020, og søkeren har fått time for oppmøte ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA), kan søknaden leveres ved SUA også i 2021. Der politiet anser det for å være hensiktsmessig, kan politiet kontakte søkeren og be søkeren laste opp dokumenter i henhold til rutinen for de som ikke har registreringsbevis eller oppholdskort. I andre tilfeller kan det være aktuelt med to oppmøter.

2.2.3 Søkeren har registreringsbevis eller oppholdskort etter utl. § 117 eller § 118

• Politidistriktene kan behandle mottatte søknader som er fremmet via UDIs nettsider uten at det gjennomføres personlig fremmøte for ID-kontroll m.v. Dette innebærer at politiet kan hente søknader fra søknadsportalen og opprette sak uten ID-kontroll.
  
  
• Søknaden anses levert når søknaden er registrert via UDIs nettsider.
  
  
• Søkeren skal ikke laste opp dokumenter, og skal kun møte til ID-kontroll.
  
  
• Dersom ID-kontroll gir grunn til å tro at utlendingens identitet ikke er riktig, vil politiet ikke kunne effektuere vedtaket, men må kontakte UDI for å vurdere om tillatelsen skal tilbakekalles etter gjeldende retningslinjer, se retningslinjer i UDI 2017-001 Politiets oppgaver i tilbakekallssaker, og 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

2.3 Søknad fremmet fra utenriksstasjon

Når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det landet der søkeren har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene.

Når søknad om oppholdstillatelse fremmes gjennom norsk utenriksstasjon må utenriksstasjonen påse at søkeren har levert inn alle nødvendige dokumenter i henhold til sjekklisten som gjelder for søknader fremmet fra utenriksstasjon.

Utenriksstasjonen må gi søker en kvittering på at vedkommende har levert inn en fullstendig søknad.

Søknaden sendes UDI for saksbehandling og vedtak

2.4 Bestilling av oppholdskort

Søkere som får innvilget oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse må bestille time for oppmøte hos politiet for å effektuere tillatelsen, for å foreta ID-kontroll i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter, og for å foreta biometriopptak til oppholdskort mv. Søker skal da ha med originale id-dokumenter. Biometriske data (ansiktsfoto, fingeravtrykk og signatur) tas med biometrikiosken.

Bestilling av oppholdskort for de som allerede har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse skjer via Søknadsportalen. Søkeren må bestille time for oppmøte hos politiet for å avlegge biometri.

Det er kun tredjelandsborgere som skal ha oppholdskort. Dette inkluderer britiske borgere.

Varigheten på oppholdskortet settes lik tillatelsens varighet.

Oppholdskort som utstedes til personer som har eller får permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 19-35, skal ha en varighet på fem år.

I merknadsfeltet på alle oppholdskort som utstedes iht. utf. § 19-33 til § 19-35 skal det stå «SEPARASJONSAVTALEN EØS/EFTA-UK»

2.5 Saksforberedelse og vedtaksmyndighet

Politiet forbereder alle søknader etter utf. §§ 19-33 til 19-35 som er fremmet fra Norge.

Politiet skal arkivere kopi av pass/ID-dokument, samt alle nødvendige vedlegg. Med å arkivere menes å oppbevare. Som følge av elektronisk saksbehandling er den vanlige formen for oppbevaring at saksdokumentene skannes, men om tekniske problemer hindrer det, må saksdokumentene oppbevares i papirform. 

Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt kan politiet innvilge søknader om oppholdstillatelse og permanent oppholdstillatelse, jf. utf. § 19-33 femte ledd, § 19-34 annet ledd og § 19-35 tredje ledd.

Saker som byr på tvil, herunder alle saker hvor det fremstår som at vilkårene ikke er oppfylt, skal sendes til UDI for avgjørelse. Ved oversendelse til UDI skal politiet kort redegjøre for hvorfor søknaden byr på tvil.

Eksempler på saker som byr på tvil:

• Søknader fra familiemedlemmer av britisk borger der den britiske borgeren ikke har søkt om oppholdstillatelse.
  
  
• Der søkeren eller referansepersonen har en åpen utvisningssak eller åpen tilbakekallssak.
  
  
• Der søkeren har utenlandsopphold som sammenhengende overstiger seks måneder.
  
  
• Søknader som ikke er fremmet innen fristene i utf. § 19-33 femte ledd og utf. § 19-35 tredje ledd. I slike saker skal politiet notere utlendingens forklaring på hvorfor søknaden ikke er fremmet innen de gjeldende fristene, og oversende dette som en i merknad til saken.

3. Vilkår for å få oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse

3.1 Søknad om oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 19-33

3.1.1. Generelt

Følgende personer har rett på oppholdstillatelse etter utf. § 19-33:

• Britisk borger som hadde oppholdsrett etter EØS-regelverket ved utløpet av 31. desember 2020 jf utl. § 111 eller § 112.

• EØS-borger eller britisk borger med oppholdsrett som familiemedlem til britisk borger ved utløpet av 31. desember 2020, jf. utl. § 111 og § 113.

• Tredjelandsborger med oppholdsrett som familiemedlem til britisk borger ved utløpet av 31. desember 2020, jf. utl § 114.

• Familiemedlemmer som nevnt i utf. § 19-33 andre ledd bokstav a og b. Dette er personer som ikke oppholdt seg i Norge per 31. desember 2020, men som har en etablert familierelasjon til britisk borger innen utløpet av 31. desember 2020, eller som blir født eller adoptert senere. Dette er kun personer som nevnt i utl. § 110 tredje ledd.
  
  
• Familiemedlemmer som har fremmet søknad om oppholdskort innen utløpet av 31. desember 2020.
  
  

Det er et krav at søker skal fortsette å bo i Norge etter utløpet av 31. desember 2020. Personer som hatt fravær fra Norge som aksepteres etter utf. § 19-17 kan likevel få oppholdstillatelse. Det er en forutsetning at søkeren hadde flyttet til Norge og hadde oppholdsrett etter utl. §§ 112, 113 eller 114 her forut for fraværet fra Norge. Dette innebærer at opphold utenfor Norge i forbindelse med for eksempel juleferie er tillatt.

For britiske borgere som oppholdt seg i Norge etter utl. § 111 ved utløpet av 31. desember 2020, er det en forutsetning for å få oppholdstillatelse at vilkårene i utl. § 112 er oppfylt.

Personer som oppholder seg i Norge etter utl. § 111 i løpet av 2020, men ikke per 31.12.2020, faller utenfor utf. § 19-33, og kan ikke få oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen.

Vilkårene for oppholdstillatelse er i utgangspunktet oppfylt dersom søker var registrert med oppholdsrett ved utløpet av 31. desember 2020 i form av registreringsbevis eller oppholdskort. Dersom søker ikke var registrert med oppholdsrett ved utløpet av 31. desember 2020, må politiet eller UDI vurdere om søker har oppholdsrett etter utl. kapittel 13, se retningslinjer i UDI 2011-037 og 2010-025.

Søknaden skal fremmes innen 31. desember 2021.

Familiemedlemmer som er omfattet av utf. § 19-33 annet ledd bokstav a og b kan fremme søknad innen tre måneder etter ankomst. Dette betyr at det ikke gjelder noen søknadsfrist for denne gruppen personer.

Det må ikke foreligge forhold som tilsier at tillatelse kan avslås, for eksempel ved omgåelsesekteskap, tvangsekteskap eller at søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning.

3.1.2 Britisk borger som har registreringsbevis

Der søker har registreringsbevis etter utl. § 112 skal politiet kun:

• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

Politiet skal ikke foreta noen systematisk kontroll av om vilkårene utenom identitet er oppfylt, med mindre det er grunn til å tro at vedkommende har gitt uriktige opplysninger eller ikke fyller vilkårene for oppholdstillatelse. I slike tilfeller kan politiet kreve ytterligere dokumentasjon, i tråd med utl. kapittel 13. Det har ingen betydning hvor lenge det er siden registreringsbeviset ble utstedt.

3.1.3 Britisk borger som ikke har registreringsbevis

Der søker ikke har registreringsbevis etter utl. § 112 skal politiet:

• vurdere om søker hadde oppholdsrett etter utl. § 111 eller § 112 ved utløpet av 31. desember 2020, se UDI retningslinje 2011-037. Søkeren må derfor dokumentere at han/hun ankom Norge før denne datoen.
  
  
• vurdere om søker fortsetter å bo i Norge etter 31. desember 2020. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig, og søkerens forklaring skal som hovedregel legges til grunn.
  
  
• vurdere om søker oppfyller kravene til dokumentasjon i utl. § 117, herunder vilkårene i utl. § 112
  
  
• vurdere om søker har hatt ett sammenhengende opphold i Norge etter utløpet av 31. desember 2020 jf. utf. § 19-17. Dette kan for eksempel dokumenteres med lønnsslipper, arbeidskontrakt, kontoutskrift, opptak til studier etc. Listen er ikke uttømmende.
  
  
• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

3.1.4 Familiemedlem som har registreringsbevis eller oppholdskort

Der søker har registreringsbevis eller oppholdskort etter utl. § 113 eller § 114 skal politiet kun:

• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

Politiet skal ikke foreta noen systematisk kontroll av om vilkårene utenom identitet er oppfylt, med mindre det er grunn til å tro at vedkommende har gitt uriktige opplysninger eller ikke fyller vilkårene for oppholdstillatelse. I slike tilfeller kan politiet kreve ytterligere dokumentasjon, i tråd med utlendingsloven kapittel 13. Det har ingen betydning hvor lenge det er siden registreringsbeviset ble utstedt.

3.1.5 Familiemedlem som ikke har registreringsbevis eller oppholdskort

Der søker ikke har registreringsbevis eller oppholdskort etter utl. § 113 eller § 114 skal politiet:

• vurdere om søker hadde oppholdsrett etter utl. § 111, § 113 eller § 114 ved utløpet av 31. desember 2020, se UDI 2010-025. Søkeren må derfor dokumentere at han/hun kom til Norge før denne datoen, med mindre vedkommende er omfattet av utf. § 19-33 annet ledd bokstav a eller b.
  
  
• vurdere om søker fortsetter å bo i Norge etter 31. desember 2020. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig. Søkerens forklaring skal som hovedregel legges til grunn.
  
  
• vurdere om søker oppfyller kravene til dokumentasjon i utl. § 117 eller § 118, herunder vilkårene i utl. § 113 eller § 114.
  
  
• vurdere om søker har hatt ett sammenhengende opphold i Norge etter utløpet av 31. desember 2020 jf utf. § 19-17. Dette kan for eksempel dokumenteres med lønnsslipper, kontoutskrift, kopi av pass etc. Listen er ikke uttømmende. Dette kravet gjelder ikke for personer nevnt i utf. § 19-33 annet ledd bokstav a og b.
  
  
• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

3.1.6 Familiemedlem som ikke oppholdt seg i Norge per 31. desember 2020

Der søker ikke oppholdt seg i Norge per 31. desember 2020 skal politiet:

• vurdere om søker er omfattet av personkretsen i utf. § 19-33 annet ledd bokstav a eller b (etablert familierelasjon)
  
  
• vurdere om søker oppfyller kravene i utl. § 117 eller § 118.
  
  
• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

3.2 Søknad om oppholdstillatelse som grensearbeider eller familiemedlem av grensearbeider jf. utf. § 19-34

3.2.1 Generelt

Britisk borger som er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Norge ved utløpet av 31. desember 2020, men som ikke er bosatt her, og som fortsetter å utøve slik virksomhet etter 31. desember 2020, har rett til oppholdstillatelse som grensearbeider.

Britiske grensearbeidere har rett til å fremme søknad fra Norge, samt rett til opphold på samme vilkår som tidligere under søknads- og klagebehandlingen, jf. utf. § 19-34 annet ledd.

Det må ikke foreligge forhold som tilsier at tillatelse kan avslås, for eksempel på grunn av uriktige opplysninger.

Familiemedlem til grensearbeider har også rett på oppholdstillatelse. Utf. § 19-33 annet ledd gjelder tilsvarende for familiemedlemmer, men kravet om at familiemedlemmet skal fortsette å bo i Norge gjelder ikke.

Søknaden skal fremmes innen 31. desember 2021. Familiemedlemmer omfattet av utf. § 19-33 annet ledd bokstav a og b kan fremme søknad innen tre måneder etter ankomst dersom dette er senere i tid.

For nærmere opplysninger om kravene til å få oppholdstillatelse som grensearbeider etter i dette kapitlet se rundskriv G-37/2021 fra Justis- og beredskapsdepartementet.

3.2.2 Britisk borger som er grensearbeider

Ved søknad om oppholdstillatelse skal politiet:

• vurdere om søker var arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 (grensearbeider), se UDI 2011-037.
  
  
• vurdere om søker fortsatt er grensearbeider.
  
  
• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

3.2.3 Familiemedlem av grensearbeider

Ved søknad om oppholdstillatelse fra familiemedlem skal politiet:

• vurdere om søkeren er familiemedlem som nevnt i utf. § 19-33 annet ledd jf. utl § 113 og § 114, se UDI 2010-025.
  
  
• vurdere om referansepersonen er grensearbeider
  
  
• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

3.3 Søknad om permanent oppholdstillatelse etter utf. § 19-35

3.3.1 Generelt

Dersom søker er registrert med varig oppholdsrett etter utl. § 115 eller § 116 ved utløpet av 31. desember 2020, vil det som utgangspunkt være tilstrekkelig for at vedkommende kan få permanent oppholdstillatelse etter utf. § 19-35 annet ledd.

Søkere som har varig oppholdsrett ved utløpet av 31. desember 2020, må søke om permanent oppholdstillatelse innen 31. desember 2021.

Dersom søker ikke var registrert med varig oppholdsrett ved utløpet av 31. desember 2020 må politiet eller UDI vurdere om søker fyller vilkårene for varig oppholdsrett etter utl. kapittel 13, se retningslinjer i UDI 2011-016. Søkere som fyller vilkårene for varig oppholdsrett, får permanent oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 19-35 første ledd.

I tillegg har utlending som er omfattet av utf. § 19-33 rett til permanent oppholdstillatelse etter å ha oppholdt seg i Norge sammenhengende i tre år dersom vilkårene i utl. § 62 er oppfylt jf utf. § 19-35 fjerde ledd. Se UDI 2017-006.

Utlending som har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse ved utløpet av 31. desember 2020 skal kun bestille oppholdskort, jf. utf. § 19-35 annet ledd. Oppholdskortet må bestilles innen 31. desember 2021.

Det må ikke foreligge forhold som tilsier at tillatelsen kan avslås, for eksempel ved omgåelsesekteskap, tvangsekteskap eller uriktige opplysninger.

For nærmere opplysninger om kravene til å få permanent oppholdstillatelse i dette kapitlet se rundskriv G-37/2021 fra Justis- og beredskapsdepartementet.

3.3.2 Søker som har fått varig oppholdsrett

Der søker har fått innvilget varig oppholdsrett etter utl. § 115 eller § 116 skal politiet kun:

• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

Politiet skal ikke foreta noen systematisk kontroll av om vilkårene utenom identitet er oppfylt, med mindre det er grunn til å tro at vedkommende har gitt uriktige opplysninger eller ikke fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse. I slike tilfeller kan politiet kreve ytterligere dokumentasjon, i tråd med utl. kapittel 13. Se ellers punkt 8. Det har ingen betydning om det er lenge siden søkeren fikk innvilget varig oppholdsrett.

3.3.3 Søker som oppfyller vilkårene for varig oppholdsrett

Ved søknad om permanent oppholdstillatelse skal politiet:

• vurdere om søker fyller vilkårene i utl. § 115 eller § 116, se UDI 2011-016.
  
  
• vurdere om det foreligger grunnlag for berostillelse, jf. utl § 62 tredje ledd, se UDI 2017-006.
  
  
• foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

3.3.4 Søker som har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse

Søkere som har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 må bestille oppholdskort innen 31. desember 2021, jf. lovens § 64 a. Det gjøres unntak fra fristen dersom det foreligger rimelige grunner til at fristen ikke er overholdt.

Politiet må foreta person- og dokumentkontroll av fremlagte ID-dokumenter i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040.

4. Bortfall av varig oppholdsrett og permanent oppholdstillatelse

Utlendinger med permanent oppholdstillatelse etter utf. § 19-35 kan oppholde seg utenfor Norge i inntil fem påfølgende år uten at tillatelsen bortfaller. Dette er en utvidet rett til opphold utenfor Norge, sammenlignet med utl. §§ 115 og 116 jf utf. § 11-8.

Britisk borger som har hatt varig oppholdsrett i Norge, men som har hatt opphold i utlandet i inntil fem år ved utløpet av 31. desember 2020, har fortsatt rett på permanent oppholdstillatelse, selv om personen ikke lenger har varig oppholdsrett etter direktiv 2004/38.

Ved søknad om permanent oppholdstillatelse fra en søker i en slik situasjon, skal alle vilkårene for permanent oppholdstillatelse vurderes, ikke bare identitet.

5. Arbeidssøkende

Britiske borgere som kom til Norge innen utløpet av 31. desember 2020 kan være arbeidssøkende i inntil seks måneder fra ankomst til Norge, jf. utl. § 111.

Arbeidssøkende må registrere søknad i søknadsportalen innen tre måneder fra ankomst. Tilsvarende gjelder for deres familiemedlemmer. Ved registrert søknad gis en kvittering på e-post som bekreftelse på rett til opphold i inntil seks måneder fra ankomstdato. Søknaden anses som mottatt når søkeren får kvittering på levert søknad på e-post.

Søknaden må ikke leveres ved personlig oppmøte, jf. utf. § 10-2 syvende ledd. Etter seks måneder kan de søke om oppholdstillatelse etter utf. § 19-33 første eller annet ledd, se søknadsprosedyrer i punkt 2.1. Oppholdstillatelse gis dersom vilkårene i utl. §§ 112, 113 eller 114 er oppfylt. Dersom vilkårene ikke er oppfylt må søkeren forlate Norge.

6. Oppholdstillatelsens innhold og varighet

6.1 Generelt

Rettighetene til britiske borgere påvirkes ikke når de endrer status, for eksempel mellom student, arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Dette innebærer for eksempel at en grensearbeider kan få oppholdstillatelse etter utf. § 19-33 dersom vedkommende senere fyller vilkårene etter utl. § 112.

Personer som ved utløpet av 31. desember 2020 kun oppholder seg i Norge som familiemedlem av britisk borger kan ikke avlede rettigheter etter utf. § 19-33 til sine familiemedlemmer.

6.2 Oppholdstillatelse til britisk borger og deres familiemedlemmer

Oppholdstillatelse etter utf. § 19-33 gis med en varighet på fem år.

Oppholdstillatelse til forlovede gis kun for seks måneder, jf. utf. § 19-7 bokstav c jf. annet ledd.

Personer som har fått tillatelse etter utf. § 19-33 skal få utstedt oppholdskort for den perioden tillatelsen varer.

Familiemedlemmer som er EØS-borgere, skal ikke ha oppholdskort.

Tillatelsen gir søkeren rett til å arbeide, og kan fornyes.

Tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utf. § 19-35.

Tillatelsen danner grunnlag for familieinnvandring.

6.3 Oppholdstillatelse til grensearbeider og deres familiemedlemmer

Første gangs oppholdstillatelse etter utf. § 19-34 gis med en varighet på ett år. Personer som får tillatelse etter § 19-34 skal få utstedt oppholdskort for ett år.

Familiemedlemmer som er EØS-borgere, skal ikke ha oppholdskort.

Tillatelsen gir søkeren rett til å arbeide, og kan fornyes.

Fornyet tillatelse gis som hovedregel for to år, jf. utl. § 61 femte ledd. Se også punkt 7

Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse jf. utf. § 19-34 annet ledd.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for familieinnvandring etter utlendingsloven kapittel 6, men familiemedlemmer som nevnt i utf. § 19-33 annet ledd kan få tillatelse i familieinnvandring med britisk grensearbeider, jf.  utf. § 19-34 første ledd annet punktum. 

7. Søknad om fornyet oppholdstillatelse og vedtaksmyndighet

Kravene til hvordan søknaden om fornyet oppholdstillatelse skal fremmes og saksforberedelsen av disse søknadene, er de samme som for søknad om midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, se kapittel 2. De frister som følger av utl. § 61 gjelder likevel.

UDI gir politiet myndighet til å innvilge søknad om fornyelse av oppholdstillatelse etter utf. § 19-33 og § 19-34, i tilfeller hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. UDIs beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse i disse sakene er godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet, jf. utf. § 13-2.

Søknader om fornyelse som blir fremmet innen seks måneder etter utløpet av siste tillatelse, kan politiet avgjøre dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Søknader som er fremmet mer enn seks måneder etter utløpet av siste tillatelse, skal sendes til UDI for avgjørelse. Se også UDI 2010-093.

8. Informasjon til Skatteetaten

For personer som allerede er registrert bosatt i folkeregisteret med oppholdsrett etter utl. kapittel 13, er det kun opplysningene om oppholdsgrunnlag som skal oppdateres i folkeregisteret. Det skal derfor ikke sendes melding til Skatteetaten om innvilget oppholdstillatelse etter utf. §§ 19-33 til 19-35. I stedet vil UDI jevnlig (eventuelt månedlig) oversende lister med oversikt over personer som er gitt slike tillatelser, for oppdatering av oppholdsgrunnlaget i FREG.

9. Gebyr

Ved søknad om midlertidig oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse etter utf. § 19-33, § 19-34 og § 19-35 første ledd skal søker ikke betale gebyr.

Ved søknad om permanent oppholdstillatelse etter utf. § 19-35 fjerde ledd gjelder likevel utf. § 17-10.

Det skal ikke betales gebyr ved første gang bestilling av oppholdskort til personer som allerede har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse.

Ved senere utstedelse av nytt oppholdskort betales gebyr, jf. utlendingsforskriften § 17-11a.

10. Klagemuligheter

Avslag på søknad om oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse er et enkeltvedtak, og søkeren har klagerett etter forvaltningsloven § 28 (ekstern lenke). UDI har vedtaksmyndighet til å avslå søknader om oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse etter utf. §§ 19-33 til 19-35.

Utlending med oppholdsrett i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 har rett til fortsatt opphold på samme vilkår som tidligere inntil søknaden er endelig avgjort, med mindre utlendingen er utvist eller mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av vesentlig betydning. Dette innebærer at disse har rett på utsatt iverksettelse i klageomgangen.

Utlendingsnemnda er klageorgan.

11. Visum

Visumpliktige familiemedlemmer som er omfattet av bestemmelsene i utlendingsforskriften §§ 19-33 til 19-35 gis C-visum etter utf. § 3-8. For mer informasjon se UDI 2020-004 punkt 7.

12. Tilbakekall og utvisning

Reglene om tilbakekall av oppholdstillatelse i utl. kapittel 7 gjelder for utlendinger som har fått oppholdstillatelse etter utf. §§ 19-33 til 19-35. For nærmere opplysninger om politiets oppgaver i saker om tilbakekall viser vi til retningslinjer i UDI 2017-001.

Reglene om utvisning i utl. kapittel 8 gjelder for utlendinger som har fått oppholdstillatelse etter utf. §§ 19-33 til 19-35, jf. utf. § 19-36 første ledd.

Dersom utlendingen vurderes utvist på grunnlag av en straffbar handling som ble begått innen utløpet av 31. desember 2020, skal utvisning likevel vurderes etter utl § 122.

For nærmere opplysninger om forberedelse av saker om utvisning etter utf. § 19-36 se rundskriv G-37/2021 fra Justis- og beredskapsdepartementet og retningslinjer i UDI 2010-024 og UDI 2010-022.