UDI 2021-009 Hurtigspor ved søknad om beskyttelse

1. Innledning

Dette dokumentet gir retningslinjer for Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) for behandlingen av søknader om beskyttelse som skal behandles i hurtigspor.

Hurtigsporet er tilpasset asyl- og ankomstprosessen på Nasjonalt Ankomstsenter. Samlokalisering på Nasjonalt Ankomstsenter legger til rette for tettere samhandling mellom PU, UDI og Caritas, og skaper muligheter for tidlig differensiering av sakene. Hensikten med hurtigsporet er at saker som kan avgjøres raskt, prioriteres.

Retningslinjene gjelder for saker i 48-timersprosedyren, åpenbart grunnløse saker og andre prioriterte saker.

Hovedansvaret for å behandle sakene som er i hurtigspor ligger hos UDI. Den praktiske gjennomføringen av hurtigsporet skjer i samarbeid med Politiets utlendingsenhet (PU) og UDIs team Beskyttelse 6 (koordinering). Beredskapsvakter tiltrer ved behov i behandlingen av de søknadene som inngår i hurtigsporet. Klagebehandling av hurtigsporsaker følges opp av samme team i UDI.

2. Bakgrunn

Hurtigsporet er tar utgangspunkt i 48- timersprosedyren som ble etablert i 2004 på bakgrunn av store ankomster av asylsøkere med åpenbart grunnløse søknader. Formålet med å etablere prosedyren var at den skulle virke preventivt mot slike ankomster og forhindre at søkerne måtte gjennom en langvarig prosess. Prosedyren skulle også forhindre at disse søkerne belastet asylsystemet mer enn nødvendig

3. Hva er hurtigsporet?

Hurtigsporet er saksflyten som skal benyttes i den nye asyl- og ankomstprosessen på Nasjonalt Ankomstsenter i saker hvor det er forsvarlig å foreta en raskere behandling enn vi gjør i basissakene.

Hurtigsporet består av saker fra både 48-timers prosedyren og normalsaksprosedyren.

Følgende kategorier inngår i hurtigsporet:

• 48-timersporteføljen jf. 4.1.

Merkes med prosedyrekode 48-t

• Åpenbart grunnløse saker jf. 4.2.

Merkes med prosedyrekode NS

• Prioriterte saker jf. 4.3.

Merkes med prosedyrekode NS og merkingskode PP

• Blindpassasjerer

Merkes 48-t eller NS, eller NS og PP i henhold til punktene over.

4. Hvilke saker behandles i hurtigsporet?

4.1 Søkere fra land der UDI legger til grunn at internasjonale menneskerettigheter etterleves på et akseptabelt nivå: 48-timersprosedyren

Personer som kommer fra land UDI legger til grunn etterlever de internasjonale menneskerettighetene på et akseptabelt nivå, er kandidater til å få saken sin behandlet i hurtigsporet (se landlisten som er vedlagt). Disse søknadene vil ofte være åpenbart grunnløse. «Det vil si at Utlendingsdirektoratet etter en konkret vurdering mener at det er åpenbart at søkeren ikke har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, og at vilkårene etter utlendingsloven § 28 derfor ikke er oppfylt» Søkere som kan tenkes å fylle kravene til å få beskyttelse, tas ut av hurtigsporet og det skal registres en annen prosedyrekode på saken.

Hvilke land som er med på listen over 48-timersland er ikke konstant. UDI følger situasjonen i de relevante landene, og kan fjerne eller legge til land på listen dersom landinformasjonen tilsier det. Dersom UDI mener at noen av landene på listen skal tas ut av 48-timersprosedyren skal forslaget forelegges for Justisdepartementet. Hvis UDI vil ta nye land inn på listen skal JD orienteres om dette. Noen av landene på listen har i tillegg unntak for enkeltgrupper som ikke skal behandles etter hurtigspor (se vedlagt liste over 48-timersland).

4.2 Søknader som av andre årsaker enn opprinnelsesland/hjemland anses å være åpenbart grunnløse

Saker som anses å være åpenbart grunnløse er saker der anførslene i innledende fase av asylprosessen fremstår som åpenbart grunnløse. Hvorvidt de anses åpenbart grunnløse eller ikke, er basert på anførslene, omstendigheter rundt fremsettelsen av søknaden og/eller andre funn i saken. UDI 2010-059 punkt 2.2 sier noe om hvilke sentrale momenter som kan inngå i en vurdering av om en søknad kan behandles som åpenbart grunnløs.

Det er ikke klart definert eller avgrenset hvilke typer anførsler som kan anses som åpenbart grunnløse. Det sentrale er at UDI alltid må foreta en konkret vurdering i hver sak. Vilkåret er at det er åpenbart at den som søker beskyttelse ikke fyller vilkårene etter utlendingsloven §§ 28 og 73.

4.3. Hurtigspor for blindpassasjerer på skip

Det er UDI som avgjør om blindpassasjerer som oppholder seg på skip i en norsk havn, skal få gå i land og hvilke betingelser som foreligger, se utf. § 4-21 tredje ledd. Kontaktpunktet i UDI for slike saker er hurtigsporvakten, telefon 407 05 811, som er bemannet fra 09.00 til 22.00 alle dager.

Blindpassasjerer som uttrykker at de ønsker å søke beskyttelse eller gir opplysninger som tyder på de er vernet mot retur etter utl. § 73, skal normalt gis adgang til å gå i land i norsk havn. Sjøfolk og blindpassasjerer kan også gis adgang til å gå i land i norsk havn som følge av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller av hensyn til øvrige internasjonale forpliktelser. Se utf. § 4-21 andre ledd.

4.3.1 Saksbehandleren i UDIs hurtigsporvakt skal veilede grensepolitiet om følgende

Hvis blindpassasjeren ikke sier at vedkommende ønsker å søke beskyttelse eller gir opplysninger som tyder på at søkeren er vernet mot retur, er utgangspunktet at vedkommende ikke gis tillatelse til å gå i land.

Følgende forhold kan likevel tilsi at det kan gis tillatelse til å gå i land.

Humanitære forhold (ved fare for liv og helse, for eksempel ved alvorlig sykdom eller andre graverende forhold om bord, eller at blindpassasjeren er barn eller på annen måte er særlig sårbar)

• Nasjonale hensyn
• Hensyn til øvrige internasjonale forpliktelser (for eksempel ved mistanke om menneskehandel, personer utsatt for vold/tvang)

Visum på grensen (nødvisum) vil normalt ikke være aktuelt for blindpassasjerer, se UDI 2010-166 Visum på grensen (nødvisum)

Dersom vedkommende ikke har til hensikt å søke beskyttelse i Norge, og heller ingen av de øvrige forholdene som tilsier at UDI kan gi til tillatelse til at vedkommende kan gå i land er til stede, skal hurtigsporsvakten veilede politiet slik at de kan forberede en sak om bortvising etter utl. § 17.

Asylsøknader fra blindpassasjerer skal som utgangspunkt behandles i hurtigspor og PU varsler derfor hurtigsporvakten i UDI når de har overtatt blindpassasjeren fra LPD i forbindelse med at de foretar ankomstregistreringen slik som i øvrige hurtigsporsaker. Det er politiet som vurderer om det er unndragelsesfare i forbindelse med registreringen. 

4.4 Priosaker

Dette er saker som følger basissakene, men som prioriteres i alle ledd av ulike årsaker. UDI 2014-025 gir retningslinjer for prioritering av asylsøknader, eksempelvis søknader der utlendingen har begått kriminelle handlinger, har opptrådt truende, skapt uro eller lignende.

5. Saker som tas ut av hurtigsporet

Dersom det fremkommer opplysninger i saken som tilsier at søknaden ikke skal behandles i hurtigsporet, skal den ansvarlige team i UDI etter en konkret vurdering, ta saken ut av hurtigsporet. I sakene som inngår i 48 timers porteføljen endres sakens prosedyrekode fra 48 til den aktuelle koden, vanligvis vil dette være normalsaksprosedyre (NS). Teamet skal alltid gjøre en konkret vurdering før en sak tas ut av hurtigsporet. Det finnes likevel enkelte sakstyper som ikke skal behandles i hurtigsporet. Dette gjelder saker:

• der det er anførsler om/mistanke om menneskehandel
  
  
• der det opplyses om svært alvorlige fysiske eller psykiske helseproblemer
  
  
• der søkeren har ektefeller eller samboer som faller inn under normalsaksprosedyren
  
  
• dublintreff som ikke kan behandles raskere og smidigere i hurtigsporet

For enslige mindreårige er det særskilte regler for behandling i hurtigspor, se UDI 2014-022 Innledende saksbehandling i hurtigsporet for enslige mindreårige asylsøkere.

6. Saksgangen når hurtigspor benyttes

6.1 Registrering av og varsling om asylsøkere i hurtigsporet

Dialogen mellom PU og UDI skal helst finne sted før, men kan også finne sted under ankomstregistrering, avhengig av når det oppdages at saken skal i hurtigsporet. Ved ankomstregistrering av søkere der PU mener at saken skal i hurtigspor (jf. pkt. 4), skal PU (politivakta) kontakte ansvarlig team eller saksbehandler i beredskapsvakt. PU og UDI skal sammen vurdere videre løp for søkeren basert på informasjonen som foreligger. PU setter prosedyrekode i DUF og varsler Caritas om at det er en ankomst i hurtigsporet, slik at de kan foreta en samtale med søker før gjennomføring av utvidet registrering eller asylintervju. PU og ansvarlig team skal sammen avgjøre om det skal gjennomføres utvidet registrering eller om UDI må foreta et asylintervju. Dersom det skal gjennomføres intervju eller fattes vedtak i helgen, og det er behov for bistand, varsles de andre (beredskapsvakt, teamet Beskyttelse 6 (koordinering) i UDI) som er på vakt.

6.2 Caritas - informasjonssamtale med asylsøkeren

PU skal sørge for at søkeren får en samtale med Caritas før det gjennomføres en utvidet registrering eller asylintervju med søkeren.

6.3 Utvidet registrering

Hvorvidt det skal foretas en utvidet registrering besluttes av PU og UDI. Dersom det skal gjennomføres en utvidet registrering bistår ansvarlig team eller beredskapsvakten PU ved behov før og/eller under den utvidede registreringen.

6.4 Teamet Beskyttelse 6 (koordinering) sitt logistikkarbeid for saker som inngår i hurtigsporet

Logistiker i UDIs team Beskyttelse 6 (koordinering) booker tolk i bookingsystemet LOS i de tilfellene UDI skal gjennomføre asylintervju før vedtaket fattes. Beskyttelse 6 i UDI organiserer også underretting av vedtaket.

6.5 Asylintervju med asylsøkeren

Dersom det blir besluttet at UDI foretar et asylintervju med søkeren før vedtaket fattes, skal saksbehandleren i det ansvarlige teamet i UDI Beskyttelse intervjue i ukedagene, og beredskapsvakt i helgene. For rutinebeskrivelse, se UDI 2013-011 Intervju i søknader om beskyttelse.

6.6 Vedtak om beskyttelse og forhåndsvarsel om utvisning

Hurtigsporsaker skal prioriteres. Vedtak fattes av saksbehandler i teamet som skal fatte vedtak eller av beredskapsvakten.

Det skal forhåndsvarsles om utvisning dersom søkeren ikke er EU/EØS-borger og søknaden om beskyttelse er åpenbart grunnløs, med unntak av søkere som var bosatt i Ukraina 24. februar 2022 (se nedenfor). 

Forhåndsvarsel om utvisning sendes advokaten.

Dersom søkeren var bosatt i Ukraina 24. februar, skal det gis utreisefrist på mellom 7 og 30 dager, selv om søknaden er åpenbart grunnløs vurdert mot hjemlandet. Som utgangspunkt kan utreisefristen settes til 30 dager. Det betyr at det ikke vil være grunnlag for å utvise søkeren, se utl. § 66, jf. § 70.

6.7 Mottak av klage og eventuell begjæring om utsatt iverksettelse

Saksbehandleren i teamet som skal fatte vedtak eller beredskapsvakten mottar klagen og begjæring om utsatt iverksettelse fra advokaten i eDialog.

Saksbehandleren tar stilling til utsatt iverksettelse. Det tas normalt stilling til utsatt iverksettelse innen en time etter at fristen for å begjære utsatt iverksettelse har utløpt. UDIs beslutning om utsatt iverksettelse skal sendes advokaten.

Som hovedregel gir UDI ikke utsatt iverksettelse av vedtaket når søknaden er åpenbart grunnløs, se utlendingsloven § 90 femte ledd bokstav c. Dersom søkeren ikke begjærer utsatt iverksettelse, kan vedtaket iverksettes straks.

Dersom en søknad i hurtigsporet ikke anses som åpenbart grunnløs, gir UDI utsatt iverksettelse av vedtaket, se utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42 (ekstern lenke).

6.8 Klagebehandling i saker i hurtigsporprosedyren

Etter at beslutning om utsatt iverksettelse er ferdigbehandlet, behandles klagen. Klagen behandles av ansvarlig team eller beredskapsvakt i UDI når fullstendig klage er mottatt.

I saker som er åpenbart grunnløse er klagefristen en uke, se utlendingsloven § 94a. Som regel vil advokaten sende inn klagen sammen med begjæringen om utsatt iverksettelse.

I saker som ikke er åpenbart grunnløse, men som skal prioriteres av andre årsaker jf. Pkt. 4.3 er klagefristen tre uker, se forvaltningsloven § 29.

Det er ansvarlig team i UDI Beskyttelse som har ansvar for at klagesakene blir fulgt opp.