UDI 2021-013 Asylpraksis Syria

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2) (ekstern lenke). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd , jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).  

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Syria

2.1 Den generelle situasjonen

Krigen i Syria har vært svært brutal, med enorme ødeleggelser og lidelser for befolkningen. Siden 2018 har det syriske regimet gjenerobret kontrollen over store deler av landet, og omfanget av regulære krigshandlinger er redusert i disse områdene. I områder der kontrollen er uavklart eller ustabil, eller kontrollert av opprørsgrupper, er voldsnivået fortsatt svært høyt, og i de kurdiske områdene i nord førte den tyrkiske okkupasjonen til en ny situasjon med krig og store befolkningsgrupper på flukt.   

I dag har det syriske regimet, og dets allierte, kontroll over det meste av landet, med unntak av enklaven Afrin, som har vært okkupert av Tyrkia siden våren 2018, provinsen Idlib og en del tilliggende områder i provinsene Hama, Latakiya og Aleppo, SDF-kontrollerte områder (inkluderer deler av provinsene Aleppo, Raqqa og Dayr az-Zur og de kurdiske områdene), periodevis Dara’a, samt Tanf i det østlige Homs. Mange av områdene regimet ikke har kontroll over, er svært befolkningstette områder. I de områdene regimet ikke har kontroll, er situasjonen fremdeles preget av krig og et høyt konfliktnivå.   

Mens voldsnivået er redusert i områdene der det syriske regimet har kontroll, er det en alvorlig menneskerettighetssituasjon preget av omfattende og grove menneskerettsbrudd. Det syriske regimet er svært brutalt og undertrykkende, og enhver form for opposisjon mot regimet, eller mistanke om det, vil bli brutalt slått ned. Mange ulike militsgrupper opererer på vegne av regimet i de regimekontrollerte områdene, og myndighetsutøvelsen er uforutsigbar og preget av krigsøkonomi og korrupsjon. Vilkårlige arrestasjoner, utpressing, tortur og forsvinninger er omfattende. Videre er det en alvorlig humanitær situasjon i mange områder.  

Flere andre land er tunge aktører i borgerkrigen: Iran, Tyrkia, Russland, USA og Israel. Regimets gjenerobring av store områder skyldes russisk og iransk støtte. USA har styrker inne i områdene i nord, og i sør-øst har de full kontroll over området Tanf. Den iranske tilstedeværelsen er stor gjennom ulike militser, sammen med Iran-støttede Hizbollah. I oktober 2019, rykket Tyrkia inn i SDF-kontrollert område i de kurdiske områdene i nord. Siden 2015 har YPG-militsen inngått i alliansen Syrias demokratiske styrker (SDF) sammen med lokale arabiske og assyriske militser. SDF domineres av PYD og YPG. Situasjonen må betegnes som uforutsigbar og uoversiktlig.  

Den generelle sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen i Syria har stor betydning for risikovurderingene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b. Der situasjonen i seg selv ikke er så alvorlig at alle har rett til beskyttelse, må søkeres individuelle forhold vurderes i sammenheng med den generelle sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen. Regimets undertrykkende og vilkårlige maktutøvelse, krigsøkonomi og vanskelige humanitære forhold, gjør at det skal lite til av individuelle forhold for å oppfylle vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b.

2.2 Vurderinger på provinsnivå

Situasjonen varierer både mellom provinser og innad i provinser. Lokale variasjoner er ofte uoversiktlige og skiftende, og tilgangen på detaljert og oppdatert landinformasjon er begrenset. Det er derfor nødvendig at vi i hovedsak forholder oss til situasjonen på provinsnivå. Som utgangspunkt for vurderingene skiller UDI mellom:

• provinser der kontrollen er omstridt eller der krigen fortsatt pågår

• provinser der regimet har gjenerobret kontrollen

• de delene av Damaskus der regimet hele tiden har hatt kontroll

2.3 Risiko som følge av at søkeren har forlatt Syria

Saksbehandleren skal alltid vurdere både konsekvensene av utreisen, og risiko i forbindelse med retursituasjonen. Blant annet kan personer som tidligere ble oppfattet som regimelojale, oppfattes av regimet som illojale/motstandere fordi de har forlatt landet.

Andre momenter kan være økt risiko for reaksjoner fra klan/familie, enten knyttet til ære, eller til lojalitetskonflikter som har bakgrunn i endringer under borgerkrigen. Æresrelaterte anførsler kan være særlig aktuelle for kvinner.

Saksbehandleren må alltid vurdere hva selve retursituasjonen vil innebære, og om den kan skape ny risiko for søkeren. Dette kan være ulike forhold som selve reiseveien, eller at søkeren må eksponeres for regimet, og denne oppmerksomheten kan skape en ny situasjon med økt risiko.    

2.4 Hva regnes som søkerens hjemsted?

Beskyttelsesvurderingen skal gjøres opp mot søkerens hjemsted. Mange søkere har oppholdt seg, eller bodd, i flere ulike områder i Syria. Det er derfor viktig å avklare hva som er søkerens hjemsted. Hvis søkeren kan sies å ha flere hjemsteder i Syria, skal beskyttelsesvurderingen gjøres mot de ulike hjemstedene.

Relevante momenter dersom søkeren har bodd i flere områder i Syria:

• Hvor søkeren har hatt sitt vanlige liv før borgerkrigen

• Hvor søkeren har oppholdt seg under borgerkrigen

• Søkerens etniske og religiøse tilhørighet

• Hvor søkeren er folkeregistrert

Det er vanlig i Syria at man blir folkeregistret i det området familien kommer fra. Det betyr ikke at det er der man vokser opp, eller lever sitt liv. En formell tilhørighet er derfor ikke avgjørende i seg selv. Hvor søkeren er folkeregistrert er likevel relevant i vurderingen, fordi det forteller hvor søkeren har sin formelle tilhørighet.

Det er naturlig at det legges betydelig vekt på hvor søkeren har levd sitt daglige liv før borgerkrigen. Det må også vektlegges om søkeren har tilknytning til området gjennom familie eller annet nettverk.

Det som, av ulike grunner, er å anse som et midlertidig bosted, vil normalt ikke vurderes som hjemsted. Dersom søkeren har bodd flere år i Damaskus som student før krigen, men vokste opp i en annen del av landet, kan ikke Damaskus ansees som søkerens hjemsted. Men dersom søkeren flyttet til et større sted for å studere, og har senere bosatt seg der med jobb og familie, kan det være rimelig at begge deler anses som søkerens hjemsted.

Hvis søkeren har vært internt fordrevet som følge av borgerkrigen, og av den grunn har oppholdt seg i et annet område enn hjemstedet, er det ikke rimelig å anse dette som søkerens hjemsted.

Hvis søkeren har hatt siste faste bosted i ett område av landet, men under krigen flyttet tilbake der han vokste opp, og også er folkeregisteret, er det mer rimelig å kunne anse begge steder som hans hjemsted.

3. Rettskilder

3.1 Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Utlendingsloven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling, se utlendingsloven § 3. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 (ekstern lenke) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) (ekstern lenke) og 3 (forbudet mot tortur)( ekstern lenke) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

Relevante EMD dommer

Etter borgerkrigen brøt ut har EMD så langt fattet fire avgjørelser der domstolen har vurdert den generelle situasjonen i Syria sett i sammenheng med klagernes individuelle forhold:

L.M. and Others v. Russia, oktober 2015 8 (ekstern lenke)

S.K. v. Russia, februar 2017 (ekstern lenke)

O.D. v. Bulgaria avsagt, januar 2020 (ekstern lenke)

M.D. and Others v. Russia, September 2021 ekstern lenke)

Klagerne i de tre første sakene fryktet å bli innkalt til militærtjeneste eller strafforfølgelse som følge av å ha desertert. De var henholdsvis fra Aleppo, Homs og Damaskus. I den fjerde saken fra 2021, hvor klagerne var fra Rif Damaskus, Aleppo, Idlib og Damaskus, så EMD hen til den generelle sikkerhetssituasjonen, og særlig eskaleringen av situasjonen i Idlib. Videre så EMD hen til at begge parter til konflikten gjennomfører ulovlige arrestasjoner og utsetter personer som de anser som illojale, for tortur. I alle sakene konkluderte EMD med at retur ville være i strid med EMK artikkel 2 og 3.

3.2 EASO Country Guidance

EASO Country Guidance er ikke bindende for norske myndigheter, men er en relevant rettskilde som gir uttrykk for internasjonal praksis når det gjelder anvendelsen av flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (ekstern lenke) og våre internasjonale forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Hvilken vekt de enkelte retningslinjene skal tillegges vil bero på en konkret vurdering av hvor oppdatert og godt begrunnet retningslinjen er, herunder om den bygger på relevant rettspraksis, kvaliteten på landinformasjonen, og i hvilken grad sammenlignbare land følger retningslinjen. UDI har i alle tilfeller plikt til å gjøre selvstendige vurderinger av individuelle søknader i lys av alle relevante rettskilder og tilgjengelig og oppdatert landinformasjon.  

Syria Country Guidance (september 2020) (ekstern lenke) 
UDIs praksis er ikke i strid med det som følger av Syria Country Guidance.

3.3 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75(2006-2007) punkt 5.1.7 (ekstern lenke). Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCRs anbefalinger som gjelder Syria

UNHCR publiserte oppdaterte anbefalinger for asylsøkere fra Syria i mars 2021: International Protection Considerations with Regard to People Fleeing the Syrian Arab Republic Update VI (ekstern lenke)

UNHCR vurderer fortsatt at det store flertall (“the vast majority”) asylsøkere fra Syria fortsatt har behov for internasjonal beskyttelse, og oppfyller vilkårene i etter flyktningkonvensjonen artikkel 1A (2) (ekstern lenke). For mange sivile som har flyktet fra Syria vil det være årsakssammenheng med en av konvensjonsgrunnene ved at de er, eller oppfattes å være, assosiert med, en av partene i konflikten. Det er et kjennetegn ved konflikten i Syria at ulike parter i konflikten tillegger en politisk oppfatning til større grupper i befolkningen, inkludert familier, stammer, religiøse eller etniske grupper, eller hele byer, landsbyer eller nabolag. Uten å være individuelt utpekt, kan medlemmer av slike større grupper være mål for gjengjeldesangrep på grunn av faktisk eller tillagt støtte til en annen part i konflikten. Ofte tillegges personer støtte til en part i konflikten, kun basert på personens tilstedeværelse i et bestemt område, opprinnelse fra et bestemt område, eller etniske eller religiøse bakgrunn. 

UNHCR mener det er sannsynlig at syrere og statsløse fra Syria med følgende profiler, har behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen:

“1. Persons opposing, or perceived to be opposing, the government, including, but not limited to, members of political opposition parties; protestors; civil society and political activists; (former) opposition local council members; journalists and citizen journalists; humanitarian workers and civil defence volunteers; doctors and other medical personnel; human rights defenders; and academics; persons perceived to be members of anti-government armed groups; and civilians (particularly men and boys of fighting-age) from areas currently or formerly under opposition control;

2. Draft evaders and deserters from the Syrian Armed Forces;

3. Persons opposing, or perceived to be opposing, the Syrian Democratic Forces (SDF) / People’s Protection Units (YPG), the Democratic Union Party (PYD) and institutions of the Autonomous Administration, including, but not limited to, members of Kurdish opposition parties, journalists and citizen journalists, humanitarian workers, activists and members of civil society, and protestors; persons perceived to be associated with the Islamic State of Iraq and Al-Sham (ISIS) on the basis of their ethnic origin and/or family relations; and persons perceived to be associated with Turkey or the Syrian National Army (SNA) on the basis of their ethnic origin and/or family relations;

4. Persons opposing, or perceived to be opposing Hay’at Tahrir Al-Sham (HTS) and antigovernment armed groups in areas under their de facto control in Idlib and adjacent areas, including, but not limited to, political and rights activists, humanitarian workers, medical workers, as well as journalists and citizen journalists;

5. Persons opposing, or perceived to be opposing armed groups affiliated with the SNA in areas under their de facto control, including, but not limited to, persons affiliated, or perceived to be affiliated, with the the Autonomous Administration of North and East Syria (AANES) and the SDF/PYD/YPG and Kurds more broadly; as well as journalists and activists;

6. Persons opposing, or perceived to be opposing, ISIS in areas with continued ISIS presence or influence, including, but not limited to, civilians supporting or perceived to be supporting the government or the SDF/AANES such as tribal leaders, local mayors, members of local councils, as well as collaborators;

7. Women and girls with certain profiles or in specific circumstances, in particular survivors and those at risk of sexual violence, forced and/or child marriage, domestic violence, “honour”- based violence or trafficking for the purpose of sexual exploitation and forced prostitution;

8. Persons of diverse sexual orientations and/or gender identities;

9. Palestinian refugees.”

Videre mener UNHCR at følgende profiler kan ha behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen avhengig av de individuelle forholdene i saken: 

“3. Persons supporting, or perceived to be supporting, the government, including, but not limited to, government officials and Ba’ath Party functionaries; members and perceived members of government forces and civilians perceived to be collaborating with government forces; members of reconciliation committees; and civilian inhabitants of urban neighbourhoods, towns and villages perceived to be supporting the government;

8. Members of religious and ethnic minority groups, and persons perceived as contravening strict Islamic rules;

9. Children with certain profiles or in specific circumstances, in particular survivors and those at risk of sexual violence; forced and/or child marriage; domestic violence; or “honour crimes”; survivors and those at risk of under-age recruitment; trafficking; and other worst forms of child labour; children engaged in labour likely to harm their health, safety or morals (“hazardous work”), depending on the particular child’s experience, his/her age and other circumstances; school-age children who are systematically denied from accessing education, including as a result of targeted attacks against schools; lack of civil documentation; disabilities; or discriminatory practices inhibiting access to education by girls on account of their gender; and children who are denied or at risk of being denied access to birth registration or other civil documentation;"

UNHCR vurderer at internflukt i Damaskus ikke er relevant (trygt og/eller tilgjengelig) for følgende individer:

• Individuals who would return to Syria without identity documents;

• Individuals who are required to “settle their status”;

• Individuals who originate from areas previously or currently outside of government control, and who may be perceived as opposing the government;

• Men of military-age who object to military service for reasons of conscience and/or who object to participation in activities that constitute violations of international humanitarian, criminal or human rights law;

• Individuals who have a well-founded fear of persecution at the hands of a state actor or at the hands of family, tribe, or community as a result of harmful traditional practices or religious norms of a persecutory nature; and

• Single, widowed or divorced women who do not or who are not perceived to have male protection through members of their family.

UNHCR vurderer at internflukt i Damaskus generelt ikke er rimelig, med enkelte unntak:

“Due to the hardships faced by Syrians in ensuring their basic survival amidst deteriorating economic and humanitarian conditions, high and increasing levels of poverty, food insecurity and unemployment, as well as pressure on available housing and services, UNHCR considers that an IFA/IRA is generally not reasonable in Damascus city.

The only exception to this finding are healthy adults who meet each of the following requirements: (i) no responsibility for other family members, (ii) guaranteed access to housing and (iii) guaranteed access to a viable livelihood strategy that provides sufficient income to cover basic necessities, taking into account the rising price levels in Damascus city. As noted above, UNHCR considers that an IFA/IRA is not reasonable for women who are single heads of household and who do not or who are not perceived to have male protection through members of their family.”

UDIs vurdering

UDIs praksis er i tråd med anbefalingene fra UNHCR.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis

Den syriske staten har ikke tilstrekkelig evne eller vilje til å beskytte søkere som risikerer forfølgelse fra ikke-statlige aktører.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. 

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. 

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481 (45) (ekstern lenke). 

5.1 Politisk oppfatning    

Følgende søkergrupper vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning (ikke uttømmende): 

• Søkere som kommer fra provinser der krigen mellom regimet og opprørsgrupper fortsatt pågår, eller der kontrollen fortsatt er omstridt (se punkt 5.1.1). Sivilbefolkningen i disse provinsene vil i stor grad kunne oppfattes som å støtte en av partene i konflikten, og av den grunn risikere målrettede angrep. 

• Søkere som har tilknytning til en opprørsgruppe (se punkt 5.1.2).

• Søkere som av ulike grunner kan oppfattes som motstandere av regimet (se punkt 5.1.3):

  • Søkere som kommer fra provinsene som er gjenerobret av regimet, kan på generelt grunnlag oppfattes som regimemotstandere.   

  • Søkere som kommer fra de delene av Damaskus by der regimet hele tiden har hatt kontroll, kan bli oppfattet som regimemotstandere, avhengig av søkerens individuelle forhold. Tilsvarende gjelder søkere fra Tartous og Latakiya (unntatt grenseområdene mot Idlib). 

• Søkere som har hatt tilknytning til det syriske regimet, men som blir oppfattet som illojale som følge av at de forlot Syria (se punkt 5.1.4). 

• Søkere som har desertert, unndratt seg militærtjeneste eller som risikerer å bli innkalt til militærtjeneste i Syria (se punkt 5.1.5). 

Landinformasjon   

Borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011. Borgerkrigen har vært svært brutal, med enorme ødeleggelser og lidelser for befolkningen. Bruddene på internasjonal lov er bevisste og systematiske.   

Det syriske regimet er svært brutalt og undertrykkende, og de regime-vennlige militsene står bak vilkårlig maktutøvelse som omfatter svært grove og målrettede overgrep mot sivile. Det syriske regimet vurderer om grupper eller enkeltindivider er å anse som lojale mot dem. De som av ulike grunner vurderes som illojale, slår regimet hardt ned på. Bruddene på menneskerettighetene er omfattende og grove. I jakten på opposisjonelle tas alle virkemidler i bruk, herunder målrettede angrep på sivile, omfattende bruk av avledet forfølgelse (bl.a. tortur, mishandling og drap av barn), vilkårlig rettergang, omfattende og systematisk bruk av tortur. Det å komme i regimets søkelys gjennom f.eks. en anholdelse, gjør deg utsatt for forfølgelse fordi regimet begår grove menneskerettighetsbrudd og fordi deres myndighetsutøvelse i dag er preget av vilkårlighet og krigsøkonomi.      

Personer tilknyttet det syriske regimet anses som legitime mål av alle opprørsgrupperinger. I provinser der kontrollen er uavklart, er de særlig utsatt. De er også utsatt  for asymmetrisk krigføring som bombeangrep, kidnappinger, drap, osv. i alle områder. For eksempel har tidligere opposisjonelle som har tilknyttet seg regimet gjennom forsoningsavtaler, vært særlig utsatte for væpnede angrep. Alle i opposisjonskontrollerte områder har vært spesielt utsatte hvis de gir uttrykk for noen støtte til regimet, gir uttrykk for at de ønsker en forsoningsavtale, har kontakt med noen som assosieres med regimet, osv.       

Det er karakteristisk for krigen i Syria at sivile som anses å støtte motparten, er legitime mål. Krigen har i stor grad vært rettet mot sivilbefolkningen som tilhører motparten. Det har særlig vært karakteristisk for regimet som har villet knekke folkelig støtte til opprørsgrupperinger. Regimet har vist dette gjennom massive angrep mot sivile områder gjennom luftangrep, bruk av tønnebomber, angrep med kjemiske våpen, blokade av områder, osv. Det at du har oppholdt deg på områder kontrollert av opprørsgrupper har da vært nok til at alle i dette området tillegges å støtte fienden. Sivile mål som sykehus, skoler, markeder, osv. på fiendtlig område, har vært bevisste mål fra regimet, men også andre aktører.    

Situasjonen er fremdeles uoversiktlig og uavklart, og den varierer mye mellom ulike områder av landet. I de gjenerobrede områdene er situasjonen fremdeles preget av uro og voldshandlinger, men den må likevel karakteriseres som roligere enn tidligere.   

Forutsigbarheten i regimets maktutøvelse er også noe som varierer mellom ulike områder. Situasjonen er svært kompleks, til dels uoversiktlig og variasjonsrommet kan være stort fra sted til sted, for eksempel med hensyn til hvordan og hvor fritt regime-lojale militser opererer.    

De som i dag utøver kontroll på vegne av regimet er hæren, sikkerhetstjenestene, politiet og ulike militser. Begrepet "regimekontrollert" brukes om de områder av Syria som er kontrollert av aktører som ikke er i opposisjon til regimet. Dette innebærer at deler av området kontrolleres av andre aktører på vegne av regimet. Lokale militser bestående av syrere, og utenlandske militser bestående av sjiamuslimer fra blant annet Libanon, Irak og Afghanistan. Militsene har vokst i antall, og det er anslått at det i dag er flere stridende i militser enn i den regulære hæren. Det finnes utallige ulikt forankrede militser. Noen ble grunnlagt og bevæpnet av de syriske etterretningstjenestene og finansiert av velstående forretningsmenn nær presidenten. Noen av militsene består av bestemte etniske eller religiøse grupper, andre er knyttet opp mot ideologi, andre igjen er organisert rundt klaner, noen er organisert ut fra etterretningstjeneste, og noen er rene kriminelle nettverk.    

De lokale militsene er ofte lokalt forankret og bevokter nabolag som er under regimets kontroll. En forklaring på at de lokale militsene har vokst er at de som verver seg, får utsettelse av militærtjenesten, får betalt og har også et ønske om å støtte det lokale. 

Iran er sterkt inne med kontroll over flere shia-militiser. Videre er det flere regime-vennlige militser som i stor grad operer på egenhånd. Enkelte militser står bak pengeutpressinger, kidnappinger og kamper seg imellom. Regimet har begrenset kontroll over disse. Samlet sett er det altså slik at begrepet «regimekontrollert» ikke er ensbetydende med at det er det syriske regimet som alle steder utøver denne myndigheten. Myndighetsutøvelsen hos militsene må karakteriseres som vilkårlig og uforutsigbar.    

Myndighetsutøvelsen hos regimets sikkerhetstjenester er imidlertid også preget av vilkårlighet og krigsøkonomi. Det syriske regimet har fire sikkerhetstjenester som overvåker befolkningen og hverandre. De ulike sikkerhetsavdelingene kontrollerer ulike grenseposter og områder på vegne av regimet. De ulike sikkerhetstjenestene har hver sine lister med ettersøkte, og disse er ikke koordinerte. Det betyr at noen kan være etterlyst hos en sikkerhetstjeneste, men ikke hos en annen. De som blir anholdt risikerer utenomrettslig varetekt/fengsling, tortur og forsvinning. De som blir arrestert risikerer tortur, henrettelse, utenomrettslig fengsling og summarisk rettergang. Det er også rapportert at de som har klarert sin status på forhånd likevel blir utsatt for dette.   Hva som skjer ved en kontrollpost, er også avhengig av offiseren som har kontroll der. Omfanget av korrupsjon og krigsøkonomi er stort.     

Etter mange år med krig er Syria i dag et gjennomkorrupt land der «alt er mulig». Det gjør forutsigbarheten liten og vilkårligheten stor. Regimet har vært villig til å bruke alle som har tilbudt sin støtte. Noen av de private militsene som opererer på vegne av regimet er rene kriminelle nettverk, og de finansierer sin virksomhet gjennom grov kriminalitet, herunder kidnappinger mot løsepenger og plyndringer.   

Omfanget av korrupsjon og vilkårlighet er imidlertid stor også i den regulære hæren og regimets sikkerhetstjenester.  Det forekommer at personer som tilhører grupper som ikke omfattes av forsoningsavtalene likevel har blitt klarert mot korrupsjon. Korrupsjonen kan gå alle veier.  Krigsøkonomien gjennomsyrer samfunnet i slik grad at det påvirker forutsigbarheten i myndighetsutøvelsen. Det må forventes at de som har mulighet til å tjene noe ekstra på sin posisjon, vil gjøre det. Det må forventes at man må betale ekstra for å få tjenester fra staten man ellers har krav på. Det er også rapportert at personer som ikke egentlig er etterlyst blir anholdt på grenseposter holdt av regimet, og krevd løsepenger for, hvis man vet at de har familie som kan betale.      

I områdene regimet har gjenerobret har de inngått ulike typer «forsoningsavtaler». De er svært forskjellige fra område til område avhengig av situasjonen i området, hvem som har hatt makten der, mm. Noen av avtalene har medført store befolkningsforflytninger. I noen av områdene er hele befolkingen flyttet. I andre områder har bare opprørsgrupper blitt flyttet, hovedsakelig til Idlib. Variasjonen er svært store og avhenger av lokale forhold. De som har blitt igjen har gått inn i en prosess med en «situasjonsavklaring». Menn som er i militærpliktig alder må i hæren eller i en av militsgruppene, dette gjelder også reservister.      

Noen vil ikke omfattes av forsoningsavtaler, herunder medlemmer av IS eller HTS, de som har arbeidet for De hvite hjelmene eller media-aktivister/opposisjonsjournalister. På tross av formelle avtaler, arresterer regimet de de ønsker også etter at forsoningsavtaler er inngått. Dette gjelder også familiemedlemmer av antatt opposisjonelle. I områdene regimet har gjenerobret, rapporteres det at regimet gjennomfører bl.a. vilkårlige fengslinger og forsvinninger, utpressing og tortur.      

Sivilbefolkningen i gjenerobrede områder er mer utsatt for både vilkårlige og målrettede overgrep enn sivile i områder som har vært under regimets kontroll hele tiden. Regimet anser befolkningen i disse områdene som mindre lojale og er mer mistenksomme overfor dem. Personer kan risikere forfølgelse fra det syriske regimet for en lang rekke grunner. Dette omfatter bl.a. alle som på noen måte kan assosieres med en form for opposisjon til regimet og de som ikke har vist tilstrekkelig lojalitet. Hjelpearbeidere vil være særlig utsatt hvis de ikke utelukkende operer i regimets interesse. En del yrkesutøvere er særlig utsatt hvis de kan mistenkes for å ikke være tilstrekkelige lojale mot regimet, det omfatter leger, advokater, journalister, myndighetspersoner, lærere, osv. Regimet har også arrestert sivile i regjeringskontrollert område som har prøvd å ha kontakt med andre familiemedlemmer i opposisjonskontrollert område. Personer som kommer fra områder som assosieres med fienden er i seg selv mer utsatt enn andre. Familiemedlemmer av personer som er etterlyst av regimet, risikerer også avledet forfølgelse. Menn som er etterlyst fordi de er innkalt til militærtjeneste eller desertører vil bli anholdt umiddelbart. Alle som mistenkes for å støtte opposisjonen risikerer målrettet forfølgelse. Forfølgelsen kan også ha vilkårlige elementer som at du har samme navn som en etterlyst, at offiseren på kontrollposten er i dårlig humør, osv.     

Damaskus by (Dimashq) er en egen provins, mens områdene som omslutter byen på alle kanter, Rif Dimashq, er en egen provins. Damaskus har vokst utover provinsens grenser, og byen er i dag integrert med områder utenfor provinsgrensene i så stor grad at det er vanskelig å skille urbane områder i og utenfor byens administrative grenser fra hverandre.  

Hele byen har vært under regimets kontroll siden mai 2018.    

Følgende områder har vært under sentralmyndighetenes kontroll gjennom hele konflikten:    

Dummar, Mezzeh, Kafr Sussa (med unntak av en opprørsoffensiv i mars 2013), Muhajerin, Salhiya, Rukn ed-Din, Sarujah, Al-Qanawat, Gamle Damaskus, Al-Shughur (delvis), Midan (delvis), se kart over distriktene i Damaskus (ekstern lenke)

  Innad i Damaskus er det store forskjeller på kontrollposter, hvilke sikkerhetstjenester som kontrollerer dem og hvor grundige de er. Det er flere kontrollposter i bydeler som har vært holdt av opprørsgrupperinger, og vilkårligheten er større her. Sikkerhetstjenestene opererer også med mobile sjekkpunkter: Man vet ikke hvor det er sjekkpunkter, eller når de flytter. Man kan uansett risikere å bli anholdt/arrestert og måtte betale bestikkelser/løsepenger. Det er ekstra grundige kontroller av personer som kommer fra områder der opprørsgrupper har hatt kontroll, inn til Damaskus.     

• Personer som har oppholdt seg i tidligere opposisjonskontrollert område, eller er fra slike områder. Hvor store problemer de får, avhenger av etnisitet, sekt, politisk historie og om du har vært etterlyst  

• Tilknytning til opposisjonsgruppe    

• Menn mellom 18-42 har særlig store problemer. Deres status må avklares   

• Folk som har samme navn som etterlyste er utsatt   

En persons antatte lojalitet er det viktigste. De som er i familie med ettersøkte, eller antatt i familie med ettersøkte, er utsatte.      

Kilder:   

Landinfo temanotat: Syria: Konflikten i Damaskus – En tidslinje (08.09.2020) (ekstern lenke)   

Landinfo temanotat: Syria: Retur fra utlandet (16.12.2020) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Myndighetsutøvelse i gjenerobrede områder (24.10.2019) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Sikkerhetssituasjonen (30.08.2019) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat:Syria: Regimelojale militser (02.11.2017) (ekstern lenke)

 EASO COI report: Syria Situation of returnees from abroad (juni 2021)(ekstern lenke)

EASO COI report: Syria - Targeting of individuals (2020) (ekstern lenke)   

EASO COI report: Syria - Socio-economic situation: Damascus City (april 2021) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria - Actors (2019) (ekstern lenke)

Lifos: Säkerhetsläget i Syrien(2019) (ekstern lenke)

5.1.1 Krigshandlinger rettet mot sivile

Mange søkere anfører at de frykter den generelt vanskelige situasjonen med krig og vold. Søkere fra provinser der kontrollen er omstridt eller der krigen fortsatt pågår (Idlib og grenseområdene til Idlib i Latakyia, Homs, Aleppo, Dair az-Sour, Hama, Raqqa, Hassake) er utsatt for målrettede krigshandlinger.  

Rettslig utgangspunkt 

En generell sikkerhetssituasjon vil ikke i seg selv gi grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Dersom situasjonen omfatter vold som er rettet mot sivile, kan imidlertid vilkårene etter bokstav a være oppfylt, dersom det er tilstrekkelig årsaksakssammenheng med en av forfølgelsesgrunnene. Det er ikke et krav at søkeren er individuelt utpekt, så lenge frykten for forfølgelse er velbegrunnet. For eksempel kan vilkårene etter bokstav a være oppfylt dersom volden retter seg mot grupper på grunn av deres etniske eller religiøse tilhørighet, eller på grunn av at de oppfattes å støtte motparten i en konflikt (tillagt politisk oppfatning). Se UDI 2020-015 punkt 3.1. 

UDIs praksis 

Søkere fra de provinsene i Syria der krigen mellom regimet og opprørsgrupper fortsatt pågår, eller kontrollen er omstridt, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av tillagt politisk oppfatning. Risikoen for å bli rammet av krigshandlinger i disse områdene er reell, og ofte vil slike angrep være rettet mot grupper av sivile eller mot enkeltpersoner, på grunn av at de oppfattes som å støtte motparten.  

Søkeres bosted, familietilhørighet, religion og/eller nasjonalitet kan øke risikoen for målrettede angrep. For eksempel vil søkere fra områder under opprørskontroll, være utsatt for målrettede angrep fra regimet, fordi de anses som opprørstilhenger bare fordi de har oppholdt deg i disse områdene. Alawitter og kristne på den annen side, vil være spesielt utsatt for målrettede angrep fra opprørsgrupperinger fordi de anses som regimevennlige.   

Det kan være vanskelig å gjøre en konkret vurdering, fordi lokal informasjon er mangelfull og situasjonen er skiftende. Tvil om risiko vil i så fall komme søkeren til gode. 

5.1.2 Tilknytning til opprørere  

UDIs praksis 

Søkere som har/ har hatt tilknytning til opprørsgrupper vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i hele Syria. Også familiemedlemmer av personer som har tilknytning til opprørere, vil være utsatt.     

5.1.3 (Tillagt) motstand mot regimet  

Det kan være mange ulike grunner til at søkere vil bli oppfattet som motstandere av det syriske regimet eller allierte militsgrupper. Det kan være søkere som er hjemmehørende i områder som er eller har vært under kontroll av opprørere, søkere som tilhører familier, klaner, grupper som assosieres med opprørere, eller søkere som gjennom sitt yrke eller stilling assosieres med opprørere.   

UDIs praksis 

Søkere som oppfattes som motstandere av regimet, har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning.  

De fleste søkere fra provinsene der regimet har gjenerobret kontroll (Quneitra, Dara’a, Suwaida, Rif Damaskus, og enkelte bydeler i Damaskus), har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, fordi de risikerer å bli oppfattet som å støtte/ha støttet opprørere.  

Vilkårligheten i hvem som blir rammet, og den høye risikoen for overgrep og tortur for alle som tas inn til avhør eller stoppes i sikkerhetsundersøkelser, tilsier en forsiktig vurdering der tvil om risiko kommer søkerne til gode.    

Unntak vil være søkere med tilknytning til regimet, eller som av andre grunner vil oppfattes som regimevennlige.

Søkere fra områder der regimet hele tiden har hatt kontroll, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse dersom individuelle forhold tilsier at søkeren risikerer å bli mistenkt for å være motstander av regimet/støtte opprørere. Det gjelder søkere fra Tartous, Latakiya (med unntak av grenseområdene mot Idlib) og følgende områder i Damaskus: Dummar, Mezzeh, Kafr Sussa, Muhajerin, Salhiya, Rukn ed-Din, Sarujah, Al-Qanawat, Gamle Damaskus, Al-Shughur (delvis), Midan (delvis).      

Følgende individuelle forhold kan, alene eller i kombinasjon, medføre risiko for å bli oppfattet som motstander av regimet:    

Søkeren har markert seg i opposisjon mot regimet, for eksempel kan det være leger, lærere, religiøst lærde. 

• Søkeren tilhører en gruppe som tradisjonelt har støttet opposisjonen . 

• Søkerens yrke kan gjøre han eller hun utsatt, herunder om søkeren jobber innen profesjoner som helse, journalister, akademikere og hjelpearbeidere.    

• Søkeren har opprinnelse og/eller familietilknytning i områder der opprørerne har stått sterkt.

• Søkeren har familiemedlemmer som er etterlyst.    

• Søkerens religiøse eller etniske tilhørighet.     

• Det forhold at personen har søkt beskyttelse i Norge, vil også være en risikofaktor, avhengig av øvrige opplysninger i saken.    

5.1.4. Tilknytning til regimet

Noen søkere har hatt tilknytning til det syriske regimet gjennom sitt yrke eller stilling, for eksempel ansatte i offentlige institusjoner, eller de har representert regimet og Baath-partiet, eller de har nær familie i slike stillinger.   

UDIs praksis 

Søkere med tilknytning til syriske myndigheter har velbegrunnet frykt for forfølgelse dersom de, som følge av å ha reist ut av Syria, vil bli oppfattet som illojal mot regimet. Jo mer sentral tilknytning søkeren har hatt til det syriske regimet, jo større vil risikoen være for at søkeren oppfattes som illojal og utsettes for forfølgelse.   

• Medlemmer i regime-vennlige militser og militæret vil anses som desertører og ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, hvis de anses som illojale av regimet.  

• Søkere som har vært aktive støttespillere for regimet gjennom Baath-partiet, myndighetsorganer, eller vært sentrale støttespillere på andre måter, vil ha velbegrunnet frykt for forfølgelse hvis de vurderes som illojale.     

• Søkere som har hatt andre former for tilknytning til det syriske regimet, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren må gjøre en konkret vurdering av de individuelle forholdene og risikoen for at søkeren vil bli oppfattet som illojal ved retur.    

Søkere med tilknytning til syriske myndigheter er også mer utsatt for asymmetrisk krigføring fra opprørsgrupper.  

5.1.5. Militærtjeneste

Rettslig utgangspunkt   

Straff for å nekte militærtjeneste dreier seg i utgangspunktet om alminnelig straffeforfølgning, og er ikke et forhold som alltid kan gi rett til internasjonal beskyttelse. En ekstraordinær hard straff som følge av omstendigheter som nevnt i konvensjonen, kan imidlertid anses som forfølgelse, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006 - 2007). I tillegg følger det av utlendingsloven § 29 andre ledd bokstav e at strafforfølgelse for å nekte militærtjeneste kan utgjøre forfølgelse hvis det er militærtjeneste i en konflikt der slik tjeneste vil inkludere forbrytelser eller handlinger som nevnt i utlendingsloven § 31 første ledd. Slike forbrytelser eller handlinger omfatter forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser, eller handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper.   

Dom fra EU domstolen om militærunndragelse i Syria
C-238/19, EZ v. Bundesrepublik Deutschland (19.11.2020) (ekstern lenke)

Den underliggende saken gjaldt en syrisk mann som etter søknad hadde fått innvilget utsettelse av avtjening av militærtjeneste på grunn av studier, og forlot Syria før han ble innkalt på nytt. Han søkte beskyttelse i Tyskland og tyske myndigheter innvilget ikke flyktningstatus, men subsidiær beskyttelse, fordi de mente at det ikke forelå en årsakssammenheng mellom risikoen for forfølgelse ved retur og en av de fem konvensjonsgrunnene i Flyktningkonvensjonen. Tyskland ba EU-domstolen avklare flere spørsmål, inkludert hvorvidt det var nødvendig å etablere en årsakssammenheng mellom forfølgelsen jf. artikkel 9 (2) og en av forfølgelsesgrunnene i artikkel 10 (1).  

EU-domstolen avklarte først at artikkel 9 (2) må tolkes slik at dersom det ikke finnes en formell ordning eller prosedyre i hjemlandet for å avstå fra å avtjene militærtjeneste så kan det ikke kreves at personen, for å bli ansett som militærnekter, formaliserte nektingen overfor myndighetene i en slik prosedyre. Videre kan det ikke med rimelighet kreves, i lys av at militærnekting blir ansett som ulovlig etter hjemlandets lover, og på grunn av straffeforfølgelsen og straffen som følger av å nekte å avtjene militærtjeneste, at personen ga uttrykk for at han eller hun ville nekte å nekte å utføre militærtjeneste overfor hjemlandets militærmyndigheter. 

I lys av at krigen i Syria på det gjeldende tidspunktet i den underliggende saken var en ‘all-out civil war’ og at det systematisk og gjentatt ble begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, mente domstolen at det fremstod som høyst sannsynlig at en vernepliktig, uavhengig av hvilken del av det militære han eller hun ble innplassert i, ville delta, direkte eller indirekte, i å begå de nevnte forbrytelser. 

Domstolen påpekte at i en situasjon med en borgerkrig, hvor det ikke finnes noen måte å nekte å delta i militærtjenesten på, så er det meget sannsynlig at myndighetene vil tolke det å nekte å avtjene militærplikten som politisk opposisjon, uavhengig av hvilke sammensatte personlige grunner personen det gjelder måtte ha. Domstolen viste her til artikkel 10 (2) som sier at det er irrelevant hvorvidt personen faktisk har den karakteristikken som fører til forfølgelsen, så lenge den karakteristikken blir tillagt personen av forfølgeren. 

Landinformasjon    

I Syria er det allmenn verneplikt. Militærpliktig alder er offisielt 18 - 42. Menn blir innkalt til sesjon når de er 18. Da får de utstedt en militærbok der alt som angår militærtjeneste blir innført. De blir normalt innkalt til førstegangstjeneste når de er ca. 20 år. De kan bli re-innkalt frem til 42 års alder. Også palestinere som er registrert i Syria er omfattet av verneplikten, de tjenestegjør i en egen avdeling, Palestine Liberation Army (PLA). Tjenestetiden er offisielt på 18-21 mnd., men etter at borgerkrigen brøt ut, har få blitt dimittert. Konsekvensen er at de som har tjenestegjort fra 2011, har vært i tjeneste på ubestemt tid. De siste par årene har enkelte årskull blitt dimittert, både fra den regulære hæren og PLA.     

I borgerkrigen har omfanget av hvem som blir re-innkalt variert avhengig av hvilken kompetanse/bakgrunn de hadde i det militære, hvor de er fra, og hvilken etnisk eller religiøs gruppe de tilhører. Hvem som i størst grad har blitt re-innkalt har variert over tid.   Menn som returnerer fra utlandet, eller som kommer fra gjenerobrede områder, har gjennomgående blitt sendt til de mest farlige krigssonene.     

Om innholdet i militærtjenesten: Sivile i opprørskontrollerte områder er legitime mål og avstraffes kollektivt. Det er karakteristisk for borgerkrigen i Syria at sivile angripes målrettet.   

Bruk av kjemiske våpen og tønnebomber mot sivilbefolkning er eksempler på dette. Henrettelser av hele familier og utryddelse av hele områder er andre. Beleiring av områder som er holdt av opprørere, med hungersnød som en konsekvens. Helsepersonell, sykehus og skoler er legitime mål, og regimet har stått bak ca 90 % av disse. Regimet er fremdeles i krig og må forventes å operere på samme måte som tidligere.         

Det finnes et regelverk for grupper som kan unntas eller få utsatt militærtjeneste. Myndighetspersoner på lokalt nivå, som etterretningsoffiserer, polititjenestemenn og ledere på kontrollposter, tar beslutninger om pågripelser etter eget forgodtbefinnende. Slike vilkårlige beslutninger om å pågripe personer med gyldig fritak eller utsettelse, blir oversett av offiserer høyere opp i beslutningshierarkiet fordi disse er opptatt av å fylle kvoter på rekruttering til militærtjeneste, eller berike seg gjennom bestikkelser.     

Unge menn er særlig utsatte fordi de risikerer å bli stanset mistenkt for å ha unndratt seg militærtjeneste eller å kunne bli sendt til reservetjeneste. De vil måtte regne med utfordringer knyttet til å avklare status. Unge menn tilhørende grupper som tradisjonelt ikke har støttet regimet, og/eller som kommer fra områder der opprørerne har stått sterkt, risikerer også mistanke om å ikke støtte regimet og kunne representere en trussel mot det.    

Kilder:
 
Landinfo temanotat: Syria: Militærtjeneste - innrullering, utsettelse og fritak (14.11.2017) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Militærtjeneste for palestinere (15.08.2018) (ekstern lenke) 

Landinfo temanotat: Syria: Reaksjoner mot desertører og personer som unndrar seg militærtjeneste (03.01.2018) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Sikkerhetssituasjonen (30.08.2019) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Myndighetsutøvelse i gjenerobrede områder (24.10.2019) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria Military service (april 2021) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria - Targeting of individuals (2020) (ekstern lenke)

UDIs praksis   

Søkere som har desertert fra militæret i Syria vil ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning. Tilsvarende gjelder søkere som har (eller oppfattes som å ha) unndratt seg militærtjeneste. I slike tilfeller er det en reell risiko for straffereaksjoner som utgjør forfølgelse (tortur eller umenneskelig behandling), som har sammenheng med at de som deserterer eller unndrar seg militærtjeneste oppfattes som motstandere av regimet.    

Videre vil søkere som risikerer å bli innkalt til militærtjeneste ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, i praksis vil det si menn i militærpliktig alder. Deltakelse i det syriske militæret innebærer en reell risiko for å måtte delta i forbrytelser eller handlinger som nevnt i utlendingsloven § 31 første ledd. Vi viser til landinformasjonen om at det syriske regimet står bak målrettede angrep på sivilbefolkningen og sivile mål, inkludert sykehus og skoler, henrettelser av sivile, inkludert kvinner og barn, beleiring med hungersnød som en konsekvens, samt bruk av kjemiske våpen og tønnebomber.    

Vi definerer menn i militærpliktig alder i utgangspunktet å være menn mellom 16 og 50, men i spesielle tilfeller kan det vurderes om eldre også kan være omfattet, avhengig av profil og anførsler.  Selv om øvre alder for re-innkalling til forsvaret offisielt er 42 år, er det kjent at regimet har innkalt menn i 50-årene. UDI legger ikke til grunn at regelverket om fritak vil bli fulgt. 

5.2 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen” medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.2.1 Kvinner

Landinformasjon
Kvinner kan være særlig utsatt for overgrep i Syria. Kvinner som enten har hatt en aktivitet som utløser risiko for forfølgelse, eller som tilhører en gruppe som mistenkes for tillagt politisk oppfatning, kan være særlig utsatt, også fordi de er kvinner. Både den sikkerhetsmessige, humanitære og økonomiske situasjonen er svært vanskelig i det meste av Syria. Dette gjør kvinner ekstra utsatt for ulike overgrep, tvangsekteskap, vold, manglende helsehjelp, osv. Omfanget av barnebruder og tvangsekteskap har økt kraftig i omfang i løpet av borgerkrigen.  

Omfanget av seksuelle overgrep mot kvinner har økt i løpet av krigen. Dette brukes også bevisst i krigføringen mot motparten. Reaksjoner/overgrep fra egen familie dersom seksuelle overgrep oppdages, er også vanlig. Alle parter i Syria benytter avledet forfølgelse av familiemedlemmer av personer de vil ha tak i, dette rammer i stor grad kvinner. 

Kvinner har restriksjoner mot å reise i alle deler av Syria. Dette kan være av egen familie, av regimet eller av gruppen som har kontroll i området. Æresrelaterte begrensninger forhindrer kvinner fra å reise, og de er særlig utsatt for seksuelle overgrep hvis de skal reise.  

En stor andel av Syrias befolkning mangler dokumenter, og ettersom det er kostbart å få dokumenter utstedt, rammer dette fattige kvinner og barn hardest. Man er avhengig av id-dokumenter for å kunne reise. Situasjonen i Syria gjør også at mulighetene til å få hjelp er nær ikke-eksisterende.   

Kilder:

Landinfo temanotat: Syria: Sikkerhetssituasjonen (30.08.2019) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Ekteskapslovgivning og ekteskapstradisjoner (22.08.2018) (ekstern lenke) 

EASO COI report: Syria - Targeting of individuals (2020) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria: Situation of Women (2020) (ekstern lenke)

UDIs praksis

Syriske kvinner kan ha en velbegrunnet frykt for kjønnsrelatert forfølgelse, dersom de befinner seg i en sårbar situasjon.

Følgende forhold kan ha betydning: Økonomisk/sosial situasjon, familiesituasjon, hvor hun er fra, religiøs og/eller nasjonal tilhørighet, alder, samt egen eller familiemedlemmers aktivitet. Unge kvinner, enker, skilte og fattige kvinner er særlig utsatt.

5.2.2 Tvangsekteskap

Rettslige utgangspunkt

Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse. Se UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

Landinformasjon
Som en konsekvens av borgerkrigen, har det blitt langt vanligere at jenter i familien giftes bort fordi familien ikke har råd til å brødfø henne. Flere av disse tilfellene må karakteriseres som tvangsekteskap, der det ikke kreves samtykke fra dem, og de har ingen andre valg.

Kilder:

Landinfo temanotat: Syria: Ekteskapslovgivning og ekteskapstradisjoner (22.08.2018) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria: Situation of Women (2020) (ekstern lenke)
UDIs praksis

Syriske jenter kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i form av tvangsekteskap.

Søkere som kan være utsatt i Norge

Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse.

5.2.3 Sårbare barn

Landinformasjon

Barn er særlig sårbare og utsatte i alle deler av Syria. Grunnet det store antallet av foreldreløse barn og stor sosial nød, risikerer mange barn ulike former for overgrep. Det er rapportert om at syriske barn utsettes for vold, seksuelle overgrep herunder barneekteskap, menneskehandel, barnearbeid, rekruttering til militser (ikke i regimekontrollerte områder). Alle parter i Syria, også regimet, bruker barn for å få tak i familiemedlemmer de vil ha tak i. Grunnleggende strukturer i samfunnet er borte eller svake, dette gjør svært mange barn utsatte for overgrep fordi de mangler beskyttelse, de mangler tilgang til utdanning og grunnleggende helsehjelp, underernæring, med mer. Det kan også være en utfordrende dokumentsituasjon for barn som er vokst opp under konflikten, særlig i områdene som har vært eller er utenfor regimekontroll.

Kilder:

Landinfo temanotat:Syria: Sikkerhetssituasjonen (30.08.2019) (ekstern lenke)
 
Landinfo temanotat: Syria: Ekteskapslovgivning og ekteskapstradisjoner (22.08.2018) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria - Targeting of individuals (2020) (ekstern lenke)

EASO country report: Syria: Situation of Women (2020) (ekstern lenke)

UN Human Rights Council: Reports of the Independent International Commission of Inquiry on the Syrian Arab Republic 

UDIs praksis

Syriske barn kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, dersom de er i en sårbar situasjon. Særlig utsatte er foreldreløse barn, barn fra ressurssvake familier, barn med foreldre som er særlig utsatte, barn fra områder som assosieres med opprørere.  Barn uten nettverk, vil i utgangspunktet alltid ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.  

Barn som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, kan enten være omfattet av konvensjonsgrunnen tillagt politisk oppfatning eller sosial gruppe, avhengig av hva som utløser forfølgelsen

5.2.4 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Rettslige utgangspunkt

Ved asylsøknader fra lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex- personer (LHBTI) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29. mars 2012, se GI-07/2012 Instruks om tolkning av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a - forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Se også UDI 2018-004 Seksuell orientering og kjønnsidentitet i søknader om beskyttelse.

Landinformasjon

Homofili er ulovlig i Syria. Denne gruppen er særlig utsatt for overgrep ved anholdelser og kontroller, og risikerer overgrep fra familie, lokalmiljø, ulike militsgrupper og regimet. 

Kilde:

EASO COI report: Syria - Targeting of individuals (2020) (ekstern lenke)

UDIs praksis 

LHBTI-personer vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Syria.

5.3 Religiøs tilhørighet

Landinformasjon 

Noen islamistiske grupperinger, hovedsakelig IS, har begått grove overgrep og drap mot enkeltindivider og grupper, utelukkende på bakgrunn av deres religiøse tilhørighet. De som er utsatte for slik forfølgelse er alle som ikke følger deres tolkning av Islam. HTS har territoriell kontroll i Idlib. IS har i dag ikke territoriell kontroll, annet enn mindre områder.   

Kilder:

EASO COI report: Syria - Targeting of individuals (2020) (ekstern lenke)  

Udlændingestyrelsen: Islamic State in Syria (2020) (ekstern lenke)

UDIs praksis

Søkere som anfører frykt for forfølgelse knyttet til religiøs tilhørighet, kan ha en velbegrunnet frykt. Saksbehandler må foreta en individuell vurdering.

5.4. Etnisitet

5.4.1. Palestinere 

I alle saker som gjelder palestinere fra Syria, skal saksbehandleren kartlegge om søkeren er UNRWA registrert og har mottatt bistand kort tid før søknaden ble fremmet. 

Rettslig utgangspunkt 

Flyktningkonvensjonen omfatter ikke personer som mottar beskyttelse eller bistand fra UNRWA (The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East), se flyktningkonvensjonen artikkel 1 D. 

Asylsøkere som mottok UNRWAs beskyttelse eller bistand kort tid før søknaden ble fremmet, er utelukket fra retten til flyktningstatus i Norge. Asylsøkeren er ikke utelukket hvis UNRWAs beskyttelse eller bistand har opphørt på grunn av forhold utenfor personens kontroll og vilje. I så fall skal søkeren automatisk gis flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Dette følger av instruks GI-03/2021 om praktisering av utlendingsloven § 31 første ledd jf. flyktningkonvensjonen art. 1 D. 

UDIs praksis  

Palestinere fra Syria som har mottatt beskyttelse eller bistand fra UNRWA kort tid før søknaden ble fremmet, skal automatisk anerkjennes som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Vi viser til at UNRWA for tiden ikke oppfyller sitt mandat i Syria.  

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 (ekstern lenke) er særlig relevant for tolkningen.

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse (udiregelverk.no)

Landinformasjon

I takt med at regimet har gjenerobret kontroll over store landområder, har omfanget av regulære krigshandlinger falt. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike områdene i Syria både på hvem som har kontrollen og på voldsnivå. I flere av de sørlige provinsene, hovedstaden Damaskus og provinsene nord for Libanon, har det vært en nedgang i antall drepte og alvorlige voldshendelser.   

I de områdene av Syria som er holdt av opprørere og/eller der det er regulære krigshandlinger som pågår, er voldsnivået svært høy. Det er videre forventet at dette vil holde seg høyt, og også kunne stige. Provinsen Idlib er i dag holdt av opprørsgrupper, hovedsakelig HTS. Opprørere fra ulike provinser har blitt flyttet hit når regimet har gjenerobret andre områder. Situasjonen i Idlib gjelder også tilliggende områder i provinsene rundt, Aleppo, Latakiya og Hama. Området Afrin har vært okkupert av Tyrkia siden våren 2018. Med Tyrkias invasjon i de kurdiske områdene, er det grunn til å anta at i disse områdene vil være preget av pågående krigshandlinger i lang tid fremover.   

I de østlige områdene av Homs, i deler av Raqqa og i deler av Dair az-Zur, er IS-celler aktive og kamphandlinger pågår.  

Sivile blir svært hardt rammet der det er pågående konflikthandlinger. Et flertall av befolkningen er avhengig av hjelp for å klare seg. Store områder av de befolkningstette områdene og i byene er totalt ødelagte av krig. Situasjonen er ustabil og kan påvirkes av store befolkningsgrupper på flukt som ikke kan vende tilbake dit de kom fra.   

Selv om provinsene i sør i karakteriseres som roligere enn tidligere, er situasjonen også her ganske uforutsigbar. Iranske militser og Hizbollah er sterkt representert i regimets maktutøvelse, og Israel har gjennomført bombeangrep i områdene. Videre har regimet skapt stor frykt gjennom massearrestasjoner.  

Sunni-dominerte områder der opposisjonen har stått sterkt, er hardest rammet av ødeleggelser og regimet ønsker å påvirke befolkningssammensetningen i noen av disse områdene ved at de som bodde der ikke får flytte tilbake. Noen steder blir området overtatt av andre grupper, bl.a. iranske militser.    

Militsene som operer på vegne av regimet tok også del i beleiringene av opprørskontrollerte områder sammen med den syriske hæren. Her kontrollerte de hva slags varer som kom inn og ut av de beleirede områdene, og profitterte på å selge overprisede mangelvarer til beleirede områder. De hindret også FN fra å bringe de samme varegruppene inn i beleirede områder fordi dette truet med å frata dem profitten. De regimelojale militsene har angrepet sykehus og medisinsk personell systematisk.  

Sikkerhetssituasjonen i provinser berørt av kamphandlinger/der krigen fortsatt pågår

Konfliktnivået er høyt i disse provinsene, der ulike grupper har kontroll, eller kontrollen over området er ustabil/uavklart.

Idlib: Idlib er den siste av provinsene som i sin helhet er kontrollert av opprørsgrupper. Det bor i dag opp mot 3 millioner mennesker der, hvorav halvparten er internt fordrevne. Situasjonen i provinsen er kritisk, og FN antar at 2/3 deler av befolkningen trenger humanitær assistanse. Opprørsgrupper og deres familier har blitt fraktet til denne provinsen når regimet har tatt over kontrollen i andre provinser. Provinsen kontrolleres av ulike aktører, men den største er HTS (Hay’a Tahrir al-Sham). De øvrige militsene er enten alliert med Tyrkia, eller tilknyttet andre islamistgrupper, herunder IS. Våren 2019 startet regimet voldsomme angrep på Idlib og det nordlige Hama. Minst 450 000 mennesker har flyktet nordover.   

Homs: Store deler av Homs er under regimets kontroll. Men opprørsgrupper, herunder IS har fremdeles en sterk tilstedeværelse. Den syriske grensestasjonen Tanf ligger øst i Syria, på hovedveien mellom Damaskus og Bagdad. Dette er der grensene mellom Syria, Irak og Jordan møtes. Amerikanske militære styrker har hatt kontroll over området siden 2016.   

De befolkningstette områdene i Homs har vært et tyngdepunkt for opprøret, og de er svært preget av det. Homs er blant de provinsene der det pågår kamphandlinger og der regimet ikke har full kontroll.  

Dayr az-Zur: Dette er et lite tett befolket område, der IS hadde kontroll. Befolkningen er i hovedsak organisert i stammer. Selv om IS har mistet den territorielle kontrollen i provinsen, er de likevel ganske sterke i området. Noen stammer har inngått avtaler om at de kan operere fritt i deres område mot at stammen ikke angripes. Provinsen må anses å være blant de områdene der myndighetskontrollen er ustabil/uavklart og det generelle voldsnivået er høyt. I dag har regimet kontroll sør for Eufrat, mens SDF har kontroll nord for Eufrat. 

Hama: Det meste av Hama er under regimets kontroll, men de nordlige områdene er under kontroll av opprørsgrupper. Regimets krigføring mot opprørsgrupper er på sitt mest intense i dette området, da området grenser mot Idlib. Provinsen er i stor grad preget av høyt væpnet konfliktnivå.   

Aleppo: Provinsen er blant de mest befolkningstunge i Syria. Områdene i nord er okkupert av Tyrkia. Afrin er en enklave i provinsen Aleppo. Tyrkia har siden våren 2018 holdt hele området fra den tyrkiske grensen til Eufrat. Tyrkia benytter seg av syriskarabiske militser i de områdene de holder i Syria. Dette er militser bestående av arabere som har holdt til i Tyrkia. Militsene anklages for grove overgrep og krigsforbrytelser. Tyrkias framferd bærer preg av ser ut til å planlegge en langvarig okkupasjon. Dette omfatter bl.a. tyrkisk språk i skolen, og utstedelse av tyrkiske id-kort. SDF har organisert væpnet motstand mot den tyrkiske okkupasjonen. Lokale syriske militser er i opposisjon både til SDF og det syriske regimet. De vestlige delene av Aleppo som grenser mot Idlib, er kontrollert av opprørsgrupper. Regimet har ikke kontroll i provinsen, og den er preget av væpnet konflikt på flere fronter og et svært høyt konfliktnivå. Regimet kontrollerer Aleppo by og områdene sør og øst for byen.  

Raqqa: IS hadde sitt hovedsete i Raqqa. IS er fremdeles aktive i deler av provinsen. De nordlige områdene av Raqqa er okkupert av Tyrkia. Provinsen er preget av et høyt konfliktnivå og krig.  

Hassake: Områdene i nord er okkupert av Tyrkia. Resten av området er kontrollert av SDF, delvis nå i samarbeid med regimet. Situasjonen i området er preget av krig og en usikker fremtid.  

Sikkerhetssituasjonen i provinser der regimet har kontroll

Damaskus og Rif Damaskus: Å beholde kontrollen over hovedstaden, samt alawittenes kjerneområder, Latakia og Tartous, har hatt høyest prioritet for regimet. Noen av de hardeste kampene, og områdene hardest rammet, har vært rett utenfor sentrum av Damaskus, herunder Øst-Ghouta. Regimet gjenerobret kontroll over hele området, og denne kontrollen må anses å være relativt stabil. Noen områder er avstengt, herunder Yarmouk..   

Det er sikkerhetskontroller inn mot Damaskus og inne i Damaskus by. Det er ulike sikkerhetsstyrker som bemanner de ulike grensepostene. Hvilket fokus de har og hvordan de går frem, avhenger av hvilken gruppering som har kontroll, hvem som er offiser og hvor kontrollposten ligger.   

Regimet driver kontroll med befolkningssammensetningen ved at de nekter innreise til byen for folk som kommer fra «uønskede» områder.  

Quneitra: Har vært under regimets kontroll siden 2018. Iranske militser er sterkt representert som utøvere av regimets kontroll. Denne provinsen grenser til Israel og det har vært angrep av israelske luftstyrker og missiler. Det er frykt for ytterligere israelske operasjoner i provinsen.

Dara’a:  Regimet gjenerobret hovedsaklig kontrollen sommeren 2018. Situasjonen i Dara’a må beskrives som kompleks, uoversiktlig og skiftende. Dette skyldes både at Russland, iranske militser og Hizbollah er sterkt representert som regimets aktører i området, men også at gjenerobringen av området foregikk på en særegen måte. Det ble inngått et lappeteppe av ulike forsoningsavtaler. Russland opprettet 8. brigade av 5. korps, der tidligere opprørsgrupper ble inkorporert. Deres lojalitet er vekslende/utydelig, og motstanden mot regimet er betydelig. Videre er det konflikter og rivalisering mellom ulike aktører som representerer regimet. Dette bidrar til at begrepet “regimekontrollert” er vanskeligere å benytte for denne provinsen. 

Det har generelt vært et høyt voldsnivå i provinsen. Det har de siste to årene vært en rekke attentater på offiserer og tidligere opprørssoldater som ble forsonet og inkorporert i regimestrukturer, og mot regimeinstitusjoner. Det var i denne provinsen opprøret begynte, og det er fremdeles en betydelig motstand mot regimet. Menneskerettighetsbruddene rapporteres å være særlig omfattende i denne provinsen.

Latakiya: Provinsen er den ene av provinsene som utgjør alawittenes kjerneområder. Regimet har alltid hatt hovedkontrollen i det meste av provinsenområdet, men grenseområdene mot den opprørskontrollerte provinsen Idlib er preget av væpnet konflikt. Fjellområdene er holdt av opprørsgrupper.  

Suwaida: Den sørligste provinsen i Syria, og med et sterkt innslag av drusere. IS har en tilstedeværelse i de østlige områdene og sikkerhetssituasjonen er derfor ikke helt stabil.   

Tartous: Den andre av provinsene som utgjør alawittenes kjerneområder. Denne provinsen har i hovedsak vært under regimekontroll gjennom hele konflikten, og er provinsen som er minst konfliktutsatt. Av denne årsak har svært mange sivile søkt tilflukt i denne provinsen, noe som preger situasjonen i provinsen. Provinsen er ikke mulig å komme til uten å reise via de mest konfliktutsatte områdene i Syria.  

Kilder:

Landinfo temanotat: Syria: Myndighetsutøvelse i gjenerobrede områder (24.10.2019) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Sikkerhetssituasjonen (30.08.2019) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Konflikten i Damaskus – En tidslinje (08.09.2020) (ekstern lenke) 

Landinfo temanotat: Syria: Regimelojale militser (02.11.2017) (ekstern lenke)

Landinfo temanotat: Syria: Retur fra utlandet (16.12.2020) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria – Security situation (July 2021) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria - Targeting of individuals (2020) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria - Actors (2019) (ekstern lenke)

Lifos: Säkerhetsläget i Syrien(2019) (ekstern lenke)

UDIs praksis

Den alvorlige situasjonen i Syria innebærer at der retur ikke vil være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, alene som følge av den generelle situasjonen, må søkeres individuelle forhold vurderes i sammenheng med den generelle sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen.

• Sikkerhetssituasjonen i Idlib og grenseområdene mot Idlib i Latakyia, Homs, Aleppo, Dair az-Sour, Hama, Raqqa, Hassake, og Dara’a er så ekstrem at enhver retur er i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. 
   
• Når det gjelder provinsen Tartous og Latakiya (med unntak av grenseområdene mot Idlib)vurderer vi at retur på generelt grunnlag er i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b fordi eneste reisevei går gjennom noen av områdene som er hardest rammet av krig. (Red. anm.: På grunn av ny landinformasjon om reiseveien til Tartous og Latakiya kan praksis som beskrevet i dette punktet bli endret. (23. september 2022))   
    
• I de provinser der regimet har gjenerobret kontrollen; Quneitra, Suwaida, Rif Damaskus, samt enkelte bydeler i Damaskus, er den generelle situasjonen så alvorlig at retur i de fleste tilfeller vil være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Vi viser både til den generelt usikre situasjonen, menneskerettighetssituasjonen, og kriminelle forhold som følger av krigsøkonomi.  
  
  
• I de delene av Damaskus der regimet hele tiden har hatt kontrollen; Dummar, Mezzeh, Kafr Sussa, Muhajerin, Salhiya, Rukn ed-Din, Sarujah, Al-Qanawat, Gamle Damaskus, Al Shughur (delvis), Midan (delvis), er den generelle situasjonen også alvorlig, og det skal lite til av individuelle forhold før retur vil være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. For eksempel kan søkeres økonomiske situasjon medføre forhøyet risiko for kriminelle handlinger som ikke har årsakssammenheng med en forfølgelsesgrunn: Velstående søkere kan være utsatt for arrestasjon eller kidnapping mot løsepenger, ressurssvake søkere kan også være mer utsatt, ved at de ikke kan betale seg ut av ulike risikosituasjoner, ved kontrollposter.  

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf.  utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven punkt 2.2, utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42 (ekstern lenke) angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDIs praksis

Asylsøknader fra syrere eller statsløse fra Syria vurderes ikke som åpenbart grunnløse.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019.

Landinformasjon

De som ønsker å returnere til Syria må undertegne en lojalitetserklæring, der de også må oppgi detaljert informasjon om dem selv og deres familie. Dette er opplysninger som potensielt kan sette egen familie i fare. Alle som ønsker å returnere til regjeringskontrollert område, må bli godkjent av regimet. Dette innebærer en klarering av sikkerhetstjenestene. Se punkt 5, 6 og 11.2.

Kilder:

Landinfo temanotat: Syria: Retur fra utlandet (16.12.2020) (ekstern lenke)

UDIs praksis

UDI vurderer at internflukt unntaksvis kan være trygt i de deler av Damaskus der regimet har hatt kontroll gjennom konflikten. Internflukt er ikke trygt i øvrige deler av Syria, som følge av den alvorlige sikkerhets- og menneskerettssituasjonen.

En forutsetning for at internflukt i Damaskus skal være trygt og tilgjengelig er at søkeren har gyldige dokumenter og er sikkerhetsklarert på forhånd. Det må være trygt for søkeren også å kunne foreta reisen til Damaskus. Dette innebærer at reisen ikke må foretas gjennom områder der søkeren kan risikere forfølgelse. 

Videre er det en forutsetning at søkeren ikke har noen kjennetegn som gjør at han/hun kan mistenkes for å være illojal eller støtte opposisjonen. Søkere som hadde tilknytning til regimet før utreisen, kan oppfattes som illojale som følge av at de forlot Syria. Søkere som har bodd i områder under opprørsinnflytelse, kan mistenkes for å være motstandere av regimet. Slike forhold må vurderes ekstra nøye i forbindelse med internflukt.

Internflukt vil heller ikke være trygt for LHBTI-personer, eller kvinner og barn i sårbare situasjoner.  

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd. 

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom

• utlendingen har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet,
  
  
• det er grunnlag for utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser,
  
  
• utlendingen forlot hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner for en eller flere straffbare handlinger som kunne ha blitt straffet med fengsel dersom handlingene var blitt begått i Norge, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-20/2023 – Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Identitet punkt 6.5.4.

UDIs praksis

For borgere av Syria vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt originalt og gyldig pass.

11.2 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 28 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

UDIs praksis

Internflukt i Damaskus kan unntaksvis være trygt og tilgjengelig, se punkt 8. I et slikt tilfelle må det vurderes særlig nøye om søkeren har tilstrekkelige forutsetninger for å klare seg i Damaskus.

11.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering​. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

UDIs praksis

Enslige mindreårige er en særlig sårbar gruppe. Dersom det finnes et trygt returområde for den enslige mindreårige, må det vurderes om det også er et forsvarlig omsorgstilbud der. Situasjonen i alle deler av Syria, herunder også de deler av Damaskus der regimet har hatt kontroll gjennom hele konflikten, er av en slik art at retur av enslige mindreårige kun kan være aktuelt der de har nære omsorgspersoner.

Se øvrige punkter i kapittel 11, særlig punkt 11.5.

11.4 Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

11.5 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Vurderingen etter utlendingsloven § 38 vil i første rekke gjelde retur til Damaskus, siden de fleste søkere fra øvrige Syria fyller vilkårene for beskyttelse. 

Landinformasjon

UNHCR karakteriserer situasjonen i Syria som den største humanitære og flyktningkrise i vår tid. De anslår at tallet på internt fordrevne er rundt 6,6 millioner. Antallet som trenger nødhjelp for å overleve setter de til 13,1 millioner. Antallet som er i områder «hard to reach» anslår UNHCR til å være rundt 3 millioner. Ca. 80% av Syrias befolkning lever i absolutt fattigdom. Den humanitære situasjonen i landet har blitt kraftig forverret. Det er flere årsaker til dette, men økonomisk kollaps i Libanon, Covid-pandemien og økonomiske sanksjoner, har bidratt til at en svært dårlig situasjon har blitt forverret.

Grunnleggende infrastruktur er ødelagt i store områder, noe som gjør det svært vanskelig å bo i disse områdene. En del områder har for eksempel ikke tilgang til strøm, vann eller skole. I forbindelse med at regimet og dets allierte har gått til voldsomme angrep for å gjenerobre Idlib og områdene i Aleppo, Latakiya og Hama fra opprørere, er vital infrastruktur ødelagt, herunder sykehus, skoler, jordbruksområder i nærliggende områder. Flere hundretusener er på flukt fra dette. Verdensbanken antar at rundt 1/3 av all infrastruktur i landet er ødelagt, og 2/3 av infrastruktur knytte til helse og utdanning.   

Situasjonen er generelt vanskeligst i de områdene som har vært hardest rammet av krigen. Over 2 millioner barn står uten et skoletilbud. 

Et flertall av de internt fordrevne er avhengig av hjelp. I regime-kontrollert område, er det i hovedsak FN som kontrollerer bistandsmidlene, men regimet legger føringer på hvordan FN kan operere og hvilke NGOer som får lov å operere i landet. Regimet har kontroll på at den bistanden som ytes, tjener deres interesser. Bistandsmidler kan gå til regjeringsstøttede prosjekter som innebærer tvangsflytting, internering og overgrep mot sivilbefolkningen som bor i området. Det er ikke befolkningens behov for hjelp som styrer hvor hjelpen går, men regimets preferanser.   

I henhold til undersøkelser foretatt i Syria opplyser nærmere 70 % av flyktningene som har returnert til Syria, at de er så fortvilet over situasjonen at de vil prøve å dra igjen om de får anledning. Mange kommer ikke tilbake til områdene de er fra.  Manglende adgang til områder de er fra, manglende grunnleggende infrastruktur, korrupsjon og krigsøkonomi, og overgrep/forfølgelse fra regimet og dets allierte er hovedårsakene.

De humanitære og sosiale forholdene i hele Syria er svært vanskelige, og store deler av befolkningen lever i absolutt nød. Mest kritisk er situasjonen i de områdene av landet som fremdeles er i konflikt. Mange har trukket inn til de store byene, der de lever i slum i ytterkant av byene. I Damaskus er det mat tilgjengelig, men prisene har steget så kraftig, at det likevel er matvaremangel for deler av befolkningen. Byen har fått stor tilstrømming av internflyktninger og tilgang til bolig og arbeid er svært begrenset. Mange familier er avhengige av hjelp fra familie eller andre for å klare seg.   

Damaskus er rangert som den byen med de dårligste leveforhold av 150 byer i verden.  

Befolkningen har fordoblet seg i løpet av konflikten, med en stor andel intern-flyktninger.   

Over 700 000 trenger hjelp og 500 000 er i akutt nød. I Rif Damaskus er tallet over 2 mill.  Internt fordrevne i Damaskus lever i “collective centers” (for eksempel fabrikklokaler) under svært kummerlige kår, eller de lever under uregulerte og uformelle boforhold. Situasjonene er preget av mangel på grunnleggende tilbud innen sanitære forhold, vann, gass, mat, helsetilbud, skolegang, mm.  

Det er en akutt boligkrise i Damaskus, og vanlige folk og de fattige bor i slum i forsteder der det er akutt mangel på grunnleggende livsnødvendigheter. Store boligområder er ødelagte. Det gjør at prisene er ekstremt høye, og bidrar til at vanlige folk må flytte ut av byen, og inn i slum-områdene.

Det er også problemer med tilgang til rent vann, gass og strøm i en del områder i byen.  

Det er flere offentlige sykehus med gratis helsetjenester. Systemet er imidlertid overbelastet. Også i Damaskus er situasjonen slik at mange familier mangler det mest grunnleggende for å klare seg.

Kilder:

Landinfo temanotat: Syria: Retur fra utlandet (16.12.2020) (ekstern lenke)

EASO COI report: Syria - Socio-economic situation: Damascus City(april 2021) (ekstern lenke)

UDIs praksis

Den humanitære situasjonen i Damaskus kan utgjøre sterke menneskelige hensyn, avhengig av søkerens individuelle situasjon. Søkerens økonomiske situasjon, sosiale status, nettverk og hvilke muligheter søkeren har til å klare seg ved en retur kan være av betydning.

11.5.1 Barnefamilier

Barnefamilier vil være en særlig sårbar gruppe. Både mangel på bolig, mat, skolegang, id-dokumenter og andre grunnleggende behov må vurderes spesielt ut fra barnas behov. Den generelle sikkerhets- og menneskeretts-situasjonen må også tas med i betraktning. Spesielt jenter vil være utsatt for å bli giftet bort som barn og ulike former for overgrep.

11.5.2 Enslige kvinner

Enslige kvinner vil være særlig utsatt. Søkerens økonomiske og sosiale situasjon må vurderes spesielt grundig, ut fra individuelle forhold, men også ut fra de utfordringene enslige kvinner har generelt i Syria.

11.5.3 Eldre, evt. andre sårbare grupper

Eldre, søkere med alvorlige helseproblemer og andre sårbare grupper vil være særlig utsatt. Søkerens økonomiske og sosiale situasjon må vurderes særlig grundig.

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker.

Det er per i dag ikke mulig å verifisere saker fra Syria gjennom ambassaden i Beirut.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Identitet.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.7 i UDI 2013-008 Utstedelse av utlendingspass i forbindelse med retur/tilbakevending til hjemlandet.

15. Utvisning

Se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall (opphør)

UDI skal vurdere tilbakekall (opphør) hvis endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i utlendingens hjemland tilsier at det for mange er trygt å vende tilbake, jf. GI-15/2020 Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f.

UDIs praksis

Det har ikke skjedd en vesentlig og varig endring som er slik at det for mange er trygt å returnere til Syria. Vilkårene for tilbakekall (opphør) etter utlendingsloven § 37 e og f er ikke oppfylt. 

17. Tilbakekall

Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

18. Fornyelse

Se UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse