UDI 2022-004 Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina

1. Hva handler retningslinjen om?

Retningslinjen gir veiledning til Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet om registrering og behandling av søknader om beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina, jf. utlendingsloven (utl.) § 34 og utlendingsforskriften (utf.) § 7-5 a.

2. Hva er midlertidig kollektiv beskyttelse?

Utl. § 34 åpner for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Ordningen er særlig tenkt for situasjoner der et stort antall flyktninger kommer samtidig, slik at normale prosedyrer er utilstrekkelige. Den innebærer et unntak fra utgangspunktet om at asylsøknader skal vurderes individuelt og åpner for å gi beskyttelse etter en gruppevurdering. Ordningen er godt egnet i situasjoner der behovet for beskyttelse antas å være midlertidig. 

Den russiske invasjonen i Ukraina førte til at Kongen i statsråd 11. mars 2022 besluttet å innføre midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina, se kongelig-resolusjon-av-11.-mars-2022.(pdf), jf. utl. § 34. Det er Kongen i statsråd som beslutter når ordningen bortfaller.

3. Kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34og asylsøknad etter utlendingsloven § 28

De som søker beskyttelse i Norge på grunn av krigen i Ukraina, kan få søknaden behandlet etter bestemmelsene om midlertidig kollektiv beskyttelse, jf. utl. § 34 og  utf. § 7-5 a.

Utl. § 34 er plassert i lovens kapittel 4 om beskyttelse, og de som kommer til Norge i en massefluktsituasjon søker om beskyttelse på samme måte som “ordinære” asylsøkere. Det er utlendingsmyndighetene som beslutter om søknaden skal vurderes etter den kollektive ordningen (gruppevurdering) i § 34, eller at søknaden vil bli behandlet individuelt etter ordinær asylprosedyre, jf. utl. § 28. Søkeren selv kan ikke velge hvilket spor søknaden skal behandles i. Se Prop. 107 L (2021-2022) (ekstern lenke).

Med mindre det er tvil om at søkeren ikke er omfattet av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, skal politiet registrere søknad om beskyttelse etter utl. § 34. 

Der politiet eller UDI vurderer at søkeren ikke er omfattet av § 34, skal søkeren informeres om at søknaden vil bli behandlet etter ordinær asylprosedyre, jf. utl § 28. Søkeren skal få informasjon om hva dette innebærer, og få mulighet til å trekke søknaden.

Søknader etter utl. § 34 gir ikke grunnlag for flyktningstatus, og de fleste saksbehandlingsreglene for ordinære asylsaker (utl. § 28) gjelder ikke. Alle har rett til å be om individuell behandling av søknaden, jf. utl. § 28, men så lenge ordningen med kollektiv beskyttelse varer vil en slik søknad bli stilt i bero i inntil 3 år, jf. utl. § 34 tredje ledd. Når ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse bortfaller, eller ordningen har vart i 3 år, skal UDI ta til behandling berostilte asylsøknader, dersom utlendingen innen en fastsatt frist uttrykkelig tilkjennegir et ønske om det. Hvis det kollektive beskyttelsesbehovet fortsatt er til stede etter tre år, kan det etter en gruppevurdering gis ny tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold.

4. Hvem omfattes av midlertidig kollektiv beskyttelse?

Følgende personer er omfattet av midlertidig kollektiv beskyttelse se utf. § 7-5 a bokstav a - d:

a. ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022

Ukrainske borgere som oppholdt seg i et annet land på ferie eller familiebesøk på skjæringstidspunktet, anses som bosatt i Ukraina, med mindre oppholdet varte i mer enn 90 dager før skjæringstidspunktet. Det samme gjelder personer som flyktet fra Ukraina relativt kort tid før skjæringstidspunktet på grunn av fare for krig.

Personer som på skjæringstidspunktet hadde reist fra Ukraina for å arbeide eller studere i et annet land enn Norge, omfattes ikke av utl. § 34, selv om oppholdet varte i mindre enn 90 dager før skjæringstidspunktet.

Det skal ikke foretas omfattende undersøkelser av søkeres bosted på skjæringstidspunktet, men hvis det er klare indikasjoner på at personen oppholdt seg utenfor Ukraina, må det vurderes å gjøre noen undersøkelser. 

Ukrainske skipsarbeidstakere som oppholdt seg utenfor Ukraina før 24. februar, vil som utgangspunkt anses som bosatt i Ukraina.

Utf. § 7-5 a første ledd bokstav a omfatter også ukrainske barn født etter 24. februar 2022 dersom barnets foreldre fyller vilkårene for midlertidig kollektiv beskyttelse i utf. § 7-5 a første ledd bokstavene a eller b.

b. ukrainske statsborgere med lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022, eller som har reist til Norge senere på grunnlag av en gitt oppholdstillatelse. Det er et vilkår at det tidligere oppholdsgrunnlaget er bortfalt eller vil bortfalle ikke senere enn to måneder etter fremsettelse av søknad om beskyttelse 

Lovlig opphold omfatter blant annet personer med gyldig oppholdstillatelse, gyldig visum eller visumfritt opphold, eller lovlig opphold i påvente av UDIs saksbehandling, og forstås på samme måte som i UDI 2013-007 pkt. 4.1.1. Personer som arbeidet på Svalbard før 24. februar anses for å ha lovlig opphold i Norge.

For personer som reiser inn til Norge etter 24. februar er det en forutsetning at de fikk innvilget oppholdstillatelse i Norge før skjæringstidspunktet.

Bokstav b omfatter imidlertid ikke ukrainere som oppholdt seg ulovlig i Norge eller som hadde oversittet utreiseplikt da krigen startet. 

Ukrainere som har et annet oppholdsgrunnlag i Norge, skal som hovedregel fortsette i dette sporet. Dersom personen har en åpen søknad om oppholdstillatelse til behandling må vi legge søknad om kollektiv beskyttelse på vent inntil søknaden er avgjort, eller personen kan dokumentere at oppholdsgrunnlaget er bortfalt.  

c. tredjelandsborgere og statsløse som har fått internasjonal beskyttelse eller tilsvarende nasjonal beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022

Søknadene skal vurderes etter utl. § 34, selv om de ville ha fylt vilkårene for beskyttelse etter utl. § 28 hvis beskyttelsesbehovet hadde blitt vurdert mot hjemlandet.

Tredjelandsborgere som har oppholdt seg i Ukraina på et annet grunnlag enn beskyttelse omfattes ikke av utl. § 34, med mindre de omfattes av bokstav d.

d. nære familiemedlemmer av personer som nevnt i bokstav a, b eller c, som ektefelle, samboer, barn under 18 år og andre familiemedlemmer som var del av hovedpersonens husstand før 24. februar 2022

Personer som nevnt i bokstav a, b eller c må ha fått tillatelse etter § 34, for at det kan gi grunnlag for tillatelse for nære familiemedlemmer som ikke selv faller in under bokstav a eller b. For eksempel vil en kvinne uten ukrainsk statsborgerskap, være omfattet hvis hun har et ukrainsk barn som gis kollektiv beskyttelse. 

Ektefelle og samboer etter denne bestemmelsen gjelder kun der ekteskapet eller samboerskapet ble inngått før 24. februar 2022, og hvor relasjonen fortsatt besto på skjæringstidspunktet.

Det er ikke et krav at ektefeller, samboere og barn under 18 år (eller foreldre med barn under 18 år) var del av hovedpersonens husstand før 24. februar 2022, for å omfattes av utl. § 34. Dette kravet gjelder kun for andre familiemedlemmer. Andre familiemedlemmer omfatter en videre krets av slektninger, for eksempel besteforeldre, søsken, tante, niese eller søskenbarn. Hvor lenge familiemedlemmet var del av hovedpersonens husstand er ikke av betydning, så lenge det er sannsynliggjort at de var del av samme husstand før 24 februar, og fortsatt var det på dette skjæringstidspunktet. Kravet om å være del av samme husstand anses som oppfylt, selv om søkeren oppholdt seg på et annet sted enn i husstanden før 24. februar (eksempelvis på familiebesøk eller ferie), med mindre søkeren kan anses for å ha flyttet ut av husstanden (eksempelvis studieopphold).

For barn født etter 24.02.2022, hvor barnets foreldre selv har opphold etter utf. § 7-5a bokstav d, kvalifiserer ikke barnet for kollektiv beskyttelse og må søke opphold etter reglene om familieinnvandring.

4.1. Unntak for personer som hadde siste faste bosted i et trygt fylke i Ukraina

Personer som hadde siste faste bosted i et trygt område i Ukraina, omfattes likevel ikke av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, se utlendingsforskriften § 7-5a tredje ledd. Se UDI 2024-004 Asylpraksis for Ukraina for hvordan trygt område i Ukraina defineres.

Vurderingen av hva som er «siste faste bosted» skal være en konkret vurdering i hver enkelt sak. Etter ikrafttredelsesrundskrivet vil det at søkeren har vært bosatt et sted over seks måneder være tilstrekkelig til å si at det har vært et fast bosted. Dette innebærer at også personer som har forflyttet seg til trygge områder etter krigens utbrudd, kan bli nektet kollektiv beskyttelse.

Det er søkeren selv som må sannsynliggjøre at vedkommende hadde siste faste bosted i et utrygt område.

Nære familiemedlemmer av personer som har hatt siste faste bosted i et utrygt område, og som fyller øvrige vilkår for midlertidig kollektiv beskyttelse etter bokstav d, vil være omfattet av ordningen selv om vedkommende var fast bosatt i et trygt område.

Den begrensingen om at vedkommende må komme fra et utrygt område for å omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse gjelder ikke for søkere og deres medfølgende pårørende som er tilbudt medisinsk evakuering via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).

4.2. Personer med kollektiv beskyttelse i annet land

Personer som har kollektiv beskyttelse i et annet land, og søker beskyttelse i Norge, kan omfattes av utl. § 34. Dersom UDI innvilger oppholdstillatelse etter § 34, skal vi informere det andre landet, slik at tillatelsen der kan kalles tilbake.  

4.3. Personer med dobbelt statsborgerskap

Ukrainske borgere med dobbelt statsborgerskap kan være omfattet av kollektiv beskyttelse. 

Ukrainske asylsøkere med dobbelt statsborgerskap, der ett av statsborgerskapene er i et land som står på UDIs liste over land som inngår i 48-timersprosdyren, omfattes ikke av ulf. § 7-5 a første ledd bokstavene a og b. Søknadene behandles på ordinær måte i 48-timersprosedyren, se UDI 2021-009 Hurtigspor ved søknad om beskyttelse med vedlegg UDI 2021-009V Land i 48-timersprosedyren.

4.4. Utelukkelse og varslingssaker (sikkerhetssaker)  

Utl. § 31 kommer ikke til anvendelse i saker som behandles etter reglene om kollektiv beskyttelse. Hvis det er indikasjoner på at vedkommende kan utelukkes etter utlendingsloven § 31, eller at saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, skal saken overføres til ordinær asylprosedyre og underlegges individuell behandling etter § 28, slik at § 31 kommer til anvendelse på vanlig måte. Se utf. § 7-5a annet ledd og Prop. 107 L (2021-2022)(ekstern lenke) punkt 5.5.2.

4.5. Personer som har oppholdstillatelse i Norge

Midlertidig kollektiv beskyttelse er ikke en rettighet for den enkelte søker, selv om søkeren i utgangspunktet er omfattet av ordningens personkrets. Hvis søkeren har permanent oppholdstillatelse, midlertidig oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold eller tilsvarende opphold etter EØS-regelverket, skal søknaden ikke behandles etter utl. § 34, selv om vilkårene etter utf. § 7-5 a første ledd bokstav a, c eller d er oppfylt. I et slikt tilfelle skal søknaden om beskyttelse behandles etter ordinær asylprosedyre, jf. utl. § 28. En slik søknad vil som utgangspunkt bli avslått, se instruks GI-15/2022.

Saksbehandleren skal orientere søkeren og veilede om muligheten til å trekke søknaden om beskyttelse (se nick 2755).

Hvis søkeren har en søknad om oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold til behandling, må saksbehandleren avvente behandling av søknaden om beskyttelse og anmode aktuelt leveranseteam om prioritering av oppholdssaken. Dette gjelder også dersom søkeren har en klagesak til behandling i UNE.

4.6. Personer som har fått tilbakekalt eller ikke forlenget sin midlertidige kollektive beskyttelse

Personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse og som har fått tilbakekall, opphør eller avslag på forlengelse av tillatelsen sin er ikke omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse, se utf. § 7-5 a annet ledd.

Søknader om beskyttelse skal registreres som en søknad om individuell beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

5. Krav til dokumentasjon

For å bli omfattet av kollektiv beskyttelse må søkeren kunne dokumentere eller sannsynliggjøre identiteten sin, fortrinnsvis med pass, nasjonalt ID-kort eller andre dokumenter som for eksempel fødselsattest. Se mer i punkt 10.2.

Søkere som har hatt beskyttelse i Ukraina (bokstav c) må i tillegg legge frem dokumentasjon som bekrefter det. Ukraina utsteder blant annet følgende dokumenter:

• Travel document for Refugees
• Travel document for persons granted complementary protection
• Stateless person’s travel document
• Certificate for persons granted complementary protection

Kilde EU-Kommisjonens veiledning: Communication on operational guidelines establishing the existence of a mass influx of displaced persons from Ukraine (europa.eu, ekstern lenke)

Familierelasjonen som nevnt i bokstav d må sannsynliggjøres, fortrinnsvis gjennom dokumentasjon som vigselsattest, fødselsattest, eller lignende.

Samboerskap eller delt husstand må også sannsynliggjøres, fortrinnsvis gjennom dokumentasjon på felles bostedsadresse. For eksempel fremgår adresse av innenrikspass, ID-kort (adressen er ikke synlig, men fremgår av chipen), førerkort, skattebevis. Felles bostedsadresse kan også dokumenteres gjennom kvitteringer og regninger for faste utgifter på felles adresse. Videre kan lokale myndigheter utstede en bekreftelse på familiens sammensetning.

6. Tillatelsens varighet og rettigheter

Tillatelse etter utl. § 34 gis for ett år av gangen og kan fornyes eller forlenges så lenge ordningen med kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt eller opphevet, jf. utl. § 61 (2) annet punktum. Personer med kollektiv beskyttelse beholder oppholdstillatelsen til den utløper, fornyes eller forlenges, uavhengig av når ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse oppheves.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men etter at det har gått tre år og beskyttelsesbehovet fortsatt er til stede, kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Permanent oppholdstillatelse kan først gis etter fem år med en midlertidig tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse (dvs. etter totalt åtte år dersom man medregner tre år med midlertidig tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse).

Tillatelsen gir rett til familieinnvandring og arbeids- og næringsvirksomhet. For nærmere informasjon om fremgangsmåte for søknad om familieinnvandring eller arbeid, se Skal søke - UDI (ekstern lenke). Når referansepersonen har kollektiv beskyttelse uten rett til permanent opphold, vil familieinnvandringstillatelsen ikke gi rett til permanent opphold, jf. utl. 60, 3 ledd første punktum.

Tillatelsen gir ikke rett til reisebevis for flyktning. De som har ukrainsk pass, vil beholde dette. De som ikke har pass, kan henvende seg til den ukrainske ambassaden i Norge, eventuelt søke om utlendingspass.

Tillatelsen gir ikke rett til å arbeide mens søknad etter utl. § 34 er til behandling.

Det er et vilkår for oppholdstillatelsen at utlendingen oppholder seg i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år, se utf. § 10-19a. Unntaket etter annet ledd bokstav d (flyktninger etter utl. § 28), gjelder ikke ved oppholdstillatelse etter utl. § 34.

6.1. Hjemreise til Ukraina

Personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse som følge av krigen i Ukraina har ikke lov til å reise til Ukraina. Instruks GI-03/2020 gjelder også for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, og det skal opprettes tilbakekallssak dersom UDI blir kjent med at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse har vært i Ukraina.

6.2. Forlengelse

Såfremt ordningen med kollektiv beskyttelse består har personer med oppholdstillatelse etter utl. § 34 rett til forlenget opphold i ett år fra utløpet av tillatelsen, jf. utf. § 7-5a tredje ledd.

Dette gjelder likevel ikke dersom

• det er grunnlag for opphør eller tilbakekall, herunder også de som har vært utenfor Norge lenger enn det som er tillatt etter utf. § 10-19a
• personen har oppholdstillatelse på annet grunnlag enn utl. § 34
• personen har flyttet fra Norge, eller
• søkeren har dobbelt statsborgerskap og det andre statsborgerskapet er et land som norske myndigheter legger til grunn at etterlever menneskerettighetene på en tilfredsstillende måte

Det er ikke nødvendig med søknad i saken, forlengelse gis automatisk. UDI bestiller nytt oppholdskort og gjenbruker biometrien som ble tatt opp i førstegangssaken. Søkeren behøver dermed ikke å møte opp for å bestille nytt kort. Barn som har fylt 6 år siden forrige oppholdstillatelse må likevel møte opp hos lokalt politidistrikt for å avgi biometri siden de har vokst seg inn i biometrikravet i utl. § 100a første ledd.

Vanligvis skal barn som har blitt 10 år avgi signatur til bruk på oppholdskortet. Det gjøres imidlertid unntak fra dette kravet for denne gruppen.

Dersom oppholdskortet ikke kan leveres, eksempelvis på grunn av ukjent adresse, vil det komme i retur til lokalt politidistrikt. Politiet skal forsøke å kontakte personen, men dersom de ikke oppnår kontakt skal oppholdskortet makuleres etter 3 måneder. UDI følger opp gjennom uttrekk i Qlik og det er derfor ikke nødvendig at politiet merker saken eller sender tverretatlig melding. Se også UDI 2012-011 Schengen-standardisert oppholdskort punkt 6 .

7. Særskilt om enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere er personer under 18 år (på søknadstidspunktet) som søker om beskyttelse og som befinner seg i landet uten foreldre eller andre som har foreldreansvaret.

Enslige mindreårige skal som hovedregel registreres av PU. Enslige mindreårige som søker sammen med nære familierelasjoner (følgeperson) uten forelderansvar, kan registreres av lokalt politidistrikt der de bor (se UDI 2010-081V6).

Uavhengig av om de søker sammen med nære familierelasjoner (følgeperson) skal de registreres som EMA, og 

• ha prosedyrekode EM og bamseikon i DUF
• få oppnevnt representant fra Statsforvalteren, jf. utl. kap. 11A
• ha minst en samtale med utlendingsforvaltningen sammen med representant 

Enslige mindreårige asylsøkere som vurderes etter § 34, får ikke oppnevnt advokat. 

Ukrainske barn som ankommer Norge uten foreldre, men som har foreldre i Norge, og foreldrerelasjonen er sannsynliggjort, fortrinnsvis gjennom dokumentasjon, er ikke å anse som enslige mindreårige.

Barn som ankommer med foreldre, men som blir etterlatt ved at den eller de som har foreldreansvar forlater Norge før UDI har fattet vedtak, skal ansees som enslige mindreårige asylsøkere EMA og ha prosedyrekode EM.

Vær oppmerksom på at enslige mindreårige asylsøkere kan være utsatt for utnytting, se punkt 8.

8. Mulige ofre for vold, utnytting og menneskehandel

Personer som flykter fra Ukraina er sårbare for vold, overgrep, seksuell utnytting og utnytting i arbeid, tjenester eller kriminalitet i Ukrainas naboland, på reisen og i Norge. Det er også en risiko for at enkelte som bor i private hjem kan være utsatt for vold, overgrep eller utnytting der de bor, eller at de opplever seksuelt press eller en forventning fra de som de bor hos om å arbeide gratis i hjemmet eller i private foretak.

UDI og politiet har begrensede muligheter til å identifisere sårbare søkere i forbindelse med registrering og behandling av søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse. Formålet med denne ordningen er at en stor gruppe mennesker kan få vedtak på kort tid. Det betyr at flertallet av søkerne ikke er i samtale med UDI eller politi. Søkerne får informasjon om at de kan ta kontakt med politiet, UDI, mottaksansatte eller helsepersonell dersom de er utsatt for vold, overgrep, utnytting eller menneskehandel.

Dersom søkere tar kontakt med ansatte i UDI eller politiet ved registrering for å be om hjelp, eller vi har opplysninger som kan tilsi at en person kan være utsatt, så kan både identifiseringsplikten og avvergingsplikten tre inn. I slike situasjoner skal politiet og UDI umiddelbart gjennomføre en identifiseringssamtale på et skjermet rom, og sikre at personen følges opp. Se UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse (udiregelverk.no) og UDIs arbeidsrom om Menneskehandel (sharepoint.com). 

Dersom det er grunn til å tro at et barn er eller vil bli utnyttet til menneskehandel, har politiet og UDI opplysningsplikt til lokal barneverntjeneste.

Søkere som bor privat og som ønsker plass i mottak fordi de ikke føler seg trygge der de bor, må umiddelbart få tilbud om dette.

9. Utlendingsloven § 32

Utlendingsloven § 32 (herunder Dublin og trygt tredjeland) kommer ikke til anvendelse der en søker omfattes av midlertidig kollektiv beskyttelse etter § 34. Dermed skal fingeravtrykkene ikke meldes inn i Eurodac, og søk skal heller ikke foretas.  

For de som ikke er omfattet av personkretsen som kan få kollektiv beskyttelse, skal registrering skje på vanlig måte og Dublin-forordningen kan komme til anvendelse.

10. Saksbehandlingen

10.1. Differensiering av saker

Se informasjon om saksløp og differensiering av saker i UDI 2010-081V6 Saksløp for personer fordrevet fra Ukraina

10.2. Vurdering av ID

Ved opprettelse av søknad etter utl. § 34, jf. utf. § 7-5 a gjennomfører politiet en ordinær person og dokumentkontroll, herunder opptak av biometri og registersøk. Ukrainske identitetsdokumenter har god notoritet og vi kan anse identiteten som sannsynliggjort når søkeren legger frem pass (alle typer pass, inkludert innenrikspass, også der passet har utgått) eller nasjonalt ID-kort. Etter en helhetsvurdering, kan også andre identitetsdokumenter sannsynliggjøre identitet. Det er besluttet at det ikke er nødvendig å foreta registreringssamtale eller dokumentgransking utover ordinær dokumentkontroll i tilfeller der søkeren har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på sin identitet.

Hvilke dokumenter søkeren besitter avgjør hvilken instans som skal ta stilling til identitet og registrere saken. Dette følger av UDI 2010-081V6 saksløp for personer fordrevet fra Ukraina, pkt 2.  

Dersom søkeren ikke har ID-dokumenter skal registrering gjøres av Politiets utlendingsenhet (PU) som vurderer om det er behov for at saken skal overføres til ordinær asylregistrering på ankomstsenteret. 

Søkere skal få tilbake sitt pass umiddelbart etter at det er skannet inn. Dette da personer omfattet av ordningen ikke har rett på reisedokument for flyktning og vil ha behov for å beholde hjemlands pass.

10.3. Henleggelse av en sak

Dersom søkeren ønsker å trekke søknaden, se punkt 6 i UDI 2014-007 Standardskjema for å trekke søknad om beskyttelse.

Søknaden henlegges dersom vi har informasjon om at søkeren har forlatt landet, eller dersom vi ikke har noen adresseinformasjon.

10.4. Saksgang der søkeren ikke gis kollektiv beskyttelse

10.4.1 Politiet setter søknaden i ordinær asylprosedyre

Politiet skal opprette sak etter utl. § 34 med mindre det foreligger tvil om søker er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse. Politiet må informere søkeren om hvorfor det foreligger tvil om saken omfattes av utf. § 7-5 a slik at søkeren får mulighet til å gi relevante opplysninger som kan belyse saken.

Hvis søkeren ikke ønsker å opprettholde søknaden om beskyttelse i ordinær asylprosedyre, skal vedkommende få anledning til å trekke søknaden og saken skal henlegges. Søkeren skal også få informasjon om hva trekk av søknad innebærer for personens videre opphold i Norge.

Hvis søkeren opprettholder søknaden om beskyttelse, skal politiet følge registreringsrutinene som gjelder for ordinære asylsaker, herunder melde inn fingeravtrykk og ta fingeravtrykkssøk i Eurodac.

10.4.2 UDI setter søknaden i ordinær asylprosedyre

Hvis politiet har opprettet § 34 sak, men UDI vurderer at søkeren ikke er omfattet av ordningen, skal saksbehandleren henlegge § 34 søknaden og opprette ny sak etter utl. § 28. Se brukerveiledning om sporskifte (ekstern lenke til UDIs intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI.)

10.4.3 UDI fatter vedtak etter utl. § 28

Før UDI fatter vedtak etter utl. § 28 skal saksbehandleren påse at søkeren har fått informasjon om at hen ikke gis kollektiv beskyttelse og at søknaden vil bli behandlet individuelt. Hvis det ikke fremgår av DUF at søkeren har mottatt informasjon, skal informasjonsbrev (nick 2234) sendes til søkeren, og søkeren gis mulighet til å trekke søknaden.

Vedtaket etter § 28 skal inneholde en kort begrunnelse for at personen ikke kan få kollektiv beskyttelse, se eventuelt notat med begrunnelse i § 34 saken.

10.4.4. Åpenbart grunnløse søknader etter utl. § 28

Dersom en tredjelandsborger var bosatt i Ukraina 24. februar, skal det gis utreisefrist på mellom 7 og 30 dager, selv om søknaden er åpenbart grunnløs vurdert mot hjemlandet. Det betyr at det ikke vil være grunnlag for å utvise søkeren etter utl. § 66, jf § 70. Det er heller ikke grunnlag for å melde søkeren inn i Schengen Information System (SIS). ). Se punkt 6.6 UDI 2021-009.

10.5. Annenhåndsbehandling 

Det er ikke krav om annenhåndsbehandling ved klare innvilgelser av oppholdstillatelse etter utl. § 34, se UDI 2010-064.