UDI 2022-007 Tilskudd til assistert retur og tvangsretur

1. Innledning

Formålet med retningslinjen er å veilede saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) ved behandlingen av søknader om tilskudd til assistert retur, og beslutninger om tilskudd til tvangsretur, herunder tolkning av rettsreglene og gi veiledning for skjønnsutøvelsen.

2. Rettslige rammer

Tilskuddsordningen i saker som gjelder assistert retur og tvangsretur er regulert i forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur (ekstern lenke til Lovdata) (heretter forskriften). Forskriften er hjemlet i utlendingsloven § 90 a.

Tilskudd til assistert retur behandles etter forvaltningslovens regler i kapittel 5 om enkeltvedtak (esktern lenke til Lovdata), og det er krav om søknad. Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans i disse sakene, se utlendingsloven § 90 a. Retningslinjens punkt 4 til og med 11 omhandler assistert retur.

Tilskudd til tvangsretur er ikke et enkeltvedtak, og det er ikke mulig å fremme søknad. I tilfeller der det er aktuelt å gi tilskudd til tvangsretur fattes en beslutning. Det er ikke klageadgang på beslutningene. Retningslinjens punkt 12 omhandler tvangsretur.

3. Definisjoner

Egenorganisert reise betyr at utlendingen reiser ut av Norge på egenhånd uten bistand fra norske myndigheter.

Assistert retur betyr at utlendingen får betalt reisen til hjemlandet eller til annet mottakerland og kan få hjelp av UDI eller leverandør til å organisere reisen. Utlendingen kan også få økonomisk tilskudd til reetablering. 

Ledsaget retur med politiet betyr at politiet bistår utlendingen på reisen til hjemlandet. Denne returformen tilbys til utlendinger som fyller vilkårene for ordningen for assistert retur, men som må ledsages av politiet av hensyn til flysikkerhet, mangel på reisedokumenter og / eller fordi leverandør av retur- og reintegreringstjenesten ikke kan tilby reisen til mottakerlandet.

Tvangsretur er uttransportering av en utlending som ikke etterkommer pålegg om å forlate Norge innen fastsatt utreisefrist. Utlendingen føres ut av Norge av politiet.

Medfølgende barn er en person under 18 år som er i Norge med foreldre / forelder.

Enslig mindreårig er en person under 18 år som er til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar.

4. Formålet med tilskuddsordningen

Norske myndigheter ønsker å legge til rette for at flest mulig utenlandske borgere som har plikt til å forlate Norge returnerer til hjemlandet så raskt og effektivt som mulig. Det er et mål at så mange som mulig velger å reise egenorganisert eller reiser med ordningen for assistert retur.

Formålet med tilskuddsordningen er uttrykt i forskriften § 1(ekstern lenke til Lovdata). Det er et mål at:

• flest mulig utlendinger som har plikt til å forlate Norge returnerer til hjemlandet
• tilskuddet bidrar til økonomisk utvikling og velferd i hjemlandet

Formålet med tilskuddsordningen er et viktig moment ved tolkningen av forskriftens øvrige regler og for det skjønn UDI utøver i enkeltsaker.

5. Søknadsprosedyre for tilskudd til assistert retur

Det skal være lav terskel for å søke om tilskudd til assistert retur. Den lave terskelen gjenspeiles i søknadsprosedyre og kravet til innholdet i søknaden. Som en følge av dette kan det være behov for at saksbehandler etter en konkret vurdering må innhente ytterligere opplysninger for å avgjøre saken etter at søknaden er fremsatt.

En søknad om tilskudd skal leveres på fastsatt skjema til UDI, se forskriften § 13 (ekstern lenke til Lovdata). Søkeren skal fortrinnsvis fremsette søknad via UDIs søknadsportal. UDI godtar eksempelvis også søknad levert på skjema videreformidlet fra politiet.

Det skal fylles ut én søknad per person. Dette betyr at det må fylles ut separate søknader for eventuelt medfølgende barn.

6. Saker som omhandler barn

I saker som berører barn skal saksbehandler ivareta barneperspektivet og hensynet til barnets beste, se Grunnloven § 104 (ekstern lenke til Lovdata) og barnekonvensjonen artikkel 3 (ekstern lenke til Lovdata) om barnets beste.

7. Hvem kan få tilskudd til assistert retur

Alle de tre vilkårene i forskriften § 2 første ledd (ekstern lenke til Lovdata) må være oppfylt for at søkeren skal kunne gis tilskudd (kumulativ vurdering). Selv om vilkårene i forskriften § 2(ekstern lenke til Lovdata) er oppfylt må saksbehandler vurdere om søkeren likevel ikke skal gis tilskudd fordi vedkommende omfattes av ett av unntakene i forskriften § 3 (ekstern lenke til Lovdata).

Søkere som ikke fyller vilkårene for tilskudd etter forskriften § 2(ekstern lenke til Lovdata), og/eller omfattes av unntakene i forskriften § 2(ekstern lenke til Lovdata), kan likevel omfattes av tilskuddsordningen dersom de faller inn under en av målgruppene i forskriften §§ 6 til 8 (ekstern lenke til Lovdata).

7.1. Søkeren har plikt til å forlate Norge eller har en søknad om beskyttelse til behandling (§ 2 første ledd bokstav a)

Søkeren har plikt til å forlate Norge

Vilkåret er oppfylt dersom søkeren ikke har en gyldig tillatelse til å oppholde seg i Norge, eksempelvis dersom

• søkerens tidligere oppholdstillatelse(r) har utløpt
• søkeren har fått avslag på søknad om tillatelse til å oppholde seg i Norge
• søkeren ikke tidligere har hatt en sak hos norske utlendingsmyndigheter

Søkeren har en søknad om beskyttelse til behandling

Vilkåret er oppfylt dersom søkeren har en søknad om beskyttelse til behandling i Norge. Med søknad om beskyttelse til behandling menes førstegangssøknad om beskyttelse. Dette gjelder uavhengig av på hvilket stadium i søknadsprosessen, eventuelt klageprosessen, saken befinner seg.

7.2. Søkeren har kjent oppholdssted eller kontaktinformasjon (§ 2 første ledd bokstav b)

Formålet med vilkåret er at UDI eller tjenesteleverandør kan komme i kontakt med søkeren for å underrette om vedtaket og planlegge returreisen i samarbeid med vedkommende. Det er tilstrekkelig med et gyldig telefonnummer eller epostadresse.

7.3 . Søkeren må kunne fly alene uten å utgjøre en fare for seg selv, medpassasjerer eller sikkerheten i flyet (§ 2 første ledd bokstav c)

Saksbehandler må foreta en konkret vurdering av om søkeren kan fly alene. Momenter som kan være relevante i vurderingen:

• søkerens psykiske og mentale helse
• søkerens oppførsel og adferd over tid
• søkerens evne til å samarbeide og innrette seg før reisen
• om søkeren tidligere har oppført seg truende og/eller hatt en voldelig adferd
• om søkeren tidligere er mistenkt, siktet eller domfelt for kriminelle forhold, særlig av voldelig karakter
• om søkeren har vært eller er avhengig av rusmidler

Alle forhold som kommer frem under søknadsbehandlingen og som kan ha innvirkning på flysikkerheten, skal tas med i den samlede vurderingen.

Kravet til bevis er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det vil si at dersom det er mer enn 50 % sannsynlig at søkeren utgjør en fare for flysikkerheten skal saksbehandler legge til grunn at vedkommende ikke kan fly uledsaget.

I de tilfeller saksbehandler mener at søkeren ikke kan fly alene uten å utgjøre en fare for flysikkerheten kan søkeren tilbys ledsaget retur med politiet, se forskriften § 2 fjerde ledd (ekstern lenke til Lovdata). For nærmere beskrivelse se punkt 9.

Kravet til flysikkerhet følger også av reglene for sivil luftfart, se Chicago-konvensjonen, «Convention on International Civil Aviation» av 07.12.1944.

7.4. Unntak: Søkere som likevel ikke kan få tilskudd til assistert retur

Selv om søkeren fyller vilkårene for tilskudd etter forskriften § 2 (ekstern lenke til Lovdata) skal det som hovedregel likevel ikke gis tilskudd til visse grupper. Disse gruppene er opplistet i forskriften § 3 (ekstern lenke til Lovdata).

17.4.1. Søkere som har kommet til Norge med det formål å søke om tilskudd til assistert retur (§ 3 første ledd bokstav c)

Saksbehandler må foreta en konkret vurdering hvor følgende momenter kan være relevante:

• varigheten av søkerens opphold i Norge. Jo kortere tid fra ankomst til Norge til søknad om assistert retur fremsettes, jo mer sannsynlig kan det være at søkeren har kommet til Norge med det formålet å motta tilskudd
• om søkeren har ytret ønske om tilskudd i forbindelse med tidligere kontakt med norske myndigheter eller andre aktører, eksempelvis under asylregistreringen hos politiet eller i asylintervju med UDI
• om søkeren kommer fra et land hvor borgere vanligvis ikke gis beskyttelse
• om UDI har sett tilsvarende modus i saker fra samme land/område som søkeren ønsker å returnere til

UDI har bevisbyrden i vurderingen av om vilkåret er oppfylt. Det innebærer at det er UDI som må sannsynliggjøre at søkeren har kommet til Norge med det formål å søke om tilskudd. Kravet til sannsynlighet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, det vil si mer enn 50 % sannsynlig.

7.4.2. Søkere som har hatt oppholdstillatelse på annet grunnlag enn beskyttelse (§ 3 første ledd bokstav f)

Bestemmelsen omfatter alle former for tillatelser i Norge, uavhengig av varighet og hvilke rettigheter tillatelsen gir, eksempelvis oppholdstillatelse i forbindelse med familieinnvandring, studie eller arbeid. Bestemmelsen omfatter også alle typer av visum.

Unntaket i forskriften § 3 første ledd bokstav f (ekstern lenke til Lovdata) kommer ikke til anvendelse dersom søkeren har hatt andre former for tillatelser og deretter søker om beskyttelse.

7.4.3. Saker hvor det ikke er hensiktsmessig å avbryte en tvangsretur (§ 3 tredje ledd)

Saksbehandler må foreta en konkret vurdering om det er hensiktsmessig å avbryte tvangsretur. Dette vil eksempelvis være dersom politiet har kommet langt i gjennomføringen av tvangsretur.

7.4.4. Formålet med søknaden er å utsette en tvangsretur (§ 3 tredje ledd)

I vurderingen av om formålet med søknaden er å utsette en tvangsretur må saksbehandler foreta en konkret vurdering. Følgende momenter kan være relevante:

• om politiet har startet planleggingen av tvangsretur av søkeren
• om søknaden er fremsatt kort tid etter at politiet har begynt planlegging av tvangsretur/før uttransport skal finne sted
• om søkeren tidligere har søkt om eller er innvilget tilskudd til assistert retur, men vedkommende har trukket søknaden før returen er gjennomført

UDI har bevisbyrden i vurderingen av om vilkåret er oppfylt. Kravet til sannsynlighet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

7.4.5. Land det ikke kan tilbys retur til

I enkelte tilfeller kan ikke UDI tilby assistert retur. Dette kan skyldes at UDI ikke har tjenesteleverandør som kan bistå med returtjenester til det konkrete landet og/eller at Politiets utlendingsenhet (PU) ikke har mulighet til å ledsage, eksempelvis ved suspendert utreiseplikt. Saksbehandler kan i slike tilfeller avslå søknaden. Alternativt kan UDI tilrettelegge og organisere reisen.

7.5. Grunn til å tro at tilskudd vil bidra til en retur

Til tross for at søkeren er omfattet av ett av unntakene i forskriften § 3 første ledd (ekstern lenke til Lovdata), kan UDI likevel gi tilskudd til assistert retur i visse tilfeller. UDI må da ha «grunn til å tro at tilskudd vil bidra til en retur», se forskriften § 3 første ledd første setning (ekstern lenke til Lovdata). Dette forutsetter imidlertid at vilkårene i forskriften § 2 (ekstern lenke til Lovdata) er oppfylt. Dette er ment som en snever adgang til å gi tilskudd. Saksbehandler må foreta en konkret helhetsvurdering av om det skal gis tilskudd.

Et moment alene vil som hovedregel ikke være tilstrekkelig til at vedkommende skal gis tilskudd. Momenter i vurderingen som kan være relevante (ikke uttømmende):

• Om tvangsretur er mulig til søkerens hjemland.
• Hva søkeren selv har gjort for å få til en retur. Her vil det være relevant å se hen til om søkeren har vært i kontakt med hjemlandets ambassade, eget nettverk, venner og/eller familie i hjemlandet.
• Om søkeren er i en sårbar situasjon.
• Om søkeren har evne til å reintegrere seg i hjemlandet (ressurssituasjon)
• Søkerens innreisegrunn. Dersom søkeren kom til Norge på en oppholdstillatelse eller et visum som forutsetter retur, kan det være mindre grunn til å innvilge tilskudd enn om søkeren kom til Norge med det formål å søke om beskyttelse.

Hensynet til barnets beste. Saksbehandler må foreta en konkret vurdering av opplysninger som er avgjørende for barnets situasjon.

8. Hva kan søkeren få i tilskudd

8.1. Reisetilskudd (§ 4)

8.1.1. Generelt om reisetilskudd

Alle søkere som omfattes av ordningen med assistert retur gis reisetilskudd, se forskriften § 4 (ekstern lenke til Lovdata).

Reisetilskuddet inkluderer støtte til å dekke følgende utgifter;

• utgifter til reisen, for eksempel nødvendige vaksiner, ekstra bagasje, utgifter til passbilder og porto
• flybilletter til hjemlandet. Tjenesteleverandør kjøper billetter på vegne av søkeren. Søkeren kan ikke selv kjøpe billetter og kreve kostnadene refundert
• utgifter til å skaffe reisedokumenter, inkludert reisekostnader i forbindelse med besøk på ambassade
• praktisk assistanse til organisering og gjennomføring av reisen
• assistanse i transitt, eksempelvis at søkeren møtes av representant for tjenesteleverandør under mellomlanding og hjelpes frem til rett gate
• assistanse ved ankomst til hjemlandet, eksempelvis at søkeren møtes av representant for tjenesteleverandør på flyplass i hjemlandet

8.1.2. Bruk av sosial eller medisinsk eskorte (ledsager)

Dersom søkeren har behov for sosial eller medisinsk eskorte (ledsager) dekker UDI utgifter knyttet til eskorten som en del av reisetilskuddet etter forskriften § 4 (ekstern lenke til Lovdata).

I forbindelse med retur av følgende persongrupper kan det være behov for å bruke eskorte (ikke uttømmende):

• enslige mindreårige
• personer som trenger medisinsk oppfølging under reisen (fysisk eller psykisk)
• personer som ikke vil klare hjemreisen alene uten en som ledsager, for eksempel på grunn av
  • redsel for å fly
  • opplevelse av trygghet
  • helseutfordringer
  • alderdom
  • praktiske behov under reisen

Saksbehandler avgjør etter en helhetsvurdering om det er behov for en eskorte. Råd og innspill fra for eksempel tjenesteleverandør, helsepersonell eller mottaksansatte som kjenner søkeren kan vektlegges i vurderingen.

UDI vil kunne dekke følgende utgifter for en eskorte:

• forberedelser til reisen i form av visum og lignende
• reise tur-retur Oslo lufthavn Gardermoen
• flybilletter tur-retur returlandet
• nødvendig hotellopphold i Norge før og etter reisen
• nødvendig hotellopphold under returen og i returlandet (maks en natt i returlandet)
• reiseforsikring

Eskorten skal returnere til Norge så raskt som mulig. UDI dekker maks en natt med hotellovernatting i returlandet.

Dersom eskorten ønsker å bli lengre i returlandet, og inntil fire netter, må utgiftene ved overnatting dekkes av eskorten selv.

Dersom eskorten ønsker å bli lengre i returlandet, utover fire netter, må hjemreisen dekkes av eskorten selv. Dette gjelder også utgifter til reiseforsikring, overnatting og mat.

Dersom det foreligger «ekstraordinære behov», kan UDI samtykke til lengre opphold og betale for hjemreisen. Et «ekstraordinært behov» kan for eksempel skyldes søkerens alder eller psykisk og fysisk helsetilstand.

Dersom det oppstår spørsmål om dekning av tapt arbeidstid og lommepenger, må dette vurderes konkret fra sak til sak. Følgende momenter vil være relevante (ikke uttømmende):

• hvor stort er behovet for eskorte
• foreligger det en familierelasjon mellom søkeren og eskorten som gjør at det er hensiktsmessig at eskorten ledsager
• eskortens behov for at UDI dekker tapt arbeidstid og lommepenger

Eskorter er ikke ansvarlig for sikkerheten under returreisen. Dersom det er utfordringer knyttet til flysikkerheten, vil returen måtte gå som en ledsaget retur med politiet.

8.1.3. Ekstra bagasje

Alle som innvilges tilskudd til assistert retur vil som hovedregel gis flybillett hvor det er anledning til å ta med seg to kollier. I enkelte tilfeller kan søkeren ha behov for å ta med seg ekstra bagasje utover dette. Som en del av reisetilskuddet etter forskriften § 4 (ekstern lenke til Lovdata) har UDI anledning til å dekke utgifter til dette. Følgende forhold er relevante i vurderingen (ikke uttømmende):

• søkerens oppholdstid i Norge. Dersom søkeren har en lang oppholdstid i Norge er det rimelig at vedkommende har opparbeidet seg en del eiendeler som vedkommende ønsker å ta med til hjemlandet
• om søkeren bor på eller tidligere har bodd på asylmottak. Dette er dyrt for samfunnet og kan tale for å innvilge ekstra bagasje for å opprettholde søkerens motivasjon til retur
• om søkeren skal returnere til et land hvor det er vanskelig eller ikke mulig for politiet å returnere utlendinger med tvang
• om det foreligger en særskilt grunn til at søkeren ønsker å ta med seg ekstra bagasje, for eksempel for å ta med seg barneleker/utstyr eller utstyr som vanskelig finnes i søkerens hjemland
• om søkeren ønsker å ta med seg utstyr som vil sette vedkommende lettere i stand til å reetablere seg i hjemlandet, for eksempel faglitteratur eller utstyr til en forretning/salong/restaurant
• om søkeren er sårbar eller særlig kostnadskrevende for samfunnet
• risikoen for at søkeren trekker seg fra returordningen dersom vedkommende ikke får med seg alle eller deler av eiendelene sine

8.2. Ordinært reintegreringstilskudd (§ 5)

Ordinært reintegreringstilskudd etter forskriften § 5 (ekstern lenke til Lovdata) gis i kontanter. Størrelsen på reintegreringstilskudd avhenger av om det søkes før eller etter utreisefristen.

Hvorvidt et ordinært reintegreringstilskudd skal innvilges beror på en konkret vurdering. I denne vurderingen er følgende forhold relevante (ikke uttømmende):

• om søkeren har behov for å reetablere seg i hjemlandet
• søkerens innreisegrunn. Har søkeren kommet til Norge på oppholdstillatelse eller visum som forutsetter retur eller kommet til Norge for å søke om beskyttelse. Som et utgangspunkt vil de fleste som har kommet til Norge gjennom asylinstituttet anses å ha behov for reintegreringstilskudd
• søkerens konkrete situasjon og forutsetninger ved retur
• om innvilgelse av tilskudd vil oppfylle returordningens formål

8.2.1. Søkere uten utreisefrist

En søker som oppholder seg i Norge uten tillatelse, og som ikke tidligere har hatt en sak hos norske utlendingsmyndigheter, vil ikke ha fått en frist for å forlate Norge. I disse tilfellene legger UDI til grunn at søkeren gis tilskuddsbeløp tilsvarende forskriften § 5 første ledd bokstav a (ekstern lenke til Lovdata) Det vil si tilskudd som om søkeren har søkt om assistert retur før utreisefristen.

8.2.2. Saker som har blitt behandlet etter Dublinregelverket

Utlendinger som skal returneres til et Dublin-land vil som hovedregel ikke gis tilskudd, se forskriften § 3 første bokstav e (ekstern lenke til Lovdata). En utlending i Dublinsporet kan imidlertid få tilskudd til assistert retur dersom vedkommende velger å returnere til sitt eget hjemland fremfor Dublin-landet.

I saker som avgjøres etter Dublinregelverket, se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b, gis en utlending i utgangspunktet ikke utreisefrist for å forlate Norge. I slike tilfeller gis tilskudd som om søkeren søkte om assistert retur etter utreisefristen. Vedkommende gis derfor tilskuddssum i overensstemmelse med forskriften § 5 bokstav b (ekstern lenke til Lovdata).

8.3. Supplerende reintegreringstilskudd til bestemte målgrupper

8.3.1. Generelt om supplerende reintegreringstilskudd til bestemte målgrupper

I tillegg til reisetilskudd og ordinært reintegreringstilskudd kan UDI også gi et supplerende reintegreringstilskudd til bestemte målgrupper, se forskriften §§ 6 til 8.(ekstern lenke til Lovdata)

UDI kan gi tilskudd selv om søkeren ikke fyller hovedvilkårene i forskriften § 2 (ekstern lenke til Lovdata), eller er unntatt etter forskriften § 3 (ekstern lenke til Lovdata).

Tilskuddet gis som hovedregel i form av tjenester. I land UDI ikke har en leverandør som kan levere tjenester, kan tilskuddet unntaksvis utbetales i kontanter.

Søkeren har i utgangspunktet kun adgang til å motta ett av de supplerende reintegreringstilskuddene. Dersom søkeren tilhører flere av målgruppene som beskrevet i forskriften § 6 (ekstern lenke til Lovdata) følgende gis vedkommende det tilskuddet som vurderes å være til det beste for søkeren.

Søkeren kan få tilskudd inntil maksimalbeløpet som fremkommer av den enkelte bestemmelse. Saksbehandler skal alltid vurdere om søkeren faktisk skal gis maksimalbeløpet eller om tilskuddssummen bør settes lavere. Relevant for vurderingen vil være søkerens konkrete situasjon, behov og forutsetninger ved retur.

8.3.2. Enslige mindreårige (§ 6)

For at forskriften § 6 (ekstern lenke til Lovdata) skal komme til anvendelse må utlendingen være enslig mindreårig på vedtakstidspunktet (vedtak om tilskudd til assistert retur). Videre må saksbehandler kunne legge til grunn at vedkommende har et konkret og forsvarlig omsorgstilbud å returnere til.

8.3.3. Søkere mellom 18 – 23 år (§ 7 første ledd bokstav a)

Det er søkerens alder på vedtakstidspunktet som er avgjørende for om vedkommende kan innvilges dette tilskuddet.

8.3.4. Enslige eldre over 60 år (§ 7 første ledd bokstav b)

Det følger av forvaltningspraksis at søkeren må ha en særlig sårbarhet utover det å være enslig eldre over 60 år for å få innvilget dette tilskuddet. Saksbehandler må foreta en konkret vurdering. Relevante vurderingsmomenter er (ikke uttømmende):

• hvilket nettverk søkeren har i hjemlandet
• om søkerens eventuelle partner er så pleietrengende at søkeren i praksis anses som enslig
• om søkeren er skilt/separert/enkemann/enkekvinne
• om søkeren har barn og deres mulighet for å gi bistand
• konteksten/landet søkeren skal returnere til. Her er det naturlig å se hen til om søkeren skal returnere til en kollektivistisk eller individualistisk kultur. Det vil som regel være lettere å klare seg som enslig i en individualistisk kultur.
• søkerens fysiske og/eller psykiske helsetilstand
• søkerens fremtidsutsikter for å kunne skaffe seg inntektsgivende arbeid i hjemlandet
• tilgjengelighet av statlige støtteordninger for eldre i søkerens hjemland

8.3.5. Mulige ofre for menneskehandel (§ 7 første ledd bokstav c)

Søkere som identifiseres som «mulige ofre for menneskehandel» gis som hovedregel dette reintegreringstilskuddet.

For å vurdere om søkeren identifiseres som et mulig offer for menneskehandel, se UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse.

Det er ikke et krav om at søkeren tidligere har søkt om, eller er innvilget, refleksjonsperiode i medhold av utlendingsforskriften § 8-3.

8.3.6. Ofre for vold, tvang eller utnytting (§ 7 første ledd bokstav d)

Dersom saksbehandler legger til grunn at søkeren er et offer for vold, tvang eller utnytting er hovedregelen at søkeren innvilges dette tilskuddet. Eksempler på søkere som kan falle inn under dette alternativet er (ikke uttømmende):

• søkere som ikke frivillig har kommet inn i et arbeidsforhold og/eller ikke kommer seg frivillig ut av det
• søkere som er lokket med arbeid i et annet land og blir utnyttet som arbeidskraft på bakgrunn av sårbar situasjon
• søkere som tvinges til arbeid uten lønn/minimalt med lønn og/eller ikke er frie til å slutte i tjenesten når de ønsker det
• søkere som tvinges til å utføre tigging, salg av narkotika eller andre vinningsforbrytelser
• søkere som er tvunget til å inngå ekteskap (tvangsekteskap)

Saksbehandler må foreta en konkret vurdering av om det foreligger vold, tvang eller utnytting. Tidsaspektet bør tas i betraktning. Volden, tvangen eller utnyttingen bør ha foregått i «ikke altfor fjern fortid». Dersom det har gått mer enn seks måneder siden dette opphørte, bør det vurderes om søkeren fortsatt skal anses som særskilt sårbar og om det skal gis tilskudd. Dersom det foreligger en fortsatt trussel om vold, tvang eller utnytting er det nærliggende å innvilge tilskudd.

8.4. Søkere med særlige medisinske behov (§ 7 første ledd bokstav e)

Saksbehandler må foreta en konkret vurdering av om søkeren har «særlige medisinske behov». Er de medisinske behovene av en slik art at de krever særlig oppfølging i hjemlandet, eksempelvis livsviktige medisiner eller oppfølging av helsepersonell, skal det som hovedregel gis tilskudd. Relevante vurderingsmomenter er (ikke uttømmende):

• graden av behov for medisinsk oppfølgning
  • kronisk sykdom
  • behovet for behandling er kortvarig/forbigående
  • alvorlig helsetilstand som krever kostnadskrevende behandling

UDI krever i utgangspunktet dokumentasjon fra lege i form av legeerklæring, journalnotat, epikrise eller likende for å legge til grunn anførte helsemessige forhold.

Graviditet og søvnvansker er eksempler på forhold som gjerne ikke vil være nok i seg selv for å anses som «særlige medisinske behov».

Terskelen for hva som defineres som særlige medisinske behov kan være lavere for et barn.

8.4.1. Søkere som er særlig kostnadskrevende for samfunnet (§ 8)

Søkere som anses «særlig kostnadskrevende for samfunnet» kan gis et individuelt og tilpasset reintegreringstilskudd. Med «særlig kostnadskrevende» menes søkere med behov som medfører betydelig større utgifter for det norske samfunnet enn normalt. Eksempler er søkere som bor på ulike institusjoner over lengre tid, får kostnadskrevende behandling eller har regelmessig kontakt med politiet på grunn av straffbare forhold.

I vurderingen av hvilken tilskuddssum som skal gis må saksbehandler foreta en konkret vurdering av søkerens behov for tilskudd og hva tjenestene vil koste i hjemlandet. Tilskuddssummen skal ikke overstige rammen som fastsatt i  forskriften § 8 (ekstern lenke til Lovdata).

8.5. Supplerende reintegreringstilskudd ved retur til bestemte land

I tillegg til reisetilskudd og ordinært reintegreringstilskudd kan UDI også gi et supplerende reintegreringstilskudd ved retur til bestemte land. Se forskriften for enhver tid gjeldende landprogram.

Dersom søkeren gis tilskudd til et av landprogrammene, kan det ikke innvilges øvrige supplerende reintegreringstilskudd.

9. Retur til et annet land enn hjemlandet

UDI kan i visse tilfeller gi tilskudd til søkere som skal returnere til et annet land enn hjemlandet. Dette forutsetter at søkeren har en gyldig og fornybar oppholdstillatelse i mottakerlandet, se forskriften § 2 annet ledd (ekstern lenke til Lovdata). Oppholdstillatelsen i mottakerlandet må være gyldig på vedtakstidspunktet. Dersom tillatelsen ikke er permanent, må den kunne fornyes av en viss varighet. Varigheten må i utgangspunktet være minimum seks måneder. Turistvisum vil normalt ikke aksepteres.

Det er tilstrekkelig for innvilgelse av retur til et annet land enn hjemlandet at søkeren fremlegger kopi av oppholdstillatelsen eller sannsynliggjør tillatelsen på annen måte.

10. Søkere som har behov for ledsaget retur med politiet

Dersom saksbehandler vurderer at søkeren av ulike årsaker ikke er egnet til eller kan returnere alene med ordningen for assistert retur, kan UDI likevel gi tilskudd til assistert retur. Tilskuddet innvilges under forutsetning av at returen skjer under ledsagelse av politiet, se forskriften § 2 fjerde ledd (ekstern lenke til Lovdata). Vurderingen av om UDI skal tilby ledsaget retur skjer i samråd med politiet.

11. Kvalitetssikring av vedtak

Som hovedregel behandles retursaker av én saksbehandler. Saksbehandleren må imidlertid vurdere om det foreligger særlige forhold som gjør at saken bør linjebehandles. Det kan eksempelvis være i saker:

• som reiser prinsipielle problemstillinger
• hvor det skjer en praksisendring

12. Tilskudd ved tvangsretur

12.1. Generelt om tilskudd ved tvangsretur

Forskriften åpner også for at UDI kan gi tilskudd til enkelte utlendinger som returneres med tvang i regi av politiet. UDI kan gi tilskudd fordi utlendingen anses som «særlig kostnadskrevende for samfunnet». I tillegg kan UDI gi tilskudd dersom vedkommende skal returnere til et land hvor norske myndigheter har en ordning for tilskudd ved tvangsretur, se forskriften for enhver tid gjeldende land.

12.2. Tilskudd ved tvangsretur til utlendinger som er særlig kostnadskrevende for samfunnet (§ 15)

Forskriften § 15 (ekstern lenke til Lovdata) regulerer reintegreringstilskudd ved tvangsretur av utlendinger som er særlig kostnadskrevende for samfunnet. Begrepet «særlig kostnadskrevende» tolkes på samme måte som ved forskriften § 8 (ekstern lenke til Lovdata), se punkt 8.4.1

I tillegg til et kontanttilskudd kan UDI gi tilskudd til å dekke helserelaterte utgifter eller liknende i forbindelse med returen til mottakerlandet. Begrepet «i forbindelse med returen» tolkes vidt. Det er ikke strengt avgrenset til selve returen eller kun frem til utlendingen er overlevert til mottakerlandets myndigheter. Dette betyr at UDI har anledning til å gi tilskudd til å dekke utgifter også etter selve returen (reisen), for eksempel i form av medisiner og behandlingstilbud i mottakerlandet.

I forskriften er det ikke definert et øvre beløp for utgiftene som kan dekkes. I tillegg til et kontanttilskudd kan UDI gi tilskudd til å dekke helserelaterte utgifter eller lignende i forbindelse med returen til mottakerlandet. Aktuelle vurderingsmomenter er (ikke uttømmende): 

• utlendingens behov i Norge, under returen og i hjemlandet
• utlendingens situasjon ved retur
• kostnader for behandling, medisiner eller lignende under returen og i hjemlandet