UDI 2023-004 Anmeldelse

1. Innledning

Retningslinjen inneholder informasjon om når og hvordan UDI skal anmelde personer som bryter utlendingsloven eller straffeloven i forbindelse med saker etter utlendingsloven eller søknad om norsk statsborgerskap. Retningslinjene gjelder ikke for håndtering av øvrige straffbare forhold som UDI får kjennskap til (for eksempel alminnelig kriminalitet begått i Norge eller utlandet).

Brudd på reglene i utlendingsloven, og særlig de som kan straffes etter utlendingsloven § 108, undergraver utlendingslovens formål om regulering av og kontroll med inn- og utreise og utlendingers opphold i riket (se utlendingsloven § 1).

Brudd på utlendingsloven og straffeloven i forbindelse med utlendingssaker og søknader om norsk statsborgerskap kan gjøre utlendingsmyndighetenes arbeid vanskeligere, kreve økt ressursbruk og bidra til å undergrave asylinstituttet. Riksadvokaten fremhever i sine retningslinjer at det er viktig å straffeforfølge lovbrudd begått i utlendingssaker (se RA-2005-370 «Retningslinjer for påtalebehandling av straffbare handlinger som avdekkes i utlendingssaker mv» (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro)), og nevner særlig bruk av uriktig identitet, falske dokumenter, uriktig forklaring, brudd på innreiseforbud og ulovlig opphold. UDI er ikke bundet av Riksadvokatens retningslinjer, men at det er naturlig at UDI anmelder forhold som Riksadvokaten har bedt om at politiet prioriterer.  

2. Hvilke forhold skal UDI anmelde?

2.1 Utgangspunkter

UDI skal vurdere å anmelde personer hvis de har overtrådt utlendingsloven § 108 eller straffeloven i forbindelse med en sak etter utlendingsloven eller søknad om norsk statsborgerskap.

I tilfellene som nevnes i punkt 2.1 til 2.8 skal UDI som hovedregel anmelde, uavhengig av om personene også vil få en utlendingsrettslig reaksjon.

Ved øvrige brudd på utlendingsloven eller straffeloven i forbindelse med en sak etter utlendingsloven eller søknad om norsk statsborgerskap, kan UDI anmelde etter en konkret vurdering av saken, for eksempel av om det er flere straffbare forhold og hvor grove overtredelsene er.

UDI skal bare anmelde der det faktiske grunnlaget for anmeldelse er klart, og det er klart at forholdet rammes av en straffebestemmelse. UDI skal ikke ta stilling til om personen var tilregnelig eller om det straffbare forholdet er foreldet. UDI skal imidlertid ikke anmelde saker som UDI oppfatter som klart foreldet og det ikke er tale om en fortsatt forbrytelse.

UDI skal anmelde handlinger som enten er begått i Norge, eller som er begått i utlandet, som kan straffes etter den norske straffeloven (se straffeloven § 5 (ekstern lenke)).

UDI skal ikke anmelde hvis politiet allerede er kjent med forholdet, eller det straffbare forholdet er avdekket av politiet, for eksempel hvis politiet har gjort dokumentundersøkelse og funnet at et dokument er falskt

2.2 Uriktig identitet

Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til utlendinger som ønsker å ta opphold i Norge (se UDI 2012-009 «Identitet»). Personer som søker om oppholdstillatelse skal legge frem pass eller annet legitimasjonsdokument (se utlendingsforskriften § 10-2 annet ledd). Personene skal medvirke til å klarlegge oppgitt identitet ved innreise og frem til antatt korrekt identitet er registrert (se utlendingsloven § 83 annet ledd og utlendingsforskriften § 17-7).

Personer som søker om beskyttelse skal legge frem pass eller annet reisedokument som personen har (se utlendingsloven § 93 første ledd og utlendingsforskriften § 17-21 annet ledd), men kan ikke pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter hvis dette kan komme i konflikt med behovet for beskyttelse (se utlendingsloven § 83 annet ledd og utlendingsforskriften § 17-7 annet ledd).

UDI skal som hovedregel anmelde personer som

• ikke etterkommer et skriftlig pålegg om å medvirke til å avklare identiteten sin (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav a) og utlendingsloven § 83 første og andre ledd).

• gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger om identiteten sin (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav c)

• gir uriktig forklaring (se straffeloven § 221 (ekstern lenke))

2.3 Falske dokumenter

Bruk av falske dokumenter kan føre til at en person får innvilget en tillatelse som personen ikke skulle hatt. I utlendingssaker kan falske dokumenter brukes til å dokumentere for eksempel identitet, relasjoner eller kvalifikasjoner.

UDI skal anmelde personer som bruker falske dokumenter (se straffeloven § 361 (ekstern lenke)). UDI skal likevel ikke anmelde asylsøkere som har brukt falske dokumenter for å reise inn i Norge, og informerer om dette uten ugrunnet opphold (se HR-2014-1323-A, RA-2014-167-1 (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro) og Flyktningkonvensjonen artikkel 31 (ekstern lenke)).

2.4 Uriktig forklaring

Uriktig forklaring kan føre til at en person får innvilget en tillatelse som personen ikke skulle hatt. Det kan for eksempel føre til at personen får

• tillatelse i familieinnvandring på bakgrunn av et slektskapsforhold som ikke finnes

• beskyttelse uten å ha beskyttelsesbehov

I utlendingssaker har personene saken gjelder møte- og opplysningsplikt (se utlendingsloven § 83 og § 93). Det er straffbart forsettlig eller grovt uaktsomt å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter utlendingsloven (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav c). Personer som intervjues i forbindelse med søknader om beskyttelse blir særlig gjort oppmerksom på dette (se utlendingsforskriften § 17-2 fjerde ledd).

UDI skal anmelde personer som

• gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter utlendingsloven (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav c)

• gir uriktig forklaring (se straffeloven § 221 (ekstern lenke))

2.5 Brudd på innreiseforbud

Brudd på innreiseforbudet undergraver utvisningsinstituttet og utlendingslovens formål om regulering av- og kontroll med inn- og utreise (se utlendingsloven § 1).

UDI skal anmelde personer som bryter innreiseforbudet (se utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf. utlendingsloven § 71 annet ledd og § 124 første ledd, og straffeloven § 168 første ledd bokstav a (ekstern lenke)).

2.6 Ulovlig opphold og arbeid

Ulovlig opphold undergraver utlendingslovens formål om regulering av- og kontroll med utlendingers opphold i riket (se utlendingsloven § 1). Både personer som aldri har hatt en tillatelse og personer som har mistet sin tillatelse (ved at tillatelsen er utløpt eller kalt tilbake eller personen er utvist), kan ha ulovlig opphold.

Hvis en person er utvist som følge av ilagt fengselsstraff, forvaring eller særreaksjon etter andre bestemmelser enn annet ledd og ikke forlater riket, har dette en høyere strafferamme (se utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e).

UDI skal som hovedregel anmelde personer som

• oppholder seg ulovlig i Norge (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav a eller § 108 bokstav f og utlendingsloven § 55 andre ledd)

•  arbeider ulovlig i Norge (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav a og utlendingsloven § 55 andre ledd)

• ikke følger pålegg om å forlate Norge (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav a, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd)

2.7 Hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold

Hjelp til ulovlig innreise og ulovlig arbeid kan føre til utnytting av mennesker. Bestemmelsene i utlendingsloven § 108 fjerde ledd og femte ledd innarbeider Schengen-regler som skal hindre hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold (se Ot.prp.nr.75 (2006-2007 punkt 19.1.3 (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro), 32002F0946 «Rådets rammebeslutning 2002/946/JIS om styrking av strafferammen for å hindre hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold» (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro) og 32002L0090  «Rådsdirektiv 2002/90/EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold» (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata PRO)).

UDI skal anmelde personer som

• hjelper en person til ulovlig opphold i riket eller Schengen-samarbeidet (se utlendingsloven § 108 fjerde ledd og femte ledd) 

• hjelper en person til ulovlig å reise inn i riket eller et annet land, unntatt hvis hensikten var å hjelpe en flyktning med å reise inn i første trygge land (se utlendingsloven § 108 fjerde ledd)

• driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn til riket eller til en annen stat

Personer som yter humanitær bistand til personer som oppholder seg ulovlig i riket kan straffes bare hvis de har hatt til hensikt å hjelpe utlendingen til å unndra seg plikten til å forlate riket, eller hjelpen har vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å få til en utsendelse (se utlendingsloven § 108 sjette ledd). Saksbehandler skal ta kontakt med politiet hvis det er aktuelt ikke å anmelde på grunn av § 108 sjette ledd.

2.8 Ulovlig bruk av arbeidskraft

Det er straffbart å utnytte en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven (se utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a og andre ledd bokstav a.)

UDI skal anmelde ulovlig bruk av arbeidskraft bare hvis allmenne hensyn krever det (se utlendingsloven § 108 syvende ledd). Kravet til allmenne hensyn vil som hovedregel være oppfylt ved bruk av ulovlig arbeidskraft. Bruk av ulovlig arbeidskraft faller inn under kjernen av arbeidsmarkedskriminalitet. Utlendinger kan utnyttes i form av lange arbeidsdager og for lav lønn, samtidig som bruken av ulovlig arbeidskraft kan være konkurransevridende ved at arbeidsgiver sparer skatter og avgifter.

3. Praktisk gjennomføring

3.1 Ansvar for å anmelde

Leveranseteamet som har ansvaret for saken i UDI, har også ansvaret for å anmelde i saken.

3.2 Registrering

Hvis personen har en egen sak i DUF, skal anmeldelsen lagres i DUF. Bruk dokumenttypen «vandelsdokumentasjon» og «anmeldelse» eller «anmeldelse for brudd på utlendingsloven».

Hvis personen ikke har en egen sak i DUF, eller UDI anmelder et foretak, skal anmeldelsen registreres i UdiSak.

Saksbehandler skal vurdere om anmeldelsen skal (foreløpig) unntas fra partsinnsyn (se UDI 2014-010 Partsinnsyn etter forvaltningsloven).

3.3 Hva skal anmeldelsen inneholde?

Anmeldelsen skal inneholde

• Informasjon om den som blir anmeldt

  • Navn

  • Adresse

  • Fødselsnummer eller DUF-nummer 

  • Nasjonalitet

• Kort om det mulige straffbare forholdet

• Hvilket straffebud personen antas å ha overtrådt

• Om det foreligger originaldokumenter i saken <om relevant, si noe om ekthetsgraden, eller om for eksempel dokumentteknisk ekte dokumenter som inneholder uriktige opplysninger>

Vi skal be om at politiet

• tar kontakt hvis de har behov for å få utlevert opplysninger i saken etter utlendingsloven § 84a

• gir oss beskjed hvis

  • saken blir henlagt (se påtaleinstruksen punkt 17-2 (ekstern lenke)), eller

  • påtale unnlates (se påtaleinstruksen § 18-6 (ekstern lenke))

3.4 Mottaker av anmeldelsen

Anmeldelsen sendes til det politidistriktet der handlingen antas foretatt (se påtaleinstruksen § 1-1 (ekstern lenke)). Anmeldelsen skal sendes til den ordinære postadressen til politidistriktet.