Topic

  • Case processing
  • Protection (asylum)

Source of law

  • Guideline
  • Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2024-007V1 Kvalitetsstandard for samtale med barn med foreldre

1. Kvalitetsstandard for samtale med barn 

Intervjueren ivaretar barnet og barnets beste i forbindelse med samtalen med barnet i tråd med barns rettigheter etter barnekonvensjonen og norsk lov.

Barnets beste og barnets rettigheter etter loven skal være førende for hele prosessen; under forberedelsene, ved gjennomføringen og i oppfølgingen av samtalen med barnet.

Intervjueren har

  • grunnleggende barnetrettslig kompetanse
  • kompetanse på samtalemetodikk med barn 
  • en forståelse av barnet som et selvstendig rettssubjekt

2. Forberedelser 

2.1. Saksforberedelser

Intervjueren har i forkant av samtalen

  • undersøkt at det foreligger skjema fra Caritas om barnet ønsker en samtale med UDI
  • fulgt opp i tråd med UDI 2010-075 Høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse punkt 3 dersom Caritas-skjema mangler
  • lest relevante dokumenter i saken, og identifisert relevante tema som skal følges opp under samtalen
  • avklart hvem som har foreldreansvaret for barnet så langt det lar seg gjøre
  • påsett at registreringer og prosedyrekode i DUF er riktig 
  • forberedt hvordan samtalen skal tilrettelegges i forhold til det enkelte barnets alder og forutsetninger

2.2. Booking av samtalen

Ved booking av samtalen med barn skal intervjueren

  • booke tilstrekkelig tid til samtalen
  • be om å få det mest egnede rommet for gjennomføring av samtalen
  • unngå skjermintervju og skjermtolking
    • I saker hvor oppmøteintervju er praktisk vanskelig for barnet skal det gjøres en barnesensitiv intervjufaglig vurdering av å gjennomføre samtalen på skjerm. Ved skjermintervju skal vurderingen fremkomme av intervjurapporten.
  • vurdere om reiseintervju er nødvendig
  • vurdere hvem som skal være til stede under samtalen i tråd med UDI 2015-018 Anmodning om representant, setteverge eller verge
  • sjekke at nødvendig barnepass er på plass 
  • be om en tolk som er egnet til å tolke for barn og på den tematikken som er relevant for saken

2.3. Barnespesifikke forberedelser

Intervjueren skal i forkant av samtalen

  • hilse på barnet i forbindelse med intervju av foreldre hvis mulig
  • innhente informasjon om barnet fra foreldrene for å forberede seg på møtet med barnet, for eksempel om hvordan barnet har det nå, modenhet, interesser og om det er temaer barnet synes er vanskelig å snakke om
  • innhente informasjon fra andre dersom det er aktuelt (mottak, helse, skole og så videre)
  • informere tolken om hvordan samtalen skal gjennomføres
  • informere tolken dersom samtalen kan bli krevende og emosjonell for barnet 
  • informere tolken om at hen skal si fra dersom hen ikke tolker ord for ord, men i stedet formidler barnets intensjon/forsøker å formidle mening

2.4. Mentale forberedelser

I forkant av samtalen har intervjueren

  • tenkt over hvordan hen skal møte barnet for å skape trygghet og tillit
  • tenkt over om barnet kan ha hatt opplevelser som kan påvirke samtalen og hvordan barnet skal møtes på disse opplevelsene 
  • sørget for at samtalen foregår uforstyrret med fullt fokus på barnet

2.5. Fysiske forberedelser 

I forkant av samtalen har intervjueren

  • sørget for at de fysiske rammene er tilrettelagt for gjennomføring av samtalen
  • lagt frem penn, papir og eventuelt fargeblyanter eller annet til barnet
  • lagt frem penn og papir til tolken og forelder/setteverge/følgeperson
  • sørget for nødvendig teknisk utstyr
  • gjort nødvendig tilrettelegging ut ifra alder og mistanke om at søkeren er særlig sårbar og/eller har særskilte behov, for eksempel fysisk og/eller psykisk sykdom
  • identifisert hvor alarmknappen er 
  • varslet vektere dersom det er behov for ekstra sikkerhetstiltak

3. Kontaktetablering og innledende prosedyrer

Intervjueren møter barnet på en trygg og profesjonell måte som skaper tillit og som gir barnet en opplevelse av å bli sett, hørt og ivaretatt.

Intervjueren presenterer seg selv og andre som er til stede med navn og rolle, og tolken med tittel.

Intervjueren skaper trygghet og tillit ved å

  • anerkjenne forelderen som den viktigste trygghetspersonen for barnet
  • invitere til frie forklaringer gjennom å snakke om nøytrale temaer
  • lytte aktivt og se barnet og dets situasjon
  • være vennlig og ivaretagende
  • hele tiden forklare hva som skal skje og skape forutsigbarhet
  • bli enig med barnet om hvordan samtalen skal gjennomføres og holde seg til avtalen
  • oppmuntre barnet gjennom ros og positive tilbakemeldinger
  • identifisere barnets kognitive og emosjonelle kapasitet, og tilpasse språket etter det
  • bruke stillhet og gi barnet nok tid 
  • bidra til at barnet får tillit til tolken samtidig som intervjuer ivaretar tolkens nøytralitet

3.1. Informasjon til barn under intervju i saker om beskyttelse

Intervjueren formidler tilrettelagt informasjon om formålet og rammen rundt samtalen. Det skal fremkomme av intervjurapporten at det er gitt informasjon i tråd med UDI 2010-075V2 Informasjon til barn under intervju i saker om beskyttelse.

Intervjueren

  • bidrar til god forståelse og mening gjennom å bruke et enkelt, tilrettelagt og tydelig språk
  • gir god anledning til å stille spørsmål og bruker dialog som verktøy
  • oppfordrer til å si fra dersom det er noe barnet ikke forstår eller dersom barnet har spørsmål underveis
  • spør om barnet har behov som skal tas hensyn til under samtalen 
  • spør følgepersonen om barnet har behov som skal tas hensyn til under samtalen

3.2. Intervjueren bruker tolk i samtalen i tråd med gjeldende praksis

Intervjueren

  • presenterer tolken og tolkens rolle på en måte som er tilpasset barnets alder
  • henvender seg direkte til barnet og bruker «du» som tiltaleform
  • ser på barnet mens tolken tolker
  • omtaler tolken som tolken
  • tilpasser turtakingen til barnet
  • bruker et språk som er tilpasset barnet
  • ber barnet, og ikke tolken, om gjentakelse eller forklaring dersom noe er uklart
  • tar ansvar for å oppklare eventuelle uklarheter rundt barnets uttale og måte å snakke på 
  • tar ansvar og løser problemer i tilfeller hvor tolken og tolkens rolle påvirker kommunikasjonen negativt

3.3. Intervjueren har en profesjonell holdning til barnet gjennom hele samtalen

Utgangspunktet for en profesjonell samtale med et barn, er at intervjueren anerkjenner barnet som et selvstendig rettssubjekt.

Intervjueren vet at barnet har kunnskap om og en egen forståelse av sin livssituasjon, og ser verdien av barnets perspektiv i søknaden om beskyttelse.

4. Informasjonsinnhenting

4.1. Intervjueren tilrettelegger for at barnet får lagt fram all relevant informasjon

Intervjueren tilrettelegger for at barnet får forklare seg fritt og med egne ord om relevante tema gjennom å

  • innlede til tema ut fra barnets språklige, kognitive og emosjonelle forutsetninger
  • be barnet fortelle, forklare og beskrive
  • bruke åpne spørsmål som er enkle, nøytrale og tilpasset barnet
  • være en aktiv lytter
  • ha et lavt tempo
  • oppmuntre til videre frie forklaringer
  • rose og gi positive tilbakemeldinger
  • kartlegge relevante tema etter en trakttankegang, samtidig som intervjuer tar hensyn til barnet og følger barnet
  • ta hensyn til barnets forutsetninger, kunnskap, forståelse og evne til å formidle
  • bruke oppsummeringer aktivt
  • avslutte temaer 
  • håndtere ulike situasjoner som oppstår under samtalen på en profesjonell måte

4.2. Intervjueren gjennomfører en barnesensitiv, objektiv og strategisk kartlegging av relevante temaer

Intervjueren

  • er oppmerksom på at barnet har rett til å uttale seg, men ikke opplysningsplikt i saken
  • tar hensyn til barnets alder når relevante temaer følges opp
  • utforsker alternative hypoteser knyttet til sentrale temaer der dette er relevant 
  • følger opp og melder videre til barnevern, politi, PST eller andre instanser når det er nødvendig (vær oppmerksom på den kriminelle lavalderen som er 15 år)

4.3. Intervjueren tar hensyn til at samtalen med barnet ikke skal brukes til å vurdere foreldrenes troverdighet

Samtidig skal intervjueren kartlegge forhold knyttet til barnets individuelle behov for beskyttelse, selv om det kan være i konflikt med foreldrenes forklaring.

Intervjueren

  • oppklarer uklarheter og eventuelt misforståelser knyttet til barnets egen forklaring og gir barnet god anledning til å forklare seg
  • legger ikke frem tvil om troverdighet når tvilen bunner i ulike forklaringer mellom barnet og øvrige familiemedlemmer
  • vurderer hvordan informasjonen fra barnet skal følges opp og metakommuniserer dette til barnet om nødvendig 
  • er kjent med at informasjonen barnet er i stand til å gi, avhenger av barnets alder og modenhet

5. Innhold i samtalen 

5.1. Søknad om beskyttelse er tilstrekkelig opplyst

Barnets søknad om beskyttelse er tilstrekkelig opplyst i intervjuet med foreldrene, i tråd med UDI 2019-015V1 Kvalitetsstandard for asylintervjuer og UDI 2010-075.

Intervjueren skal belyse den totale livssituasjonen til barnet i asylintervjuet med foreldrene, eventuelt andre som utøver foreldreansvaret. Se utlendingsforskriften § 17-4.

I intervjuet med den/de som utøver foreldreansvaret, skal intervjueren kartlegge

  • barnets selvstendige behov for beskyttelse
  • barnets egen forståelse av sin livssituasjon i hjemlandet, på reisen og etter ankomst til Norge
  • barnets identitet slik som kjønn, legning og religion
  • barnets relasjoner og tilknytning
  • barnets mulighet for omsorg, beskyttelse og sikkerhet
  • sårbarhet
  • helse
  • utdanning
  • hvordan foreldre/de(n) som utøver foreldreansvaret ser for seg en eventuell retur til hjemlandet for barnet 
  • kartlegger hvem som har foreldreansvaret for barnet, i tråd med eget intervjunick

Intervjuer skal følge opp dersom det er mistanke om at det er kriminelle forhold knyttet til barnet og/eller til at barnet befinner seg i Norge.

5.2. Intervjueren opplyser om barnets behov for beskyttelse og barnets beste

Intervjueren sørger for at samtalen opplyser barnets behov for beskyttelse og barnets beste i tråd med UDI 2010-075.

Intervjueren innhenter informasjon som er relevant ut fra barnets alder og situasjon. Relevante temaer kan være

  • barnets selvstendige behov for beskyttelse
  • barnets egen forståelse av sin livssituasjon i hjemlandet, på reisen og etter ankomst til Norge
  • barnets egne synspunkter/meninger om relevante temaer
  • barnets identitet slik som kjønn, legning eller religion
  • barnets relasjoner og tilknytning
  • barnets mulighet for omsorg, beskyttelse og sikkerhet
  • sårbarhet
  • helse
  • utdanning 
  • hvordan barnet ser for seg en eventuell retur til hjemlandet hvis det ikke gis opphold i Norge

Listen er ikke uttømmende.

Barnets alder påvirker behovet for informasjon og hvordan informasjonen følges opp under og etter samtalen.

Intervjueren er oppmerksom på at barnet er helserettslig myndig når det fyller 16 år og eier sine egne helseopplysninger. Se pasient- og brukerrettighetsloven (ekstern lenke).

5.3. Kartlegge tema knyttet til vurdering av sikkerhet og/eller utelukkelse

I samtale med barn kan det være relevant å kartlegge tema knyttet til vurdering av sikkerhet og/eller utelukkelse.

15 år er den kriminelle lavalderen i Norge. I samtale med barn som har vært involvert i handlinger som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko i Norge og/eller kvalifisere for utelukkelse, skal dette følges opp under og etter samtalen ut fra barnets alder.

I samtaler med

5.4. Intervjueren har ansvar for identifisering, tilrettelegging og oppfølging dersom barnet har særskilte behov

Barn er sårbare. Intervjueren har ansvar for identifisering, tilrettelegging og oppfølging dersom barnet har særskilte behov.

Intervjueren har tilstrekkelig kompetanse til å se og identifisere barn med særlig sårbarhet, samt å tilrettelegge for dette under samtalen.

Viktige faktorer kan være

  • potensielt traumatiserende opplevelser i hjemlandet og/eller på reisen
  • familiesplittelse
  • sårbare foreldre
  • vanskelig omsorgssituasjon
  • vært lenge på reise
  • fysisk og/eller psykisk helse
  • omsorgssvikt
  • overgrep
  • om barnet befinner seg i en tvangssituasjon
  • menneskehandel

Listen er ikke uttømmende.

Ved behov tar intervjueren initiativ til nødvendig oppfølging og melder eventuelt fra til mottaket og barnevernstjenesten i henhold til varslingsrutiner, jf. barnevernsloven § 13-2 (ekstern lenke), utlendingsforskriften § 17-6 og UDI 2014-015.

6. Avsluttende prosedyrer

Når intervjuet avsluttes, gir intervjueren nødvendig informasjon til barnet.

Intervjueren oppsummerer samtalen med barnet.

Intervjueren spør om

  • oppsummeringen er riktig og om intervjueren har fått med seg alt
  • barnet ønsker å legge til noe mer
  • hvordan barnet synes samtalen har vært
  • hvordan barnet synes det har vært å snakke sammen ved hjelp av tolk

Intervjueren gjør en vurdering av om informasjonen fra samtalen skal unntas partsinnsyn fra foreldre. I tillegg gjør intervjueren en vurdering av om barnet fremover har behov for setteverge, verge og/eller egen advokat. Se UDI 2015-018.

Intervjueren gir barnet tilrettelagt informasjon om videre saksgang. Se UDI 2010-075V2 Informasjon til barn under intervju i saker om beskyttelse.

7. Dokumentasjon

Informasjonen fra samtalen er dokumentert i tråd med gjeldende rutiner og retningslinjer.

Intervjueren har

Intervjueren håndterer dokumenter og andre skriftlige bevis som leveres inn under samtalen etter gjeldende rutiner.

Intervjueren

  • innhenter informasjon fra barnet og den voksne følgepersonen under samtalen om relevansen av innleverte dokumenter. Informasjonen nedtegnes i rapporten
  • registrerer alle relevante dokumenter i DUF

8. Etter intervjuet

Intervjueren evaluerer gjennomføringen av samtalen i etterkant og sørger for å oppdatere og vedlikeholde egen barnefaglig kompetanse.

Intervjueren evaluerer samtalen i tråd med gjeldende krav til kvalitet.

Intervjueren ber jevnlig om veiledning

  • i forkant av en barnesamtale
  • i etterkant av en samtale. Utgangspunktet for veiledningen kan være enten bisitting, lydopptak og/eller rapporten.

Intervjueren skal vedlikeholde sin barnefaglige kompetanse ved å benytte seg av tilgjengelige kompetansehevingstiltak. Intervjueren er kjent med, og benytter seg av, materiale som kreves for å gjennomføre samtaler med barn på en forsvarlig og tilfredsstillende måte.