UDI 2024-008 Tilbakekall av norsk statsborgerskap

1. Rettslige rammer

Vilkårene for tilbakekall av norsk statsborgerskap er regulert i statsborgerloven (stbl.) § 26. For at statsborgerskap skal kunne tilbakekalles må de objektive vilkårene i stbl. § 26 første ledd eller andre ledd være oppfylt. Videre må ikke tilbakekallet være uforholdsmessig, jf. stbl. § 26 fjerde ledd. Vedtaket må være i samsvar med særregelen i stbl. § 26 tredje ledd for personer som var under 18 år da de søkte om eller ervervet norsk statsborgerskap. Retningslinjen gjelder ikke tap av statsborgerskap ved straffbare forhold og av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, jf. stbl. §§ 26 a og b.

2. Tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første ledd

Stbl. § 26 første ledd åpner for tilbakekall i tilfeller der personen ikke selv har gitt uriktige opplysninger, eller tilbakeholdt opplysninger.

Vedtak om statsborgerskap for person som var under 18 år på søknads- eller vedtakstidspunktet, kan tilbakekalles etter stbl. § 26 første ledd forutsatt at vilkårene i første ledd er oppfylt, og det er forholdsmessig etter stbl. § 26 fjerde ledd. Dersom grunnlaget for tilbakekall er uriktige opplysninger, skal tilbakekall vurderes etter stbl. § 26 tredje ledd. Tilbakekallsadgangen etter første ledd er i praksis svært snever.

2.1 Omgjøring etter forvaltningsloven § 35 eller alminnelige forvaltningsrettslige regler

Dersom grunnlaget for omgjøring er feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, åpner stbl. § 26 første ledd for tilbakekall av statsborgerskap ved omgjøring etter forvaltningsloven (fvl.) § 35 (ekstern lenke til lovdata) eller alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Fvl. § 35 første ledd bokstav c (ekstern lenke til lovdata) hjemler tilbakekall av "ugyldige" vedtak. Om et vedtak er ugyldig, vil bero på hva slags feil som foreligger, og om feilen har hatt betydning for vedtakets innhold. Se retningslinje UDI 2017-013 Tilbakekall etter utlendingsloven punkt 3.2 om "Grunner til ugyldighet" og punkt 3.3 om "Grunner til av vedtaket likevel kan være gyldige", for mer om ugyldighetsvurderingen.

Sentrale momenter i vurderingen av om alminnelige forvaltningsrettslige regler gir grunnlag for tilbakekall, vil være hva slags feil det er tale om, hvor lang tid det har gått fra statsborgerskapet ble innvilget, i hvor stor grad personen har innrettet seg etter å være norsk borger og hvor store konsekvenser et vedtak om tilbakekall vil ha. Berettigede forventinger for parten om å beholde statsborgerskapet skal være et tungtveiende moment mot at statsborgerskapet kan tilbakekalles.

For at en person, som har fått statsborgerskap etter et ugyldig vedtak, ikke lenger skal anses som norsk må UDI treffe et særskilt vedtak om tilbakekall, se Ot.prp.nr.41 (2004-2005) punkt 10.6.2.6 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

2.2 Feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen

Tilbakekallsadgangen er begrenset til "feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen", og er dermed snevrere enn tilbakekallsadgangen etter utlendingsloven (utl.) § 63.  

Feil ved saksbehandlingen betyr at UDI ved innvilgelse av statsborgerskapet ikke har overholdt relevante saksbehandlingsregler i statsborgerloven, forvaltningsloven eller på ulovfestet grunnlag.

Eksempler på dette kan være at saksbehandler har lagt avgjørende vekt på utenforliggende hensyn, ikke har opplyst saken tilstrekkelig eller oversett relevant informasjon. For å kunne si at det foreligger en saksbehandlingsfeil må forholdet være innenfor UDI sin kontroll. Dersom eksempelvis saksbehandler ved innvilgelse av statsborgerskapet har oversett at søkeren har fremlagt en vandelsattest med opplysninger som gir grunnlag for å ilegge søkeren karenstid, er det en saksbehandlingsfeil som kan gi grunnlag for omgjøring etter første ledd. Dersom personen derimot fortiet at vedkommende var ilagt straff som ville medført karenstid, kan det være grunnlag for tilbakekall etter stbl. § 26 annet ledd.

Feil ved rettsanvendelsen betyr at vedtaket om innvilgelse av statsborgerskap enten bygger på feil lovforståelse, eller at loven er brukt på feil faktum. Et eksempel på dette kan være at UDI har innvilget statsborgerskap etter en hjemmel som ikke ga rettslig grunnlag for innvilgelsen.

3. Tilbakekall etter statsborgerloven § 26 annet ledd

3.1 Vilkår og beviskrav

For at UDI skal kunne tilbakekalle norsk statsborgerskap etter stbl. § 26 annet ledd må følgende tre kumulative vilkår være oppfylt:

1. Personen må ha gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold.

2. Personen må ha gjort dette mot bedre vitende.

3. Opplysningene må ha hatt vesentlig betydning for vedtaket.

Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det betyr at det må være mer enn 50 % sannsynlig at personen har gitt eller tilbakeholdt uriktige opplysninger av vesentlig betydning. Det er UDI som har bevisbyrden, som innebærer at UDI har ansvaret for å påvise at det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt.

3.2 Har personen "gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold"?

Om personen har "gitt uriktige opplysninger" eller "fortiet forhold" er alternative vilkår, og kan både hver for seg, og sammen være nok for om det er grunnlag for tilbakekall.

Hvis personen ikke har gitt opplysninger som personen er forpliktet til å gi, har vedkommende "fortiet forhold".

Utlendinger har opplysningsplikt i alle saker etter utlendingsloven, jf. utl. § 83 og utlendingsforskriften(utf) § 17-7. Ved søknad eller melding om norsk statsborgerskap plikter personen å fremlegge "alle opplysninger som kan ha betydning for vedtaket", jf. stbl. § 29 første ledd. UDI forstår denne bestemmelsen slik at de som søker om statsborgerskap også på eget initiativ plikter å gi UDI oppdaterte opplysninger som kan ha betydning for vedtaket. Dette kan eksempelvis være opplysninger om korrekt identitet, jf. stbl. § 7 første ledd bokstav a, opplysninger om straffbare forhold som kan medføre karenstid, jf. stbl. § 7 første ledd bokstav g, og som har oppstått etter innlevering av politiattesten, og opplysninger om at personen ikke lenger oppfyller vilkåret om å være bosatt, jf. stbl. § 7 første ledd bokstav c.

Hvorvidt opplysningene personen har gitt, faktisk er uriktige, beror på en konkret helhetsvurdering. Følgende momenter kan tale for at personen har gitt uriktige opplysninger:

• Det foreligger konkrete bevis, for eksempel en verifisering i en annen identitet, og personen gir ikke en tilfredsstillende forklaring på hvorfor.

• Forklaringene er ikke konsistente, men uklare og motstridende

• Forklaringer endres underveis i saken og opplysninger utelates, uten at dette kan forklares på en tilfredsstillende måte.

• Personen sin generelle troverdighet er svekket.

• Personen medvirker ikke til å opplyse saken.

• Flere familiemedlemmer har oppgitt de samme uriktige opplysningene, holdt tilbake opplysninger eller gitt motstridende opplysninger.

Listen ovenfor er ikke uttømmende.

De uriktige opplysningene kan for eksempel dreie seg om botid, identitet, ekteskap, vandel, eller at det kommer frem i ettertid at personen på vedtakstidspunktet ikke hadde til hensikt å forbli boende i Norge, jf. Ot.prop.nr.41 (2004-2005) punkt 10.6.2.1 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon). Spørsmål om tilbakekall kan også oppstå på grunn av uriktige opplysninger om asylgrunnlag, arbeidsforhold eller en kombinasjon av flere grunnlag.

Både opplysninger i forbindelse med saker etter utlendingsloven som har dannet grunnlag for vedtaket om statsborgerskap, og opplysninger som er gitt eller fortiet i forbindelse med søknaden om statsborgerskap, kan danne grunnlag for tilbakekall etter annet ledd.

Når det er gitt uriktige opplysninger om identitet og personen er norsk borger skal tilbakekall vurderes, jf. UDI 2012-009 Identitet punkt 11.3,  Prop.141 L (2018–2019) Endringer i statsborgerloven mv. (tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger mv punkt 8.2.3 nest siste avsnitt (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon), og punkt 2.1 for eksempler på uriktige opplysninger.

I saker om tilbakekall etter statsborgerloven på grunn av omgåelsesekteskap vil det være relevant å se hen til momenter som er nevnt i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) punkt 9.6.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) og GI-01/2010 Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd. I denne instruksen instruerer Justisdepartementet UDI i hvordan familieinnvandring basert på omgåelsesekteskap skal forhindres der det er gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold om ekteskapets realitet. Momentene er ikke uttømmende, og det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak. Se også dom fra lagmannsretten LB-2021-134522 (ekstern lenke til lovdata) som gjaldt tilbakekall av statsborgerskap på grunn av omgåelsesekteskap.

3.3 Har personen "mot bedre vitende" gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold.

Vilkåret om at personen må ha handlet "mot bedre vitende" innebærer at skyldkravet er forsett. Personen må ha forstått at vedkommende ved å gi eller tilbakeholde de uriktige opplysningene fikk en oppholdstillatelse og/eller norsk statsborgerskap som vedkommende ellers ikke ville fått. Se Ot.prop.nr.41 (2004-2005) punkt 10.6.2.6 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) for nærmere begrunnelse for kravet om forsett.

Hvorvidt det er sannsynlighetsovervekt for at personen handlet "mot bedre vitende" beror på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av de relevante momentene i saken.

Vurderingen av om skyldkravet er oppfylt, henger i praksis sammen med vurderingen av om det faktisk er gitt uriktige opplysninger. Momentene i punkt 3.2 som kan tale for at en person har gitt uriktige opplysninger, kan også si noe om personen handlet forsettlig. Dersom det foreligger sterke bevis for at personen har gitt opplysninger som vedkommende selv måtte vite var uriktige, og personen ikke har en troverdig forklaring på hvorfor, taler det for at skyldkravet er oppfylt.

Dersom personen innrømmer å bevisst ha oppgitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning, kan saksbehandler i utgangspunktet legge til grunn at skyldkravet er oppfylt.

3.4 Har de uriktige opplysningene eller de fortiede forholdene "vesentlig betydning for vedtaket"?

De uriktige opplysningene eller fortielsene må ha hatt "vesentlig betydning for vedtaket". Med "vedtaket" menes både vedtak om førstegangstillatelsen, og vedtaket om norsk statsborgerskap, jf. Prop.141 L (2018–2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) 

Saksbehandler må vurdere om de uriktige eller ufullstendige opplysningene var av avgjørende betydning for vurderingen av om vilkårene for førstegangs oppholdstillatelse og/eller vilkårene for statsborgerskap var oppfylt. Hvis de uriktige eller ufullstendige opplysningene ikke var av avgjørende betydning, har ikke opplysningene hatt vesentlig betydning for vedtaket, jf. Prop.141 L (2018–2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) Da skal ikke tilbakekallsadgangen benyttes.

4. Tilbakekall av barns statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 tredje ledd

Stbl. § 26 tredje ledd første punktum fastslår at;

"Statsborgerskap som er ervervet av en person som var under 18 år på tidspunktet for erverv eller søknad, og som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre mot bedre vitende, kan som hovedregel ikke tilbakekalles."

Uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt mot bedre vitende av foreldrene eller besteforeldrene kan for eksempel være opplysninger om grunnlaget for egen oppholdstillatelse i Norge, dersom deres uriktig ervervede oppholdstillatelse har vært en forutsetning for at barnet fikk statsborgerskap. Stbl. § 26 tredje ledd kommer også til anvendelse dersom barnets foreldre ga uriktige eller ufullstendige opplysninger om at barnet oppfylte vilkårene for statsborgerskap etter statsborgerloven, eksempelvis opplysninger av betydning for vurderingen av om barnet oppfylte vilkåret om at barnet "er eller vil forbli bosatt i riket", jf. stbl. § 7 første ledd bokstav c.

Personer som var under 18 år da de søkte om eller fikk norsk statsborgerskap, men som har blitt myndige på tidspunktet for vedtak om tilbakekall, skal også vurderes etter stbl. § 26 tredje ledd, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.1.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

4.1 Unntak for personer som etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til Norge

Av stbl. § 26 tredje ledd annet punktum følger det et unntak fra hovedregelen i første punktum:

"Statsborgerskapet kan likevel tilbakekalles dersom den saken gjelder, etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til riket".

Tilbakekall av statsborgerskap kan altså unntaksvis være aktuelt der personen etter en konkret helhetsvurdering ikke anses å ha en "sterk tilknytning" til Norge på vedtakstidspunktet i tilbakekallssaken. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen.

Unntaket i stbl. § 26 tredje ledd annet punktum gjelder også personer som var under 18 år på tidspunktet for søknad eller erverv av norsk statsborgerskap, men som har blitt myndige på tidspunktet for tilbakekall av statsborgerskap.

Hvorvidt en person anses å ha sterk tilknytning til riket eller ikke, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering hvor flere momenter er relevante, som botid, språk, skolegang, alder, arbeid, deltakelse i fritidsaktiviteter, langvarig opphold utenfor riket, tilknytning til opprinnelseslandet m.m, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.1.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon). Det følger videre av det samme punktet at det ved vurderingen av tilknytning også kan ses hen til etablert forvaltningspraksis etter utf. § 8-5, jf. utl. § 38, om vurderingen av sterke menneskelige hensyn og vekten av barns tilknytning til riket. Det vil si at barn som har mer enn fire og et halvt års botid, og ett års skolegang i Norge, som utgangspunkt anses for å ha sterkt tilknytning til Norge. Dette utgangspunktet må imidlertid ses opp mot andre momenter.

Sett hen til disse momentene har UDI i sin praksis lagt vekt på følgende:

• Dersom personen bor i utlandet og det er lenge siden personen har bodd i Norge, kan det være et moment som taler for at personen ikke har sterk tilknytning til Norge.

• Hvor godt personen behersker norsk, og hvilket språk som er personens hovedspråk, vil være av betydning for vurderingen av tilknytningen.

• Hvor gammel personen var da vedkommende bodde i Norge og eventuelt utlandet vil ha betydning for tilknytningen til Norge. Det legges størst vekt på bostedet personen har hatt i de formende år, altså i personens tid som eldre barn og ungdomstid.

• Nærmiljø, kultur, venner og annet nettverk i Norge vil ha betydning for tilknytningen til Norge. Hvor personen har øvrig familie og nettverk vil også ha betydning.

Listen er ikke uttømmende.

4.2 Likebehandling av søsken

Det følger av Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.1.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) at søsken som har norsk statsborgerskap i utgangspunktet skal behandles likt. Hvis barn har søsken som beholder sitt norske statsborgerskap, taler det for at barnets statsborgerskap ikke skal tilbakekalles. Selv om det enkelte barns tilknytning ikke er tilstrekkelig sterk, vil det likevel kunne beholde statsborgerskapet hvis andre søsken beholder sitt norske statsborgerskap. I vurderingen har UDI i praksis vektlagt om barnet er helsøsken, halvsøsken, har kontakt og om de bor sammen.

Det samme utgangspunktet gjelder ikke i en søskenflokk hvor noen barn har statsborgerskap og noen har for eksempel permanent oppholdstillatelse. Da vil noen av barna i søskenflokken kunne bli vurdert forskjellig ved tilbakekall av henholdsvis statsborgerskapet og oppholdstillatelser etter utlendingsloven.

4.3 Absolutt skranke for å kunne tilbakekalle barns statsborgerskap

Stbl. § 26 tredje ledd siste punktum oppstiller en absolutt skranke for tilbakekall for barn under 18 år, dersom barnet ved et tilbakekall blir "statsløst og ikke på en enkel måte kan bli statsborger av et annet land".

Det er UDI som har bevisbyrden for at barnet eventuelt på "en enkel måte" kan bli statsborger i et annet land. Eksempler på enkle prosedyrer er registrering av statsborgerskap ervervet ved fødsel og melding om statsborgerskap, så fremt det ikke stilles vilkår som er vanskelig å oppfylle, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.1.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) Se for øvrig mer om statsløshet under retningslinjens punkt 5.4.

5. Forholdsmessighetsvurderingen

Det følger av stbl. § 26 fjerde ledd at "Statsborgerskap kan ikke tilbakekalles etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn."

Bestemmelsen er ment å styrke personens rettssikkerhet. Den ble inntatt som følge av at departementet ikke ønsket en foreldelsesfrist i saker om tilbakekall av statsborgerskap, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon)

Når saksbehandler i UDI har kommet til at de objektive vilkårene for tilbakekall er oppfylt, må saksbehandler foreta en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering av om det er forholdsmessig å tilbakekalle det norske statsborgerskapet. Forholdets alvor på den ene siden må vurderes opp mot statsborgerens tilknytning til Norge på den andre siden. Saksbehandler må foreta en avveining av alle relevante hensyn. Det skal være et rimelig forhold mellom de uriktige opplysningene eller fortielsene og den byrden som personen eller den nærmeste familien påføres ved at personen mister sitt norske statsborgerskap, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innligget versjon) Forholdsmessighetsvurderingen må skje innenfor rammene av Grunnloven § 102(ekstern lenke til lovdata) og EMK artikkel 8 (ekstern lenke til lovdata), og barnets beste vil være et grunnleggende hensyn.

I forarbeidene Prop.141 L (2018–2019) (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) nevnes en rekke momenter som skal vurderes i forholdsmessighetsvurderingen, men listen er ikke uttømmende;

• hvor vesentlige de uriktige opplysningene har vært for innvilgelsen av søknaden om statsborgerskap

• botid, men slik at lang botid ikke alene er tilstrekkelig til å forhindre tilbakekall

• hvor lang tid som har gått siden statsborgerskapet ble innvilget

• graden av integrering – om personen aktivt har benyttet ulike identiteter

• om personen har begått alvorlig kriminalitet

• langvarig statsløshet som følge av at det norske statsborgerskapet tilbakekalles

5.1 Forholdets alvor

5.1.1 Terskel

Vesentligheten av de uriktige opplysningene vil påvirke vurderingen av om et tilbakekall er forholdsmessig. Hvis opplysningene har hatt vesentlig betydning for vedtaket, er opplysningene å anse som grovt uriktige opplysninger. I slike tilfeller vil for eksempel botid etter UDI sin praksis bli tillagt mindre vekt. Dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger, for eksempel om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere at et tilbakekall er uforholdsmessig, enn om de uriktige opplysningene er mindre alvorlig, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon)

I saker der personen "bevisst og aktivt har benyttet seg av mer enn én identitet" er det enda høyere terskel for at tilbakekall av statsborgerskap skal være uforholdsmessig. Det samme gjelder i saker hvor det er begått alvorlig kriminalitet. I slike tilfeller skal det "svært mye til" for å anse tilbakekall som uforholdsmessig, jf. Prop. 141 L (2018-2019) pumkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

Hvorvidt personen bevisst og aktivt har benyttet seg av mer enn én identitet må bero på en konkret vurdering. Det kan for eksempel dreie seg om tilfeller hvor personen har brukt mer enn én identitet for å oppnå oppholdstillatelse i Norge eller i utlandet, oppnå økonomiske ytelser eller begå annen kriminalitet, jf. Instruks om tolkning av statsborgerloven § 26 fra Kunnskapsdepartementet av 15.12.2020 (F-2020-07) (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon). "Har benyttet seg av" er i henhold til forarbeidene og instruksen ikke begrenset til aktiv bruk her og nå. Den kan også ligge tilbake i tid. Det er videre ikke krav om at de forskjellige identitetene må være i ulike nasjonaliteter, så lenge personen aktivt har benyttet seg av de ulike identitetene.

I henhold til praksis kan for eksempel tilfeller hvor personen har benyttet seg av én identitet for å komme til Norge i forbindelse med søknad om visum eller familieinnvandring og en annen ved søknad om beskyttelse, bli ansett å være bevisst og aktiv bruk av mer enn én identitet. Det samme kan gjelde hvor personen har benyttet ID-dokumenter i én identitet på reiser til hjemlandet og under opphold der, mens de i Norge har benyttet seg av en annen identitet.

5.1.2 Medvirkning og motarbeidelse

Personen har opplysningsplikt i forbindelse med behandling av tilbakekallssak som nevnt i punkt 3.2, jf. stbl. § 29. Hvorvidt personen medvirker til eller motarbeider avklaring av egen identitet og/eller opplysning av saken vil ha betydning i forholdsmessighetsvurderingen.

Når personen medvirker til å avklare egen identitet eller bidrar til opplysning eller oppklaring av saken, vil det etter UDI sin praksis tale til personens fordel. Tidspunktet for medvirkningen vil imidlertid ha betydning for hvilken vekt momentet skal tillegges i forholdsmessighetsvurderingen.

Der det er sannsynlighetsovervekt for at en person har oppgitt uriktig identitet, og vedkommende har motarbeidet avklaring av egen identitet over mange år, taler dette for at det ikke er uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet, jf. Instruks om tolkning av statsborgerloven § 26 fra Kunnskapsdepartementet av 15.12.2020 (F-2020-07) (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon). Aktiv motarbeidelse av avklaring av egen identitet kan for eksempel være at personen ikke møter til intervju, ikke svarer på spørsmål i intervjuet eller holder tilbake opplysninger. Det kan også være at personen gir uriktige opplysninger i intervjuet, tilsvar og/eller klage.

5.1.3 Øvrige momenter som taler for at det ikke er uforholdsmessig å tilbakekalle

I UDI sin praksis har blant annet følgende momenter blitt ansett for å øke forholdets alvor:

Personen legger frem falske dokumenter og/eller dokumenter med falske opplysninger ovenfor norske myndigheter for å underbygge en uriktig identitet. Det vil være av betydning i skjerpende retning om;

• de fremlagte dokumentene er offentlige dokumenter. Dette er straffbart etter straffeloven § 221 første ledd (ekstern lenke til lovadata).

• personen, i tillegg til å oppgi uriktig identitet, også har oppnådd norsk statsborgerskap etter gunstigere botidsregler enn vedkommende ellers ville fått. Slike gunstige botidsregler gjelder for eksempel for statsløse, og for personer som kom til Norge før fylte 18 år, se henholdsvis stbl. § 16 og § 11.

• det på tilbakekallstidspunktet fortsatt er tvil om hva som er personens riktige identitet, og personen samarbeider ikke om å klarlegge sin identitet.

• politi og utlendingsforvaltningen har brukt betydelige ressurser på å avklare korrekt identitet, for eksempel gjennom intervju, verifiseringer, etc.

• personens uriktige opplysninger om identitet er en del av en modus for søkere fra bestemte land og/eller områder.

• personen har oppgitt uriktige opplysninger om andre familiemedlemmers identiteter i tillegg til egen identitet, som medfører at familiemedlemmene også får opphold eller statsborgerskap på uriktig grunnlag.

• personen inngår i et nettverk hvor for eksempel flere familiemedlemmer har oppgitt uriktig identitet, og hvor misbruket pågår og/eller har pågått over flere år og fremstår som godt planlagt og organisert.

5.2 Tilknytningen til Norge

Personens tilknytning til Norge er et sentralt moment i forholdsmessighetsvurderingen, og der personen har sterk tilknytning skal dette veie tungt.

Det følger av forarbeidene at personens botid i Norge skal tillegges vekt. Botiden må vurderes konkret i den enkelte sak. All botid i Norge skal regnes med, både botid som utlending, lengden av botiden som norsk borger og botid opparbeidet på uriktig oppholdsgrunnlag. Det følger av forarbeidene at hvor lang tid som har gått siden statsborgerskapet ble innvilget også er av betydning. Botid som eventuelt er opparbeidet etter forhåndsvarsel om tilbakekall av norsk statsborgerskap skal også medregnes, jf. Instruks om tolkning av statsborgerloven § 26 fra Kunnskapsdepartementet av 15.12.2020 (F-2020-07) (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) . Det er imidlertid kun faktisk botid i Norge som regnes med, ikke perioder hvor personen har bodd i utlandet.

Lang botid i Norge er ett moment som taler for at det er uforholdsmessig å tilbakekalle. Botiden må imidlertid ses i sammenheng med andre momenter i saken, herunder hvor godt personen er integrert i Norge, og forholdets alvor, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) Lang botid alene er ikke tilstrekkelig til å forhindre tilbakekall.

I vurderingen av om en person er godt integrert er følgende momenter relevante, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon), og UDI sin praksis. Listen er ikke uttømmende.

• Deltakelse i arbeidslivet. Hvor mye personen har arbeidet og over hvor lang tid. Dersom en person er uføretrygdet må andre indikatorer enn arbeidsdeltakelse gi grunnlag for å vurdere grad av integrering og tilknytning til Norge, se Instruks om tolkning av statsborgerloven § 26 fra Kunnskapsdepartementet av 15.12.2020 (F-2020-07) (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) punkt 4.

• Om personen har tatt utdanning i Norge.

• Personens norskkunnskaper, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

For øvrig har UDI i sin praksis lagt vekt på følgende momenter:

• Om personen er engasjert i det norske samfunnet, for eksempel i form av idrett, politisk aktivitet, frivillig arbeid eller annen virksomhet.

• Om personen har et nettverk i Norge, for eksempel i form av venner, kollegaer etc.

• Om personen begår kriminalitet og/eller er tilknyttet et kriminelt miljø, som kan tilsi at vedkommende ikke er særlig integrert i det norske samfunnet.

En persons tilknytning til Norge må også vurderes opp mot personens tilknytning til hjemlandet. Følgende momenter er i henhold til UDI sin praksis relevante å se hen til:

• Lengden av botiden i hjemlandet før ankomst til Norge og om personen var ung eller godt voksen ved ankomst til Norge. Om personen har gått på skole eller tatt utdanning i hjemlandet. Om personen er godt kjent med hjemlandets språk og kultur, og om hjemlandets språk fremstår som personens hovedspråk.

• Hvor personens familie og nettverk er bosatt, og om personen holder kontakten. Om personen har reist til hjemlandet etter ankomst til Norge, hvor ofte og hvor langvarige reisene har vært.

• Om personen har hus, eiendom, forretningsvirksomhet i hjemlandet.

5.3 Hensynet til nærmeste familie i Norge

Det følger av forarbeidene at forholdsmessighetsvurderingen må skje innenfor rammene av Grunnloven § 102 (ekstern lenke til lovdata) og EMK artikkel 8 (ekstern lenke til lovdata), og barnets beste vil være et grunnleggende hensyn, jf. Prop. 141 L (2018-2019) pkt. 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon)

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, se Grunnloven § 104 (ekstern lenke til lovdata) og FNs barnekonvensjon artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata). Verken Grunnloven eller barnekonvensjonen er til hinder for at det treffes vedtak om tilbakekall. Barnekonvensjonen artikkel 9 nummer 4 (ekstern lenke til lovdata) forutsetter at stater kan treffe slikt vedtak selv om det skulle innebære at et barn blir atskilt fra sin mor eller far. Dersom hensynet til barna taler mot tilbakekall, må dette veies opp mot forholdets alvor og andre hensyn som taler for tilbakekall.

Det fremgår av Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon) at alle sider ved barnets situasjon som kan ha betydning for saken må vurderes, og vurderingene skal fremgå av vedtaket. At barnet gis anledning til å uttale seg, er videre en forutsetning for at statsborgermyndighetene skal kunne vurdere hvilken løsning som vil være til det beste for det enkelte barn.

Tilbakekall av statsborgerskapet må stå i et rimelig forhold til de negative virkningene det vil ha for privatlivet og familielivet. Dersom utlendingens nærmeste familie er bosatt i Norge, skal det vurderes om tilbakekall av statsborgerskap vil være et uforholdsmessig tiltak overfor familien. Som nær familie regnes mindreårige barn, ektefelle og samboer.

Et tilbakekall av norsk statsborgerskap vil først og fremst få betydning for den nærmeste familien der tilbakekallet medfører at personen blir uten oppholdstillatelse og må returnere til hjemlandet for eventuelt å søke om en ny oppholdstillatelse. Der personen får en ny tillatelse i Norge etter tilbakekall av det norske statsborgerskapet, vil tilbakekallet være mindre inngripende ovenfor den nærmeste familien. Vedtaket medfører ingen familiesplittelse, ved at personen får bli i Norge og fortsette familielivet her.

5.4 Statsløshet

Statsløshet som en konsekvens av tilbakekall skal inngå som et moment i forholdsmessighetsvurderingen, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

Det er ikke i seg selv konvensjonsstridig at et tilbakekall av norsk statsborgerskap medfører statsløshet, jf. Den europeiske konvensjon om statsborgerskap fra 1997 artikkel 7 nr. 1 bokstav b og nr. 3 (ekstern lenke til lovdata) og FNs konvensjon om begrensning av statsløshet fra 1961 artikkel 8 nr. 2 bokstav b (ekstern lenke til lovdata).

Dersom en person risikerer langvarig statsløshet som følge av at det norske statsborgerskapet tilbakekalles, vil det kunne tale for at vedtaket er uforholdsmessig. Det vil for eksempel være tilfelle der personen ikke kan gjenerverve hjemlandets statsborgerskap eller ved en enkel handling få annet statsborgerskap.

En person som blir statsløs som følge av tilbakekallet, men får innvilget en ny oppholdstillatelse i Norge, vil kunne opparbeide seg ny botid og vil igjen kunne bli norsk borger på et senere tidspunkt. Vedkommende vil dermed ikke risikere å bli langvarig statsløs.

Statsløshet tillegges etter UDI sin praksis ikke vekt hvis personen selv har valgt å være statsløs.

5.5 Konsekvenser av tilbakekallet

Det må vurderes hvilke konsekvenser tilbakekallet vil få for personen, herunder om personen etter tilbakekall av statsborgerskapet kan få en ny oppholdstillatelse i Norge eller vil bli utvist, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

I tilfeller der personen får innvilget ny oppholdstillatelse, skal det mer til for å anse vedtaket som uforholdsmessig overfor personen selv og nærmeste familie. Tilbakekallet anses da som mindre inngripende fordi personen kan fortsette å oppholde seg i Norge, jf. Instruks om tolkning av statsborgerloven § 26 fra Kunnskapsdepartementet av 15.12.2020 (F-2020-07) (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

Selv om personen vil få innvilget en ny oppholdstillatelse, kan det være en uforholdsmessig konsekvens av tilbakekallet av statsborgerskapet at vedkommende mister oppholdstid og permanent oppholdstillatelse dersom tillatelsene var gitt på riktig grunnlag. Dette er særlig aktuelt hvis grunnlaget for tilbakekall er saksbehandlingsfeil eller feil i rettsanvendelsen, eller hvis det kun var gitt uriktige opplysninger ved søknaden om statsborgerskap.

5.6 Andre momenter

5.6.1 Helseproblemer

Det skal etter UDI sin praksis svært mye til for at helseproblemer kan få avgjørende vekt i forholdsmessighetsvurderingen. Det må vurderes hvor alvorlig helseproblemene er, om personen er avhengig av helsehjelp i Norge, og personens alder kan ha betydning. Det må også vurderes om personen kan få helsehjelp i hjemlandet. Helseproblemene må være dokumentert på vedtakstidspunktet.

Etter UDI sin praksis vil fysiske og/eller psykiske helseproblemer som er dokumentert på vedtakstidspunktet også vurderes i en utvisningssak og/eller i vurderingen av om en ny oppholdstillatelse skal gis.

5.6.2 Saksbehandlingstid

Etter UDI sin praksis vil den belastningen lang saksbehandlingstid innebærer bli sett hen til, men det vil ikke alene være avgjørende for at tilbakekall anses som uforholdsmessig.

Det må ses hen til om personen under saksbehandlingstiden har vært kjent med tilbakekallssaken eller ikke, og på hvilket tidspunkt personen ble kjent med saken.

Det må også ses hen til årsaken til den lange saksbehandlingstiden. Dersom personen selv kan bebreides, for eksempel fordi vedkommende har motarbeidet opplysning av saken, vil ikke lang saksbehandlingstid tillegges vekt.

I vurderingen legger UDI også vekt på at lang saksbehandlingstid har ført til at lengden på personens botid har økt og at personen har hatt sine statsborgerrettigheter i behold.

5.6.3 Tilbakebetalingskrav fra NAV

UDI anser ikke risiko for tilbakebetalingskrav fra NAV som et relevant moment i forholdsmessighetsvurderingen. Dette er opplysninger som ikke foreligger på vedtakstidspunktet i UDI og må knyttes til et eventuelt fremtidig tilbakebetalingskrav som vurderes av NAV.    

6. Utøving av "kan" skjønnet

Stbl. § 26 er en "kan" bestemmelse og gir utlendingsmyndighetene en adgang til å tilbakekalle et statsborgerskap, men ikke en plikt. Der UDI kommer til at de objektive vilkårene for tilbakekall er oppfylt og det er forholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet, må UDI vurdere om tilbakekallsadgangen likevel skal benyttes. Hvorvidt tilbakekall faktisk foretas i et slikt tilfelle, er overlatt til forvaltningens frie skjønn, jf.  Prop.141 L (2018–2019) punkt 3.3 nest siste avsnitt (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

UDI skal ikke legge vekt på utenforliggende hensyn. UDI sin skjønnsutøvelse skal ikke være vilkårlig eller innebære usaklig forskjellsbehandling, jf. UDI 2017-013 punkt 7.

7. Vurdering av tilsagn om ny oppholdstillatelse

UDI må vurdere om personen skal gis tilsagn om ny oppholdstillatelse etter tilbakekall av statsborgerskapet, jf. Prop. 141 L (2018-2019) punkt 8.2.3 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).

Selv om personen har hatt beskyttelse tidligere, vurderer UDI ikke beskyttelse etter utl. § 28 hvis UDI tilbakekaller statsborgerskapet. UDI vurderer ny oppholdstillatelse etter utl. § 38 i forbindelse med forholdsmessighetsvurderingen, og kan gi tilsagn om en ny ubegrenset eller begrenset oppholdstillatelse etter utl. § 38.

8. Vurdering av vern mot retur

Når UDI tilbakekaller det norske statsborgerskapet og det ikke er annet grunnlag for opphold i Norge, plikter UDI å vurdere om personen er vernet mot retur etter utl. § 73 fordi personen i slike tilfeller plikter å forlate landet.

I de tilfellene der UDI gir tilsagn om at personen vil bli innvilget fortsatt oppholdstillatelse i Norge etter tilbakekall, vurderer ikke UDI om personen er vernet etter denne bestemmelsen, da vedtaket i slike tilfeller ikke innebærer noen plikt for personen til å forlate landet.

9. Rettsvirkninger av tilbakekall av statsborgerskap

Når en person blir norsk statsborger, opphører alle eksisterende oppholdstillatelser etter utlendingsloven. Disse oppholdstillatelsene gjenopplives ikke når personen får tilbakekalt sitt norske statsborgerskap. Rettsvirkningene av et vedtak om tilbakekall av norsk statsborgerskap, innebærer at personen blir å anse som utlending igjen og mister sine statsborgerrettigheter.

Rettsvirkningene av UDI eller UNE sitt vedtak om tilbakekall av norsk statsborgerskap inntreffer når UDI eller UNE sitt vedtak er endelig, jf. Prop. 141 (2018-2019) punkt 7.3.2 (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).