Topic
- Protection (asylum)
- Case processing
Source of law
- Guideline
-
Recipient
- The Norwegian Directorate of Immigration (UDI)
Owner
- The Asylum Department
Case number in UDISAK (archive system)
UDI 2024-009 Asylpraksis for Russland
1. Innledning
UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.
UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven (utl.) § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2)(ekstern lenke til lovdata). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utl. § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utl. § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utl. § 31.
Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utl. § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utl. § 28 syvende ledd, jf.utl. § 38.
Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo.
Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.
2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Russland
Følgende profiler vil som utgangspunkt ha velbegrunnet frykt for forfølgelse (ikke uttømmende):
-
Profilerte menneskerettighetsaktivister, opposisjonspolitikere, uavhengige journalister eller andre kritikere av russiske myndigheter
-
Tsjetsjenere som har blitt forsøkt tvangsrekruttert av tsjetsjenske myndigheter
-
Lhbt-søkere som har tilknytning til eller vært aktive i lhbt-bevegelsen
-
Transpersoner
-
Lhbt-søkere fra Tsjetsjenia
Følgende profiler kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse avhengig av de individuelle forholdene i saken (ikke uttømmende):
-
Søkere som har drevet med myndighetskritikk på lavt nivå
-
Søkere Nord-Kaukasus med tidligere eller nåværende tilknytning til illegale væpnede grupper eller ekstreme islamistiske grupperinger
-
Familiemedlemmer til personer som er i tsjetsjenske myndigheters søkelys
-
Medlemmer av Jehovas vitner
-
Lhbt-søkere som ikke har hatt noen særskilt aktivitet (med mindre søkeren er fra Nord-Kaukasus)
Følgende profiler vil som utgangspunkt ikke ha velbegrunnet frykt for forfølgelse (ikke uttømmende):
-
Søkere som risikerer å bli innkalt til ordinær førstegangstjeneste i den russiske hæren
-
Søkere med tilknytning til Ukraina (for eksempel lang botid i Ukraina, etniske ukrainere eller ukrainsk statsborgerskap i tillegg til det russiske)
Russiske asylsøkere som har et beskyttelsesbehov, kan i de fleste tilfeller ikke henvises til internflukt eller beskyttelse i hjemlandet.
3. Rettskilder
3.1 Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
Utlendingsloven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling, se utl. § 3. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven (mrl) § 2 (ekstern lenke til lovdata) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (ekstern lenke til lovdata) (retten til liv) og artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata) (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utl. § 28.
Russland har fratrådt EMD med virkning fra 16. september 2022. Det innebærer at EMD ikke lenger vil behandle saker mot Russland, men vil fortsatt behandle saker som gjelder andre EMK-lands vurdering av retur til Russland.
EMD dommer som gjelder om EMK artikkel 2 eller 3 er til hinder for retur til Russland
Det følger av konsistent rettspraksis fra EMD i sakene R.V. v. France (7. juli 2016), R.K. v. France (9. juli 2015) og M.V. og M.T. v. France (4. september 2014) at EMD legger til grunn at den generelle sikkerhetssituasjonen i Nord-Kaukas ikke når opp til den høye terskelen etter EMK artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata), selv om EMD merket seg rapporter som bekrefter alvorlige menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia. EMD fremhever i alle avgjørelsene i lys av internasjonale rapporter at noen spesifikke kategorier/personer i befolkningen i Nord-Kaukas er mer utsatt for risiko i strid med EMK artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata), særlig personer fra Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan, som for eksempel medlemmer av den tsjetsjenske frigjøringshæren eller personer som mistenkes for å være medlemmer av ovennevnte organisasjon, deres familiemedlemmer eller andre personer som på en eller annen måte har hjulpet de to nevnte kategoriene.
3.2 UNHCRs anbefalinger
UNHCR har ikke gitt anbefalinger som gjelder vurderingen av internasjonal beskyttelse for russiske borgere.
4. Beskyttelse i hjemlandet
Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.
Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utl. § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utl. § 29 tredje ledd bokstav c.
UDIs praksis
Beskyttelse i hjemlandet er sjelden en aktuell problemstilling, siden de fleste asylsøkere fra Russland anfører frykt for forfølgelse av myndighetene. Kvinnelige søkere fra Nord-Kaukasus som risikerer kjønnsrelatert forfølgelse, henvises ikke til myndighetsbeskyttelse. Det samme gjelder søkere som anfører frykt for forfølgelse som følge av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a
For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utl. § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utl. § 29. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utl. § 28 tredje ledd.
Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481. Se mer om bevis- og troverdighetsvurdering i søknader om beskyttelse i UDI 2020-006 Bevis- og troverdighetsvurderinger i søknader om beskyttelse.
5.1 Politisk oppfatning
5.1.1 Opponenter og kritikere av russiske myndigheter og av Russlands invasjon i Ukraina
Landinformasjon
I kjølvannet av valget til statsdumaen høsten 2011, demonstrerte flere titusener i Moskva mot det de mente var valgjuks. Dette skal ha vært de største demonstrasjonene noensinne i Russland. I etterkant av disse demonstrasjonene har det kontinuerlig blitt vedtatt nye lover som begrenser ytrings og forsamlingsfriheten. Blant dem er loven om utenlandske agenter, loven om uønskede organisasjoner og lover om falske nyheter.
Etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina har myndighetene ytterligere strammet inn grepet. Blant annet har de vedtatt de såkalte militære sensurlovene, som kriminaliserer kritikk og uavhengig informasjon om krigen i Ukraina. Disse lovene begrenser sterkt muligheten for å kritisere invasjonen og det russiske militærets handlinger i Ukraina. Personer som ytrer kritikk mot krigen, risikerer å bli bøtelagt etter den administrative loven om forseelser eller å bli dømt til fengselsstraffer etter straffeloven.
Det er først og fremst journalister, menneskerettsforsvarere og aktivister som har blitt rettsforfulgt og dømt, men det har også blitt opprettet straffesaker mot vanlige, ikke-profilerte personer som på ulike måter har uttrykt kritikk mot krigen og mot russiske myndigheter.
Mindre kjente personer kan særlig bli rammet dersom noen tyster på dem, eller saken omtales i media. Det er også eksempler på at russiske statsborgere har blitt dømt in absentia for å ha kritisert krigen, men dette gjelder i første rekke mer profilerte og kjente personer.
Det rapporteres om bruk av at politiet bruker tortur og mishandling under avhør for å få frem tilståelser. I tillegg rapporteres det om dårlig tilgang på rettshjelp i politisk sensitive saker, blant annet har advokater blitt nektet tilgang til politistasjoner for å kunne gi juridisk bistand til pågrepne.
Angiveri har økt i Russland etter fullskala invasjonen i Ukraina. En del av dem som blir straffeforfulgt for å ha spredt falsk informasjon om russiske styrker, har blitt angitt av andre, blant annet er det eksempler på at lærere har blitt angitt av elevene sine. I tillegg til strafferettslige reaksjoner, har en rekke journalister, aktivister og andre som har vist opposisjon til krigen, opplevd overfall, trakassering og trusler fra uidentifiserte personer. Det er også eksempler på at svært profilerte personer i opposisjon har blitt drept eller blitt forsøkt drept.
Kilde: Landinfo temanotat Russland: Ytringsfrihet og reaksjoner som følge av å kritisere krigen i Ukraina (ekstern lenke til Landinfo) (18.10.2023)
UDIs praksis
Grad av risiko avhenger blant annet av hvor profilert søkeren er og hvilke aktiviteter søkeren har deltatt i, og hva slags reaksjoner søkeren har blitt utsatt for.
5.1.1.1 Menneskerettsaktivister, uavhengige journalister, opposisjonspolitikere og andre profilerte kritikere
Profilerte menneskerettighetsaktivister, opposisjonspolitikere eller andre kritikere av russiske myndigheter vil som hovedregel ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Uavhengige journalister og advokater som jobber med politisk sensitive saker, vil også ofte ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Også familiemedlemmer til kjente og profilerte kritikere kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.
5.1.1.2 Søkere uten noen spesiell profil som har uttrykt seg kritisk mot russiske myndigheter og/eller krigen i Ukraina
Søkere uten noen spesiell profil, men som har drevet med myndighetskritikk på lavt nivå, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.
Det kan for eksempel dreie seg om søkere som har ytret seg kritisk mot krigen og/eller russiske myndigheter på sosiale medier, eller som har delt innhold med kritikk av myndighetene/krigen i Ukraina. Det kan også dreie seg om søkere som har deltatt i demonstrasjoner eller som har drevet ulike typer aktivisme på lavt nivå.
Dersom søkerens aktiviteter har skjedd etter utreise fra Russland, skal saksbehandleren vurdere om det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. I så fall kan søkeren nektes flyktningstatus etter utl. § 28 fjerde ledd. Ved slike tilfeller, se UNEs praksisnotat: Sur place - unntak i misbrukstilfeller (ekstern lenke til UNE)
Utenrikspolitiske hensyn
Saker som kan berøre utenrikspolitiske hensyn skal oversendes Kontroll. Dette vil som hovedsak gjelde profilerte journalister, menneskerettighetsforkjempere, opposisjonspolitikere eller aktivister. Noen saker har fått mye internasjonal medieoppmerksomhet selv om personen i utgangspunktet ikke er en kjent eller profilert person. Slike saker kan også berøre utenrikspolitiske hensyn og skal oversendes kontroll.
5.1.2 Militærtjeneste i Ukraina
En del søkere anfører frykt for å bli rekruttert til militærtjeneste i krigen i Ukraina.
Begrepsavklaring
-
Militærtjeneste er et vidt begrep og refererer til følgende: ettårig obligatorisk militærtjeneste (førstegangstjeneste), profesjonell militærtjeneste, militærtjeneste under "delvis" mobilisering.
-
Førstegangstjenste refererer til ettårig militærtjeneste som i dag er obligatorisk for alle russiske menn i alderen 18-30 år.
-
Reservist er en person som tilhører reservestyrkene til den russiske hæren, men som ikke er i aktiv tjeneste, og som er pålagt å være tilgjengelig for å svare på enhver innkalling i en nødsituasjon. Den generelle reserven består av personer som
-
har blitt utskrevet fra hæren og deretter blitt registrert i reserven;
-
har fullført militærtjeneste eller alternativ siviltjeneste;
-
har fullført studier ved en militær utdanningsinstitusjon eller en opplæring ved militære treningssentre ved statlige utdanningsinstitusjoner;
-
har fått fritak fra militærtjeneste eller har fått utsettelse fra militærtjeneste til fylte 30 år;
-
ikke har gjennomført militærtjeneste på grunn av at de har fylt 30 år;
-
ikke har fullført obligatorisk militærtjeneste uten å ha et rettslig grunnlag for fritak;
-
kvinner med militær spesialisering.
-
-
Mobilisering er innkalling av ekstra militært personell fra reserven til den russiske hæren. Mobilisert person refererer til en person som er innkalt til aktiv militærtjeneste på grunnlag av en individuell mobiliseringsordre (innkalling).
-
Kontraktsoldat er en person som har skrevet kontrakt med den russiske hæren, og som tjenestegjør som profesjonell soldat.
-
Unndrager er en person som ikke har møtt til tjeneste etter innkalling til førstegangstjeneste eller mobilisering, eller som har forlatt Russland før han har fått en innkalling til militærtjeneste.
-
Desertør er en soldat i den russiske hæren (f.eks. en vernepliktig i førstegangstjeneste, en mobilisert person, en kontraktsoldat) som har forlatt sin stilling eller enhet uten tillatelse.
Landinformasjon
Verneplikt er nedfelt i den russiske grunnloven og alle menn mellom 18 og 30 år kan innkalles til førstegangstjeneste.
Majoriteten av russiske soldater i Ukraina er i dag betalte kontraktsoldater.
I starten av invasjonen ble det rapportert om at også vernepliktige i førstegangstjeneste var blant innrullerte i Ukraina. Ifølge Landinfos kilder blir ikke vernepliktige i førstegangstjeneste sendt til fronten i Ukraina nå. Vernepliktige i førstegangstjeneste kan imidlertid undertegne kontrakt med det russiske forsvaret etter fire måneders tjeneste. Ifølge Landinfos kilder brukes det ulike virkemidler for å lokke vernepliktige til å skrive under på kontrakt, blant annet økonomiske incentiver og patriotiske argumenter. Det er rapportert om tilfeller der kommandanter har skrevet under på kontrakt for vernepliktige og også om tilfeller der det er brukt vold, men Landinfos inntrykk er at press og manipulering er vanligere enn vold.
21. september 2022 innførte president Vladimir Putin delvis nasjonal mobilisering gjennom dekret nr. 647 "Om erklæring av delvis mobilisering i den russiske føderasjonen". Rundt 300.000 reservister ble mobilisert høsten 2022 ifølge tall fra det russiske forsvarsdepartementet. Den 28.10.2022 erklærte president Putin og tidligere forsvarsminister Sergei Shoigu at den delvise mobiliseringen var avsluttet. Det ble imidlertid ikke undertegnet noe dekret som formelt avsluttet den delvise mobiliseringen. Selv om den delvise mobiliseringen ikke formelt er avsluttet foregår det per i dag ingen delvis eller allmenn mobilisering for å rekruttere soldater til Ukraina. De soldatene som brukes i Ukraina er betalte kontraktsoldater, og det sendes ikke ut innkallinger for å verve seg, slik det ble gjort under den delvise mobiliseringen høsten 2022.
Russiske myndigheter har igangsatt flere runder for å rekruttere frivillige på kontrakt, blant annet ved bruk av reklamekampanjer for å få folk til å skrive under på kontrakt med hæren. Ifølge Landinfos kilder er det i stor grad økonomiske incentiver som gjør at personer skriver under på kontrakt, og det blir i liten grad brukt tvang for å få personer til å verve seg.
Rekrutteringen av soldater foregår ved at føderasjonssubjektene (lokale myndigheter) mottar kvoter fra føderale myndigheter på hvor mange de må rekruttere, og antallet rekrutterte må rapporteres tilbake til føderale myndigheter. Hvert føderasjonssubjekt velger selv hvilke metoder de vil bruke for å rekruttere. Mange menn fra fattige regioner verver seg som følge av de høye utbetalingene. For å fylle kvotene fra forsvarsdepartementet må det russiske forsvaret imidlertid også ty til mer ukonvensjonelle metoder for å klare å fylle kvotene fra forsvarsdepartementet. Dette gjelder i første rekke sårbare grupper som migranter, innsatte i fengsler, personer med høy gjeld, personer under etterforskning for straffbare forhold eller andre som er i konflikt med myndighetene. Ifølge en av Landinfos kilder er det fortsatt frivillig å undertegne kontrakt, men personer kan bli forsøkt overtalt, eller truet med et vanskelig liv hvis de ikke undertegner. Det rapporteres om tilfeller der migranter uten arbeidstillatelse blir truet med deportasjon, eller at migranter med arbeidstillatelse lokkes med statsborgerskap.
Kilder: Landinfo temanotat Russland: Militærtjeneste og mobilisering til krigen i Ukraina (ekstern lenke til Landinfo)(10.08.2023) Landinfo respons Russland: Rekruttering til krigen i Ukraina (ekstern lenke til Landinfo) (08.08.2024)
Rettslig utgangspunkt
Straff for å nekte militærtjeneste dreier seg i utgangspunktet om alminnelig straffeforfølgelse og kan ikke gi grunnlag for internasjonal beskyttelse. Det skal imidlertid alltid foretas en konkret og individuell vurdering av søknaden. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen;
-
hvis søkeren risikerer ekstraordinær straff på grunn av forhold som er nevnt i flyktningkonvensjonen
-
hvis søkeren risikerer straff for å nekte å gjennomføre militærtjeneste som innebærer deltakelse i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller andre alvorlige forbrytelser, jf. utl. § 29 2 e
UDIs praksis
UDI vurderer at militærtjeneste i Ukraina med stor sannsynlighet inkluderer deltakelse i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller andre alvorlige forbrytelser, og at straff for å nekte slik militærtjeneste dermed vil være å anse som forfølgelse, jf. utl. § 29 2 e.
For de aller fleste vil det ikke være en reell risiko for å måtte tjenestegjøre i krigen i Ukraina. Vi viser til at det ikke foregår en aktiv mobilisering nå, og at vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste ikke blir sendt til fronten i Ukraina. Straffeforfølgelse for å nekte ordinær førstegangstjeneste vil som utgangspunkt ikke utgjøre forfølgelse.Saksbehandleren skal vurdere om det er opplysninger i saken som likevel tilsier at søkeren risikerer straff for å nekte militærtjeneste i Ukraina. Dette vil som hovedregel være søkere som har desertert etter å ha blitt innrullert til militærtjeneste i Ukraina.
Hvis søkeren opplyser å ha deltatt i krigshandlinger i Ukraina, eller vi har mistanke om dette, skal saken overføres til Kontroll for vurdering utelukkelse, se punkt 9.
5.1.2.1 Tsjetsjenia: tvangsrekruttering til krigen i Ukraina
Flere søkere fra Tsjetsjenia anfører at de frykter å bli tvangsrekruttert eller at de har blitt forsøkt tvangsrekruttert av lokale myndigheter i Tsjetsjenia.
Landinformasjon
I Tsjetsjenia ble det ikke innført formell delvis mobilisering høsten 2022 mobilisering som i øvrige deler av Russland, men det rapporteres om tvangsrekruttering til væpnede grupper som deltar i kamphandlinger i Ukraina. Ifølge kilder brukes tvangsrekruttering som en form for straff overfor grupper som tsjetsjenske myndigheter anser som uønskede. Dette gjelder særlig personer som uttrykker kritikk av Kadyrov og tsjetsjenske myndigheter, og kan også ramme slektninger av aktive kritikere. Også lhbt-personer og alkohol og -narkotikamisbrukere kan være utsatt. Det må imidlertid tas høyde for at det er en stor grad av vilkårlighet i tsjetsjenske myndigheters maktbruk og mht. hvem som risikerer å bli tvangsrekruttert.
Personer som motsetter seg tvangsrekruttering risikerer å bli utsatt for reaksjoner som vold og mishandling, fengsel på grunnlag av en fabrikkert straffesak eller drap. Det er også rapporter om at slektninger av personer som motsetter seg tvangsrekruttering har blitt tatt som gisler av myndighetene og at myndighetene tar i bruk kollektiv avstraffelse mot slektninger av personer som motsetter seg tvangsrekruttering.
Dersom en person som har motsatt seg tvangsrekruttering forsøker å flykte til andre deler av Russland vil tsjetsjenske myndigheter kunne spore dem opp via slektninger.
Det er viktig å merke seg at det generelt er vanskelig å få informasjon om forholdene i Tsjetsjenia, da informasjonstilgangen er svært begrenset og kilder Landinfo har møtt har visst lite om disse temaene. Det er også verd å merke seg at det også forekommer frivillig rekruttering til væpnede styrker i Tsjetsjenia, av økonomiske eller patriotiske grunner, og at ikke all rekruttering er basert på tvang.
Kilde: Rapport fra Udlændingestyrelsen og Lifos: Russia - Recruitment of Chechens to the war in Ukraine (PDF) (24.04.2024)
UDIs praksis
UDI vurderer at tvangsrekrutteringen som forekommer i Tsjetsjenia utgjør forfølgelse etter utlendingsloven § 29, og søkere som risikerer tvangsrekruttering har som utgangspunkt en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Konvensjonsgrunnen vil ofte være (tillagt) politisk oppfatning.
Der søkeren har blitt forsøkt tvangsrekruttert vil det være reell risiko for tvangsrekruttering eller alvorlige overgrep som følge av å ha rømt fra tvangsrekruttering. I andre saker må saksbehandleren vurdere risikoen for tvangsrekruttering ut fra sakens opplysninger. Særlig utsatte grupper er kritikere av Kadyrov og tsjetsjenske myndigheter, slektninger av aktive kritikere, lhbt-personer og alkohol- og narkotikamisbrukere. Det må tas høyde for stor grad av vilkårlighet. Det er likevel ikke slik at alle tsjetsjenske menn i militærpliktig alder risikerer tvangsrekruttering ved retur til Tsjetsjenia.
Internflukt i øvrige deler av Russland, vil i utgangspunktet ikke være trygt for søkere som har sannsynliggjort risiko for tvangsrekruttering i Tsjetsjenia.
5.1.3 Nord-Kaukasus/Tsjetsjenia: Tilknytning til illegale væpnede grupper
Landinformasjon
Opprørsaktivitet, dvs. både væpnet aktivitet og støtte i form av bistand, er straffbart i henhold til russisk straffelov. Tsjetsjenske myndigheter forsøker å bekjempe det som gjenstår av enkeltstående opprørere og evt. små celler av opprørere og de som bistår disse. Tidligere tsjetsjenske opprørere synes å være av mindre interesse for myndighetene, noe som har sammenheng med det endrede konfliktbildet i Tsjetsjenia. Bildet er imidlertid ikke entydig, og grad av utsatthet avhenger også av profil og oppgaver, for eksempel om man har vært delaktig i terrorhandlinger eller har vært tett på profilerte opprørsledere.
Under første Tsjetsjenia-krig (1994-1996) og deler av annen krig (1999- ca. 2003) var det klare fronter mellom to hovedaktører; den russiske føderale hær på den ene siden og tsjetsjenske opprørere som kjempet for et uavhengig Tsjetsjenia på den andre siden. Fra 2003, da den Moskva-lojale Akhmad Kadyrov, far til nåværende president Ramzan Kadyrov, ble president, og utover, endret konfliktbildet seg. Utnevnelsen av Akhmad Kadyrov innledet den såkalte tsjetsjeniserings-prosessen i Tsjetsjenia, det vil si at den politiske makten i Tsjetsjenia ble overført til Moskva-lojale tsjetsjenere. Konflikten har stått mellom pro-føderale tsjetsjenske myndighetspersoner og tsjetsjenske opprørere som kjemper for opprettelsen av et sharia-styrt område på tvers av de nordkaukasiske delrepublikkene – det tidligere Kaukasiske emiratet. Opprørerne i Tsjetsjenia og i det øvrige Nord-Kaukasus orienterer seg i hovedsak mot salafi-retningen innenfor sunni-islam, en retning innen islam som "dyrker" den "rene" form for islam, slik de mener den ble praktisert på profeten Muhammeds tid.
Det er betydelige mangler ved det tsjetsjenske rettssystemet og høy risiko for at siktelser og tiltaler for terrorvirksomhet og andre alvorlige forhold ikke blir gjennomført i tråd med alminnelige rettsstatsprinsipper. Tortur forekommer, spesielt i avhørssituasjoner og under varetekt, og særlig i saker som omhandler mistanke om opprørsvirksomhet. Fabrikkering av straffesaker kan også forekomme. Den føderale russiske straffeprosessloven medfører at rettsprosesser skal gjennomføres i det føderasjonssubjektet der de eventuelle/påståtte forbrytelsene er begått. Personer som er spesielt utsatt for å få fabrikkerte straffesaker mot seg er slektninger av det som gjenstår av opprørere, særlig brødre, samt personer som tidligere har sonet straff for opprørsvirksomhet og salafier.
Kilder:
Landinfo temanotat Tsjetsjenia: Tsjetsjenske myndigheters reaksjoner mot opprørere og personer som bistår opprørere (ekstern lenke til Landinfo) (12.03.2015)
Landinfo temanotat Nord-Kaukasus: Fremmedkrigere og IS-sympatisører – omfang, rekruttering og myndighetsreaksjoner (ekstern lenke til Landinfo) (14.02.2019)
Landinfo temanotat Russland: Russiske fengsler og soningsforhold for nord-kaukasiere (ekstern lenke til Landinfo) (10.01.2019)
UDIs praksis
Søkere som er mistenkt for tilhørighet til illegale væpnede grupper og/eller ekstreme islamistiske grupperinger, vil i noen tilfeller kunne ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Også søkere som tidligere har hatt tilknytning til illegale væpnete grupperinger, vil i noen tilfeller kunne ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.
5.1.4 Tsjetsjenia: Slektninger til personer som er i myndighetenes søkelys
Landinformasjon
Kollektiv avstraffelse praktiseres i Tsjetsjenia. Personer som er i slekt med nåværende eller tidligere opprørere kan risikere oppmerksomhet og reaksjoner fra (primært) tsjetsjenske myndigheter. Brødre er spesielt utsatt, men også andre mannlige slektninger kan være utsatt, særlig dersom det har vært nær kontakt mellom opprøreren og slektningen. Også familiemedlemmer til andre kritikere av nåværende myndigheter i Tsjetsjenia, for eksempel menneskerettighetsaktivister kan være utsatt.
Kilder:
Landinfo temanotat Tsjetsjenia: Tsjetsjenia: Familiemedlemmer til personer med tilknytning til opprørsbevegelsen (ekstern lenke til lovdata) (04.10.2016)
Home Office: Country Policy and Information Note Chechnya: Critics of the state (ekstern lenek til GOV.UK) (august 2022)
UDIs praksis
Søkere som er i slekt med personer som er eller har vært tilknyttet væpnede illegale grupperinger eller personer som oppfattes som kritikere av tsjetsjenske myndigheter, kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.
5.2 Religion
Rettslig utgangspunkt
5.2.1 Jehovas vitner
Landinformasjon
Russisk høyesterett avsa en dom 20. april 2017, der de erklærte Jehovas vitners administrative senter i St. Petersburg for å være en ekstremistisk organisasjon. Samtidig ble organisasjonen erklært forbudt sammen med de 395 lokalt registrerte menighetene. Flere medlemmer av Jehovas vitner har blitt straffeforfulgt etter ulike paragrafer i ekstremismelovgivningen, og medlemmer har blitt dømt til høye bøter eller flere år i fengsel.
Kilde: Landinfo temanotat Russland: Jehovas vitner (ekstern lenke til Landinfo) (18.01.2021)
UDIs praksis
Medlemmer av Jehovas vitner kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Det vil i første rekke være personer som har hatt en mer sentral posisjon eller rolle i organisasjonen, f.eks. som eldste eller som har hatt en spesielt aktiv rolle, som er mest utsatt. Tidligere reaksjoner fra myndighetene vil også være relevant i en risikovurdering. Det må tas høyde for en stor grad av vilkårlighet og uforutsigbarhet med hensyn til rettsvesenet i Russland, og det må gjøres en konkret og individuell vurdering i hver sak.
De samme vurderingene som for Jehovas vitner vil også kunne gjelde for medlemmer av andre organisasjoner som er erklært som ekstremistiske av russiske myndigheter, som Hizb ut Tahrir.
5.3 Nasjonalitet
5.3.1 Etniske ukrainere og personer med annen tilknytning til Ukraina
Noen søkere har anførsler som gjelder ulike former for tilknytning til Ukraina. Denne gruppen søkere omfatter blant annet etniske ukrainere bosatt i Russland, søkere som har ukrainsk statsborgerskap i tillegg til russisk statsborgerskap, og russiske borgere som har vært bosatt i Ukraina. Ukrainske borgere som er bosatt i Russland, men som ikke har russisk statsborgerskap, omfattes ikke av denne retningslinjen.
Landinformasjon
Historisk har ukrainere vært en av de største etniske gruppene i Russland. Det er stor usikkerhet om antallet ukrainere i Russland, men ifølge folketellingen i 2010 var ukrainere den tredje største etniske gruppen etter russere og tatarer, med rundt to millioner innbyggere.
Ifølge folketellingen i 2021 var antallet omtrent halvert til rundt 900 000 registrerte innbyggere, det vil si at ukrainere nå er den åttende største etniske gruppen i Russland. Ukrainere i Russland er en variert gruppe med hensyn til når de kom til Russland. Mange kom under Sovjettiden, har bodd i Russland i mange år og innehar russisk statsborgerskap. Flere ukrainere kom også til Russland etter Russlands annektering av Krym i 2014 og i årene etter. Disse har fått innvilget midlertidig asyl og etter hvert også russisk statsborgerskap.
Også etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i februar 2022 har det kommet ukrainere til Russland. Dette er både personer som har reist frivillig til Russland og personer som har reist ufrivillig, som følge av at eneste veien ut av russisk-okkuperte områder i Ukraina er via Russland. Ukrainske borgere som har kommet til Russland etter fullskala invasjonen i 2022 har fått innvilget midlertidig asyl i Russland, dersom de ikke allerede har hatt russisk statsborgerskap. De siste ti årene har russiske myndigheter ført en relativt hissig assimileringspolitikk overfor den ukrainske diasporaen, og ukrainere i Russland har over lengre tid vært engstelige for å flagge for høyt at de er ukrainere. Dette er trolig en grunn til at mange ikke oppgav at de var ukrainere i folketellingen i 2021. Ukrainske kulturelle organisasjoner er stengt, og ukrainske kultur- og utdanningsarrangement blir avlyst eller stoppet.
Ukrainere i Russland er imidlertid ikke en gruppe som på generelt grunnlag utsettes for diskriminering eller menneskerettighetsovergrep i Russland, selv om situasjonen for ukrainere i Russland er blitt vanskeligere som følge av krigen og flere i Russland er blitt negative til ukrainere. Det er umulig å skille ukrainere fra russere utseendemessig, og dersom man ikke gjør noe som vekker myndighetenes oppmerksomhet vil man ikke risikere reaksjoner. Det er heller ikke slik at myndighetene automatisk retter mistanke mot ukrainere.
Dersom noen blir mistenkt for noe eller får problemer, er dette mest sannsynlig nyankomne ukrainske flyktninger eller ukrainere bosatt i Russland over tid, men som har kritisert krigen, deltatt i eller vist støtte til opposisjonell aktivitet eller på annen måte stukket seg frem som forsvarer av Ukrainas selvstendighet, kultur eller identitet.
Personer som har eksponert seg selv for eksempel i forsvar for ukrainsk identitet, kultur eller som motstander av krigene etter 2014, har opplevd problemer med myndighetene, og noen har blitt straffeforfulgt. Dette gjelder imidlertid også generelt for befolkningen i Russland (se 5.1.1.).
Videre er det er eksempler på straffeforfølgelse av personer for hemmelig samarbeid med Ukraina, men det er både russere og ukrainere som straffeforfølges i slike saker. Man vet svært lite om de tiltalte fordi sakene er lukket, og domstolene legger ikke ut informasjon om de tiltalte. Det ble åpnet 70 slike saker i 2023, de fleste i regionale domstoler i føderasjonssubjekter i grenseområdene mot Ukraina.
Kilde: Landinfo respons Russland: Situasjonen for ukrainere (ekstern lenke til Landinfo) (19.03.2024)
UDIs praksis
Etniske ukrainere eller russiske borgere med lang botid i Ukraina, ukrainsk statsborgerskap, eller annen tilknytning til Ukraina, vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Det kan likevel være forhold i den enkelte sak som tilsier at søkeren vil kunne risikerer forfølgelse, for eksempel på grunnlag av politisk oppfatning eller andre konvensjonsgrunner.
Dersom søkeren har bakgrunn fra okkuperte områder i Ukraina eller Georgia, og har russisk pass, skal saksbehandleren vurdere om Norge anerkjenner det russiske passet og om søkeren er å anse som russisk statsborger, se punkt 13.2. Dersom søkeren var bosatt i Ukraina 24.02.2022, og vi ikke anser hen som russisk borger, skal UDI vurdere om søkeren er å anse som ukrainsk borger og om vilkårene for kollektiv beskyttelse er oppfylt.
5.4 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe
Forfølgelsesgrunnen "medlemskap i en spesiell sosial gruppe" er definert i utl. § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utl. § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.
"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se for øvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.
5.4.1 Kjønnsrelatert forfølgelse i Nord-Kaukasus (Tsjetsjenia)
Noen kvinnelige søkere fra Tsjetsjenia anfører at de flykter fra vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, eller æresrelatert vold.
Landinformasjon
Russisk føderal lov gjelder i hele den russiske føderasjonen, også i Tsjetsjenia. I realiteten spiller imidlertid adat og sharia en vel så viktig rolle i Tsjetsjenia. Adat er en type sedvanerett som regulerer forholdet mellom mennesker. Under Sovjetunionen hadde tsjetsjenske kvinner beskyttelse gjennom russisk lovverk. Denne beskyttelsen har gradvis blitt borte etter at adat og sharia, som ble aktivt undertrykket i sovjettiden, har fått økt innflytelse. Presidenten i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, har lagt vekt på en tilbakevending til tsjetsjenske tradisjoner, og i forbindelse med dette har det også skjedd en forverring av situasjonen for kvinner i Tsjetsjenia. For eksempel er det et økt fokus på at kvinner skal dekke seg til og oppføre seg ærbart, og Kadyrov har ved en rekke anledninger offentlig uttalt at kvinner skal oppføre og kle seg sømmelig og holde seg til den tradisjonelle kvinnerollen. Dette har bidratt til å sette kvinner tilbake hva gjelder selvstendighet og posisjon i samfunnet, ikke minst pga. de holdningene Kadyrov overfører til andre menn.
Enslige kvinner i Nord-Kaukasus er sårbare og mangler beskyttelse, og for tsjetsjenske kvinner er det svært viktig å være gift og ha en mann til å beskytte seg. Dersom en kvinne ikke er gift er det brødrene hennes eller faren hennes som skal beskytte henne. Kvinner kan skille seg, men vegrer seg ofte for å gjøre dette da kvinnen da risikerer å miste kontakten med barna sine. Det skal mye til for en tsjetsjensk kvinne å få samværsrett med barna hvis hun har initiert en skilsmisse. Tradisjonelt er det mannen som får den daglige omsorgen for barna etter skilsmisse Dette er i tråd med adat, som sier at barna skal bo hos fars familie og at barna er fars og hans families ”eiendom”. Her er det imidlertid noen individuelle forhold som spiller inn. Har barnefaren svært få ressurser og lite familie, mens moren har ressurser i form av en sterk familie, kan moren vinne fram i en rettssak og få samværsrett gjennom en rettssak. Det vil i slike situasjonen være helt avgjørende at barnemoren har en familie som støtter henne fullt ut.
Vold i nære relasjoner er et stort problem i Russland, ikke kun i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus. Vold mot kvinner er utbredt og det er et problem at tilfeller av vold i hjemmet ikke blir anmeldt og at gjerningsmennene i liten grad blir straffeforfulgt. Vold i nære relasjoner er ikke tatt inn i russisk straffelov og det gis dermed heller ingen definisjon i loven av hva vold i nære relasjoner innebærer. I 2017 ble loven endret, og vold i hjemmet ble delvis avkriminalisert. Kun alvorlig vold er kriminalisert. Situasjonen for kvinner er spesielt vanskelig Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus og kvinner som er utsatt for vold kan i enda mindre grad enn i andre deler av Russland regne med å få beskyttelse fra myndighetene. I Nord-Kaukasus er det heller ingen krisesentre hvor voldsutsatte kvinner kan søke til. I øvrige Russland finnes krisesentre, men svært få.
Æresdrap forekommer i Tsjetsjenia, og er noe som skjer i alle typer familier, uavhengig av rang og økonomi. Det er vanskelig å si noe om omfanget av æresdrap, da det ikke finnes noen offentlig statistikk på dette og dette er et tema som det ikke snakkes om offentlig. Kvinnelige menneskerettighetsaktivister viser til at de som utfører æresdrap forblir ustraffet og at myndighetene har en tendens til å applaudere at æresdrap skjer. De vanligste årsakene til æresdrap er mistanke om utroskap og at en kvinne ved inngåelse av ekteskap ikke er jomfru.
Tvangsekteskap forekommer også i Tsjetsjenia. Rene tvangsekteskap forekommer hyppigere blant de med lavere utdannelse, men forekommer både i byene og på landsbygda. Tvangsekteskap skal ha blitt vanligere etter at Sovjetunionen ble oppløst. Samtidig kan det være spørsmål om grader av tvang. Ekteskapet er uansett ikke en privatsak mellom to parter, - hele familien er involvert i en slik beslutning.
Kvinner fra Tsjetsjenia som flykter fra familien sin til andre deler av den russiske Føderasjonen pga. vold, overgrep eller fare for tvangsekteskap kan bli funnet av familien sin. Det er flere eksempler på at kvinner som har forsøkt å flykte til andre deler av Russland har blitt oppsporet, dette til tross for at Russland er svært stort i utstrekning, for eksempel ved at familien melder kvinnen som savnet eller at hun har blitt anmeldt for et kriminelt forhold, eller via tsjetsjensk nettverk i øvrige Russland. Tsjetsjenske kvinner kan heller ikke regne med å få beskyttelse fra lokalt russisk politi. Russisk politi tar i liten grad denne typen henvendelser på alvor, og det er en utstrakt holdning om at vold mot kvinner er et privat anliggende. Grunnet generell mistro mot politiet er det også lite sannsynlig at kvinner i en slik situasjon vil oppsøke politiet.
Kilder:
Landinfo temanotat Tsjetsjenia: Kvinners situasjon (ekstern lenke til Landinfo) (16.07.2014)
Landinfo temanotat Tsjetsjenia: Ekteskapsinngåelse, skilsmisse og barnefordeling (ekstern lenke til Landinfo) (16.07.2014)
Landinfo respons Tsjetsjenia: Kvinner på flukt fra familien (ekstern lenke til Landinfo) (08.09.2014)
Rettslige utgangspunkt
Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.
Se UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.
UDIs praksis
Kvinnelige søkere fra Nord-Kaukasus som har brutt familiens ære, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. De vil ikke ha mulighet til å få beskyttelse av russiske myndigheter.
Internflukt vil som utgangspunkt ikke være trygt for kvinner fra Nord-Kaukasus som risikerer æresrelatert vold fra familien.
Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Kvinner fra Nord-Kaukasus som anfører at de frykter reaksjoner fra familien sin vil kunne være utsatt også i Norge.
DUF registreringer
For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se UDI 2015-007 punkt 8.
5.4.2 Seksuell orientering og kjønnsidentitet
Landinformasjon
Homofili ble avkriminalisert i Russland i 1993. Situasjonen for lhbt-personer er imidlertid vanskelig, og mange i denne gruppen opplever trakassering, trusler, vold og diskriminering. Både myndigheter og store deler av befolkningen har negative holdninger til lhbt-personer.
Siden 2013 har det blitt innført flere lover som har forverret situasjonen for lhbt-personer. Lovendringene rettet mot lhbt-befolkningen sees på som en måte å styrke tradisjonelle familieverdier, og en avstandtaken fra vestlige verdier. Russiske myndigheter unnlater å klassifisere menneskerettsbruddene som hatkriminalitet, og unnlater også i stor grad å etterforske sakene.
I slutten av juni 2013 trådte den føderale lovbestemmelsen som forbød propaganda rettet mot mindreårige for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner i kraft. Brudd på lovbestemmelsen førte i hovedsak til straff i form av bøter eller utvisning fra Russland. Et ganske lite antall saker (5-15 saker i året) har ført til administrativ straff. Imidlertid førte loven til at et generelt mer negativt klima for lhbti-befolkningen i Russland, blant annet et ytterligere stigma med personer som mistet jobben, og legitimerte også at høyreekstreme overfalt lhbt-personer.
I 2022 ble en ny propagandalov vedtatt. Den nye loven forbyr propaganda om ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner rettet mot personer i alle aldre, ikke bare mot barn, slik tilfellet var med loven fra 2013. I tillegg til å forby propaganda om ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner, forbyr loven propaganda om kjønnsskifte og om pedofili, samt det å vise/demonstrere (exhibiting) «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner» til et barn. Formålet med loven er å forby distribusjon av materiale som ifølge russiske myndigheter promoterer ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner, pedofili og kjønnsskifte og et hvert forsøk på å promotere lhbt i offentligheten vil kunne føre til administrativ straff. Brudd på loven straffes med bøter. Den nye loven er vagt formulert, og det er derfor vanskelig å vite akkurat hva som faller inn under begrepene i loven. Landinfos kilder mener imidlertid til at loven innebærer en forverring av den generelle situasjonen for lhbt ved at det nå er akseptert å se ned på og trakassere lhbt-personer. Politiet vil også nå ha en plikt til å handle hvis noen gjør dem oppmerksomme på forhold som de oppfatter som propaganda om lhbt. Det skal også mindre til før det blir opprettet en administrativ sak nå etter lovendringen, da det tidligere var tilstrekkelig å merke informasjon om lhbt med 18 +. Lovendringen har ført til en ny bølge av anti-lhbt-holdninger, både mot organisasjoner og enkeltindivider.
I 2023 ble 186 personer anklaget etter art 6.21 i den administrative loven om forseelser og 106 personer ble dømt til bøter. I tillegg til lovendringene som har gjort livet vanskeligere for lhbt-personer er også flere organisasjoner som jobber for lhbt-rettigheter blitt satt på listen over «fremmede agenter», noe som vanskeliggjør arbeidet deres.
30. november 2023 erklærte russisk høyesterett «den internasjonale lhbt-bevegelsen» som Ekstremistisk. Det finnes ingen reell organisasjon ved dette navnet, og høyesteretts avgjørelse var ment å ramme hele lhbt-miljøet. Aktivitet for organisasjoner som er erklært som ekstremistiske kan straffes med bøter eller fengselsstraff i henhold til ekstremismelovgivningen. Organisering av såkalte ekstremismeaktiviteter kan straffes med opp til 10 års fengsel. Deltakelse i denne typen aktiviteter kan straffes med opp til 6 års fengsel. Det er fortsatt for tidlig å si hvilke konkrete følger høyesterettsdommen vil ha for lhbt-befolkningen i Russland, men det vil uansett gjøre aktiviteter til støtte for lhbt svært vanskelig eller umulig.
Generelt er situasjonen for lhbt-personer bedre i store byer som Moskva og St. Petersburg enn andre steder, men dette avhenger også av lokalt politi og sikkerhetstjeneste.
Transpersoner er en gruppe som har det svært vanskelig i Russland, og blir av Landinfos kilder trukket frem som den lhbt-gruppen som møter flest fordommer og som er mest utsatt for overgrep. Transpersoner som også er sexarbeidere blir trukket frem som en spesielt sårbar gruppe.
24. juli 2023 ble en ny lov som forbød kjønnsbekreftende behandling vedtatt. Loven forbyr all medisinsk behandling som har som mål å endre en persons kjønn uten operasjon. Forbudet gjelder ikke medisinske inngrep på barn født intersex. Videre forbyr loven å skifte kjønnsidentitet på person i offentlige dokumenter og registre Unntaket for å skifte kjønnsidentitet i offentlige registre omfatter personer som gjennomgikk kjønnsbekreftende behandling før loven ble endret. Transpersoner har ikke lov til å adoptere barn eller bli fosterforeldre og ekteskap blir umiddelbart oppløst hvis en av ektefellene krever skifte av kjønnsidentitet i offentlige registre og dokumenter.
Kilde: Landinfo temanotat Russland: Situasjonen for LHBT-personer (ekstern lenke til Landinfo) (13. november 2023)
Rettslige utgangspunkt
Ved asylsøknader fra lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex- personer (lhbti) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29. mars 2012, for veiledning se departementets instruks og UDIs retningslinje:
UDIs praksis
Lhbt-søkere som har engasjert seg i lhbt-organisasjoner, eller som på andre måter har hatt en synlig aktivitet som kan knyttes til lhbt-bevegelsen, vil som utgangspunktet ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Konvensjonsgrunnen i slike saker vil være (tillagt) politisk oppfatning.
Lhbt-søkere som ikke har hatt noen særskilt aktivitet, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Usikkerheten som følger av innstrammingene i lovverket, økningen i fiendtlige holdninger og manglende beskyttelse fra myndighetene, innebærer at det skal lite til for at det kan nå opp til forfølgelse, jf. utlendingsloven 29 første ledd bokstav b.
Saksbehandleren må gjøre en helhetsvurdering der alle relevante risikofaktorer må tas med.
Situasjonen for transpersoner er særlig vanskelig, og søkere fra denne gruppen vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe.
5.4.2.1 Lhbt-søkere fra Tsjetsjenia (Nord-Kaukasus)
Landinformasjon
Nord-Kaukasus, og spesielt Tsjetsjenia, skiller seg ut fra øvrige Russland hva gjeldersamfunn og kultur, selv om russisk lov også gjelder i Tsjetsjenia. Tsjetsjenia er et mannsdominert samfunn. Kvinnene i Tsjetsjenia har først og fremst stor innflytelse i hjemmet, og befolkningen lever etter strenge leveregler for hva som er rett og galt (adat).
Homofili er svært tabubelagt i Tsjetsjenia, og det å ha et familiemedlem som står frem som homofil kan ødelegge familiens rykte. Homofili er også uforenlig med Ramzan Kadyrovs bilde av Tsjetsjenia, og homofili blir dermed å regne som et opprør mot Tsjetsjenia og alt Kadyrov står for. Lhbt-personer står ikke bare i fare for overgrep fra myndighetene, men kan også risikere å bli utsatt for æresdrap fra sine egne slektninger fordi de har skadet familiens ære.
Det er ikke nødvendigvis den nærmeste familien som er de som vil stå ansvarlig for æresdrap. Også fjernere slektninger kan utføre æresdrap for å «renvaske» slektens ære. De fleste homofile menn i Tsjetsjenia skjuler at de er homofile, og gifter seg med en kvinne. Det er ingen muligheter for å stå åpent frem som homofil.
I april 2017 publiserte den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta en artikkel der de avdekket at det i Tsjetsjenia hadde pågått en kampanje der tsjetsjenske myndigheter stod bak utenomrettslige pågripelser av menn under påskudd av at disse er homofile. De som ble anholdt skal ha blitt torturert. Minst 100 personer skal ha blitt arrestert og minst tre personer skal ha dødd av skadene de ble påført. Det skal kun ha vært homofile menn som ble pågrepet i denne aksjonen. Flere av de pågrepne har opplyst at de ble tvunget til å tilstå overfor familien etter at de ble løslatt og slektninger skal ha blitt oppfordret av politiet til å begå æresdrap.
Situasjonen for lesbiske kvinner er noe annerledes enn for homofile menn fordi det er mer vanlig at kvinner bor sammen. De må imidlertid også skjule at de er lesbiske av frykt for reaksjoner fra familien. Situasjonen for kvinner er generelt svært vanskelig, og vold mot kvinner er utbredt.
Ifølge Landinfos kilder vil både familien og tsjetsjenske myndigheter ha mulighet til å finne personer som har flyktet fra familien dersom de går inn for det. Det er svært lite sannsynlig at lhbt-personer fra Tsjetsjenia vil kunne få beskyttelse fra russiske myndigheter. Anmeldelser av overgrep begått overfor lhbt-personer blir ikke effektivt etterforsket og det er ifølge Human Rights Watch utbredt straffefrihet i denne typen saker. I tillegg tar politiet generelt ikke anmeldelser fra nord-kaukasiere seriøst, og lhbt fra Tsjetsjenia kan derfor oppleve å bli dobbelt stigmatisert.
Situasjonen for lhbt-personer i Dagestan og Ingusjetia:
Det er har ikke vært tilsvarende kampanjer mot homofile fra myndighetenes side i Dagestan og i Ingusjetia som i Tsjetsjenia. Ingusjetia er imidlertid kulturelt sett svært likt Tsjetsjenia og den generelle holdningen til lhbt-personer er trolig ganske lik som i Tsjetsjenia. I Dagestan er det heller ikke mulig for lhbt-personer å åpent leve ut sin legning, men det er noe lettere å «gjemme seg bort», da Dagestan er et større og mindre gjennomsiktig samfunn. En del menn som er gift har tidligere reist til Russland og inngår forhold til menn der. Med Høyesterettsdommen fra november 2023 har denne situasjonen også blitt mer problematisk.
Kilde: Landinfo respons Tsjetsjenia: Tsjetsjenia: Situasjonen for homofile (ekstern lenke til Landinfo) (11. mai 2017)
UDIs praksis
Tsjetsjenske lhbt-søkere fra Tsjetsjenia, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. De samme vurderingene vil kunne gjøre seg gjeldene for LHBTI-søkere fra andre delrepublikker i Nord-Kaukasus, særlig Ingusjetia og Dagestan.
Vær oppmerksom på at søkere i denne gruppen også kan være utsatt for trusler fra det tsjetsjenske miljøet i Norge. Se UDI 2018-004V2 Tiltakskort for søkere som kan være utsatt for overgrep i Norge på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet
5.4.3 Kjønnslemlestelse
UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse av mindreårige jenter dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI- 03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema og UDI 2015-011 Kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse fra mindreårige asylsøkere
Selv om kjønnslemlestelse normalt ikke forekommer i Russland, må saksbehandleren være oppmerksom på at kjønnslemlestelse forekommer i noen områder av Dagestan, en delrepublikk i Nord-Kaukasus. Det er imidlertid svært marginalt og vi er ikke kjent med at det har vært noen slike saker.
Praksisen er begrenset til distrikter sør i Dagestan, og særlig til områdene Tsuntin og Bezjtin, Botlikh-distriktet og Tsumadin og Tljaratin-distriktene som ligger mot grensen til Georgia og Tsjetsjenia. Praksisen var tilnærmet universell i Gumbet og Untsukul-distriktene (også i den sørlige delen av Dagestan). Skikken er mest utbredt blant avarer, en etnisk gruppe i Dagestan, i fjellandsbyer, og særlig i vestlige fjellområder av delrepublikken (mot grensen til Georgia og Tsjetsjenia) som Tsuntinskij- og Bezjtinskij-distriktene der nesten alle respondentene var blitt kuttet, i Botlikhskij-distriktet der det legges til grunn at de fleste kuttes og i Tsumadinskij- og Tljaratinskij distriktet der det legges til grunn at rundt halvparten av jentene kuttes. Også i Tabarinskij og Agulskij-distriktene sør i Dagestan skal det forekomme kjønnslemlestelse. Selv om skikken er mest utbredt blant avarer, er det også områder som er befolket med avarer, der man helt har sluttet med skikken.
Kjønnslemlestelse forekommer ikke i andre deler av den russiske føderasjonen, heller ikke i Tsjetsjenia eller i Ingusjetia.
Det er ingen lov som eksplisitt forbyr kjønnslemlestelse i Russland, men praksisen er ulovlig i hht. artikkel 111 i straffeloven (Forsettlig påføring av alvorlig kroppsskade), jf. Orchid Project Russia (ekstern lenke til Orchid Project)
Kilde: Landinfo respons Dagestan: Kjønnslemlestelse av jenter (ekstern lenke til Landinfo) (26.09.2016)
6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn
Dersom vilkårene etter utl. § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utl. § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utl. § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata) er særlig relevant for tolkningen.
6.2. Den generelle sikkerhetssituasjonen
Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.
Det pågår kamphandlinger i grenseområdene mot Ukraina etter at ukrainske styrker gikk til angrep i Kursk fylke den 06.08.2024, og innbyggere i de berørte områdene har blitt internt fordrevet. Ukraina har også foretatt luft- og droneangrep mot mål inne i Russland, blant annet mot oljeinstallasjoner og i Belgorod fylke mot grensen til Ukraina.
Den generelle sikkerhetssituasjonen er imidlertid ikke så alvorlig at utl. § 28 første ledd bokstav b vil være til hinder for retur til Russland.
7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt
Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utl. § 90 fjerde ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven – utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.
UDIs praksis
Saker der søkeren kun anfører sosioøkonomiske forhold og vi ikke har informasjon som tilsier at søkeren vil få problemer med myndighetene ved retur kan avslås som åpenbart grunnløse.
8. Internflukt
Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utl. § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019 Internflukt.
Internflukt er sjelden en aktuell problemstilling, siden de fleste asylsøkere fra Russland anfører frykt for forfølgelse av myndighetene. Som hovedregel viser vi heller ikke til internflukt der det er lokale myndigheter som står bak forfølgelsen.
Kvinner fra Nord-Kaukasus som risikerer kjønnsrelatert forfølgelse, henvises ikke til internflukt. Det samme vil gjelde for personer som anfører frykt for forfølgelse som følge av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus
En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utl. § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utl. § 31 første ledd.
Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utl. § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utl. § 31 annet og tredje ledd.
Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utl. § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse.
Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.
Saker som skal sendes til UDI Kontroll (ikke uttømmende):
-
Søkeren har inngått ekteskap med person som var under 14 år ved ekteskapsinngåelse, og barn ble unnfanget før ektefellen fylte 14 år
-
Søkeren har gjort seg skyldig i en alvorlig forbrytelse (for eksempel drap, voldtekt, kroppsskade eller narkotikakriminalitet av et visst omfang.)
-
Søkeren har deltatt i krigshandlinger/ væpnede kamphandlinger (for eksempel i Tsjetsjenia, Ukraina og Syria) av følgende karakter:
-
For det russiske militæret.
-
For en opprørsgruppe.
-
For en regimevennlig gruppe/ milits.
-
-
Søkeren har vært geriljakriger.
-
Søkeren har vært fremmedkriger eller leiesoldat.
Spesielt om Ukraina:
-
Søkere som har kjempet i Ukraina både på russisk og ukrainsk side. Merk spesielt tilknytning til grupper som Wagner og Sheikh Mansour.
-
Søkeren har arbeidet for myndighetene i russisk-okkuperte områder, og separatistkontrollerte områder av Luhansk og Donetsk fylker (LNR og DNR) i Ukraina, med særlig fokus på de som har jobbet i sikkerhetstjeneste, politi og fengsel. Det er rapporter om bruk av tortur i politi og fengselsvesen. Dette er særlig utbredt i Tsjetsjenia. Saker der søkeren har opplyser å ha vært ansatt i politi, fengsel, sikkerhetstjenesten og etterretningstjenesten, militæret eller rettsvesenet bør utredes grundig med tanke på utelukkelse og varsling. (Varsling=sikkerhetssaker).
10. sikkerhetssaker
Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.
Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-20/2023 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.
Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll.
11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket
Ved anvendelsen av utl. § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften (utf.) § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utl. § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utl. § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utl. § 38 femte ledd.
I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utl. § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utf. § 17 1-a.
11.1 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet
Som vilkår for oppholdstillatelse etter utl. § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utf. § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utl. § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter utl. § 38 femte ledd, jf. utf. § 8-12.
Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utl. § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter utf. § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utl. § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Identitet punkt 6.5.4.
UDIs praksis
For borgere av Russland vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt russisk utenrikspass.
11.2 Tvingende helsemessige forhold
Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler ved vurdering av opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn
Normalt vil det ikke være grunnlag for oppholdstillatelse på grunn av helsemessige forhold.
11.3 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen
Normalt vil det ikke være grunnlag for oppholdstillatelse på grunn av sosiale eller humanitære forhold i Russland.
12. Verifisering og oppsporing
I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker.
Det er i praksis ikke mulig å foreta verifisering i Russland slik situasjonen er nå.
13. Vurdering av identitet og identitetsdokument
Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Identitet.
13.1 Generelt om russiske ID-dokumenter
Russland er et dokumentsamfunn, og russiske pass anses å ha høy notoritet. Alle russiske borgere er pliktige til å ha innenrikspass, mens en stor andel av befolkningen ikke har utenrikspass. En del asylsøkere fra Russland kommer imidlertid lovlig til Norge med visum. De fleste søkere leverer pass.
Innenrikspass
Russisk nasjonalt ID-kort kalles Innenrikspass, og er det viktigste identitetsdokumentet for russiske borgere i Russland. Alle russiske borgere over 14 år er pliktige til å bære et innenrikspass, ettersom man kan bli stoppet i en kontroll. Innenrikspasset brukes til mange praktiske formål, f.eks. helsetjenester, registrering av bostedsadresse, banktjenester og ved bestilling av fly-, tog- og bussbilletter. I innenrikspasset er det registrert informasjon om bostedsregistrering, sivilstand, antall barn, militærtjeneste og utstedelse av utenrikspass.
Utenrikspass
Russiske borgere må ha utenrikspass for å kunne reise utenlands.
For mer informasjon om russiske dokumenter se;
Nasjonal ID senter (NID) (ekstern lenke til NID)
Landinfo temanotat: Russland Identitetsdokumenter (ekstern lenke til landinfo) (18. februar 2022)
13.2 ID-vurderingen der søkeren er fra russisk okkuperte områder
Dersom søkeren har bakgrunn fra okkuperte områder i Ukraina eller Georgia, og har russisk pass, skal saksbehandleren vurdere om Norge anerkjenner det russiske passet og om søkeren er å anse som russisk statsborger.
Europaparlamentet og -rådet vedtok 14. desember 2022 å ikke anerkjenne russiske reisedokumenter utstedt i, eller til beboere i, russiskokkuperte områder/utbryterområder i Ukraina og Georgia.
Følgende russiske reisedokumenter omfattes av beslutningen:
-
ordinært pass
-
diplomatpass
-
bostedsbevis for statsløse
-
returbevis (certificate for return)
-
sjømannsbok
-
identitetskort for sjømenn (seafarer’s identity document).
Beslutningen gjelder fra følgende datoer og for disse områdene i Ukraina:
-
18.03.2014 på Krim og byen Sevastopol
-
24.04.2019 i Donetsk og Luhansk
-
25.05.2022 i Kherson og Zaporizjza
-
01.08.2022 i Kharkiv
Beslutningen gjelder fra følgende datoer og for disse områdene i Georgia:
- 26.08.2008 i Abkhasia og Sør-Ossetia
Unntak gjelder dersom personen hadde russisk statsborgerskap før annektering av områdene (EU-kommisjonen, 8.desember 2022).
Som utgangspunkt innebærer dette at vi heller ikke anerkjenner søkerens russiske statsborgerskap dersom de har slike pass. Det skal likevel gjøres en individuell vurdering av hvorvidt det russiske statsborgerskapet likevel skal anerkjennes. Dette kan f.eks. være dersom personen i mellomtiden har blitt fratatt sitt ukrainske eller georgiske statsborgerskap eller dersom statsborgerskapet skyldes en annen tilknytning til Russland enn at vedkommende bor i de andre aktuelle områdene.
14. Reisebevis og utlendingspass
Ved innvilgelse av beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utl. § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utf. § 12-1.
Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utl. § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utl. § 64 andre ledd andre punktum, jf. utf. § 12-5 tredje og fjerde ledd.
Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utl. § 38, jf. utf. § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.
15. Bortvisning
Ved avslag på søknad om beskyttelse kan søkeren bortvises, se utl. § 17 bokstav m) og UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere.
Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen, se utf. § 5-4.
Russland er ikke på listen over land der en skal unnlate å merke om utvisning og bortvisning, se UDI 2010-006V5 Liste over land der en skal unnlate å merke.
14. Utvisning
Se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.
Topic
- Protection (asylum)
- Case processing
Recipient
- The Norwegian Directorate of Immigration (UDI)
Owner
- The Asylum Department
Source of law
- Guideline