UDI 2024-012 Asylpraksis for Colombia

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven (utl.) § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2)(ekstern lenke til lovdata). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utl. § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utl. § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utl. § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utl. § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utl. § 28 syvende ledd, jf. utl. § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).  

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Colombia

Følgende profiler kan ha rett til beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a (ikke uttømmende):

• Personer som anses som sosiale ledere

• Personer som har jordkonflikt med gerilja- og paramilitære grupper

• Personer som besitter informasjon som kan skade myndighetene

• Personer som risikerer tvangsrekruttering til gerilja- eller paramilitære grupper

Flere av søkerne fra Colombia anfører forhold som ikke kan knyttes til en konvensjonsgrunn, og som vurderes under utl. § 28 første ledd bokstav b. Det gjelder blant annet anførsler om:

• pengeutpressing

• vold i nære relasjoner

Colombianske myndigheter har begrenset evne til å beskytte egne borgere mot forfølgelse. Som utgangspunkt henviser UDI derfor ikke til myndighetsbeskyttelse, og internflukt vil som hovedregel ikke være trygt.

Selv om den generelle sikkerhetssituasjonen i Colombia er vanskelig, er det ingen områder der sikkerhetssituasjon er så alvorlig at enhver vil være beskyttet mot retur dit.

Den humanitære situasjonen tilsier at sårbare søkere i visse tilfeller kan fylle vilkårene for opphold etter utl. § 38.

3. Rettskilder

3.1 Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Utlendingsloven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling, se utl. § 3. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven (mrl) § 2 (ekstern lenke til lovdata) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (ekstern lenke til lovdata) (retten til liv) og artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata) (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utl. § 28.

EMD dommer som gjelder brudd på EMK art 2 eller 3 ved retur til Colombia

Det er ingen relevante dommer av nyere dato.

3.2 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75(2006-2007) punkt 5.1.7 (ekstern lenke til regjeringen.no). Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14 (ekstern lenke til Utlendingsnemda.no). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCRs anbefalinger som gjelder Colombia

UNHCR publiserte en anbefaling i august 2023: International Protection Considerations with Regard to People Fleeing Colombia | Refworld (ekstern lenke til UNHCR). 

Avhengig av de konkrete omstendighetene i saken, vurderer UNHCR at personer som faller inn under en eller flere av disse gruppene kan risikere forfølgelse i Colombia:

1. Social Leaders, Community Leaders and Human Rights Defenders

2. Persons Involved in the National Comprehensive Programme for the Substitution of Illicit Crops

3. Journalists

4. Indigenous Communities

5. Afro-Colombian Population

6. Persons in Professions Susceptible to Extortion

7. Public Officials Involved in the Administration of Justice, including Prosecutors, Judges and Lawyers, as well as Witnesses and other Stakeholders in Judicial Proceedings

8. Labour Union Leaders and Union Workers

9. Teachers and Education Workers

10. Former Members of the FARC-EP

11. Women with Certain Profiles or in Specific Circumstances

12. Children

13. Individuals of Diverse Sexual Orientations, Gender Identities and/or Gender Expressions

UNHCR vurderer at myndighetene ikke har vilje eller evne til å beskytte mot forfølgelse, og at internfluktalternativet ikke bør anvendes dersom personen har velbegrunnet frykt for forfølgelse fra myndighetene eller væpnede grupper. Internfluktalternativet bør heller ikke anvendes på områder der væpnede grupper har tilstedeværelse.

UDIs vurdering

UDIs praksis er i all hovedsak i tråd med disse anbefalingene.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utl. § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utl. § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis

I utgangspunktet henviser vi ikke til myndighetsbeskyttelse i Colombia.

Selv om myndighetene har opprettet nasjonale beskyttelsesprogrammer, er terskelen for å få innvilget beskyttelsestiltak høy, og tiltakene er svært lite effektive. I mange tilfeller innebærer de ingen reell beskyttelse.

Myndighetene har ikke lykkes med å opprette effektive tiltak mot forfølgelse fra private aktører. Som følge av et overbelastet rettssystem, fører svært få anmeldelser frem og henleggelsesprosenten er høy.

I enkelte områder av landet er politiet og militæret nærmest fraværende. I disse områdene utøver irregulære væpnede grupperinger svært stor innflytelse og kontroll.

5. Hvem er forfølgere?

De fleste som søker om beskyttelse, anfører forfølgelse fra irregulære væpnede grupper. Disse gruppene kan enten være geriljagrupper, paramilitære grupper eller narkotikakarteller.

De irregulære væpnede gruppene kjemper om kontroll og makt i ulike områder av landet. Dette gjelder særlig områder hvor det pågår narkotikahandel og annen illegal virksomhet. Myndighetene er et hinder for aktiviteten, og det samme er tidligere FARC-soldater, siden de etter fredsavtalen ønsker en fredelig og lovlig integrering i det colombianske samfunnet.

Hvilke grupper som har den største tilstedeværelsen og kontrollen i enkelte områder, varierer. Lokalbefolkningen kan bli rammet ved at de irregulære væpnede gruppene forsøker å tvinge befolkningen til samarbeid. Personer som motsetter seg gruppenes krav, risikerer å bli drept. I områder der flere ulike grupper kjemper mot hverandre, risikerer lokalbefolkningen å komme i skvis mellom rivaliserende grupper.

5.1 Geriljagrupper

De største og viktigste geriljagruppene i Colombia har vært Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) og Den nasjonale frigjøringshæren (ELN).

FARC ble etablert på landsbygda i 1964. Geriljaens erklærte mål var å tvinge frem jordreform og bedre levekår for innbyggere på landsbygda. Samtidig oppstod bygeriljaen ELN, som i likhet med FARC, kjempet for omfordeling av rikdom og bekjempelse av fattigdom. Geriljaene utgjorde en trussel mot colombianske myndigheter, som tradisjonelt har representert den tradisjonelle eliten i samfunnet. FARC og ELN konkurrerte om tilhengere og territorier, samtidig som de førte krig mot staten.

FARC la ned våpnene sine i 2017 etter at de undertegnet fredsavtalen med colombianske myndigheter i 2016. Dette etterlot ELN som den største aktive geriljagruppen i Colombia.

Selv om det ikke lenger finnes noen enkeltgerilja som eksisterer under navnet FARC, har FARC-soldatene som ikke nedla våpnene sine, dannet nye grupper under nye navn. Disse omtales som dissidentgrupper. I motsetning til FARC, som hadde et politisk ståsted og en politisk målsetning, er FARC-dissidentene mindre ideologiske og mer drevet av ren økonomisk vinning. Dissidentgruppene kjemper i dag mot hverandre og andre irregulære væpnede grupper om kontroll over områder relatert til narkotikatrafikk.

5.2 Tidligere og nåværende paramilitære grupper

I tillegg til regjeringshæren og geriljaen etablerte det seg ulike paramilitære grupperinger i Colombia på 1980-tallet. En paramilitær gruppe er en uoffisiell kampstyrke med lik struktur som den offisielle militærstyrken, men er likevel ikke en del av den. De ulike paramilitære gruppene ble opprettet av jordeiere og narkokarteller for å bekjempe geriljaen og venstresiden generelt.

I 1997 slo de paramilitære gruppene seg sammen til én styrke som de kalte Colombias forente selvforsvarsstyrker (AUC). AUC var i væpnet konflikt med FARC-geriljaen om kontroll over strategiske områder knyttet til narkotikaindustrien. Sivilbefolkningen på landsbygda, som ble ansett for å ha lojalitet til FARC, ble utsatt for massive overgrep.

Organisasjonen var aktiv i den væpnede konflikten frem til de ble demobilisert i årene 2003 til 2006. I etterkant av demobiliseringen har en rekke paramilitære grupper etablert seg på nytt under nye navn. Enkelte grupper har fortsatt en viss kobling til myndighetene, men gruppene opptrer ikke lenger samlet.

I dag er gruppen Autodefensas Gaitanistas de Colombia (AGC) den mest innflytelsesrike paramilitære gruppen i Colombia. Mange av de tidligere paramilitære har fortsatt sin virksomhet i rene kriminelle grupper. Disse gruppene er tett knyttet til narkotikaproduksjon og handel. Eksempler på slike grupper er Águilas Negras, Los Caparros. Merk at noen av gruppene operer under ulike navn. AUC går også under navnet Clan del Golfo og har tidligere gått under navnet Los Urabeños.

5.3 Kriminelle gjenger og narkotikakarteller

I større byområder utøver organiserte kriminelle grupper kontroll gjennom utpressing, tvang, fordrivelse, rekruttering, seksuell utnyttelse og væpnede konfrontasjoner med andre grupperinger.

På 1980-tallet ble de første kokainkartellene etablert, Pablo Escobars kartell i byen Medellín og Cali-kartellet i sørvest-Colombia. Kartellene både i Medellín og Cali etablerte imperier som strakk seg fra Bogotá til New York.

Byer som Medellín og Cali er preget av særlig høy tilstedeværelse av kriminelle grupper.

Det er anslått at Medellín har en tilstedeværelse av mellom 93 og 350 aktive kriminelle gjenger. Av disse er Oficina de Envigado og La Terraza de mest kjente.  

I tillegg samarbeider flere av de irregulære væpnede gruppene i Colombia med meksikanske narkotikakarteller, slik som for eksempel Sinoakartellet og Jalisco Nueva Generación.

Kilder:

Landinfo temanotat: Colombia: Væpnede grupper etter fredsavtalen med FARC i 2016 og pågående fredsforhandlinger med andre irregulære grupper (ekstern lenke til landinfo) (3. mai 2024)

EUAA COI report: Colombia Country Focus (ekstern lenke til EUAA) (desember 2022)

6. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utl. § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utl. § 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utl. § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. HR-2011-02133-A (Rt-2011-1481). Se mer om bevis- og troverdighetsvurdering i søknader om beskyttelse i UDI 2020-006 Bevis- og troverdighetsvurderinger i søknader om beskyttelse.

6.1 Politisk oppfatning

Mange søkere anfører at de frykter reaksjoner fra irregulære væpnede grupper som følge av at de har deltatt i aktivitet knyttet til fredsavtalen, eller på andre måter kommet i veien for de irregulære væpnede gruppenes kriminelle aktivitet.

Noen søkere frykter myndighetsforfølgelse fordi de besitter informasjon som kan skade myndighetene eller myndighetspersoner.

6.1.1 Sosiale ledere

Mange søkere opplyser at de er, eller oppfattes som å være sosiale ledere og av den grunn frykter å bli drept eller utsatt for overgrep fra paramilitære- eller geriljagrupper.

Landinformasjon

Sosiale ledere er en spesielt utsatt gruppe i Colombia, og utsettes for de mest alvorlige overgrepene. Bak drapene står både paramilitære grupper og geriljagrupper.

"Sosial leder" er et vidt begrep, og rommer personer som på ulike måter engasjerer seg i sivilsamfunnet. De kan eksempelvis være kommunale ledere, menneskerettighetsforkjempere eller personer med ulike roller knyttet til kultur, språk eller arv.

Det er ikke vedkommendes stilling som avgjør om en kan anses som sosial leder, men den sosiale posisjonen man har i sivilsamfunnet. Sosiale ledere har tillitt i lokalbefolkningen, og mobiliserer eller tilrettelegger for aktivitet som kan representere en trussel mot ulike gruppenes aktivitet. 

Hovedforklaringen på hvorfor de sosiale lederne blir angrepet er at mange av dem var aktive i fredsprosessen, og at de forbindes med arbeid som truer de irregulære væpnede gruppenes aktivitet. Mange sosiale ledere blir drept på grunn av den innflytelsen de har i samfunnet og med den hensikt å svekke fellesskapet, slik at de irregulære væpnede gruppene får tilgang på landområder.

Sosiale ledere risikerer også å bli tvunget til å inngå samarbeid med irregulære væpnede grupper. I områder hvor flere grupper har tilstedeværelse, risikerer de sosiale lederne å bli dratt inn i konflikten mellom de rivaliserende gruppene. Ved å samarbeide med en gruppe, blir de et militært mål for den andre gruppen.

De sektorene som har flest overgrep mot sosiale ledere er de som er aktive innenfor:

• urfolksproblematikk og afro-colombianeres rettigheter

• menneskerettigheter

• kommunalt arbeid

• bondeorganisasjoner

• miljøbevegelsen

• fagforeningsarbeid

• programmer som jobber for å erstatte ulovlig jordbruksavling og illegal økonomi

• territoriale landrettigheter og problematikk knyttet til internt fordrevne

• forsvar av fredsavtalen og rettighetene til ofre for den væpnede konflikten

• studie- og akademia

• prosjekter knyttet til barn og unge

• LHBTI+

• Kvinners rettigheter

Sosiale ledere i rurale områder er mer utsatt for forfølgelse fra irregulære væpnede grupper enn de som driver aktivitet i byene. Representanter for urbefolkningen er av de sosiale lederne som det begås hyppigst overgrep overfor. Kvinnelige sosiale ledere er også mer utsatt enn mannlige sosiale ledere.

Kilder:

EUAA COI report: Colombia Country Focus (ekstern lenke til EUAA) (desember 2022)

Landinfo respons: Colombia: Fremvekst av ulike væpnede aktører etter fredsprosessen, og drapene på sosiale ledere (ekstern lenke til landinfo) (3. februar 2020)

Landinfo temanotat: Colombia: Væpnede grupper etter fredsavtalen med FARC i 2016 og pågående fredsforhandlinger med andre irregulære grupper (ekstern lenke til landinfo) (3. mai 2024), punkt 3.3.4

Inter-American Commission on Human Rights: Report on the Situation of Human Rights Defenders and Social Leaders in Colombia (ekstern lenke til oas.org.) (2019)

UDIs praksis

Søkere som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at irregulære væpnede grupper oppfatter dem som sosiale ledere kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning.

Saksbehandleren må vurdere konkret og individuelt om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for forfølgelse i fremtiden.

6.1.2 Jordkonflikt med gerilja- og paramilitære grupper

Noen søkere opplyser at de er i en prosess for å få tilbake jordområder i regi av myndighetenes program for å få tilbakeført eller overført jordområder, og av den grunn frykter å bli utsatt for reaksjoner fra gerilja- og paramilitære grupper som har interesse i jordområdet.

Landinformasjon

I 2011 etablerte colombianske myndigheter "The Colombian Land Restitution Programme". Prosessen administreres av spesialenheten for landrestitusjon, Unidad de Restitución de Tierras (URT). Formålet er at internt fordrevne som har flyktet fra sine landområder på grunn av den væpnede konflikten skal få tilbakeført sine eiendommer. Prosessen innebærer retur av internt fordrevne og formalisering av eiendomsprosessen.

Personer som har fremmet krav om tilbakeføring av jordområder kan bli utsatt for trusler fra gerilja- og paramilitære grupper som har etablert seg på landområdene. Dette har ført til at flere har forsøkt å trekke kravet om tilbakeføring av landområder. Om URT tillater å trekke kravet avhenger av hvor langt i prosessen kravet har kommet, og om det synes å være av fri vilje eller om vedkommende har blitt truet til det.

Kilder: 

NIBR-rapport 2014:14: The Colombian Land Restitution Programme - Process, results and challenges, with special emphasis on women (ekstern lenke til oda.oslomet)

Landinfo e-post 10.11.2020 (UdiSak 20/07471-3 ekstern lenke til arkivet) og 27.09.2024 (UdiSak 22/03573-27 (ekstern lenke til arkivet)

UDIs praksis

Det å eie jordområder eller å ha søkt om å få tilbake jordområder, vil ikke i seg selv tilsi at søkeren har et beskyttelsesbehov. I særlige tilfeller kan det være forhold der søkere risikerer reaksjoner fordi de eier eller har søkt om tilbakeføring av jordområder. I slike tilfeller kan søkere ha velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning. Det er fordi søkeren kan oppfattes å støtte myndighetene og implementering av fredsavtalen.

6.1.3  Informasjon som kan skade myndighetene

Noen søkere opplyser at de frykter reaksjoner fra myndighetene på bakgrunn av informasjon de besitter og som kan skade myndighetene og/eller myndighetspersoner.

UDIs praksis

Søkere kan i enkelte tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse fra myndighetene eller myndighetspersoner som følge av informasjon søkeren har fått gjennom sitt arbeid. Saksbehandleren må vurdere om det i tilstrekkelig grad er årsakssammenheng med (tillagt) politisk oppfatning. Dersom søkeren ikke klarer å etablere en årsakssammenheng med en konvensjonsgrunn, må saksbehandler vurdere om søkeren fyller vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

6.1.4  Tvangsrekruttering til gerilja- og paramilitære grupper

Noen søkere anfører frykt for tvangsrekruttering til gerilja- eller paramilitære grupper.

Landinformasjon

Mange blir med i grupper mer eller mindre frivillig. Trusler, men også falske løfter om et bedre liv, er ofte en grunn til at barn og unge lar seg rekruttere. En økonomisk vanskelig situasjon gjør det lukrativt for mange unge å tilhøre en væpnet gruppe. For mange er det ikke noe annet alternativ, de har ikke andre muligheter.

Rekruttering kan også skje ved regelrett tvang og bortføring. ELN er kjent for å ha en policy om ikke å drive tvangsrekruttering, men dette varierer noe i ulike provinser. Blant annet skal de ha drevet tvangsrekruttering av urbefolkningen nord i Cauca og også i Chocó. I disse to provinsene har ELN stor kontroll og en sterk posisjon blant de unge.

Militæret rekrutterer fra de samme sjikt av befolkningen som gerilja, narkokarteller og paramilitære rekrutterer fra. De rekrutterer både med tvang og gjennom frivillighet. De som lar seg rekruttere som informanter til militæret, har de samme grunnene for å slutte seg til dem som de som lar seg rekruttere til irregulære væpnede grupper; samhørighet og økonomi.

Har en person først blitt rekruttert til en irregulær væpnet gruppe, er det vanskelig å trekke seg ut igjen.

I juridisk forstand er all rekruttering av mindreårige (unge under 18 år) til irregulære væpnede grupper å regne som tvang. Dette er uavhengig av hvorvidt de unge vil det eller ikke. 

Kilde:

Landinfo respons: Colombia: Rekruttering til irregulære væpnede grupper (ekstern lenke til landinfo) (7. oktober 2022)

E-post fra Landinfo: "Rekruttering til FARC", 24. september 2020 (UdiSak 20/07471-2 ekstern lenke til arkivet)

E-post fra Landinfo: "Tvangsrekruttering til FARC-dissidenter i Colombia", 5. juni 2023 (UdiSak 22/03573-12 (ekstern lenke til arkivet) 

UDIs praksis

Søkere som har motsatt seg tvangsrekruttering fra gerilja- og paramilitære grupper kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur på grunn av (tillagt) politisk oppfatning. Dette gjelder i tilfeller hvor væpnede gruppene kan sies å ha en ideologisk forankring som søkeren bryter med ved å motsette seg rekruttering. 

Saksbehandleren må vurdere om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for tvangsrekruttering og/eller reaksjoner for å ha motsatt seg tvangsrekruttering.

Anførsler om rekruttering til kriminelle grupper uten ideologisk forankring skal vurderes under utl. § 28 første ledd bokstav b.

6.2 Etnisitet, avstamning og hudfarge

6.2.1  Urfolksgrupper

Noen søkere anfører at de risikerer forfølgelse fordi de tilhører urfolksgrupper.

Landinformasjon

Urfolksgrupper i Colombia har tradisjonelt hatt en lav status i samfunnet, og utsettes for diskriminering i flere deler av samfunnslivet. Selv om urfolksgrupper har flere særrettigheter i det colombianske lovverket, slik som selvråderett over egne jordområder og naturreservater, blir disse rettighetene stadig brutt i møte med de irregulære væpnede gruppene.

Forklaringen på hvorfor urfolksgrupper er ekstra utsatt for overgrep fra irregulære væpnede grupper, er at de besitter naturresurser og jordområder som er lukrative områder for kokadyrking og illegal økonomi. Urbefolkningen har territoriale rettigheter hvor væpnede grupper driver illegal gruvedrift og illegal skogshogst. Dette fører til at mange må forlate sine områder og ender som internt fordrevne. Dette truer igjen deres rettigheter som urbefolkning.

Representanter for urfolksgrupper som kjemper for bevaring av særrettighetene, kan havne i interessekonflikt med de irregulære væpnede gruppene på hjemstedet. Dette er årsaken til at representanter for urbefolkningen er av de sosiale lederne som det ofte begås overgrep mot.

En relativt stor gruppe av barn og unge som blir tvangsrekruttert til paramilitære- og geriljagrupper tilhører urbefolkningsgrupper.   

Myndighetene klarer ikke å beskytte og/eller finne løsninger som sikrer urbefolkningens rettigheter og sikkerhet. 

Kilde: E-post fra Landinfo: "Urbefolkning i Colombia", 24. september 2024 (UdiSak 22/03573-21 ekstern lenke til arkivet)

UDIs praksis

Selv om den generelle situasjonen for urbefolkningen er vanskelig, vil tilhørighet til denne gruppen i utgangspunktet ikke alene danne grunnlag for beskyttelse. Overgrepene mot urbefolkningsgrupper i Colombia har i all hovedsak bakgrunn i andre forhold enn etnisitet. Å tilhøre en urbefolkningsgruppe kan imidlertid være risikoforsterkende. Dersom søkeren har havnet i søkelyset av andre årsaker, kan vedkommende være ekstra utsatt for reaksjoner.

6.3 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen "medlemskap i en spesiell sosial gruppe" er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utl. § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

6.3.1 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Rettslige utgangspunkt

Ved asylsøknader fra seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter (LHBTI+ personer) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29. mars 2012;

se GI-07/2012 Instruks om tolkning av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a - forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Se UDI 2018-004 Søknad om beskyttelse der det er anført frykt for forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Landinformasjon

Seksuelle handlinger mellom to av samme kjønn er ikke forbudt etter straffeloven i Colombia. Det er heller ingen diskriminerende bestemmelser mot seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter (LHBTI+ personer) i lovverket. UDI er kjent med at personer som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer kan bli utsatt for vold, diskriminering og trakassering i ulike sammenhenger i samfunnslivet.

Kilde:

EUAA COI report: Colombia Country Focus (ekstern lenke EUAA) (desember 2022)

E-post fra Landinfo: "LHBTI", 11.03.2024 (UdiSak 23/42379-7 ekstern lenke til arkivet)

UDIs praksis

Selv om den generelle situasjonen for LHBTI+ personer er vanskelig, vil tilhørighet til denne gruppen i utgangspunktet ikke alene danne grunnlag for beskyttelse. Å være LHBTI+ person kan imidlertid være risikoforsterkende. Dersom søkeren har havnet i søkelyset av andre årsaker, kan vedkommende være ekstra utsatt for reaksjoner.

6.3.2  Menneskehandel

Noen søkere anfører at de har blitt utsatt for handlinger som kan defineres som menneskehandel.

Saksbehandleren skal legge til rette for å identifisere asylsøkere som har vært, er eller kan bli utsatt for menneskehandel. Se UDIs retningslinje for identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for menneskehandel, UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse. Dersom søkeren er et mulig offer for menneskehandel, skal saksbehandleren gi søkeren informasjon i tråd med UDIs tiltakskort om menneskehandel UDI 2013-011V6 Tiltakskort - Menneskehandel punkt 3.2.

Landinformasjon

De gruppene som er spesielt utsatt for menneskehandel i Colombia er; LHBTI+-personer, afro-colombianere, personer fra urbefolkningsgrupper, personer med funksjonsnedsettelser, migranter, internt fordrevne, personer fra områder med høy tilstedeværelse av irregulære væpnede grupper, og andre sårbare. Listen er ikke uttømmende.

Kilde: US Department of State: 2024 Trafficking in Persons Report: Colombia (ekstern lenke US Department of State)

UDIs praksis

Å bli utsatt for menneskehandel innebærer som utgangspunkt grove brudd på flere grunnleggende menneskerettigheter, av en slik art eller omfang at det utgjør forfølgelse, jf. utl. § 29. Fortidig menneskehandel danner likevel ikke i seg selv grunnlag for beskyttelse. Saksbehandleren må gjøre en konkret og individuell vurdering av hva søkeren risikerer ved retur.

Spesielle vurderingstemaer vil være om søkeren risikerer alvorlige reaksjoner fra bakpersoner eller deres nettverk ved retur. Det vurderes også om det er en reell risiko for at søkeren på nytt vil utsettes for menneskehandel ved retur, såkalt "retrafikkering", enten av samme forfølger eller ny forfølger. Se UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse punkt 5.3.1 for momenter som kan være relevante i vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig risiko.

7. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utl. § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utl. § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utl. § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata) er særlig relevant for tolkningen.

7.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

Landinformasjon

Kriminalitetsnivået i Colombia er generelt høyt. I tillegg kjemper de irregulære væpnende gruppene om kontroll over geografiske områder, narkotrafikken, ulovlig skogshogst og gruvedrift. I disse områdene blir sivilbefolkningen berørt av konflikten mellom de væpnede gruppene. Colombia er blant de fire landene i verden med flest internt fordrevne mennesker. Den generelle sikkerhetssituasjonen er spesielt dårlig i provinsene Cauca, Nariño, Valle del Cauca, Norte de Santander, Arauca og Antioquia, men drap og overgrep skjer også i andre provinser.

Kilder:

Landinfo temanotat: Colombia: Væpnede grupper etter fredsavtalen med FARC i 2016 og pågående fredsforhandlinger med andre irregulære grupper (ekstern lenke til landinfo) (3. mai 2024)

UDIs praksis

Ingen områder i Colombia har en så alvorlig sikkerhetssituasjon at enhver som befinner seg i området står i reell fare for umenneskelig behandling ved retur. Det er likevel store forskjeller på sikkerhetssituasjonen i ulike områder av landet. 

UDI må gjøre en konkret og helhetlig vurdering av søkerens anførsler og individuelle omstendigheter i lys av sikkerhetssituasjonen på søkerens hjemsted.

Relevante momenter:

• den konkrete konflikt- og voldssituasjonen på hjemstedet

• hvorvidt søkerne er en barnefamilie

• sårbarhet

7.2 Pengeutpressing

Noen søkere anfører at de har blitt presset for penger av irregulære væpnede grupper eller andre.

Landinformasjon

De irregulære væpnede gruppene i Colombia driver med ulike former for pengeutpressing av befolkningen som en måte å finansiere sin virksomhet på. Dette kan eksempelvis være gjennom innkreving av beskyttelsespenger ("Vacunas"), løsepenger eller kidnapping. Disse metodene dekker flere formål; de er en viktig inntektskilde, men også måter å kontrollere befolkningen på og å sikre seg lojalitet.

Praksisen med beskyttelsespenger er spesielt utbredt i de områdene der myndighetene er fraværende, og irregulære væpnede grupper har stor tilstedeværelse. Utpressing og innsamling av beskyttelsespenger er også utbredt i områder som mangler tilgang på det formelle økonomiske systemet.

Forretningseiere og arbeidere i transportsektoren kan risikere å måtte betale beskyttelsespenger for å få lov til å jobbe på de irregulære væpnede gruppenes territorium. Andre grupper som er utsatt for krav om beskyttelsespenger er kjøpmenn, gruvearbeidere, bønder, utbyggere/ingeniører/snekkere, og mottakere av kokasubstitusjonsprogrammer. Listen er ikke uttømmende.

Når en irregulær væpnet gruppe etablerer seg på et område, kan sosiale ledere risikere å bli tvunget til å samle inn beskyttelsespenger på vegne av en gruppe eller et lokalsamfunn.

Personer som av ulike årsaker ikke imøtekommer de irregulære væpnede gruppenes pengekrav, kan risikere å bli utsatt for trusler av ulik art og omfang. De fleste forsøker derfor å forhandle om betalingen og finne alternative måter å betale kravene på. Noen velger også å forlate området.

Pengeutpressing kan også forekomme i form av lånehaier. Såkalte "dråpe for dråpe"-lån eller "Gota a gota"-lån, er uformelle mikrolån som sikrer rask finansiering, men har en månedlig rente på mellom 10-40 %. Dette er en kriminell virksomhet som først og fremst drives av kriminelle nettverk med forbindelser til ulike irregulære væpnede grupper. Pengene brukes i forbindelse med hvitvasking, og for å utøve kontroll over områder og overvåkning av mennesker innenfor et område. Dersom man ikke betaler tilbake raskt, kan man bli utsatt for reaksjoner som trusler mot seg selv og familiemedlemmer, beslagleggelse av eiendom og/eller identitetsdokumenter, utpressing, tyveri, fordrivelse, vold eller drap.

Kilder:

Landinfo temanotat: Colombia: Væpnede grupper etter fredsavtalen med FARC i 2016 og pågående fredsforhandlinger med andre irregulære grupper (ekstern lenke til landinfo) (3. mai 2024)

EUAA COI report: Colombia Country Focus (ekstern lenke til EUAA) (desember 2022)

UDIs praksis

Bakgrunnen for at søkeren blir presset for penger og/eller mottar trusler fra irregulære væpnede grupper kan være flere. Saksbehandleren må derfor kartlegge årsaken til at søkeren blir presset for penger. I de aller fleste tilfeller vil det dreie seg om økonomisk vinning. Dersom søkeren anfører at pengeutpressingen knytter seg til en konvensjonsgrunn, må vurderingen gjøres under utl. § 28 første ledd bokstav a.  

Det å motta trusler eller å betale beskyttelsespenger vil ikke seg selv danne grunnlag for beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav b. Det kan likevel være konkrete omstendigheter ved søkerens situasjon som tilsier at han/hun vil stå i reell fare for alvorlige overgrep ved retur.

7.3 Vold i nære relasjoner

Enkelte kvinner, både med og uten barn, har anførsler om at de har blitt utsatt for vold og overgrep fra nær familie.

Landinformasjon

Vold i nære relasjoner er utbredt i Colombia. Kulturelt er det slik at det som skjer i familien ikke er et offentlig anliggende. Selv om kvinners rettigheter er lovfestet, håndheves lovverket i liten grad. Selv om vold i nære relasjoner kan straffeforfølges med inntil 6 års fengsel, er rettssystemet overbelastet og henleggelsesprosenten høy. Ifølge en NGO forblir 90 prosent av gjerningsmennene i voldssaker mot kvinner ustraffet.

Det eksisterer krisesentre for kvinner i de store byene, men disse er ment som midlertidige tiltak. For mange oppleves slike tiltak som stigmatiserende.

Politi og myndigheter har en sterkere rolle i ordinære kriminalsaker, slik som ran, tyveri, og private konflikter, enn i konflikter med irregulære væpnede grupper. Likevel har de fortsatt begrenset evne og mulighet til å oppklare slike saker. En av Landinfos kilder opplyser at politiet plukker saker og velger hvor de vil bruke ressurser ut ifra hvor sannsynlig det er at de oppklares. Det generelle bildet er at straffrihet også råder i disse sakene.

8. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utl. § 90 fjerde ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven, utl. § 90 og forvaltningsloven (fvl.) § 42 (ekstern lenke til lovdata) punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDIs praksis

Situasjonen i Colombia er svært kompleks og uoversiktlig. Det er derfor få saker som vurderes som åpenbart grunnløse.

9. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utl. § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utl. § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utl. § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019 Internflukt.

UDIs praksis

Vi henviser som hovedregel ikke til internflukt i Colombia. Dette er fordi colombianske myndigheter har begrensede evner og ressurser til å beskytte borgerne.

10. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utl. § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utl. § 31 første ledd.
Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utl. § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utl. § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utl. § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse.

Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

11. Sikkerhetssaker

Saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn ("sikkerhetssaker") skal vurderes etter reglene i utlendingsloven kapittel 14 og behandles etter retningslinjene i GI-20/2023 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket. Det er UDI Kontroll som har ansvaret for å håndtere sikkerhetssaker og for oppfølgingen overfor PST og/eller Utenriksdepartementet, og foreleggelse av sakene for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall.

Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende indikatorliste i punkt 5 i instruksen GI-20/2023.

12. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utl. § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften (utf.) § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utl. § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utl. § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utl. § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utl. § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utf. § 17 1-a.

12.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utl. § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utf. § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utl. § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter utl. § 38 femte ledd, jf. utf. § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter utf. § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utl. § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet punkt 6.5.4.

UDIs praksis

For borgere av Colombia vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt gyldig og originalt pass på søknadstidspunktet.

12.2. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

Dersom søkeren har alvorlige helseproblemer, må saksbehandleren vurdere om det foreligger et dekkende helsetilbud i Colombia.

Landinformasjon

Colombia har et offentlig og et privat helsesystem som gjør det mulig å få behandling for de fleste typer alvorlige helseproblemer.

Selv om det er tilgang til helsebehandling over hele Colombia, har privatiseringen av helsevesenet på 90-tallet ført til at mange av de offentlige sykehusene har stengt. Det private helsesystemet er imidlertid svært godt utviklet, med moderne, velutstyrte sykehus.

Personer som ikke kan betale for helsetjenester, kan søke om stønad til dette gjennom det sosiale programmet Sisben (El Sistema de Selección de Beneficiarios para Programas Sociales). Dette er et tilbud fra staten til folk som ikke kan betale for egen helsetjeneste. De aller fattigste i Colombia kan få denne tjenesten.  Programmet medfører imidlertid begrensede behandlingsmuligheter.

Det finnes egne sykehus og helsetjenester for bestemte yrkesgrupper, slik som politi og militæret.

Kilde: E-post fra Landinfo 06.12.2022 (UdiSak 22/03573-6 ekstern lenke til arkivet)

UDIs praksis

UDI legger i utgangspunktet til grunn at de fleste former for behandling er adekvate og tilgjengelige i Colombia. Saksbehandleren må likevel gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom det foreligger anførsler om et manglende adekvat behandlingstilbud må dette undersøkes gjennom Landinfo.

12.3. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Landinformasjon

Colombia er blant de landene i verden med flest internt fordrevne mennesker. I følge EUAA var de største humanitære utfordringene i Colombia i perioden 2021-2022 knyttet til økende sosioøkonomiske behov i rurale og urbane områder som følge av COVID-19-pandemien. I tillegg har irregulære væpnede grupper økt sin utbredelse og tilstedeværelse i utvalgte regioner. Colombia har også vært preget av naturkatastrofer, sosial uro, og utfordringer knyttet til integrering av venezuelanske migranter. Det befinner seg i dag ca. 3 millioner venezuelanske flyktninger og migranter i Colombia som bidrar til økt press på helsevesenet og arbeidsmarkedet.

Behovet for humanitær bistand er størst i områdene rundt Stillehavet (Nariño, Cauca, Valle del Cauca, and Chocó), nordvest (Antioquia, Córdoba, southern Bolívar, og Sucre), ved grensen til Venezuela (La Guajira, Norte de Santander, Arauca, og Vichada), og de sørlige områdene (Putumayo, Caquetá, Meta, Guaviare, Amazonas, Guainía, og Vaupés).

Kilder:

Landinfo temanotat: Colombia: Væpnede grupper etter fredsavtalen med FARC i 2016 og pågående fredsforhandlinger med andre irregulære grupper (ekstern lenke til landinfo) (3. mai 2024)

EUAA COI report: Colombia Country Focus (ekstern lenke til EUAA) (desember 2022)

UNHCR: Colombia’s Refugee Crisis and Integration Approach Explained (ekstern lenke til UNCHR) (18. april 2024).

UDIs praksis

Den humanitære situasjonen tilsier at sårbare søkere i visse tilfeller kan fylle vilkårene for opphold etter utl. § 38. Følgende momenter kan være relevant i en helhetsvurdering:

• Helseanførsler

• Sårbarhet

• Barnefamilier

• Alder

12.4 Offer for menneskehandel

Det kan legges vekt på om søkeren har vært et offer for menneskehandel, jf. utl § 38 annet ledd bokstav d. Det er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se punkt 6.2 i UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse.

13. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker.

14. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

15. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utl. § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utf. § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utl. § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utl. § 64 andre ledd andre punktum, jf. utf. § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utl. § 38, jf. utf. § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

16. Bortvisning

Ved avslag på søknad om beskyttelse kan søkeren bortvises, se utl. § 17 bokstav m) og UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere.

Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen, se utf. § 5-4.

Colombia er ikke på listen over land der en skal unnlate å merke om utvisning og bortvisning, se UDI 2010-006V5 Liste over land der ein skal unnlate å merke.

17. Utvisning

Se UDI 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.