UDI 2025-001 Asylsøkere som har fått beskyttelse i annet land eller har hatt opphold i trygt tredjeland

1. Innledning

Når en person er i Norge eller på grensen og søker beskyttelse etter utlendingsloven § 28, er hovedregelen at Norge skal realitetsbehandle søknaden.

Utlendingsloven § 32 inneholder unntak fra hovedregelen. Bestemmelsen regulerer når en søknad om beskyttelse kan nektes realitetsbehandling i Norge.

Denne retningslinjen har som formål å hjelpe saksbehandlere i UDI å identifisere og behandle saker der det er aktuelt å nekte å realitetsbehandle saker etter Utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a eller d. Dette er saker der søkeren allerede har beskyttelse i et annet land (bokstav a) eller der søkeren søkte beskyttelse i Norge etter å ha hatt opphold i et annet trygt område eller land (bokstav d).

UDI er instruert av Justis- og beredskapsdepartementet i anvendelsen av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d, jf. GI 02/2022 Instruks om tolkningen av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d – nekte realitetsbehandling under henvisning til trygt tredjeland og returadgang til trygt tredjeland.

1.1 Avgrensning

Retningslinjen omhandler ikke behandling av asylsøknader etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b eller c. Dette er saker som skal behandles henholdsvis etter Dublinregelverket og saker som skal behandles etter Nordisk passoverenskomst.

For søknader som kan nektes realitetsbehandlet etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b, se UDI 2014-001 Behandling av saker omfattet av Dublinforordningen.

Retningslinjen omtaler ikke bruk av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i tilbakekallssaker, men vurderingene vil i stor grad være sammenfallende.

2. Asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land

Utlendingsloven § 3 første ledd bokstav a regulerer tilfellene der søkeren allerede er innvilget beskyttelse i et annet land.

2.1 Hva slags type oppholdstillatelser er relevante

Hvis søkeren er innvilget flyktningstatus i en annen stat kan vi nekte å realitetsbehandle søknaden. Det fremgår av ordlyden i utlendingsloven § 32 bokstav a at det ikke bare er flyktningstatus i andre land som vil gi norske myndigheter hjemmel til å nekte å realitetsbehandle søknader om asyl. Andre former for beskyttelse vil også kunne gi grunn til å nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse. Dette vil i hovedsak gjelde der personen har fått tillatelse i et annet land etter søknad om beskyttelse.

Asyl eller annen form for beskyttelse innebærer at søkeren kan ha, i tillegg til flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen (ekstern lenke til lovdata), subsidiær beskyttelse etter 2004/83/EC (statusdirektivet) (ekstern lenke til lovdata), eller andre former for beskyttelse etter nasjonale bestemmelser. 

Selv om oppholdstillatelsen er utløpt kan UDI som utgangspunkt legge til grunn at personen har rett til å få oppholdstillatelsen fornyet. Det er i strid med flyktningrettens system dersom flyktningstatus anerkjennes for en tidsbegrenset periode, slik at det konvensjonsbestemte vernet automatisk faller bort.

Flyktningstatus eller subsidiær beskyttelse innvilget i et land som er bundet av statusdirektivet (ekstern lenke til lovdata innlogget), må anses som varig beskyttelse. Det følger av statusdirektivet artikkel 18 (ekstern lenke til lovdata innlogget) at medlemslandene er forpliktet til å gi beskyttelse inntil det er foretatt en vurdering av om det er grunnlag for opphør av beskyttelsesstatus, jf. statusdirektivet artikkel 19 (ekstern lenke til lovdata innlogget). Med mindre statusen vurderes å ha opphørt, legger UDI til grunn at utlendingen vil ha krav på de rettigheter som fremgår av statusdirektivet Kapittel VII (ekstern lenke til lovdata innlogget), herunder oppholdstillatelse etter statusdirektivet artikkel 24 nr. 2 (ekstern lenke til lovdata innlogget) 

2.1.1 Særlig om tilfeller der søkeren er innvilget kollektiv beskyttelse i et annet land

I saker der søkeren er innvilget kollektiv beskyttelse i andre land som deltar i Dublinsamarbeidet og søkeren ikke er omfattet av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, skal saken sendes umiddelbart til Dublinteamet som vil vurdere å anmode om overtakelse etter Dublin III forordningen artikkel 12 (ekstern lenke til lovdata). Dette gjelder ikke hvis det er mer enn tre måneder siden søknaden kom inn, i disse tilfellene er fristen for å anmode etter Dublinregelverket gått ut og saken må tas til realitetsbehandling i Norge.

I saker der søkeren er innvilget en type midlertidig kollektiv beskyttelse i et land som ikke deltar i Dublinsamarbeidet, og søkeren ikke er omfattet av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, skal vi vurdere å nekte realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a.

2.1.2 Hvordan undersøke om personen har beskyttelse i et annet land

I saker der vi oppdager at personen kan ha beskyttelse i et annet land, vil PU sende et varsel til mottakerlandet om at søkeren vil bli overført. Når det gjelder overføring til andre europeiske land, viser PU til:

Directive 2011/95/EU of the European Parliament and of the Council of 13 December 2011 on standards for the qualification of third-country nationals or stateless persons as beneficiaries of international protection, for a uniform status for refugees or for persons eligible for subsidiary protection, and for the content of the protection granted (recast) (ekstern lenke til EUR-lex).

UDI kan fatte vedtak om å nekte realitetsbehandling selv om PU ennå ikke har fått tilbakemelding  fra mottakerlandet. Hvis PU får beskjed om at tillatelsen er trukket tilbake skal saksbehandler omgjøre sitt vedtak og sende saken til Dublinteamet.

Det må foreligge sikre bevis på at søkeren har fått asyl eller annen form for beskyttelse. Det kan for eksempel være:  

• opplysninger fra fingeravtrykksregisteret Eurodac

• opplysninger i reisedokumenter eller oppholdsdokumenter

• bekreftelse fra myndighetene i det aktuelle landet

• søkerens egne opplysninger

Hvis søkeren har hatt andre typer oppholdstillatelse enn beskyttelse, skal saksbehandleren vurdere å nekte realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. I saker der det gjelder land som deltar i Dublinsamarbeidet, skal saksbehandler kontakte Dublinteamet.

2.2 Særlig om enslige mindreårige som har beskyttelse i et annet land

Hvis søkeren er en enslig mindreårig skal saksbehandler kontakte Dublinteamet og be dem om å sende et søk etter Dublin III forordningen artikkel 34 (ekstern lenke til lovdata). I søket skal UDI be om begrunnelsen for hvorfor personen ble innvilget tillatelse i mottakerlandet. Dette gjelder kun der søkeren har beskyttelse i et land som deltar i Dublinsamarbeidet.

Saksbehandler skal bestille aldersundersøkelse av søkeren, unntatt der søkeren er åpenbart mindreårig eller voksen.

Enslige mindreårige asylsøkere skal få oppnevnt advokat før UDI fatter vedtak i saken, jf. utlendingsforskriften § 17-18 første ledd.

2.3 "Kan-skjønnet" - når skal norske myndigheter ta saken til realitet selv om søkeren har beskyttelse i et annet land?

Etter ordlyden i utlendingsloven § 32 "kan" norske myndigheter nekte å ta saken til realitet når søkeren har fått innvilget beskyttelse i Norge. Som det klare utgangspunkt skal UDI nekte realitetsbehandling i Norge der søkeren har beskyttelse i et annet land. Praksis hos UNE viser imidlertid at de har omgjort noen saker der det har vært lang saksbehandlingstid. I en konkret sak var saksbehandlingstiden to år, men det var imidlertid flere andre forhold i saken som det ble tatt hensyn til i vurderingen. UNEs praksis viser at saksbehandler bør vurdere spesielt om saken skal nektes realitetsbehandlet der saksbehandlingstiden har vært lang. UNE har også vektlagt andre forhold i disse sakene: søkerens alder, om vedkommende har blitt utsatt for menneskehandel, spesielle forhold knyttet til enslige mindreårige, helseproblemer, familie i Norge og om EMAen blir vurdert som voksen i andre land. Listen er ikke uttømmende.

Hvorvidt saken skal tas til realitetsbehandling eller ikke beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak.

3. Opphold i stat eller område hvor utlendingen ikke var forfulgt, jf. utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d

Utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d innebærer at Norge kan nekte å realitetsbehandle søknader om beskyttelse der personen oppholdt seg i et land eller i et område hvor vedkommende ikke var forfulgt. Bestemmelsen er uttrykk for første asyllandsregelen og innebærer at en asylsøker skal søke beskyttelse i det første trygge landet vedkommende kommer til. For å kunne vurdere å nekte realitetsbehandling etter denne bestemmelsen må to vilkår være oppfylt:

• Søkeren må ha hatt opphold i et annet land etter utreise fra sitt hjemland og

• Søkeren må ikke ha vært forfulgt i dette landet

I det følgende vil det bli redegjort nærmere for innholdet i de to vilkårene. 

Som nevnt innledningsvis har Justis- og beredskapsdepartementet​ instruert UDI i anvendelsen av bestemmelsen i GI 02/2022 Instruks om tolkningen av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d – nekte realitetsbehandling under henvisning til trygt tredjeland og returadgang til trygt tredjeland.

Det fremgår av GI 02/2022 punkt 1 at ved vurdering av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d skal det foretas konkrete, individueulle vurderinger i hver sak.

3.1 Opphold

UDI må synliggjøre i vedtaket at søkeren har hatt faktisk opphold i det aktuelle tredjelandet. Dette følger av kravet til begrunnelse i forvaltningsloven § 25 (ekstern lenke til lovdata).

3.1.1 Lovlig opphold

I tilfeller der søkeren har hatt lovlig opphold i landet i form av for eksempel oppholdstillatelse, vil vilkåret "opphold" være oppfylt.

Det lovlige oppholdet vil ofte fremgå av stempler i pass eller at søkeren selv opplyser om det til politiet. Det må fremgå av vårt vedtak at søkeren har hatt lovlig opphold i det aktuelle landet og hva som er bevisene for denne oppholdstillatelsen.

Hvis søkeren har fått innvilget visum til et land, må saksbehandler undersøke med søkeren om personen har oppholdt seg i dette landet i medhold av visumet. For EU og Schengenområdet gjelder at A-visum kun er et lufthavntransittvisum, C-visum er besøksvisum, schengenvisum og visum for korttidsopphold og et D-visum er et visum for langvarig opphold.

I tilfeller der visumet er utstedt av et Dublinland, skal saken sendes til Dublinteamet.

3.1.2 Ulovlig opphold

UDI kan nekte å realitetsbehandle i saker der søkeren oppholdt seg ulovlig i tredjelandet, jf. Instruksen GI 02/2022.

Etter ordlyden i utlendingsloven § 32 vil ikke transitt, det vil si der søkeren har vært i landet i et kort tidsrom i påvente av å reise videre, være omfattet av den naturlige forståelsen av vilkåret "opphold". Alt annet faktisk opphold som ikke kan anses å være transitt vil etter ordlyden være omfattet av vilkåret "opphold".

I saker der søkeren har oppholdt seg en kort periode ulovlig i landet, vil det være nødvendig å avklare lengden på oppholdet for å skille mellom "opphold" og "transitt". Den nedre terskelen for hva som vil anses som "opphold" er ikke klarlagt og saksbehandleren må foreta konkrete vurderinger i hver sak om hva som utgjør opphold.

Forarbeidene til bestemmelsen omtaler ikke hva som ligger i "opphold". Det finnes heller ingen veiledning i rettspraksis.

3.2 Forfølgelse i tredjeland

I vurderingen av om utlendingen har vært forfulgt i tredjelandet, må saksbehandler vurdere tilgjengelig landinformasjon knyttet opp til eventuelle opplysninger fra søkeren om forhold i tredjelandet. Saksbehandler må kommentere på eventuelle opplysninger fra søkeren hvis vedkommende forklarer at han eller hun har vært forfulgt i tredjelandet. Saksbehandleren må eventuelt begrunne hvorfor UDI mener at søkeren ikke var forfulgt.

Se også punkt 3 i instruks GI 02/2022 der departementet presiserer at asylsøkere bare vil "kunne returneres dersom det kan legges til grunn at de er sikret tilstrekkelig effektiv beskyttelse i mottakerstaten."

Vurderingen likner vurderingen etter utlendingsloven § 73, men vurderingene kan ha ulike utfall.

Det avgjørende for vurderingen av dette vilkåret er ikke om søkeren vil bli forfulgt i tredjelandet ved retur, men om søkeren var forfulgt i dette landet da vedkommende oppholdt seg der. Dette er en annen vurdering enn vurderingen etter utlendingsloven § 73 som er en fremtidsrettet vurdering. Formålet bak formuleringen i bestemmelsen er at søkeren skal ha vært trygg i det aktuelle tredjelandet.

Hvis søkeren forteller at vedkommende for eksempel har vært utsatt for vold i tredjelandet og av den grunn hevder at vedkommende var forfulgt her, må saksbehandler vurdere om søkeren faktisk har vært forfulgt der. Hvis søkeren for eksempel ikke har anmeldt forholdet til lokalt politi og tilgjengelig landinformasjon tilsier at myndighetene i landet har evne og vilje til å gi beskyttelse til personer som befinner seg der vil søkeren ikke ha vært forfulgt her i lovens forstand. I det tilfellet hadde søkeren kunnet få effektiv beskyttelse fra dette landets myndigheter og vi kan nekte realitetsbehandling. 

I motsatt fall hvis søkeren opplyser til norske myndigheter at han har vært utsatt for vold i tredjelandet og tilgjengelig landkunnskap tilsier at myndighetene i det aktuelle landet ikke har vilje og/eller evne til å effektivt beskytte alle som oppholder seg der, så vil vi ikke kunne nekte realitetsbehandling. I det tilfellet vil søkeren ha vært forfulgt i landet. 

Et annet eksempel er hvis en søker forteller at han opplevde forfølgelse i tredjelandet. Vi legger denne forklaringen til grunn i saksbehandlingen, men finner ut at forfølgerne nå ikke lenger utgjør en trussel i tredjelandet. I dette tilfellet var søkeren forfulgt da vedkommende oppholdt seg der, og kunne ikke ha søkt beskyttelse der. Vilkårene for å nekte realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d er derfor ikke oppfylt, til tross for at søkeren ikke risikerer fremtidig forfølgelse etter utlendingsloven § 73.

3.3 Innreise til tredjelandet

Det fremgår av instruks GI 02/2022 at hvorvidt søkeren vil bli akseptert mottatt av det aktuelle tredjelandet ikke skal være en del av vurderingen etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. I praksis innebærer det at UDI kan nekte å realitetsbehandle asylsøknader etter denne bestemmelsen selv om vi vet at søkeren ikke vil kunne reise inn i tredjelandet for eksempel fordi det her kreves visum.

3.4 Saken skal realitetsbehandles hvis utlendingen har en tilknytning til Norge

I tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d skal søknaden om oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 likevel tas til realitetsbehandling dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den. Regelen har som formål å holde familiens enhet samlet, jf. menneskerettsloven(EMK) artikkel 8 (ekstern lenke til lovdata) .

Det er viktig å merke seg for saksbehandler at dette unntaket ikke gjelder der UDI nekter å ta saken til realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a. Retten til familieliv i EMK artikkel 8 (ekstern lenke til lovdata) vil her være ivaretatt ved at søkeren kan søke om familieinnvandring til Norge.

Det er ikke presisert verken i forskrift eller forarbeider hva slags tilknytning som vil utgjøre et unntak i denne forbindelse. Etter naturlig forståelse av ordlyden vil tilknytning innebære at søkeren har nær familie i Norge. Av utlendingsforskriften § 7-4 følger det at det er definisjonen i Dublinforordningen (III) artikkel 2 bokstav g som skal legges til grunn for hvilke familiemedlemmer som kan utgjøre tilknytning i denne sammenhengen. Dette er:

• Søkerens ektefelle eller ugift partner

• Søkerens mindreårige barn

• Søkerens foreldre eller ansvarlig voksen hvis søkeren er ugift mindreårig

Det er etter Dublinforordningen (III) artikkel 2 en forutsetning at familielivet var etablert allerede i hjemlandet.

I tilfeller med annen familietilknytning kan dette etter en konkret vurdering utgjøre "tilknytning".

I tilfeller der søkeren har tilknytning til Norge i form av tidligere oppholdstillatelser, må saksbehandler vurdere konkret om dette kan utgjøre "tilknytning".

3.5 "Kan-skjønnet" - når skal vi ta saken til realitet selv om vilkårene for å nekte er oppfylt?

Etter utlendingsloven § 32 "kan" norske myndigheter nekte å ta saken til realitetsbehandling når søkeren har hatt opphold i et trygt land før personen kom til Norge. I utgangspunktet skal UDI nekte realitetsbehandling i disse tilfellene, men "kan-skjønnet" innebærer at vi har en handlingsrom.

I noen kurante avslagssaker skal UDI realitetsbehandle søknaden etter utlendingsloven § 28 i stedet for å nekte å realitetsbehandle saken etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Det følger av GI-13/2015 – Rask saksbehandling for asylsøkere som har hatt opphold i Russland, jf. utlendingsloven §§ 32 og 90 - regjeringen.no punkt 3 at asylsøknader kan bli tatt til realitetsbehandling dersom retur til opprinnelseslandet kan gjennomføres raskere enn en behandling av saken etter utlendingsloven § 32. Instruks GI-13/2015 gjaldt konkret håndteringen av asylsøknader som ble fremsatt på Storskog grensestasjon, men praksisen kommer også til anvendelse i andre saker der vi vurderer å nekte realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d.

Saksbehandler må vurdere konkret om en sak heller bør tas til realitet enn at vi nekter å realitetsbehandle saken etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Som hovedregel vil vi ikke nekte realitetsbehandling av søkere fra 48t-land, se listen over 48t land her: UDI 2021-009V Land i 48-timersprosedyren. Det kan også være saker der søkerens anførsler tilsier at saken åpenbart skal avslås og søkeren kan returneres til hjemlandet. Et annet eksempel kan være der det foreligger et endelig avslag som ikke ligger langt tilbake i tid, og det ikke er fremmet nye anførsler.

3.6 Sammenhengen med Dublinregelverket

UDI skal som utgangspunkt ikke anvende utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d ovenfor land som deltar i Dublinsamarbeidet. Begrunnelsen for dette er at Dublin III forordningen anses å uttømmende regulere ansvarsforholdet mellom medlemsstatene.

I praksis har utlendingsforvaltningen anvendt utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d ovenfor andre Dublinland i noen få unntakstilfeller. UNE har opprettholdt et vedtak fattet av UDI etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d på bakgrunn av at søkeren hadde gyldig oppholdstillatelse i Polen. Ved gyldig oppholdstillatelse i et Dublinland kan Norge anmode om at søkeren blir tatt tilbake etter Dublinforordningen artikkel 12. Det vil derfor normalt være denne bestemmelsen og ikke utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Norge skal benytte der en asylsøker har en gyldig oppholdstillatelse i et annet Dublinland.

I saker der en asylsøker bevisst har unndratt seg å bli sendt tilbake etter Dublinreglene, bør norske myndigheter ikke anvende utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. I disse tilfellene anses Dublin og fristene som fremgår her å uttømmende regulere håndteringen av slike tilfeller. Hvis UDI ikke klarer å anmode mottakerstaten innen de satte fristene i Dublinforordningen, må vi ta saken til realitetsbehandling uavhengig av hva som er grunnen til at vi er gått over fristene.

I saker der saksbehandler er i tvil om vi kan bruke utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d ovenfor et Dublinland, skal Dublinteamet kontaktes.

4. Når utlendingsloven § 73 er til hinder for å nekte realitetsbehandling

UDI kan ikke nekte realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd dersom utlendingsloven § 73 er til hinder for det. Dette gjelder både hvis utlendingsloven § 73 er til hinder for retur til tredjelandet og hvis søkeren risikerer å bli sendt videre til et land eller område der utlendingsloven § 73 er til hinder for retur.

Saksbehandleren må vurdere både søkerens anførsler om hva vedkommende risikerer, og tilgjengelig landinformasjon. I saker der det ikke foreligger landinformasjon eller hvor landinformasjonen kan være utdatert, skal saksbehandler kontakte Landinfo slik at saken blir tilstrekkelig opplyst.

I saker der søkeren er svært alvorlig fysisk eller mentalt syk så kan dette medføre at utlendingsloven § 73 er til hinder for retur, se HR-2016-1051-A.

Se også punkt 3 i instruks GI 02/2022 der departementet presiserer at asylsøkere bare vil "kunne returneres dersom det kan legges til grunn at de er sikret tilstrekkelig effektiv beskyttelse i mottakerstaten".

4.1 Effektiv beskyttelse

For forståelsen av hva som ligger i kravet om "effektiv beskyttelse" i tredjelandet, er det relevant å se hen til EMD-praksis som fortolker EMK artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata), jf. utlendingsloven § 3.

I storkammeravgjørelsen Ilias og Ahmed mot Ungarn avsagt 21. november 2019, har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) generelt uttalt at i alle saker som gjelder utsendelse av en asylsøker til et tredje "mellomland" (third intermediary country) uten realitetsbehandling av asylsøknaden, er den staten som sender personen til tredjelandet, forpliktet til å foreta en grundig undersøkelse av om det er en reell risiko for at asylsøkeren vil bli nektet tilgang til en asylprosedyre i tredjelandet, som beskytter mot refoulement. Forpliktelsen gjelder uavhengig av om tredjelandet er bundet av EMK eller er et EU-medlemsland. Hvis det ikke foreligger tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer for å ivareta dette, forplikter EMK artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata) statene til å ikke sende asylsøkeren til det aktuelle tredjelandet, jf. Ilias og Ahmed mot Ungarn, avsnitt 134.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderte i instruks GI-02/2022 at dommen Ilias og Ahmed mot Ungarn ikke innebærer at det kan oppstilles et absolutt vilkår om tilgang til en asylprosedyre i tredjelandet. Departementet instruerte UDI (punkt 3 i instruksen) om følgende forståelse av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d: Asylsøkere vil bare kunne returneres dersom det kan legges til grunn at de er sikret tilstrekkelig effektiv beskyttelse i mottakerstaten. For asylsøkere som har oppholdt seg i tredjelandet uten å ha hatt noen form for oppholdstillatelse der, vil kravet til effektiv beskyttelse mot utsendelse til område der de risikerer behandling i strid med EMK artikkel 3 (ekstern lenke til lovdata), kunne innebære at de må ha en mulighet til å søke beskyttelse og få en søknad om beskyttelse behandlet.

4.2 Barnesensitiv vurdering

I saker der barnet er part, skal saksbehandler foreta en barnesensitiv vurdering av beskyttelsesbehovet, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Dette innebærer at det skal mindre til før utlendingsloven § 73 vil være til hinder for retur til det landet der søkeren har beskyttelse eller har hatt opphold. Denne vurderingen skal fremgå av vedtaket.

5. Kravet til gjennomføring av asylintervju

Det er i utgangspunktet ikke et krav om gjennomføring av asylintervju når UDI skal nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse, jf. utlendingsforskriften § 17- 2.

I saker der det ikke er åpenbart at UDI kan nekte realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a eller d, kan UDI vurdere å gjennomføre asylintervju for å opplyse saken tilstrekkelig før vi fatter vedtak, jf. forvaltningsloven § 17 (ekstern lenke til lovdata).

6. Fri rettshjelp

Søkere som ikke får realitetsbehandlet søknaden sin om beskyttelse i Norge etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a eller d, har ikke krav på fri rettshjelp, jf. utlendingsforskriften § 17-18 annet ledd.

Enslige mindreårige asylsøkere vil være representert av advokat i henhold til utlendingsforskriften § 17-18.

7. Underretting

UDI underretter søkeren om avslaget etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a og d i en samtale med søkeren, jf. forvaltningsloven §27 (ekstern lenke til lovdata). Samtalen foregår enten via telefon eller skjerm og på søkerens eget språk. I noen tilfeller kan samtalen foregå ved personlig oppmøte.

I saker der søkeren er representert av advokat, vil advokaten underrette søkeren om vedtaket.

I saker der søkeren er internert på Trandum eller i andre saker der det er hensiktsmessig, vil PU underrette. Det kan for eksempel være hensiktsmessig at PU underretter der søkeren er fengslet.

I saker der vi skal nekte å realitetsbehandle en søknad fra en enslig mindreårig asylsøker etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a, skal vi ikke underrette før PU har fått tilbakemelding fra mottakerlandet om at søkeren har tillatelse her. I disse sakene vil søkeren være representert ved advokat og underrettingen skjer ved at UDI sender vedtaket til advokaten.

7.1 Frister i utlendingsloven § 32 saker

7.1.1 Klagefrist

Søkeren har tre ukers frist for å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28 ekstern (lenke til lovdata). Saksbehandler skal registrere fire ukers frist i DUF da vi medberegner en ukes postgang.

7.1.2 Utreisefrist

UDI skal ikke sette utreisefrist når vi nekter realitetsbehandling i medhold av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a eller d og det er åpenbart at saken skal nektes realitetsbehandling, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd bokstav d. I praksis vil dette innebære at vi ikke skal sette utreisefrist i saker der mottakerlandet er et land i EU- og Schengensamarbeidet eller står på listen over 48 timers land. I saker med retur til land der landet ikke står på listen over 48 timers land, kan det etter en konkret helhetsvurdering være aktuelt å unnlate å sette en utreisefrist fordi det i saken er åpenbart at saken skal nektes realitetsbehandling.

I saker der det ikke er åpenbart at saken skal nektes realitetsbehandling, skal UDI sette en utreisefrist på tre uker, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd. Av denne bestemmelsen følger det at utreisefristen skal settes til mellom syv og tretti dager, og at vi kan unnlate å sette utreisefrist eller sette kortere frist hvis utlendingen omfattes av utlendingsloven § 32. Saksbehandler må merke seg at dette også gjelder enslige mindreårige og enslige foreldre med barn som har beskyttelse i Hellas. Disse skal få frist for begjæring om utsatt iverksettelse. Her er det ikke åpenbart at søknaden skal nektes realitetsbehandling. Utlendingsloven § 90 sjette ledd er en kan-bestemmelsen og UDI har derfor anledning til å sette den fristen vi mener er forsvarlig i den enkelte sak, se også instruks G-15/2010 "Retningslinjer for fastsettelse av utreisefrist i vedtak etter utlendingsloven som innebærer at utlendingen skal forlate riket", punkt 5.1. Departementet har ikke omtalt saker som behandles etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a og d spesielt i dette punktet.

I saker der det er fare for unndragelse eller søkeren er en fare for offentlig orden, offentlig sikkerhet eller nasjonal sikkerhet, kan vi også unnlate å gi en utreisefrist.

7.1.3 Frist for begjæring om utsatt iverksettelse

UDI skal sette en frist for utsatt iverksettelse så lenge det ikke er åpenbart at saken skal nektes realitetsbehandling i Norge, jf. utlendingsloven § 90 tredje ledd. I forarbeidene, Prop.90 (2015-2016) punkt 11.4.3 og 11.4 5 (ekstern lenke til regjeringen.no), er det vist til vilkåret, om når det er åpenbart at en søknad skal nektes realitetsbehandling i Norge, så må det sees i sammenheng med retten til et effektiv rettsmiddel etter EMK art. 13 (ekstern lenke til lovdata). EMK art. 13 (ekstern lenke til lovdata) gir rett til et effektivt rettsmiddel for å få prøvd en rimelig begrunnet anførsel ("arguable claim"). 

I praksis innebærer dette at så lenge søkeren skal returneres til et land innenfor EU- og Schengensamarbeidet eller et land i 48 timers prosedyren, skal vi i utgangspunktet unnlate å gi en frist for begjæring om utsatt iverksettelse. Det vil i disse tilfellene som oftest være åpenbart at søknaden kan nektes realitetsbehandling i Norge. Det følger imidlertid av forvaltningsloven § 42 (ekstern lenke til lovdata) at søkeren må ha en reell mulighet for å be om utsatt iverksettelse og søkeren skal derfor bli spurt av saksbehandler under underrettingen om vedkommende ønsker å bli i Norge mens klagen er til behandling i UNE. I de sakene der PU underretter gir de søkerne en frist på to timer for å begjære utsatt iverksettelse. Her har søkeren ofte en rimelig begrunnet anførsel opp mot mottakerlandet og da er det ikke åpenbart at søknaden skal nektes realitetsbehandling.

I øvrige saker, det vil si der det ikke er åpenbart at søknaden skal nektes realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstavene a og d, skal UDI sette en frist for begjæring om utsatt iverksettelse. I disse sakene har søkeren også fått en frist på frivillig utreise på tre uker og fristen for å begjære utsatt iverksettelse skal i disse sakene være tre uker, sammenfallende med klagefristen. Saksbehandler må merke seg at dette også gjelder enslige mindreårige og enslige foreldre med barn som har beskyttelse i Hellas. Disse skal få frist for begjæring om utsatt iverksettelse. Her er det ikke åpenbart at søknaden skal nektes realitetsbehandling.

7.1.4 Når skal UDI beslutte å si ja til utsatt iverksettelse?

Vurderingen av om UDI skal beslutte ja eller nei til utsatt iverksettelse i saker etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstavene a og d vil avhenge av om det er åpenbart om søknaden om beskyttelse skal nektes realitetsbehandlet eller ikke, jf. utlendingsloven § 90 tredje ledd. Se ovenfor under punkt 7.1.3 om retten til effektivt rettsmiddel etter EMK art. 13 (ekstern lenke til lovdata).

I saker der saksbehandler har definert at det er åpenbart at søknaden om beskyttelse skal nektes realitetsbehandlet, skal UDI beslutte nei til utsatt iverksettelse.

I saker der saksbehandler har definert at det ikke er åpenbart at søknaden om beskyttelse skal nektes realitetsbehandlet, skal UDI beslutte ja til utsatt iverksettelse.

Saksbehandler må merke seg at det kan fremkomme nye opplysninger fra søkeren i forbindelse med fremsettelsen av begjæringen om utsatt iverksettelse. Saksbehandler må da vurdere om disse nye opplysningene endrer vår opprinnelige vurdering av om det er åpenbart om søknaden om beskyttelse skal nektes realitetsbehandlet eller ikke.

Saksbehandler i UDI gir beskjed til søkeren om utfallet av vurderingen av begjæring om iverksettelse, jf. forvaltningsloven § 42 (ekstern lenke til lovdata).