To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

UDI internal practices

IM 2009-016
Document-ID : IM 2009-016
Case-ID : 2008/001936
Documentdate : 19.10.2009
Receiver :

Alle i UDI

Håndtering av brukerhenvendelser – interne og eksterne servicerutiner


1. Innledning

2. Arkivering

3. Nærmere retningslinjer for besvarelse og arkivering av henvendelser på e-post, brev og faks. Generelle henvendelser (NOARK) og henvendelser som er knyttet til en DUF-sak.

3.1. Saksgang for innkomne fakser, brev og e-poster

3.1.1. NOARK-saker:

3.1.2. DUF-saker:

3.2. Henvendelser som kommer inn til direktør eller avdelingsdirektør

3.3. Automatisk melding til innsender om mottatt e-post

3.4. Utforming av e-post

3.5. Sensitiv og taushetsbelagt informasjon

4. Fakser

4.1. Innkommende fakser

4.2. Utgående fakser

5. Telefoner

5.1. Vakttelefoner

5.2. Taushetsplikt

6. Purringer og ønsker om prioritering i DUF-sak

6.1. Ønsker om prioritering

6.2. Purringer

7. Interne oversendelser

8. Når det er uklart hvor en saksmappe befinner seg

9. Restanser i DUF-arkivet

10. Fullmektig i utlendingssaker


1. Innledning

Denne internmeldingen gir retningslinjer for håndtering av muntlige og skriftlige henvendelser til Utlendingsdirektoratet, samt retningslinjer for kontakt på tvers av enheter og avdelinger i UDI.

Henvendelsene som omtales her kan komme i form av brev, faks, e-post eller telefonsamtale. De kan gjelde purring, ønske om prioritering i en konkret DUF-sak, eller generelle spørsmål.

Det overordnede målet med internmeldingen er å bidra til en kvalitetsbevisst og serviceinnstilt utlendingsforvaltning med et klart brukerperspektiv. Et delmål er å sikre bedre samhandling på tvers av enhetene, gjennom å synliggjøre gjensidige krav og forventninger til den daglige drift. Et annet delmål med denne internmeldingen er å bidra til at vi holder oss innefor de rettslige rammebetingelsene.

2. Arkivering

Flere av henvendelsene som kommer inn til UDI skal arkiveres etter arkivlovens regler. Det er derfor nødvendig å skille mellom arkivverdige og ikke arkivverdig dokumenter.

Et arkivverdig dokument er mottatt eller produsert som ledd i den virksomheten UDI utøver. Med dokument menes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere ”lesning, lyding, framsyning eller overføring”, i følge arkivloven § 2 første ledd bokstav a. Dersom dokumentet ikke i seg selv er gjenstand for saksbehandling, eller ikke har dokumentasjonsverdi for UDI, trenger det ikke arkiveres.

I UDI registreres og arkiveres alle henvendelser som kommer i papirform (det vil si telefaks og brev). Dette gjelder både i NOARK-saker og DUF-saker (se punkt 3).

Det knytter seg spesielle problemstillinger til e-poster som innholdsmessig ofte kan sies å være en mellomting mellom brev og telefonsamtale. En e-post er arkivverdig dersom den fører til en form for saksbehandling eller har dokumentasjonsverdi. Henvendelser på e-post som kan besvares med henvisning til offentlig tilgjengelig informasjon, anses ikke som arkivverdig. Med offentlig tilgjengelig informasjon menes informasjon som finnes på offentlige etaters nettsider, i rundskriv, brosjyrer og lignende.

Eksempler på henvendelser som i de fleste tilfeller ikke vil være arkivverdige er:

  • Spørsmål om søknadsprosedyrer, dokumentasjonskrav, regelverk og lignende som besvares med standardsvar eller henvisning til UDIs nettsider

  • spørsmål om status i sak

  • spørsmål om saksbehandlingstider

Eksempler på henvendelser som i de fleste tilfeller vil være arkivverdige:

  • henvendelser der det klages på service eller andre forhold i UDI/utlendingsforvaltningen

  • henvendelser der svaret inneholder henvisning til praksis som ikke er offentlig tilgjengelig

  • henvendelser der det kommer fram ny informasjon som kan være av betydning for avgjørelsen av en sak som er til behandling, eller for når en sak vil bli behandlet.

En telefonhenvendelse vil i seg selv ikke være gjenstand for arkivering. Dersom innholdet i telefonsamtalen er arkivverdig (se over), skal telefonsamtalen føre til et forvaltningsnotat, se forvaltningsloven § 11 d. Dette dokumentet skal registreres og arkiveres. I slike tilfeller vil det ikke være tilstrekkelig, eller riktig, å bruke notatfeltet i DUF for registrering av opplysninger.

NOARK-henvendelser som besvares i en telefonsamtale skal som oftest ikke omhandle arkivverdig informasjon, og det vil da være tilstrekkelig å notere i UdiSak at den er besvart per telefon, når og av hvem.

3. Nærmere retningslinjer for besvarelse og arkivering av henvendelser på e-post, brev og faks. Generelle henvendelser (NOARK) og henvendelser som er knyttet til en DUF-sak.

3.1. Saksgang for innkomne fakser, brev og e-poster

3.1.1. NOARK-saker:

Brev eller faks som ikke kan knyttes til et DUF-nummer opprettes av NOARK-arkivet som NOARK-sak, og videresendes til personlig assistent for avdelingsdirektør gjennom UdiSak. Personlig assistent for avdelingsdirektør fordeler henvendelsen gjennom UdiSak til aktuell enhet for besvarelse.

Brukerhenvendelser på e-post som ikke kan knyttes til et DUF-nummer, skal i utgangspunktet besvares og lagres elektronisk av Opplysningstjenesten. Dersom henvendelsen skal besvares av Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen, videresendes e-posten til den aktuelle enhetens e-postadresse. Vær oppmerksom på begrensing i bruk av e-post ved oversendelser av sensitiv informasjon, også ved interne forsendelser. Enheten som skal svare på henvendelsen tar stilling til om den skal arkiveres, og foretar eventuelt arkivering i UdiSak. Svaret sendes fra enhetens e-postadresse.

3.1.2. DUF-saker:

Brev eller faks som er knyttet til en DUF-sak skal registreres. Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen besvarer og registrerer dette i DUF. Brevet eller faksen legges i saksmappen.

E-poster som mottas av Opplysningstjenesten og som er knyttet til en DUF-sak, besvares og lagres som utgangspunkt i SuperOffice av Opplysningstjenesten. Dersom e-posten er arkivverdig oversendes den til aktuell enhet i Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen for registrering og svar i DUF. Hvis saken ligger i en annen enhet enn den som håndterer den type spørsmål henvendelsen dreier seg om (hvis saken for eksempel er en følgesak), sendes e-posten til den enheten som håndterer spørsmålet innsenderen ønsker svar på. Slike e-posthenvendelser legges i saksmappen. Vær oppmerksom på begrensing i bruk av e-post ved oversendelser av sensitiv informasjon, også ved interne forsendelser.

Informasjon om enkeltasylsaker skal ikke sendes per e-post. Dersom det i asylsaker kommer henvendelser om enkeltsaker på e-post, skal innsenderen få beskjed om at henvendelsen besvares per brev eller telefon. Svaret skal sendes uten at den inngående henvendelsen kommer med. Dersom innsenderen i e-posten ikke har oppgitt telefonnummer eller adresse, skal personen oppfordres til å oppgi dette. E-posthenvendelsen videresendes den aktuelle asylenheten for besvarelse, men vær oppmerksom på begrensning i bruk av e-post ved oversendelse av sensitiv informasjon.

3.2. Henvendelser som kommer inn til direktør eller avdelingsdirektør

Direktør eller avdelingsdirektør klargjør selv hvordan en henvendelse skal besvares når andre skal følge opp/svare på deres vegne. Det skal da fremgå hvorvidt svar skal sendes fra direktør/avdelingsdirektør, eller fra aktuell enhet med kopi til direktør/avdelingsdirektør.

Ved henvendelser på e-post bør svaret sendes med blindkopi til direktør/avdelingsdirektør, slik at mottakeren av svaret ikke fortsetter kommunikasjonen med direktør/avdelingsdirektør. Det skal gå frem av svaret at direktør/avdelingsdirektør har fått kopi av svaret.

Henvendelser som er rettet til direktør/avdelingsdirektør, men som mottas andre steder i organisasjonen, besvares på vanlig måte av den avdelingen som mottar henvendelsen, med mindre det går klart fram at innsender ønsker svar av direktør/avdelingsdirektør, eller hvis innholdet ellers tilsier at direktør/avdelingsdirektør selv skal besvare henvendelsen.

3.3. Automatisk melding til innsender om mottatt e-post

Ved henvendelse til UDIs offisielle e-postadresse får innsenderen automatisk melding om at e-posten er mottatt. I meldingen ber vi om at DUF-nummer, navn, fødselsdato og nasjonalitet opplyses dersom henvendelsen gjelder en DUF-sak. Innsenderen bes også om å opplyse telefonnummer, fortrinnsvis mobil, ved senere kontakt. I tillegg fremgår det når innsender kan forvente svar på henvendelsen.

3.4. Utforming av e-post

Under fanen ”grafisk profil og maler” På UDIs intranettsider finnes det til enhver tid oppdaterte retningslinjer for hvordan UDIs e-poster skal se ut. E-poster som skal sendes eksternt må utformes i tråd med disse retningslinjene.

3.5. Sensitiv og taushetsbelagt informasjon

Det er kun informasjon som ikke er taushetsbelagt eller sensitiv som kan sendes på faks eller usikret/ukryptert e-post. Ved oversendelse av taushetsbelagt eller sensitiv informasjon skal ordinær post, bud eller sikret/ kryptert e-post brukes. Taushetsbelagt informasjon som i tillegg er sensitiv i forhold til personopplysningsloven eller gradert etter sikkerhetsloven, skal ikke sendes som e-post, heller ikke til sikrede/krypterte linjer. Alle henvendelser som gjelder enkeltasylsaker blir regnet som sensitive personopplysninger.

Alle medarbeidere skal være kjent med Utlendingsdirektoratet praksis for hva slags informasjon som kan sendes på faks eller usikret/ukryptert e-post. Les mer i IM 2008-029V- Instruks for personvern, IKT og sikkerhet.

4. Fakser

4.1. Innkommende fakser

UDI oppgir flere faksnummer eksternt. Vi har en fellesfaks i arkivet, i Oppholdsavdelingen har alle områdene tilstrekkelig antall faksmaskiner, og alle enhetene i Asylavdelingen en egen faks. Serviceenheten har en faks hvor brukere kan sende inn fullmakter.

Alle fakser skal registreres mottatt i DUF samme dag den mottas, eller i løpet av neste virkedag.

Dersom brukerne skal sende faks til UDI oppfordres de til å i størst mulig grad til å bruke det enkelte området eller enhets faksnummer. Brukerne skal ikke oppfordres til å sende inn henvendelser som inneholder sensitive personopplysninger og/eller taushetsbelagt informasjon på faks.

4.2. Utgående fakser

Taushetsbelagt og sensitiv informasjon skal ikke sendes med faks, men med ordinær post, eventuelt kryptert/sikret e-post.

Dokumenter som sendes på faks skal sendes samme dag eller senest én virkedag etter at sendingen er registrert sendt i DUF. Saksbehandleren har ansvar for at dette blir gjort.

Dersom en faks ikke går gjennom til mottakeren har den som sender faksen ansvar for at dette blir notert i notatfeltet i DUF. Hvis en faks må sendes på nytt, eventuelt at et brev må sendes i stedet, skal dette registreres som ny korrespondanse i DUF. Den enkelte enhet skal ha rutiner for dette.

5. Telefoner

5.1. Vakttelefoner

Alle enheter i Asylavdelingen skal ha en vakttelefon som skal være betjent i Sentralbordets åpningstid. Alle områder i Oppholdsavdelingen skal ha tilstrekkelig antall vakttelefoner som skal være betjent i Sentralbordets åpningstid. Alle områder i Oppholdsavdelingen skal i tillegg ha et tilstrekkelig antall saksbehandlervakttelefoner som betjenes av erfarne saksbehandlere. Området for visum, arbeidstillatelser og studiesaker har i tillegg ansvaret for Arbeidsgiverservice (telefon og e-post). Saksbehandlervakttelefonen skal være betjent i Opplysningstjenestens åpningstid. Områdelederne avtaler med leder for Serviceenheten hva som anses å være et tilstrekkelig antall vakttelefoner og saksbehandlervakttelefoner.

God tilgjengelighet på vakttelefonene er en selvfølge for at vi skal kunne yte god brukerservice. Områdenes og enhetenes vakttelefoner skal derfor alltid bemannes. Det kan derfor bare gjøres unntak fra dette i helt spesielle tilfeller som allmøter eller enhets-/avdelingsseminar. I slike tilfeller skal Serviceenheten ha beskjed i forkant med beskrivelse av hvordan henvendelser skal følges opp.

Henvendelser fra advokater, utenriksstasjoner og politidistrikt settes direkte til den aktuelle enhetens vakttelefon. Dersom noen av disse ber om å få snakke med en spesiell saksbehandler skal telefonen settes dit.

Øvrige henvendelser fra brukere skal i utgangspunktet settes til Opplysningstjenesten og besvares der. Opplysningstjenesten svarer både på spørsmål knyttet til DUF-saker, og på spørsmål om regelverk og prosedyrer. Dersom spørsmålene er av en slik karakter at Opplysningstjenesten ikke kan besvare dem, skal Opplysningstjenesten konferere med aktuell enhet i Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen.

Eksempler på situasjoner der det vil være naturlig å konferere med aktuell enhet i Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen (listen er ikke uttømmende):

Til vakttelefon:

  • dersom saken ikke er behandlet innen oppgitt saksbehandlingstid, og Opplysningstjenesten ikke har informasjon fra enheten som forklarer hvorfor saken ikke er behandlet

  • dersom det er uklart hvor en sak befinner seg

  • ved spørsmål om registreringer i DUF

  • ved henvendelser i saker som er skjermet (enheten følger da opp videre)

Til saksbehandlervakt/saksbehandler:

  • når søker/fullmektig ønsker nærmere forklaring på et vedtak/ikke forstår det som står i vedtak

  • ved kompliserte regelverksspørsmål/praksisspørsmål

Dersom man ikke kommer gjennom til den aktuelle vakttelefonen skal det sendes en e-post til enhetens vaktdresse med melding om hvem som har ringt, kontaktinformasjon, og hva saken gjelder. Hvis det gjelder en asylsak skal også navn på mottak/privat adresse sendes til enheten. Vær oppmerksom på at en slik e-post ikke skal inneholde sensitiv informasjon ut over at det er en asylsak. Innringer får da beskjed om at han/hun vil få en tilbakemelding senest i løpet av neste virkedag. Enhetene er ansvarlige for at denne e-postadressen alltid overvåkes og at e-postene følges opp. Det kan for eksempel være naturlig at den som til enhver tid har ansvaret for enhetens vakttelefon også har ansvaret for å overvåke enhetens e-postadresse. Enheten gir også en tilbakemelding til den som sendte e-posten med en kortfattet beskrivelse av hvordan henvendelsen er fulgt opp. Dersom henvendelsen er knyttet til en DUF-sak, registreres dette i SuperOffice av Serviceenheten.

Brukerens situasjon skal være sentral for alle som betjener UDIs vakttelefoner. Målet er at den som ringer inn eller møter opp i Servicesenteret skal få et korrekt svar ved å snakke med færrest mulig personer. I tilfeller der saker ligger hos en saksbehandler kan derfor Opplysningstjenesten og Servicesenteret ta direkte kontakt med saksbehandleren dersom henvendelsen krever det. Hvis ikke Oppholdsavdelingen /Asylavdelingen kan gi brukeren svar på spørsmålet direkte, plikter avdelingene å gi brukeren en tilbakemelding i løpet av neste virkedag. Avdelingenes enheter skal lage systemer for å sikre at dette skjer.

E-postadresse og direktenummer til saksbehandlere skal i utgangspunktet ikke oppgis eksternt. Det samme gjelder enhetens e-postadresse og vakttelefonnummer. Denne hovedregelen kan fravikes etter konkrete avtaler med den enkelte enhet og saksbehandler. Den enkelte saksbehandler avgjør selv i hvilken grad man vil gi ut eget direktenummer og egen e-postadresse. Enhetenes e-postadresser og vakttelefonnummer oppgis for øvrig til politiet og U D via Migrasjonsportalen og RVP.

Når man setter en telefon videre, skal man alltid presentere seg selv med navn og enhet, innringers navn og hva henvendelsen gjelder, evt. DUF-nummer.

5.2. Taushetsplikt

Alle medarbeidere skal være kjent med UDIs praksis for hva slags informasjon man kan gi til hvem.

Før taushetsbelagt informasjon gis over telefonen bør man forsikre seg om at man snakker med rett person. Dersom man snakker med personer fra andre offentlige organer kan man for eksempel ringe sentralbordet i den aktuelle etat og be om å bli satt over til navngitt person. Man kan også forsikre seg om at man snakker med rett person ved å stille kontrollspørsmål om sak/saksgang.

Ved telefonhenvendelser i asylsaker skal spørsmål om en konkret sak i utgangspunktet kun besvares dersom søkeren kan oppgi DUF-nummer, fullt navn, fødselsdato og bosted i Norge (navn på mottak eller privat adresse), og i tillegg kan svare på kontrollspørsmål som gjør oss sikre på at det er søkeren selv vi snakker med. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om søkeren kan svare på disse spørsmålene er det ikke dermed dokumentert at det er søkeren selv vi snakker med, men mer en sannsynliggjøring som ikke nødvendigvis er god nok til at vi kan gi ut informasjon som er taushetsbelagt.

6. Purringer og ønsker om prioritering i DUF-sak

UDI mottar både purringer og ønsker om prioritering i saker som ligger til behandling hos oss. Med purring menes en henvendelse med et ønske om at saken behandles uten at det oppgis eller dokumenteres noen særskilt grunn til at saken skal gis prioritet. Med ønske om prioritering menes en henvendelse der det foreligger en spesifikk, og som hovedregel dokumentert, grunn til at saken ønskes raskt behandlet.

6.1. Ønsker om prioritering

Alle ønsker om prioritering som kommer til fagavdelingen – enten direkte eller via Opplysningstjenesten - skal besvares innen en uke etter at den har kommet til den aktuelle enheten. Standardbrev for svar på ønsker om prioritering ligger i DUF. Hvis henvendelsen har kommet som e-post kan svaret sendes på e-post etter de samme retningslinjene som for brev. Dersom den inngående e-posten inneholder taushetsbelagt informasjon så bør vi svare uten å ta med den opprinnelige e-posten i den utgående e-posten.

Dersom saken gis prioritet, skal det sendes et standardbrev til innsenderen innen en uke om at saken er prioritert. Det skal opplyses om saken er under behandling, eller - dersom den ikke kan behandles umiddelbart - når Utlendingsdirektoratet forventer at saken vil bli behandlet. Dersom vedtak i saken er fattet, eller fattes umiddelbart som en følge av ønsket om prioritering, anses selve vedtaket å være svar på henvendelsen. Dersom saken ikke gis prioritet, sendes det innen en uke et standardsvar som inneholder informasjon om UDIs saksbehandlingstider for aktuell sakstype, opplysning om at prioritert behandling ikke kan gis, og opplysning om at ytterligere purringer/ønske om prioritering i utgangspunktet ikke besvares med mindre nye opplysninger/ny dokumentasjon presenteres, eller saken går over forventet/normal saksbehandlingstid.

Dersom vi mottar et ønske om prioritering som mangler tilstrekkelig dokumentasjon, skal innsenderen få et svar i løpet av en uke der vi ber om at dokumentasjon ettersendes.

Svaret på ønsket om prioritering kan formidles muntlig til den som har sendt inn ønske. Dette må registreres i DUF og i et forvaltningsnotat, se forvaltningsloven § 11d. I forvaltningsnotatet skal det fremgå når telefonsamtalen fant sted, innholdet i samtalen, samt dato og underskrift.

Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen skal løpende gi Serviceenheten en oversikt over i hvilke tilfeller en sak kan forventes å bli gitt prioritet. Enkelte saker vil i utgangspunktet være definert som hastesaker og hvordan disse følges opp er til enhver tid avhengig av ressurssituasjonen i den enkelte enhet. Enheten skal likevel etablere rutiner hvor det fremgår hvilke saker som normalt blir prioritert fremfor andre. Servicefunksjonen i Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen må ha rutiner som sikrer at Serviceenheten til en hver tid har oppdatert informasjon om i hvilke tilfeller en sak kan forventes å bli gitt prioritet. Det bør åpnes for egne retningslinjer for de enkelte sakstyper/enheter. Oversikten er intern, og ment som en generell oversikt som Serviceenheten kan benytte for å vurdere om brukeren skal rådes til å sende inn ønske om prioritering. Er Serviceenheten i tvil om det har noen hensikt å sende inn et dokumentert ønske om prioritering, kan dette avklares muntlig med aktuell enhet. Serviceenheten kan opplyse brukeren om at vedkommende kan forvente svar på ønsket om prioritering innen en uke.

Dersom Opplysningstjenesten mottar et ønske om prioritering per e-post, og at på bakgrunn av opplysningene i saken fremstår som åpenbart at saken ikke vil bli gitt prioritet, skal Opplysningstjenesten avslå ønsket om prioritering. I alle andre tilfeller videresendes e-posten til aktuell enhets e-postadresse for besvarelse. Opplysningstjenesten ber samtidig innsender om å ettersende eventuell skriftlig dokumentasjon direkte til enheten. Det skal fremgå at innsenderen vil få et svar i løpet av en uke etter at eventuell dokumentasjon er mottatt.

6.2. Purringer

Dersom Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen mottar en skriftlig purring, skal den besvares innen en uke etter at enheten har mottatt henvendelsen. Standardbrev for svar på purring ligger i DUF. Standardsvaret skal inneholde informasjon om forventet/normal saksbehandlingstid for aktuell sakstype, og opplysning om at ytterligere henvendelser i utgangspunktet ikke besvares med mindre nye opplysninger/dokumentasjon presenteres, eller saken går over forventet/normal saksbehandlingstid.

I en del tilfeller sender Serviceenheten purring via e-post til enhetenes e-postvaktadresser. Dette er særlig aktuelt når saken er eldre enn forventet/normal saksbehandlingstid. Serviceenheten informerer da brukeren om at de sender en påminnelse til enheten. De informerer også om at brukeren ikke kan forvente skriftlig svar på purringen. Serviceenheten registrerer i SuperOffice at purringen er sendt.

7. Interne oversendelser

Når en sak skal sendes til en annen enhet eller en annen person internt, skal det alltid følge med et skjema hvor det fremgår hvorfor saken sendes, hvem som sender den, og dato for oversendelsen. Et slikt skjema er tilgjengelig elektronisk (vedlegg 1). Det skal ikke brukes gule lapper fordi disse fort kan forsvinne.

8. Når det er uklart hvor en saksmappe befinner seg

Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen er ansvarlig for å utarbeide rutiner som sikrer at det utarbeides rutiner for oppsporing av saksmapper som det er uklart hvor befinner seg. UDIs arkiv, andre enheter og avdelinger, Utlendingsnemnda, aktuelle politidistrikt, og eventuell advokat skal sjekkes i denne prosessen. Dersom oppsporingsforsøket er resultatløst skal arbeide med å rekonstruere saken begynne med en gang. For å sikre at ikke flere leter etter samme mappe må disse henvendelsene registreres i DUF. Rekonstruering skal alltid skje i samråd med enhetsleder. Søkeren skal informeres, og dersom søkeren må sende inn ny dokumentasjon skal saken gis prioritet.

9. Restanser i DUF-arkivet

Arkivet tilstreber å arkivere saker løpende, dvs. at saken er lagt på plass i arkivet innen en uke etter at den er sendt arkivet. Innkomne saker skal registreres og fordeles til respektive avdelinger innen to dager. Ved avvik fra dette skal Oppholdsavdelingen/Asylavdelingen/Serviceenheten informeres.

10. Fullmektig i utlendingssaker

Arkivet eller den enhet som mottar fullmakt, skal registrere fullmektig i DUF dersom søkeren har gitt fullmakt i saken.

Saksbehandler skal sende kopi av vedtak til fullmektig dersom søkeren har gitt fullmakt i en sak, samt registrere dette i DUF.

 

Kontakt: Administrative fellestjenester (AFT)

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo