To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

UDI internal practices

IM 2011-003
Document-ID : IM 2011-003
Case-ID : 18/01830
Last modified : 01.01.2014
Documentdate : 31.01.2011
Receiver :

Utlendingsdirektoratet

Fastsettelse av utreisefrist i vedtak som innebærer en plikt til å forlate Norge etter utlendingsloven § 90 sjette ledd


1. Innledning

1.1 Definisjoner

2. Fastsetting av utreisefrist

2.1 Hovedregel ved fastsettelse av utreisefrist

2.2 Utvidet utreisefrist

2.3 Kortere utreisefrist enn syv dager, eller ingen frist

3. Registrering av utreisefrist i DUF


1. Innledning

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/115/EF (returdirektivet) gjelder for medlemslandene i Schengen fra 24. desember 2010. Formålet med direktivet er å ivareta rettsikkerheten i forbindelse med retur av tredjelandsborgere, og samtidig bidra til å løse Europas utfordringer med ulovlig opphold. Utgangspunktet er at når en utlending får et avslag på søknad om opphold, bortvises eller utvises, skal det fattes et såkalt returvedtak. Dette er et vedtak som slår fast at vedkommende ikke har lovlig opphold og har en plikt til forlate landet (som regel Schengen). Vedtaket vil inngå som en del av avslaget på oppholdssøknaden eller i bort-/ utvisningssaken. Det framgår videre av direktivet at det i et returvedtak skal gis en frist for frivillig utreise på mellom syv og tretti dager, hvor unntak kan gjøres på nærmere bestemte vilkår. Mens returvedtaket kan påklages, er selve fristfastsettelsen å anse som en prosessledende beslutning som ikke kan påklages.

Innføringen av direktivet i norsk rett innebærer blant annet nye regler for fastsettelse av utreisefrister, med endringer i utlendingsloven § 90. Denne internmeldingen gir retningslinjer for fastsettelse av utreisefrist i vedtak som innebærer at en utlending må forlate Norge, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd.

Internmeldingen tar utgangspunkt i Justisdepartementets rundskriv G-15/2010 Retningslinjer for fastsettelse av utreisefrist i vedtak etter utlendingsloven som innebærer at utlendingen skal forlate riket.

1.1 Definisjoner

Frist for frivillig utreise

Frist for frivillig utreise er en tidsfrist som fastsettes i forbindelse med vedtak som innebærer at en utlending må forlate Norge. Utlendingen plikter å forlate Schengenområdet med mindre vedkommende har en tillatelse i et Schengen-land. Frist for frivillig utreise er det samme som utreisefrist, og i denne internmeldingen brukes heretter kun utreisefrist.

Assistert frivillig retur

Assistert frivillig retur er praktisk bistand til hjemreise, finansiert av UDI og uten ledsagelse av politiet. Den assisterte frivillige returen organiseres av International Organisation for Migration (IOM). At en person ikke er gitt utreisefrist eller har oversittet denne, er ikke til hinder for at vedkommende kan søke om og få innvilget assistert frivillig retur. Personen vil imidlertid likevel kunne bli utvist.

2. Fastsetting av utreisefrist

Utgangspunktet i utlendingsloven § 90 sjette ledd er at det skal gis en utreisefrist på mellom syv og tretti dager. Hvordan dette skal praktiseres framgår av punkt 2.1. Dersom det er nødvendig kan det gis en utvidet frist. Dette reguleres i punkt 2.2. Videre kan det på visse vilkår settes en kortere frist enn syv dager, eller unnlates å gi en frist. Dette reguleres i punkt 2.3.

2.1 Hovedregel ved fastsettelse av utreisefrist

Innenfor rammen på mellom syv og tretti dager skal det i henhold til rundskriv G-15/2010 fra Justisdepartementet som hovedregel settes en frist på tre uker fra underretting. Unntak fra denne hovedregelen skal avgrenses så langt det er mulig. Når det gjelder muligheten til å sette frist som er lengre enn tre uker men under tretti dager, vil de samme momentene som angitt i punkt 2.2 være aktuelle. Kortere frist enn tre uker settes i følgende sakstyper:

  • Avslag på søknad om forlengelse av besøksvisum: Syv dagers utreisefrist.

  • Avslag på formelt grunnlag, jf. utlendingsforskriften § 10-1: Syv dagers utreisefrist kan settes i enkelte saker dersom det er behov for det. Det kan for eksempel være når søkeren har hatt ulovlig opphold ved framsettelse av søknaden. Det bemerkes at det i mange av disse sakene vil være en forutgående oversittet utreisefrist som innebærer at søkeren vil bli utvist etter utlendingsloven § 66 annet ledd. Det skal i så fall ikke en settes utreisefrist (se punkt 2.3).

  • Utvisning med hjemmel i utlendingsloven § 122 (EØS-borgere): EØS-borgere som er utvist av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, jf. utlendingsloven § 122, gis syv dagers utreisefrist med mindre en av unntaksbestemmelsene i utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum kommer til anvendelse (se punkt 2.3). Det vises til at loven § 90 ikke angir utvisning etter § 122 som eget grunnlag for å unnlate å sette utreisefrist.

I saker hvor vi sier nei til begjæring om utsatt iverksettelse av vedtaket, og hvor det er gitt utreisefrist, skal det settes en ny kort frist dersom vi svarer på begjæringen senere enn tre dager før utløpet av utreisefristen. I saker med opprinnelig utreisefrist på tre uker eller mer, er hovedregelen at ny utreisefrist settes fem dager fram i tid. Dersom opprinnelig utreisefrist er kortere enn tre uker, er hovedregelen at ny utreisefrist settes til tre dager fram i tid.

2.2 Utvidet utreisefrist

Det kan settes en lengre utreisefrist enn tretti dager dersom det anses nødvendig, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd tredje punktum.

Adgangen til å gi en lengre utreisefrist skal være snever og skal bare gis dersom det foreligger særlige grunner. Det skal tas hensyn til de spesifikke omstendighetene i saken. Omstendighetene må være av forbigående karakter, avgrenses mot forhold som kan danne grunnlag for en tillatelse og i hovedsak være forhold utenfor utlendingens kontroll.

Momenter som kan være relevante i vurderingen:

  • Medisinske årsaker, for eksempel nært forestående fødsel, nødvendig operasjon, eller behandling for tuberkulose, se utlendingsforskriften § 17-14 annet ledd. 

  • Familiemessige eller sosiale årsaker, for eksempel barn i skole og det er kort tid igjen av semesteret.

  • Praktiske hensyn i forbindelse med utreise etter lengre opphold i Norge, for eksempel salg av hus eller avslutning av arbeidsforhold.

Dersom utlendingen anmoder om forlengelse av utreisefristen etter at vedkommende er underrettet om vedtaket og fristen, er det politiet som skal ta stilling til anmodningen, jf. G-15/2010.

2.3 Kortere utreisefrist enn syv dager, eller ingen frist

Utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum åpner for å gi en kortere frist enn syv dager, eller unnlate å sette frist, i nærmere bestemte tilfeller, jf bokstav a til f. Disse unntakene skal praktiseres slik:

  • § 90 sjette ledd bokstav a: Dersom det foreligger unndragelsesfare, skal utreisefrist ikke gis dersom effektueringshensyn tilsier det. I praksis vil dette bety at det ikke gis frist for frivillig utreise dersom utlendingen er fengslet på grunn av unndragelsesfare, jf. utlendingsloven § 106a, eller når politiet mener at utreisefrist bør nektes i en konkret sak fordi det er sannsynlig at personen vil unndra seg effektuering av et vedtak. Dette kan for eksempel være ved meldinger om truende adferd i mottak, og hvor saken derfor skal prioriteres.

  • § 90 sjette ledd bokstav b: I åpenbart grunnløse asylsaker som er underlagt 48-timersprosedyre, skal det ikke fastsettes en utreisefrist.

  • § 90 sjette ledd bokstav c – offentlig orden: Dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden og effektueringshensyn tilsier det, skal det ikke gis en utreisefrist. Dette vil for eksempel være i saker hvor politiet ber om prioritering på grunn av kriminelle forhold. I saker hvor vi selv har opplysninger om kriminelle forhold som tilsier at saken bør behandles raskt, skal politiet gis anledning til å be om prioritering.

  • § 90 sjette ledd bokstav d: Dersom utlendingen omfattes av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b (Dublinsaker), skal det ikke gis utreisefrist, jf. G-15/2010.

  • § 90 sjette ledd bokstav e: Dersom utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen, skal det ikke gis utreisefrist, jf. G-15/2010.

  • § 90 sjette ledd bokstav f – utvises på grunn av straff: Dersom utlendigen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c eller e, skal det ikke gis utreisefrist.

  • § 90 sjette ledd bokstav f – utvises på grunn av oversittet eller ikke gitt utreisefrist: Dersom utlendingen utvises etter § 66 annet ledd, skal det ikke gis utreisefrist, jf. G-15/2010. Dette innebærer at en person som har oversittet utreisefristen eller ikke er gitt frist, ikke får en ny utreisefrist i utvisningsvedtaket.

Vedtak etter utlendingsloven kapittel 14 Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det som følger av § 90, jf. loven § 129. Det kan settes en kortere frist enn syv dager eller unnlates å gi frist for frivillig retur etter § 90 sjette ledd dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Ved vedtak fra Utlendingsdirektoratet som innebærer at søkeren må forlate riket, skal spørsmålet om utsatt iverksettelse i henhold til Justisdepartementets instruks GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket forelegges departementet, dersom departementet ikke tidligere har tatt stilling til dette. 

Det framgår for øvrig av G-15/2010 at det så langt som mulig bør settes en felles utreisefrist der hvor sak om utvisning behandles i forbindelse med en annen utlendingssak. Dette innebærer at det som hovedregel ikke settes utreisefrist i avslag på søknad om opphold dersom utlendingen samtidig utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller annet ledd.

Dersom saksbehandler kommer til at det ikke skal gis utreisefrist, skal utlendingen underrettes om det samtidig med vedtaket. Det skal gå fram at fristfastsettelsen er en beslutning, og at den således ikke kan påklages. Det skal også framgå hvilke av de oppstilte alternativene i § 90 sjette ledd som er grunnlaget for ikke å gi frist.

Der utlendingen ikke har fått en utreisefrist i medhold av utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum bokstav a-c, skal beslutningen om dette begrunnes. Det må for eksempel framgå på hvilket grunnlag man har kommet til at utlendingen utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden.

Der utlendingen ikke har fått utreisefrist i medhold av utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum bokstav a-c, skal saksbehandleren opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning, jf. § 66 annet ledd bokstav b (se IM 2012-005V1).

Selv i de tilfellene hvor utreisefrist ikke er gitt, skal utlendingen ha en reell mulighet til å begjære utsatt iverksetting. Dette skal fremgå av vedtaket, jf. IM 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven – utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42.

3. Registrering av utreisefrist i DUF

Saksbehandler skal fastsette lengde på utreisefristen samtidig med at det fattes vedtak i saken. Det organet som underretter om vedtaket skal registrere den reelle fristdatoen i DUF. Dersom vedtaket skal sendes i posten skal fristdatoen som registreres i DUF ta høyde for postgangen ved at det legges til én uke.

 

Kontakt: Analyse- og utviklingsavdelingen, Regelverksenheten

Latest changes
  • Endret: IM 2011-003 Fastsettelse av utreisefrist i vedtak som innebærer en plikt til å forlate Norge etter utlendingsloven § 90 sjette ledd (1/1/2014)

    Internmeldingen er oppdatert i forbindelse med ny prosessordning i sikkerhetssaker.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo