To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Information
All or parts of the document is confidential:
Freedom of Information Act section 24 first paragraph 

UDI memos on practices and procedures

PN 2011-002
Document-ID : PN 2011-002
Case-ID : 15/05694-5
Last modified : 29.01.2018
Documentdate : 15.04.2011
Receiver :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Nigeria


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder Nigeria

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Den europeiske menneskerettsdomstolen

3.2 Underrettsdommer

3.3 UNHCRs anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1. Religion

5.1.1. Religiøse konflikter i Nord-Nigeria og midtbeltet

5.2. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

5.2.1. Kjønnslemlestelse

5.2.2. Tvangsekteskap

5.2.3. Seksuell orientering og kjønnsidentitet

5.2.4. Menneskehandel i form av prostitusjon

5.2.5. Søkere som motsetter seg å overta lederposisjoner på hjemstedet

5.3. Politisk oppfatning

5.3.1. Medlemmer av separatistbevegelser og opprørsgrupper

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1. Ritualdrap

6.2. Konflikter med kulter

6.3. Tvangsrekruttering til opprørsgrupper i Niger-deltaet

6.4. Alminnelig straffeforfølgelse fra myndighetene

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

8. Internflukt

9. Utelukkelse

10. Sikkerhetssaker

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

11.1. Dokumentasjonskravet

11.2 Retur til et internfluktområde

11.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

11.4 Sosiale og økonomiske problemer

11.5 Barn født i Norge

11.6 Tidligere ofre for menneskehandel

11.7 Tvingende helsemessige forhold

12. Verifisering og oppsporing

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

14. Reisebevis og utlendingspass

15. Utvisning

16. Tilbakekall

17. Fornyelse

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se http://www.landinfo.no/.

2. Generelt om praksis som gjelder Nigeria

De fleste nigerianske asylsøkere forklarer at de har behov for beskyttelse som følge av ulike former for personkonflikter. UDI legger som utgangspunkt ikke til grunn at nigerianske myndigheter har tilstrekkelig evne og vilje til å beskytte søkere mot private forfølgere.

I mange tilfeller blir søknadene avslått fordi søkerens forklaring ikke er gjort tilstrekkelig sannsynlig, eller fordi søkeren kan henvises til å bosette seg i et trygt område i Nigeria. Noen søknader gjelder frykt for overnaturlige fenomener, noe som i seg selv ikke kan gi grunnlag for beskyttelse. En del søknader vurderes som åpenbart grunnløse.

Enkelte søkere fra Nigeria har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, blant annet gjelder dette søkere som frykter forfølgelse på grunn av seksuell orientering, jentebarn som står i fare for kjønnslemlestelse, eller ofre for menneskehandel som har en velbegrunnet frykt for re-trafikkering eller represalier fra bakpersoner.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Den europeiske menneskerettsdomstolen

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

Relevante EMD dommer: Menneskehandel, kjønnslemlestelse og internflukt

I V. F. v. France (november 2011, 7196/10) la EMD til grunn at ofre for menneskehandel vil kunne få støtte ved retur til Nigeria. Domstolen har senere vist til dette utgangspunktet i flere dommer: Idemugia v. France (mars 2012, 4125/11), J. A. c. France (mai 2014, 45310/11), L.O. c. France, (mai 2015, 4455/14). De aktuelle dommene gjaldt klagere med manglende troverdighet. I alle sakene konkluderte EMD med at utsendelse/utvisning ikke ville utgjøre en krenkelse av EMK artikkel 3 eller artikkel 4 (forbud mot slaveri og tvangsarbeid). I V. F. v. France uttalte EMD for øvrig at internflukt var sterkt frarådelig i saker som gjelder unge enslige kvinner uten opplæring eller utdanning.

EMD har også behandlet flere klager som gjaldt risiko for kjønnslemlestelse ved retur til Nigeria. Flere av disse sakene gjelder også henvisning av enslige kvinner til internflukt i Nigeria. I alle sakene vurderte EMD at retur ikke ville være i strid med EMK art 3:

Mary Magdalene Omeredo v. Austria (september 2011, 8969/10): Staten hadde lagt til grunn at klageren risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemstedet i Nigeria, men at hun kunne benytte seg av internfluktalternativet. EMD viste til søkerens alder (37 år), at hun hadde 13 års skolegang og 8 års arbeidserfaring som syerske. På denne bakgrunn konkluderte domstolen med at det var grunn til å tro at klageren ville være i stand til å bygge opp livet sitt i Nigeria uten å måtte ty til støtte fra familiemedlemmer. Klagen vedrørende brudd på EMK art 3 ble vurdert som åpenbart grunnløs.

Ameh and others v. the United Kingdom (august 2011, 4539/11): Saken gjaldt en mor med tre barn som anførte at familien til hennes ektefelle, som hun hadde blitt separert fra før hun ankom Storbritannia, ville utsette henne og døtrene for kjønnslemlestelse. EMD vurderte at klagerens frykt verken var genuin eller objektivt velbegrunnet. Domstolen viste særlig til at klageren ikke hadde kontakt med ektefellens familie. Klageren kunne etablere seg i et annet område langt unna ektefellens familie. Hun og barna kunne få beskyttelse fra myndighetene, frivillige organisasjoner, og familien på mors side.

Enitan Pamela Izevbekhai v. Ireland (mai 2011, 43408/08): Klageren anførte at slektninger på ektefellens side truet med å kjønnslemleste døtrene hennes. EMD avviste klagen vedørende brudd på EMK artikkel 3 som åpenbart grunnløs. Domstolen konkluderte med at klagerne kunne beskytte døtrene mot kjønnslemlestelse. Domstolen viste blant annet til at begge foreldrene motsetter seg kjønnslemlestelse, og at de har en privilegert sosioøkonomisk status, og at også bestefar på mors side motsetter seg kjønnslemlestelse.

Emily Collins and Ashley Akaziebie v. Sweden (mars 2007, 23944/05): Saken gjaldt en mor med to døtre som anførte at hun og døtrene risikerte kjønnslemlestelse ved retur. EMD avviste klagen vedørende brudd på EMK artikkel 3 som åpenbart grunnløs. Domstolen understreket at begge foreldrene motsetter seg kjønnslemlestelse og viste til at barnas mor er 30 år og har 12 års skolegang. Domstolen antar at klageren, som har vist stor grad av selvstendighet og styrke ved å reise til Sverige og søke asyl, måtte antas å være i stand til å beskytte datteren mot kjønnslemlestelse. Dersom hun ikke kunne etablere seg i hjemstaten, ville hun kunne søke beskyttelse i en annen delstat. Når det gjaldt anførslene om at det ville være ekstremt vanskelig for klageren å etablere seg utenfor sitt familienettverk, pekte domstolen på at slike forhold ikke er avgjørende i EMK artikkel 3 forstand.

3.2 Underrettsdommer

Menneskehandel og kjønnslemlestelse

Lagmannsretten har behandlet to saker som gjaldt spørsmål om tidligere tvangsprostituerte fra Nigeria hadde velbegrunnet frykt for forfølgelse fra bakpersonene ved retur. I begge sakene anførte klagerne også at medfølgende jentebarn risikerte kjønnslemlestelse.

I LB-2013-161414 kom lagmannsretten etter en samlet vurdering frem til at klagerens frykt for bakmannen eller personer med tilknytning til ham, ikke utgjorde en «velbegrunnet frykt for forfølgelse». Når det gjaldt bistand fra nigerianske myndighetene la lagmannsretten til grunn at en «eventuell bistand fra NAPTIP vil være begrenset til relativt enkle tiltak i en begrenset periode».

Lagmannsretten la videre til grunn at det ikke er noen velbegrunnet frykt for at klagerens datter ville bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur i strid med klagerens vilje. Retten la til grunn at klagerens mor ville forsøke å få klagerens datter omskåret, og videre at klageren ville ha behov for støtte fra familie eller annet nettverk ved retur. Retten la vekt på at klageren hadde annen familie (blant annet far og søsken) som bodde på et annet sted enn moren, og at det måtte legges til grunn at klagerens ønske om å ikke omskjære datteren ville bli respektert av disse.

I LB-2014-118268 kom lagmannsretten, under tvil, til at det var reell risiko for at klageren ville bli utsatt for represalier eller re-trafikkering ved retur, fordi hun hadde rømt fra gjeld til menneskehandlere. Lagmannsretten viste til at hun, basert på tidligere erfaringer med vold, trusler og tvang fra bakpersoner, ville være i en ekstra sårbar situasjon. Retten vurderte at det var lite sannsynlig at nigerianske myndigheter ville beskytte henne mot represalier fra bakpersoner.

Videre kom lagmannsretten til at det var en viss tvil om klagerens datter er tilstrekkelig beskyttet mot kjønnslemlestelse ved retur. Retten viste til at klageren hadde en sårbar posisjon i familien og lokalsamfunnet, og at denne sårbarheten skapte en viss usikkerhet knyttet til hennes evne til å stå i mot et press fra familien om kjønnslemlestelse av datteren.

3.3 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Det må blant annet vurderes hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

I oktober 2016 ga UNHCR oppdaterte anbefalinger om beskyttelsesvurderinger for personer som har flyktet fra nordøst-Nigeria: «International Protection Considerations with regard to people fleeing northeastern Nigeria (the states of Borno, Yobe and Adamawa) and surrounding region – Update II ».

UNHCR viser til den omskiftelige og usikre situasjonen i nordøst Nigeria, og særlig i statene, Borno, Yobe og Adamawa, og anbefaler at det ikke gjennomføres tvangsreturer til regionen. UNHCR vurderer det som sannsynlig at personer fra denne regionen har behov for beskyttelse og at mange kan fylle vilkårene for flyktningstatus. UNHCR anbefaler at det ved returer med henvisning til internflukt må gjøres en grundig vurdering. Avhengig av søkerens profil, kan det være nødvendig å gjøre en eksklusjonsvurdering.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis

Selv om nigerianske myndigheter har en viss evne og vilje til å beskytte sine borgere mot ikke-statlige forfølgere, er vi kjent med at nigeriansk politi og rettsvesen er hemmet av svært liten kapasitet og jobber i et land hvor korrupsjon er utbredt. Som et utgangspunkt vil UDI derfor sjelden henvise søkere til myndighetsbeskyttelse i Nigeria. Saksbehandleren vurderer i hver sak om det er sannsynlig at myndighetene har tilstrekkelig evne og vilje til å beskytte søkeren mot den aktuelle forfølgeren, og om det er sannsynlig at søkeren vil få tilgang til myndighetenes beskyttelse.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1. Religion

5.1.1. Religiøse konflikter i Nord-Nigeria og midtbeltet

En del søkere i Nord-Nigeria og midtbeltet oppgir at de frykter forfølgelse ved retur som følge av religiøse konflikter mellom kristne og muslimer i området, enten fordi de har vært observatører til voldshandlinger, har deltatt i voldelige sammenstøt eller kjenner ofre for konflikten. Søkerne kan være både kristne og muslimer.

Landinformasjon

UDI er kjent med at det med jevne mellomrom oppstår konflikter mellom kristne og muslimer i flere delstater i Nigeria. Det har ikke forekommet landsomfattende uroligheter mellom de religiøse gruppene, og det forekommer ikke systematisk forfølgelse av kristne eller muslimer i landet. Konfliktene er i hovedsak knyttet til lokale forhold i områder der både kristne og muslimer bor, og de sprer seg sjelden ut av området hvor de har oppstått. Se Landinfo, Nigeria: ulike gruppekonflikter langs religiøse skillelinjer (september 2011). Religiøst begrunnede konflikter utspiller seg ofte for å dekke over konflikter av politisk eller økonomisk art. Det eksisterer konflikter mellom privatpersoner med ulik religiøs tilhørighet. Det eksisterer også ekstremistiske islamske grupperinger som gjennomfører væpnede angrep rettet både mot kristne og muslimer. Et eksempel på dette er islamistgruppen Boko Haram. Se Landinfo temanotat Nigeria: Boko Haram (mars 2012).

UDIs praksis

Risiko for forfølgelse: Det er etter UDIs vurdering ingen områder i Nigeria der kristen eller muslimsk tilhørighet i seg selv setter en person i fare for forfølgelse. Søkere kan være utsatte ved retur dersom de er involvert i en bestemt konflikt med privatpersoner eller grupperinger. En del av disse sakene vurderes som åpenbar grunnløse søknader, se kapittel 7.

Forfølgelsesgrunn: En aktuell forfølgelsesgrunn er ”religion” dersom det er årsakssammenheng mellom søkerens religiøse tilhørighet og forfølgelsen.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. De religiøse konfliktene er typisk av lokal karakter og begrenset til spesielle områder. Mange søkere vil derfor ha tilgang til et trygt område av Nigeria. Det tas i betraktning at kristne utgjør omtrent 40 prosent av Nigerias befolkning og er i flertall sør i landet.

5.2. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.2.1. Kjønnslemlestelse

Frykt for kjønnslemlestelse oppgis som grunnlag for å søke beskyttelse både av kvinner og på vegne av medfølgende jentebarn.

Landinformasjon

Kjønnslemlestelse i Nigeria knytter seg til tradisjoner og forekommer både blant kristne og muslimer, men er betydelig mer utbredt i den sørlige delen av landet, hvor majoriteten er kristne. I Nigeria praktiseres flere ulike former for kjønnslemlestelse. Tidspunktet for inngrepet varierer fra når jentebarn er bare noen dager gamle, i løpet av barndommen, ved overgangen til voksen alder, og til voksen alder, for eksempel ved inngåelse av ekteskap. Inngrepet foretas i forbindelse med overgangsriter av ulike slag hos enkelte mindre etniske grupper. Se Landinfo, Nigeria: Kjønnslemlestelse av kvinner (august 2010).

Rettslige utgangspunkt

UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI-03/2012. Se Retningslinjer for asylsaker der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse (IM 2015-011) for nærmere veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker håndteres. Veiledning for intervju gis i vedlegg 1 til IM 2015-011.

UDIs praksis

Hvis søkeren er jente under 18 år fra Nigeria vil vi som utgangspunkt ha plikt til å utrede risikoen for kjønnslemlestelse ved retur. Unntak vil være dersom jenta har rett til beskyttelse av andre grunner.

Risiko for forfølgelse: Ifølge tilgjengelig landkunnskap risikerer ikke alle kvinner eller jenter i Nigeria kjønnslemlestelse. Det må derfor foreligge individuell informasjon som understøtter en velbegrunnet frykt for at søkeren vil kjønnslemlestes. Se relevante dommer i punkt 3.1 og 3.2.

Opplysninger om hvem som ønsker å utsette jenten/kvinnen for dette, hvilken rolle kvinnen selv/foreldrene har i avgjørelsen, hvor vanlig dette er i kvinnens/familiens nærmiljø, hva som er begrunnelsen for overgrepet og om det er krefter i nærmiljøet som er mot denne praksisen som kvinnen/familien kan alliere seg med vil ofte ha betydning for hvor stor graden av risiko for kjønnslemlestelse er ved retur.

Dersom søkeren er barn, må saksbehandler vurdere foreldrenes evne og vilje til å gi barnet tilstrekkelig beskyttelse ved en retur til Nigeria. Her vurderes blant annet foreldrenes ressurssituasjon. Det tas med i vurderingen om andre barn og kvinner i familien på morens eller farens side er kjønnslemlestet.

Forfølgelsesgrunn: Aktuell forfølgelsesgrunn er medlemskap i en ”spesiell sosial gruppe”, der kjennetegn ved gruppen kan være ”jente/kvinne fra Nigeria”.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Det sosiale presset og eventuelle konflikter vil ofte være knyttet til et lokalt miljø og mange søkere vil derfor ha tilgang til et trygt område i Nigeria. I søknader fra barnefamilier vurderes det om familien samlet har tilgang til trygt internfluktområde ved retur til Nigeria.

Opplysningsplikt til barnevernet: Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i IM 2015-011.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer: UDI kan innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se punkt 6.2 i IM 2015-011. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i IM 2015-011.

Reisebevis: Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se punkt 7 i IM 2015-011.

5.2.2. Tvangsekteskap

Landinformasjon

Arrangerte ekteskap er mer utbredt enn tvangsekteskap. Det er glidende overganger mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap, hvor det vil utøves varierende grad av press fra familiene på de som skal gifte seg. Tvangsekteskap i Nigeria forekommer hovedsakelig blant strengt religiøse og konservative muslimer med opprinnelse nord i landet. I det sørlige Nigeria og blant nigerianere med opprinnelse sør i landet er arrangerte ekteskap og tvangsekteskap svært uvanlig. Se Landinfo, Nigeria: Tvangsekteskap i sør (september 2012).

Rettslig utgangspunkt

Tvangsekteskap innebærer en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Ved risiko for tvangsekteskap er det sentrale vurderingstemaet om konsekvensene av å motsette seg ekteskapet eller bryte ut av ekteskapet er så alvorlige at det utgjør forfølgelse. Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse, G-08/2012.

Se IM 2015-007: Identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

UDIs praksis

Risiko for forfølgelse: Dette er en type privat konflikt hvor det er vanskelig å beskrive risikobildet på generelt grunnlag. Momenter av betydning for graden av risiko for forfølgelse ved retur er om søkeren tidligere har opplevd overgrep, uavhengig av om ekteskapet i utgangspunktet var arrangert eller tvangsmessig. Det tas også i betraktning hvordan overgriperen fremstilles av søkeren, og om opplysningene gjør det tilstrekkelig sannsynlig at overgriperen faktisk vil utsette søkeren for alvorlige reaksjoner. Søkerens evne til å motsette seg ekteskapet er også av betydning. UDI tar i betraktning at ressurssvake kvinner er mer utsatt for tvangsekteskap og i mindre grad kan søke støtte fra personer utenfor familien, sammenlignet med ressurssterke kvinner.

Forfølgelsesgrunn: Aktuell forfølgelsesgrunn er medlemskap i en ”spesiell sosial gruppe”, der kjennetegn ved gruppen kan være ”jente/kvinne fra Nigeria”.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Konflikten vil ofte være av en lokal karakter og mange søkere vil ha tilgang til et annet trygt område i Nigeria.

Søkere som kan være utsatt i Norge: Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se IM 2015-007.

DUF registreringer: For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se IM 2015-007 punkt 8.

5.2.3. Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Noen søkere opplyser at de frykter straff fra myndighetene eller reaksjoner fra omgivelsene fordi de er homofile eller oppfattes som homofile. Det er få søkere som anfører å være lesbiske eller transpersoner.

Landinformasjon

En ny lov som ble signert av presidenten i januar 2014, innebærer at kjærlighetsforhold, samboerskap eller ekteskap med en av samme kjønn kan straffes med opp til 14 års fengsel, bistand til slike forhold kan straffes med opptil 10 års fengsel og deltakelse eller støtte til homofile organisasjoner kan straffes med opptil 10 års fengsel. Selv om loven er signert av presidenten, må den også være ratifisert av lovgivende forsamling i den enkelte delstaten i landet for praktisk å trå i kraft der. Dermed vil det ta tid før det det etableres en rettspraksis med utgangspunkt i den nye lovgivningen. Like fullt er det rapportert om arrestasjoner etter lovendringen, selv om dette formelt sett ikke skal kunne skje før loven er ratifisert av lovgivende forsamling i delstatene hvor pågripelsene har funnet sted. Se Landinfo respons Nigeria: Forhold for homofile etter Same Sex Marriage (Prohibition) Act januar 2014 (juli 2014).

Det er rapportert om enkelte straffesaker der homofile har blitt dømt eller arrestert i henhold til de tidligere lovforbud mot homoseksuelle handlinger, men det finnes ingen utfyllende oversikt over antall straffesaker. I den nigerianske offentligheten er det en klar og massiv fordømmelse av homoseksualitet, og svært få homofile velger å leve åpent i Nigeria. Det er rapportert om flere eksempler på vold og trakassering mot homofile. Det er liten grunn til å tro at homofile vil gå til nigerianske myndigheter ved slike hendelser. Etter Landinfos vurdering kan det få store konsekvenser for sikkerheten til enkeltpersoner om det blir kjent i nærmiljøet at de tiltrekkes av noen av samme kjønn. Se Landinfo temanotat Nigeria: Forhold for homofile (juni 2013).

Rettslig utgangspunkt

Ved asylsøknader fra lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller intersex-personer (LHBTI) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29.mars 2012, se GI-07/2012. Se IM 2018-004 Søknad om beskyttelse der det er anført frykt for forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet med vedlegg

UDIs praksis

Risiko for forfølgelse: UDI legger som utgangspunkt til grunn at homofile og lesbiske som lever åpent i Nigeria kan risikere forfølgelse. Det må gjøres en konkret og individuell vurdering i hver sak. Dersom søkeren risikerer forfølgelse ved å være åpen om sin seksuelle orientering, skal saksbehandleren gjøre vurderinger i tråd med punkt 4.3, 4.4 og 4.5 i GI-07/2012.

Forfølgelsesgrunn: Det er fastslått praksis at homofile eller andre LHBTI-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller intersexpersoner) anses å tilhøre en spesiell sosial gruppe i flyktningkonvensjonens forstand, se G-08/2012.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. I vurderingen av om det finnes trygge områder tar saksbehandler i betraktning både om forfølgerne vil oppsøke søkeren i et aktuelt internfluktområde og om søkeren kan leve åpent i internfluktområdet uten frykt for forfølgelse.

5.2.4. Menneskehandel i form av prostitusjon

UDI mottar søknader fra både kvinner og menn som opplyser at de kom til Norge som offer for menneskehandel i form av prostitusjon. UDI kan få opplysninger om menneskehandel på ulike vis. Søkeren kan selv opplyse om det, eller andre opplysninger eller indisier i saken gir grunn til mistanke om at søkeren er eller har vært utsatt for menneskehandel.

Rettslige utgangspunkt

RS 2011-007 (Utlendingsforvaltningens ansvar for å legge til rette for å identifisere og gi oppfølging til mulige ofre for menneskehandel) redegjør for hva menneskehandel er, og hvilke plikter utlendingsforvaltningen har til å legge til rette for at mulige ofre for menneskehandel kan bli identifisert. Videre gis retningslinjer for oppfølging når mulige ofre er identifisert.

IM 2014-004 (Asylavdelingens håndtering der søkere er mulige ofre for menneskehandel) gir også retningslinjer for rettslige vurderingstemaer i asylsaker der søkeren er mulig offer.

UDIs praksis

Det er grunn til å tro at flertallet av nigerianerne som arbeider som prostituerte i Europa enten har eller har hatt gjeld til bakpersoner. Disse kan etter en individuell vurdering bli ansett som mulige ofre for menneskehandel. Alle nigerianske prostituerte er likevel ikke ansett for å være i et avhengighetsforhold til bakpersoner. Noen av dem har oppholdt seg i ulike europeiske land i flere år og kan ha nedbetalt gjelden. Enkelte asylsøkere kan også fungere som bakpersoner.

Et kjennetegn ved forklaringene fra ofre for menneskehandel er at de kan være vage og ikke vil oppgi informasjon for eksempel om hvem som har utøvd press og med hvilke maktmidler. Dette kan være fordi mange har inngått en pakt med en bakperson om at de skal betale for reisen i etterkant, og mange har sverget på at de aldri skal fortelle om pakten. Pakten er ofte befestet ved juju/voodoo, noe som gir en sterk frykt for konsekvensene dersom de bryter løftet sitt. I noen saker kan også familiemedlemmer være bakpersoner eller de kan ha presset søkeren til å inngå en avtale med andre bakpersoner for at søkeren skal sende penger hjem. Disse søkerne regner ikke nødvendigvis seg selv som ofre, men opplever at de har tatt ansvar for familiens beste. Disse søkerne kan være uvillige til å stille familien sin i et dårlig lys ved å innrømme at de har sendt dem til Europa for å prostituere seg.

Risiko for forfølgelse

Å være utsatt for menneskehandel kan utgjøre forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand. Fortidig menneskehandel danner ikke i seg selv grunnlag for beskyttelse. Det må gjøres en individuell vurdering av hva søkeren risikerer ved retur. Aktuelle vurderingstemaer vil være om søkeren risikerer alvorlige reaksjoner fra bakpersoner. Det vurderes også om det er en reell risiko for at søkeren på nytt utsettes for menneskehandel.

Følgende momenter kan være relevante i vurderingen av risiko for å utsettes for alvorlige reaksjoner eller menneskehandel på nytt (listen er ikke uttømmende):

  • søkerens alder (både på rekrutterings- og vedtakstidspunkt)

  • hvorvidt søkeren har gjeld til bakpersoner, hvor stor gjeld søkeren har og hvor stor andel av gjelden som er nedbetalt, eventuelt om bakpersoner har benyttet påslag i gjeldhvorvidt søkerens familie har bidratt til at søkeren tidligere har blitt utsatt for menneskehandel

  • hvordan søkeren ble rekruttert/forsøkt rekruttert, og hvor langt tilbake i tid rekrutteringen skjedde

  • nettverket til bakpersonene og hvorvidt de kjenner søkerens familie/hjemsted

  • størrelsen på bakmannsnettverket

  • hva slags kontakt søkeren og/eller familien har hatt med bakpersonene

  • hvorvidt søkeren eller familien har opplevd reaksjoner eller trusler fra bakpersoner, og i så fall hvor langt tilbake i tid

  • søkeren har samarbeidet med politiet i Norge eller andre land

  • grad av sårbarhet

  • søkerens ressurssituasjon (skole/arbeidserfaring og nettverk

Forfølgelsesgrunn
Tidligere ofre for menneskehandel anses som en spesiell sosial gruppe jf. utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c, men andre grunner kan også være aktuelle. For å bli ansett som tidligere offer for menneskehandel etter utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c, er det en forutsetning at personen søker seg bort fra miljøet som har ført til et behov for beskyttelse, jfr. Ot.prp nr. 75 (2006-2007) kap 5.2.1.4.

Myndighetsbeskyttelse
Dersom søkeren er offer for menneskehandel og risikerer forfølgelse av bakpersoner, vil UDI som hovedregel ikke vise søkeren til myndighetsbeskyttelse i Nigeria. Selv om ofre for menneskehandel kan få bistand fra det nigerianske statlige organet The National Agency for the Prohibition of Traffic in Persons and Other Related Matters (NAPTIP), vil slik bistand være begrenset til relativt enkle tiltak i en begrenset periode. NAPTIP har ansvar for all nigeriansk statlig virksomhet for å bekjempe menneskehandel. Deres hovedformål er først og fremst å forebygge menneskehandel og etterforske kriminalitet knyttet til menneskehandel. NAPTIP administrerer krisesenter hvor kvinner kan oppholde seg vanligvis i to uker, for siden å reintegreres i lokalsamfunnet. Se forøvrig relevante dommer i punkt 3.1 og 3.2.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Konflikten søkeren beskriver vil kunne være av en lokal karakter og mange søkere vil ha tilgang til et annet trygt område i Nigeria.

5.2.5. Søkere som motsetter seg å overta lederposisjoner på hjemstedet

Noen søkere opplyser at de frykter forfølgelse fordi de har motsatt seg å overta ulike stillinger som leder i hjemlandsbyen, for eksempel orakelprest.

Landinformasjon

Tilgjengelig landkunnskap tilsier at tradisjonelle embeter som prestestillinger og landsbylederstillinger er forbundet med stor prestisje. Den som skal arve posisjonen vil være kjent med oppgaven gjennom oppveksten og vil ha gjennomgått en langvarig opplæring. Det er konkurranse om å overta slike posisjoner, og det er sannsynlig at andre personer vil overta stillingen hvis den berettigede arvtakeren ikke ønsker dette. Se Landinfo, Fact-finding trip to Nigeria (Abuja, Lagos and Benin City) 12-26 March 2006 (august 2006). Det er videre lite sannsynlig at landsbybeboere vil ønske å overlate en så viktig posisjon i landsbyen til en person som er motvillig til å overta denne stillingen, eller som tar avstand fra den på religiøst og prinsipielt grunnlag.

UDIs praksis

Risiko for forfølgelse: Det er varierende hva søkerne frykter på bakgrunn av å ha unndratt seg lederplikter, og saksbehandler må vurdere fra sak til sak om overgrepet søkeren frykter utgjør forfølgelse. Dette er en type private konflikter hvor det er vanskelig å beskrive risikobildet på generelt grunnlag og graden av risiko vurderes fra sak til sak. En del av disse sakene vurderes som åpenbar grunnløse søknader, se kapittel 7.

Forfølgelsesgrunn: En aktuell forfølgelsesgrunn er medlemskap i en ”spesiell sosial gruppe” dersom det er søkerens sosiale posisjon, som for eksempel at søkeren er sønn av en leder, som gjør at personen er utsatt. Det kan også være forfølgelsesgrunnen ”politisk oppfatning” dersom det er søkerens politiske eller moralske overbevisning som gjør at han ikke vil overta stillingen som leder.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Konflikten vil som utgangspunkt være av lokal karakter, gjerne knyttet til situasjonen i søkerens hjemlandsby, og søkere vil som et utgangspunkt ha tilgang til et annet trygt område i Nigeria.

5.3. Politisk oppfatning

5.3.1. Medlemmer av separatistbevegelser og opprørsgrupper

Flere søkere opplyser at de frykter myndighetene fordi de har tilknytning til en separatistbevegelse eller opprørsgruppe. De fleste opplyser at de ikke har hatt fremstående posisjoner i organisasjonene.

Landinformasjon

Separatistbevegelser er forbudt ifølge grunnloven. Vi har imidlertid ikke informasjon som gir grunn til å tro at nigerianske myndigheter aktivt straffeforfølger vanlige medlemmer av slike organisasjoner. Ledere eller personer med viktige stillinger i organisasjonene kan være utsatte. Den mest kjente separatistbevegelsen er the “Movement for the Actualization of the Sovereign State of Biafra” (MASSOB). Se Landinfo, Nigeria: Movement for the Actualisation of the Sovereigne State of Biafra (MASSOB) (januar 2012).

Opprørsgruppene i Nigeria er preget av å være organisasjoner styrt av kriminelle og/eller redskaper for enkeltpersoners politiske ambisjoner. Opprørsgruppene kan gi offentlig uttrykk for at deres arbeid bygger på idealer, som lokal selvbestemmelsesrett over ressurser, selv om de i stor grad er styrt av ikke-ideologiske motiver. De to mest kjente er “Movement for the Emancipation of the Niger Delta” (MEND) og “Niger Delta People’s Volunteer Force” (NDPVF). Den islamistiske gruppen Boko Haram er omtalt over, under punkt 5.1.1.

UDIs praksis

Risiko for forfølgelse: UDI legger som utgangspunkt til grunn at personer med lavere tilknytning til separatistorganisasjoner eller opprørsbevegelser ikke risikerer forfølgelse fra myndighetene på dette grunnlaget ved retur. Dersom en person har begått kriminelle handlinger i regi av en separatist- eller opprørsbevegelse og derfor er i myndighetenes søkelys, vurderes risiko for forfølgelse som annen alminnelig straffeforfølgelse fra myndighetene. Fremtredende personer, eller personer som beviselig har stått bak ekstraordinære aksjoner, vil kunne være i myndighetens søkelys. En del av disse sakene vurderes som åpenbar grunnløse søknader, se kapittel 7.

Forfølgelsesgrunn: En aktuell forfølgelsesgrunn er ”politisk oppfatning” i saker der søkerens ideologiske overbevisning, eller tillagte ideologiske overbevisning, er en årsak til forfølgelsen. Dersom en person risikerer en strengere straff på grunn av sin politiske overbevisning, kan dette utgjøre forfølgelse, og det kan være årsakssammenheng med forfølgelsesgrunnen over.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Konflikten vil ofte være av en lokal karakter og mange søkere vil ha tilgang til et trygt område Nigeria. Dette må vurderes individuelt, avhengig av søkerens posisjon i separatistbevegelsen eller opprørsgruppen. UDI mener som utgangspunkt at myndighetene ikke vil ha interesse eller kapasitet til å forfølge søkerne i områder der de ikke har vært aktive, med mindre de er svært profilerte.

Utelukkelse kan være aktuelt, se punkt 9.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Ritualdrap

Landinformasjon

Ifølge tilgjengelig landinformasjon er det sannsynlig at det forekommer ritualdrap i Nigeria, selv om omfanget av det er langt mindre enn det gis uttrykk for i nigeriansk media og blant den allmenne befolkningen. Ritualdrap er en kategori innenfor nigeriansk jus som omfatter flere ulike former for drap som har til hensikt å tilfredsstille eller blidgjøre ånder eller guder.

Landinfo opplyser at det er lite sannsynlig at et offer kjenner til ofringsplanene i forkant fordi det vil gi personen muligheten til å komme seg i sikkerhet. Dette gjelder også når overgriperne står det utpekte offeret nær. Dersom informasjon om gjennomføring av ritualdrap gjøres kjent, kan det eksponere de som har planer om å utføre ritualdrap for rettsforfølgelse i regi av myndighetene og hevnaksjoner eller lynsjing fra omgivelsene. Se Landinfo, Nigeria: Menneskeofring og ritualdrap (april 2009).

UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep: Ritualdrap er et alvorlig overgrep som gir grunnlag for beskyttelse. Dette er en type private konflikter hvor det er vanskelig å beskrive risikobildet på generelt grunnlag og saksbehandler må vurdere graden av risiko fra sak til sak. En del av disse sakene vurderes som åpenbar grunnløse søknader, se kapittel 7.

Forfølgelsesgrunn: Omstendighetene rundt det planlagte ritualdrapet kan variere og saksbehandler må vurdere fra sak til sak om det er årsakssammenheng med en forfølgelsesgrunn.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Konflikten vil ofte være av lokal karakter, og søkere som frykter å bli utsatt for ritualdrap vil som utgangspunkt ha tilgang til et annet trygt område i Nigeria.

6.2. Konflikter med kulter

Landinformasjon

Kult er et begrep som brukes løst i Nigeria og kan referere til organiserte grupper av mennesker hvor det er et aspekt av hemmelighold rundt medlemmenes motivasjon og handlingsmåter. Bror- og søsterskap er vanlige på nigerianske universiteter og medlemmene er ofte barn av fremstående personer innen nigeriansk politisk og økonomisk elite. Se Landinfo, Fact-finding trip to Nigeria (Abuja, Lagos and Benin City) 12-26 March 2006 (august 2006). Ifølge tilgjengelig landinformasjon er det eksempler på at voldshandlinger, og tidvis drap, utføres av kulter i Nigeria.

UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep: Det er varierende hva søkerne frykter fra kultene, og saksbehandleren må vurdere fra sak til sak om overgrepet søkeren frykter utgjør forfølgelse. Dette er en type private konflikter hvor det er vanskelig å beskrive risikobildet på generelt grunnlag og graden av risiko vurderes fra sak til sak. En del av disse sakene vurderes som åpenbar grunnløse søknader, se kapittel 7.

Forfølgelsesgrunn: I de fleste sakene er frykten for en kult knyttet til personlige konflikter og kriminalitet, og det eksisterer ingen årsakssammenheng med noen av forfølgelsesgrunnene. Saksbehandler må i hver sak vurdere om det eksisterer årsakssammenheng mellom den anførte forfølgelsen og en forfølgelsesgrunn.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8.

6.3. Tvangsrekruttering til opprørsgrupper i Niger-deltaet

Landinformasjon

Det finnes ifølge Landinfo ikke landinformasjon som underbygger at opprørsgruppene i Niger-deltaet driver tvangsrekruttering. Kildetilfanget på konflikten i området er rikt. Grupperingene trenger ifølge Landinfo ikke å tvangsrekruttere for å trekke til seg medlemmer, og det forekommer i stor grad frivillig rekruttering til grupperingene. Se Landinfo, Tvangsrekruttering til opprørsgrupper i Nigerdeltaet (februar 2009).

UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep: Tvangsrekruttering til en opprørsgruppe utgjør som et utgangspunkt forfølgelse. Dette er en type konflikter hvor det er vanskelig å beskrive risikobildet på generelt grunnlag og saksbehandleren må vurdere graden av risiko fra sak til sak. En del av disse sakene vurderes som åpenbar grunnløse søknader, se kapittel 7.

Forfølgelsesgrunn: Saksbehandleren må i hver sak vurdere om det er årsakssammenheng mellom risikoen for tvangsrekruttering og noen av forfølgelsesgrunnene.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må det vurderes om han eller hun har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Opprørsbevegelsene opererer hovedsakelig i geografisk avgrensede områder. Søkere som frykter tvangsrekruttering vil derfor kunne være trygge i andre områder i Nigeria der opprørsbevegelsen ikke er aktiv.

Utelukkelse kan være aktuelt, se punkt 9.

6.4. Alminnelig straffeforfølgelse fra myndighetene

Noen søkere opplyser at de frykter straffeforfølgelse fra myndighetene og sharia-domstolene.

Landinformasjon

For flere alvorlige forbrytelser i Nigeria, herunder drap, væpnet ran og voldtekt omfatter strafferammen dødsstraff. Se Landinfo, Nigeria: Praktisering av dødsstraff for alvorlige forbrytelser (september 2012). De humanitære forholdene i fengslene i Nigeria er dårlige, og det forekommer tilfeller av urettmessige fengslinger og tortur. Det er rapportert om tilfeller hvor personer blir glemt i fengslene og ikke blir fremstilt for retten. Se Landinfo, Nigeria: Fengselsforhold (august 2006). Rettsapparatet i Nigeria jobber gjennomgående svært tregt, og dette innebærer at mange ender med å sitte i varetekt lengre enn det som er strafferammen for handlingene de er siktet/tiltalt for.

Informasjonsutvekslingen internt i politiet er begrenset. Se Landinfo, Nigeria: Etterlysning av mistenkte (august 2009) og Landinfo, Politiets etterlysning av mistenkte, rømte fanger og lignende (desember 2008). Mangel på teknisk utstyr hindrer effektivt samarbeid både innenfor delstater og over større avstander i landet. Politiet i Nigeria organiserer ikke nasjonale etterlysningskampanjer med mindre personer har begått ekstraordinære kriminelle handlinger. Informasjonsutvekslingen og formidlingen av etterlysninger er heller ikke god på delstatsnivå.

Det er ikke samarbeid mellom de ulike sharia-domstolene i Nigeria. En person risikerer derfor ikke å bli stilt for en sharia-domstol i en annen nigeriansk delstat enn den delstaten de har vært fremstilt. UDI er heller ikke kjent med at det føderale politiet tilbakefører personer til en delstat for straffeforfølgelse ved en sharia-domstol. Det er ikke innført sharia-lovgivning i hele Nigeria, og ikke-muslimer kan bare unntaksvis straffeforfølges ved en sharia-domstol med mindre de selv ønsker dette. U.S. Department of State, International Religious Freedom Report 2012 (mai 2013).

UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep: Saksbehandleren skal vurdere sannsynligheten for at søkeren faktisk vil bli utsatt for straffeforfølgelse ved retur. Vurderingsmomenter er hvor lang tid som er gått siden den kriminelle handlingen fant sted, handlingens alvor og om det er opplysninger om at søkeren er ettersøkt av politiet.

Hvis det er en reell risiko for at søkeren vil bli utsatt for straffeforfølgelse ved retur vurderer vi om søkeren risikerer en straff som vil bryte med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Bestemmelsen tolkes i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3 og FNs torturkonvensjon artikkel 3. UDI er på bakgrunn av troverdige kilder kjent med at opphold i nigerianske fengsel kan føre til at personer blir utsatt for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det må således foreligge særlige forhold knyttet til søkerens individuelle situasjon som indikerer at han eller hun risikerer dette, for eksempel opplysninger om at søkeren har utført en handling som tilsier at han eller hun kan bli idømt en streng straff.

Forfølgelsesgrunn: Frykt for legitim rettsforfølgelse fra hjemlandets myndigheter gir som utgangspunkt ikke grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Dette kan likevel være tilfellet dersom søkeren risikerer å få en urimelig streng straff på grunn av forhold knyttet til søkerens ”etnisitet, hudfarge, avstamning, religion, medlemskap i spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning”.

Internflukt: Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se kapittel 8. Selv om forfølgeren tilhører myndighetene, vil mange søkere ha tilgang til et trygt område i Nigeria. UDI mener på bakgrunn av tilgjengelig landkunnskap at nigeriansk politi ikke vil etterlyse eller forsøke å oppspore personer nasjonalt, med mindre de har utført ekstraordinære kriminelle handlinger. UDI vurderer om søkeren kan forhindre urettmessig fengsling og straffeforfølging ved å ta opphold i en annen del av landet enn den delstaten han eller hun kommer fra. Det samme gjelder dersom en muslimsk søker frykter å bli stilt for en sharia-domstol. Det vises til at det ikke er innført sharia-domstoler i hele Nigeria, for eksempel sør i Nigeria.

Utelukkelse kan være aktuelt, se punkt 9.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. IM 2010-059 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

Følgende søknader fra nigerianske borgere vil som utgangspunkt være åpenbart grunnløse:

  • Søknader som utelukkende gjelder vanskelige sosiale og økonomiske forhold

  • Søknader som utelukkende gjelder frykt for overnaturlige fenomener

Videre kan anførsler som beskrevet i disse punktene i praksisnotatet i enkelte tilfeller være åpenbart grunnløse:

5.1.1. Religiøse konflikter i Nord-Nigeria og midtbeltet

5.2.5. Søkere som motsetter seg å overta lederposisjoner på hjemstedet

5.3.1. Medlemmer av separatistbevegelser og opprørsgrupper

6.1. Ritualdrap

6.2. Konflikt med kulter

6.3. Tvangsrekruttering til opprørsgrupper i Niger-deltaet

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38, se punkt 11.2. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

UDIs praksis

Trygt: UDI mener at det er mulig å unnslippe de fleste lokale konflikter i Nigeria ved å forflytte seg innad i landet. Nigeria er et arealmessig stort og folkerikt land med over 170 millioner innbyggere. Ifølge tilgjengelig landinformasjon er det svært vanskelig å spore opp enkeltpersoner, spesielt i de store byene. Det er heller ikke uvanlig at sikkerhetsproblemer i Nigeria løses ved at en person flytter til et nytt sted.

Tilgjengelig: Innbyggerne møter ingen administrative hindringer når de etablerer seg et nytt sted i landet. Bysamfunnene i Nigeria er svært etnisk blandet og relokalisering foregår i stor grad.

9. Utelukkelse

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1(enhet som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende indikatorliste er gitt i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1. Dokumentasjonskravet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset oppholdstillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se RS 2012-009 punkt 6.5.4.

UDIs praksis

Pass er det eneste nigerianske identitetsdokumentet med tilstrekkelig notoritet til å fylle kravet til dokumentasjon etter denne bestemmelsen. Nigerianske borgere kan skaffe seg pass ved hjelp av den nigerianske ambassaden i Stockholm, som er akkreditert til Norge.

11.2 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

UDI vurderer at for de fleste søkere vil situasjonen i internfluktområdet ikke være slik at søkeren oppfyller vilkårene etter utlendingslovens § 38.

Dette gjelder også enslige kvinner som ikke fremstår som særlig sårbare. Tilgjengelig landinformasjon viser at enslige kvinner migrerer alene innad i Nigeria og kan etablere seg på ny et annet sted av landet. Se Landinfo, Nigeria: Kvinner og intern migrasjon (august 2010). I vurderingen vil UDI særlig vurdere hvor sårbar søkeren er, og hvilke muligheter hun har til å livnære seg i et område der hun ikke har nettverk, jf. EMDs uttalelse i V.F. v. France (se punkt 3.1) I saker som gjelder barn tar UDI hensyn til deres situasjon og betydningen det har for følgepersonene å ha en forsørgerbyrde. Saksbehandleren tar i betraktning både de generelle forholdene i det aktuelle internfluktområdet og individuelle forhold ved søkeren.

11.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

11.4 Sosiale og økonomiske problemer

Som et utgangspunkt vil ikke sosiale eller økonomiske problemer, som mangel på arbeid og bolig, alene være tilstrekkelig til å danne grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Oppholdstillatelse kan likevel gis dersom retur er uforsvarlig ut fra hensynet til barnets beste eller det av andre grunner anses som humanitært utilrådelig.

Særlige hensyn gjør seg gjeldende i saker som gjelder barn. I saker der det foreligger opplysninger om alvorlig omsorgssvikt i hjemmet, sykdom hos barnet, eller barnet av andre grunner er spesielt oppfølgningstrengende, vil dette være tungtveiende momenter i vurderingen. Barns tilknytning til Norge tillegges også vekt i samsvar med barnas alder og lengden på oppholdstiden i Norge.

11.5 Barn født i Norge

Noen nigerianske kvinner føder barn under oppholdet i Norge. Tilgjengelig landinformasjon tyder ikke på at det er stigmatiserende for en kvinne å ha hatt et forhold til, eller et barn med, en hvit mann, eller ikke kjenne til barnefaren. Se Landinfo, Forhold for enslige kvinner som returnerer til Nigeria med barn (august 2010). Dette er derfor ikke til hinder for at familien kan returnere til Nigeria.

I noen saker er faren til barnet norsk statsborger eller har oppholdstillatelse i Norge. I saker der familierelasjonen er det eneste eller det vesentligste tilknytningsforholdet til Norge, skal sakene vurderes etter bestemmelsene om familieinnvandring, se Ot.prp.nr. 75 (2006-2007) pkt. 7.6.3.5. s. 158. Barn som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, har rett til oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 8-10.

11.6 Tidligere ofre for menneskehandel

Det følger av utlendingslovens § 38 annet ledd bokstav d, at det i totalvurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn kan legges vekt på om søkeren er et tidligere offer for menneskehandel. Det er som et utgangspunkt bare i de grovere overgrepstilfellene at dette kan gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Se Ot.prp.nr. 75 (2006-2007) pkt. 7.6.3.4. s. 158. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkårene at en søker er identifisert som et tidligere offer for menneskehandel.

Dersom søkeren har vitnet i en straffesak om menneskehandel eller hallikvirksomhet, skal saksbehandleren også vurdere om søkeren oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4. Se vitneinstruksen GI-31/2010 og IM 2014-004, pkt. 6.1.

11.7 Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se IM 2013-004 Helseanførsler i asylsaker.

Når søkeren har dokumentert helsemessige forhold av en slik alvorlighetsgrad at det kan være aktuelt å innvilge en oppholdstillatelse, skal saksbehandleren vurdere om det finnes et adekvat behandlingstilbud for helseproblemene i Nigeria. Et adekvat behandlingstilbud vil si et behandlingstilbud som tilfredsstiller en viss standard. Saksbehandleren skal deretter vurdere om helsetilbudet er tilgjengelig for søkeren. For de fleste lidelser anses helsetilbudet i Nigeria å være adekvat og tilgjengelig. Dette gjelder blant annet HIV/AIDS behandlingen i Nigeria. Det er lagt vekt på at medisinene deles ut kostnadsfritt. Se Landinfo, Fact-finding trip to Nigeria (Abuja, Lagos and Benin City) 12-26 March 2006 (august 2006).

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155 Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

I Nigeria saker kan søkerens språk, etniske tilhørighet, bosted og innleverte identitetsdokumenter ha betydning for vurderingen av om søkeren har sannsynliggjort identitetsopplysningene.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i RS 2019-001 Forberedelse, behandling og utstedelse av reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

Søkere fra Nigeria som ikke oppfyller vilkårene for utlendingspass, henvises til å søke om reisedokumenter ved hjelp av den nigerianske ambassaden i Stockholm, som er akkreditert til Norge.

15. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold.

Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall

Se IM 2017-003 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

17. Fornyelse

Se RS 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

 

Kontakt: Landenhet C1 eller Asylavdelingens fagstab

Latest changes
  • Endret: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (1/29/2018)

    I rundskrivets punkt 5.2.4 er hjemmelshenvisning rettet: tidligere ofre for menneskehandel anses som en spesiell sosial gruppe jf. utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Videre er det lenket til forarbeidene hvor forutsetningen om at en person må søke seg bort fra miljøet som har ført til beskyttelsesbehovet for å kunne bli ansett som tidligere offer for menneskehandel, fremgår.

  • Endret: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (1/3/2017)

    Det er gjort endringer i pkt.11.2 i praksisnotatet. Punktet er endret for å tydeliggjøre at for søkere som kan henvises til internflukt, skal vurderingen av sterke menneskelige hensyn i internfluktområdet foretas i henhold til § 38, altså etter at beskyttelsesbehovet etter utlendingsloven § 28 er endelig avklart.

  • Endret: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (10/18/2016)

    Punkt 8 om internflukt er oppdatert som følge av at rimelighetsvilkåret ble fjernet i utl. § 28 femte ledd ved lovendring 1. oktober 2016. Det er lagt inn et nytt punkt 11.2 som omhandler vurderingen etter utl. § 38 der søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde. Punkt 15 om utvisning er oppdatert ved at Asylavdelingen skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, og så overføre saken til OFU (Område for utvisning) i Oppholdsavdelingen.

  • Endret: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (9/14/2016)

    Informasjon om dommer som er relevante for asylsaker fra Nigeria er tatt inn i praksisnotatet. I tillegg er det gjort oppdateringer i språk, struktur og henvisninger til retningslinjer. Samtlige fotnoter er nå tatt inn i løpende tekst.

  • Endret: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (4/7/2016)

    Praksisnotatets punkt 5.2.1 om kjønnslemlestelse er oppdatert i tråd med punkt 7 i IM 2015-011, Retningslinjer for asylsaker der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse. Endringen gjelder unntak i barnets reisebevis for reiser til andre land enn hjemlandet, hvis det foreligger risiko for kjønnslemlestelse.

  • Endret: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (6/30/2014)

    Praksisnotatet for Nigeria er oppdatert. De viktigste endringene er beskrivelse av praksisjustering ved forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet i punkt 5.2.3, presisering av hvilke saker som kan anses som åpenbart grunnløse i punkt 7, og nye anbefalinger fra UNHCR som er tatt inn i punkt 3.

  • Endret: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (1/29/2014)

    Praksisnotatet er oppdatert ved at punktet om varslingssaker (nå sikkerhetssaker) er oppdatert i tråd med ny prosessordning i sikkerhetssaker. Sakene skal sendes til F1. Les mer i Justisdepartementets instruks 2013-004-GI.

  • Changed: PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (1/4/2013)

    The memo on practice regarding Nigeria is updated. The updates involve chapters 5.2.1, 5.2.3 and 5.2.4.

  • PN 2011-002 Asylpraksis - Nigeria (7/3/2012)

    Endringen gjelder punkt 5.2.4 avsnittene "Risiko for forfølgelse" og "Myndighetsbeskyttelse". Det er tydeliggjort hvilke vurderinger saksbehandlere skal gjøre i saker som gjelder menneskehandel.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo